Hvordan former tankene dine seg når du leser?

[Ustedalen]

Et veldig rart spørsmål, men jeg er rett å slett nysgjerrig. Hva "tenker" du når du leser? Hvordan former tankene dine seg?

Når du leser, lager du bilder i ditt eget hode eller blir det bare å "lese en historie"?

 

For min egen del blir det en helt ny verden som blir skapt. Alt blir en film som skapes i hodet mitt, bare at alt er mye mer "detaljert" enn i en vanlig spillefilm.

[Haraldson]

Trodde alle lagde bilder i hodet... Er det som er så kos med bøker, når en først kommer seg i gang. For eksempel ble de fine bildene jeg lagde meg av personene i Ringenes Herre litt ødelagt da jeg så filmen, for da ble mine bilder erstattet av bilder noen andre hadde bestemt hvordan skulle være.

[F.Mackey]

Jeg lager ikke nødvendigvis bilder... er følelser jeg som oftest avgjør for meg om jeg liker en bok, altså hvilke følelser jeg får iløpet av boken, og om de følelsene påvirker meg i noen som helst grad. Men bilder blir selvsagt laget, men er hovedsaklig følelser jeg "lager".

[Matsemann]

Jeg ser og hører ingenting, men ser en slags video i netthinnen som jeg styrer selv, men den blir egentlig styrt av det som står i bøkene. Jeg lever meg veldig inn, for å si det slik.

Vanskelig spørsmål egentlig.

[Zeph]

Eg lager bilete i hovudet heile tida. På den måten blir det lettare å halde følge, du har noko visuelt (inni hovudet) som referer til eit bestemt navn, eit hus eller liknande. Når du les dette navnet seinare vil du kople det til biletet du skapte.

[Nevnarion]

Forestiller meg at det må være både vanskelig og kjedelig å lese en bok uten å forme bilder i hodet. Er det noen som ikke gjør det egentlig? Det skjer jo automatisk.

Selv har jeg meget tydelige bilder av ting jeg leser om. Kan lett tegne og forklare omgivelser o.l. sånn jeg ser dem for meg.

Derfor det er like skuffende hver gang jeg ser f.eks. en ny Harry Potter-film, og så er ikke ting sånn jeg har forestilt meg dem. :!: Dessverre blir ofte også mine egne bilder ødelagt av filmen, så når jeg leser boka neste gang så ser jeg det sånn det er i filmen. Det er synd.

Endret 4. februar 2007 av Nevnarion

[Ustedalen]

Forestiller meg at det må være både vanskelig og kjedelig å lese en bok uten å forme bilder i hodet. Er det noen som ikke gjør det egentlig? Det skjer jo automatisk.

7873373[/snapback]

Ja, jeg tror det skjer med mange.

 

Jeg har også funnet ut at det er en verden jeg kan "bevege" meg i, selv om det følger teksten. En annen ting som er rart med meg er at jeg ikke klarer å se ansikter klart nok. Jeg kan forme en hel kropp etter detalj, mens ansiktet blir uklart. Når jeg leser om en person blir han/hun kjent igjen på kroppsformen og hårfarge, og ikke med ansiktet.

[Noteknekk]

Når jeg leser ser jeg for meg det som skjer i bilder, og har personene og omgivelsene mer eller mindre klart for meg.

 

 

Ja, jeg tror det skjer med mange.

 

Jeg har også funnet ut at det er en verden jeg kan "bevege" meg i, selv om det følger teksten. En annen ting som er rart med meg er at jeg ikke klarer å se ansikter klart nok. Jeg kan forme en hel kropp etter detalj, mens ansiktet blir uklart. Når jeg leser om en person blir han/hun kjent igjen på kroppsformen og hårfarge, og ikke med ansiktet.

7873877[/snapback]

 

Slikt er det meg meg også. Jeg kan se omgivelser som hus, leiligheter, parker, hager, osv helt klart for meg med detaljer, men ansiktet på personene er uklart. Selve kroppen, og håret ser jeg ganske klart, men ansiktet er vanligvis ganske uklart - med mindre jeg allerede har sett filmen, eller det er bilder av personene på omslaget.

[wubster]

Hele tilværelsen går inn i hodet mitt, allt på utsiden forsvinner og det er meg i boka. Jeg ser for meg klare bilder av steder og et bilde av hvordan verden ser ut ut i fra forklaringer og skaper resten selv. Enkeltpersoner er heller vanskelige, det eneste jeg ser er de spesielle karaktertrekkene som kraftig bygd, smal om hoftene, lang hår, skjegg osv osv Når jeg fosvinner "inn" slik kan det glatt gå 20-30 sider uten at jeg merker at verden utenpå finnes, jeg husker ikke orda i boka, bare bildene i hodet.

[Sponis]

Slikt er det meg meg også. Jeg kan se omgivelser som hus, leiligheter, parker, hager, osv helt klart for meg med detaljer, men ansiktet på personene er uklart. Selve kroppen, og håret ser jeg ganske klart, men ansiktet er vanligvis ganske uklart - med mindre jeg allerede har sett filmen, eller det er bilder av personene på omslaget.

7873983[/snapback]

 

Det er vel kanskje fordi kroppsfasong, klær, hår o.l blir mer detaljert forklart enn ansiktet? For ikke å snakke om at det krever mye flere skildringer for å få frem et ansikt, i forhold til en kropp.

Endret 6. februar 2007 av Goz

[@ir]

Når jeg leser ser jeg for meg det som skjer i bilder, og har personene og omgivelsene mer eller mindre klart for meg.

 

 

Ja, jeg tror det skjer med mange.

 

Jeg har også funnet ut at det er en verden jeg kan "bevege" meg i, selv om det følger teksten. En annen ting som er rart med meg er at jeg ikke klarer å se ansikter klart nok. Jeg kan forme en hel kropp etter detalj, mens ansiktet blir uklart. Når jeg leser om en person blir han/hun kjent igjen på kroppsformen og hårfarge, og ikke med ansiktet.

7873877[/snapback]

 

Slikt er det meg meg også. Jeg kan se omgivelser som hus, leiligheter, parker, hager, osv helt klart for meg med detaljer, men ansiktet på personene er uklart. Selve kroppen, og håret ser jeg ganske klart, men ansiktet er vanligvis ganske uklart - med mindre jeg allerede har sett filmen, eller det er bilder av personene på omslaget.

7873983[/snapback]

 

Vel, da er jeg temmelig lik dere! Jeg klarer bare ikke å se ansikter når jeg leser, bare selve kroppen og andre vesentlige ting. Men det endres hvis jeg har en mal å gå etter, som ved filmatiseringer - da kan jeg se for meg ansiktet klart og tydelig. Sånn sett er jeg egentlig ganske taknemlig for at de filmatiserte Harry Potter, slik at det ble for meg lettere å skape bilder.

[Gunfreak]

Husker når jeg leste boka 95th rifles, og det ble beskrevet et slag, da kunne jeg ser for meg linjer på linjer med soldater og ser for meg røyken osv.

mens når jeg leste lotr, ga liksom ikke beskrivelsene meg noen ting, alt jeg kunne se var bilder fra filmene

[Mbang]

Når jeg leser ser jeg for meg det som skjer i bilder, og har personene og omgivelsene mer eller mindre klart for meg.

 

 

Ja, jeg tror det skjer med mange.

 

Jeg har også funnet ut at det er en verden jeg kan "bevege" meg i, selv om det følger teksten. En annen ting som er rart med meg er at jeg ikke klarer å se ansikter klart nok. Jeg kan forme en hel kropp etter detalj, mens ansiktet blir uklart. Når jeg leser om en person blir han/hun kjent igjen på kroppsformen og hårfarge, og ikke med ansiktet.

7873877[/snapback]

 

Slikt er det meg meg også. Jeg kan se omgivelser som hus, leiligheter, parker, hager, osv helt klart for meg med detaljer, men ansiktet på personene er uklart. Selve kroppen, og håret ser jeg ganske klart, men ansiktet er vanligvis ganske uklart - med mindre jeg allerede har sett filmen, eller det er bilder av personene på omslaget.

7873983[/snapback]

 

Vel, da er jeg temmelig lik dere! Jeg klarer bare ikke å se ansikter når jeg leser, bare selve kroppen og andre vesentlige ting. Men det endres hvis jeg har en mal å gå etter, som ved filmatiseringer - da kan jeg se for meg ansiktet klart og tydelig. Sånn sett er jeg egentlig ganske taknemlig for at de filmatiserte Harry Potter, slik at det ble for meg lettere å skape bilder.

7886047[/snapback]

Ser for meg bilder, som kombineres med tekst. annsikter går ikke, men jeg klarer heller aldri å forestille meg ansikter ellers heller:S

[Mephistopheles]

For min del er bildene relativt abstrakte... Personer og steder kan til tider fremstå som klare, men ellers virker alt som et sammensurium av rom og bevegelser. Vanskelig å forklare egentlig.Men dialoger, lyder og stemninger når meg som regel bedre enn bilder når jeg leser.

 

En annen merkelig tendens jeg har merket meg, er at jeg har en "forsinkelse" på etpar linjer når jeg leser. Altså at inntrykkene kommer lenge etter at linjene er lest. Jeg leser ekstremt fort, og er i tillegg aldeles uoppnåelig for omverdenen når jeg har sunket hen i litteraturen. Fysisk kontakt (vold) må til for å vekke meg.

[Matsemann]

En annen merkelig tendens jeg har merket meg, er at jeg har en "forsinkelse" på etpar linjer når jeg leser. Altså at inntrykkene kommer lenge etter at linjene er lest. Jeg leser ekstremt fort, og er i tillegg aldeles uoppnåelig for omverdenen når jeg har sunket hen i litteraturen. Fysisk kontakt (vold) må til for å vekke meg.

7924888[/snapback]

Nesten helt likt som meg da

 

Jeg øynene mine ligger veldig mye foran det jeg leser, gjerne et 3-4 linjer. Og om det er en god bok er jeg nesten i min egen verden. Er boken derimot dårlig er det lett å åf kontakt

[Devi]

Når jeg leser så er jeg på en måte hovedpersonen.

Jeg drømmer meg inn i det.

Det er vel kanskje derfor bøker forsvinner på 1-2 dager, uansett hvor mange sider det er..

[Thorvis]

Lager et bilde i hodet som mange andre. Omgivelsene ser jeg ofte for meg steder i nærmiljøet, eller steder jeg har sett før. Karakterene forestiller jeg meg ofte som skuespillere jeg liker godt som passer til beskrivelsen.

[alva]

jeg ser dem som om det var en film. mellom de gangene jeg leser dikter jeg for meg selv. jeg synes det er dumt at filmen av en bok ødelegger dine egene bilder og "figurer".

[ptta]

Lager nok bilder inne i hodet, men å si at jeg ser det som en film blir feil. Blir mer som at jeg lager meg et tredimensjonalt bilde hvor det foregår ting(det jeg leser) og jeg kan bevege meg som jeg vil. Bildet blir utvidet og forandret ettersom jeg leser, det er dette som gjør det så flott å lese bøker, jeg ikke bare lever meg inn i en annen verden, men skaper denne inne i mitt eget hode ettersom jeg leser.

 

Edit: Kom på en annen sak som er litt innteresant. Noen ganger leser jeg en bok to ganger med flere års mellomrom. Da står de bildene jeg har skapt meg utrolig klart for meg selv om jeg ikke husker noe av handlingen.

Endret 3. mars 2007 av ptta

[Mephistopheles]

Edit: Kom på en annen sak som er litt innteresant. Noen ganger leser jeg en bok to ganger med flere års mellomrom. Da står de bildene jeg har skapt meg utrolig klart for meg selv om jeg ikke husker noe av handlingen.

8066321[/snapback]

 

Second that.

Ringenes herre blei ikkje "ruinert" av filmen, noko eg var redd for. Eg har framleis dei mest sentrale figurane framfor meg som eg skapte då eg las boka fyrste gong. Einaste som har fått nye ansikt er Boromir og Arwen. (Liv Tyler var som skapt for den rolla )

 

Eg har ein forkjærleik for bøkene av Thomas Harris om Hannibal Lecter, og der er Hannibal sjølv som i filmen, men elles har eg mine egne bilete.

 

Det har nok noko med at regissørane finn aktørar som passar inn i biletet best mogleg.