Er du alene i ditt hus når du faktisk er alene?

[Ascubal]

Topicen er kanskje noe rar, men det får så være inntil jeg finner en bedre tittel seinere..

 

Altså, føler du deg alene i huset ditt når du faktisk er alene? Eller føler du at det er noe der som du ikke veit om?

 

Føler du at noen områder f.eks er kaldere enn dem burde være osv?

 

Si deres erfaringer og meninger her, men vær så snill og hold dere litt seriøse

 

Kan starte med at en kamerat har hørt noe eller noen gå i trappa her hjemme, med tunge skritt, uten at det faktisk var noen der.. Alle andre sov..

[Noteknekk]

Det kommer litt an paa naar paa døgnet det er, om jeg nettopp har sett en skummel film e.l. Men som regel føler jeg at jeg er alene naar jeg faktisk er alene, men man vet jo aldri - og noen ganger kan det føles som det er andre i nearheten, uten at en ser noe. I det forrige huset har vi hatt leieboere, saa aa lyder kommer ofte derifra, og naa bor jeg i et leilighetskompleks, og i en blokk med 25 etasje, saa det er ganske mange flere mennesker enn bare meg - og gulvene/takene er ganske lytte.

 

Man man vet jo aldri, og jeg tror at det er mye vi ikke er klar over..

[lceman™]

Altfor ofte, og dette gjelder stort sett uansett hvor jeg er når jeg er alene, så føler jeg at noen står bak meg om jeg sitter ved dataen sent på svarteste natta, men det er vel bare litt vanlig mørkredsel tenker jeg.

[TreeHugger]

Om jeg føler meg alene varierer, men angående eksistens av ting vi ikke vet om, så utelukker jeg absolutt ingenting.. Jeg tror at det er ting her i verden som vi ikke ser.. en hund kan stå og bjeffe infernalsk mot noe vi verken ser eller hører, kan det være noe den ser? Det var bare et eksempel, men jeg tror også at dyr kan oppfatte ting vi ikke kan. Ta for eksempel spådom av vær.. det er vel ikke akkurat noe spirituelt, men hvem vet hva som er tilstede.

 

Utelukker ingenting:)

 

(Hadde selv en opplevelse i en skog i Tyskland.. var forholdsvis dypt inne, og da hørte jeg plutselig noe som kunne minne om en panfløyte.. helt svakt. Samtidig så jeg en dis i retningen lyden kom ifra, og den var grønnaktig..)

[Varmo]

Når jeg er alene føler jeg sjelden at det er noe annet der, hverken høyere makter eller spøkelser o.l.

[Admin'c]

Av og til lurer jeg på om det er noen som går inn i etasjen under når det knirker litt

[Krillekongen]

Da søskenbarnet mitt skulle flytte ut av det gamle huset sitt, satte jeg, søskenbarnet mitt og to kompiser nede i første-etasjen, mens vi hørte masse skritt oppe på loftet, hvor to soverom var. Alle satte nede, og katten lå og sov ved siden av.

 

Scared shitless!

[-kga-]

Hvis du føler att du ikke er alene er du nokk skitsofren.

[Mads-b]

Føler ingenting jeg.. er dritkaldt her uansett, siden jeg har for vane å la vinduet stå åpent. Dessuten jobber jeg hver dag med å bekjempe min frykt for mørket, så jeg har ikke vært så sensitiv for små ting i det siste. Det er herlig, da

[FaO]

rent bortsett fra i gjeseromme går d greit, men e hate d romme

[Ascubal]

rent bortsett fra i gjeseromme går d greit, men e hate d romme

7851824[/snapback]

 

Hva hater du med det rommet da?

[Niqābninja]

Når jeg er aleine hjemme mens det er mørkt, er det alltid en eller anna som lusker rundt i huset og skal drepe meg.

Aldri klart det, though

[nree]

Mine opplevelser og tanker

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Vi har alle en hjelper som vi kan få kontakt med ved å lære senter metoden.

Jeg tror på dette for jeg lærte av min mor hvordan man kan se hjelperen, hun er opplært blant annet av Debra Borgen som er en av de klarsynte som er med i åndenes makt.

 

Men, for å ikke gå inn for masse på min mor.

 

Min mor hadde altså spurt hennes hjelper om hun/han kunne vise seg.

Da hun etter en stund gikk til datamaskinen så hun at det sto en person ca en meter fra henne til siden, hun kan også beskrive hvilke klær denne personen har på seg.

 

Jeg var veldig skeptisk når hun sa dette til meg, men for å "kødde" litt med dette gikk jeg og sa "Kan hjelperen min vise seg!?" hele tiden i ca 5 minutter, jeg ville virkelig at en evnt. "hjelper" skulle vise seg slik at jeg fikk bekreftet dette.

 

Og der skjedde det, jeg satt på samme sted som jeg sitter akkuratt nå, jeg så på skjermen da jeg så en mann kom frem fra intet, han stod mitt på gulvet på rommet mitt og kikket meg midt i øynene, jeg husker akkuratt hvordan han så ut og hvor han stod!

 

Han stod der i noen minutter og jeg valgte å bare se på skjermen isteden, før jeg gikk ut av rommet av forskrekkelse, da jeg gikk gjennom døren snudde han hodet og følgte etter meg, men han ble borte.

 

Om dette er min fantasi er noe jeg betviler sterkt, for dette var noe som virkelig fikk hårene mine til å reise seg.

 

Men så, spurte jeg min mor om hva hun hadde spurt hjelperen sin om.

Det ene spørsmålet hadde hvert "Hvorfor hjalp du meg ikke da!?" hun hadde fått svar "Fordi den situasjonen måtte du lære!"

[FaO]

rent bortsett fra i gjeseromme går d greit, men e hate d romme

7851824[/snapback]

 

Hva hater du med det rommet da?

7852568[/snapback]

nesten sikker på at noe er der.. gir sikkert totalt blaffen i alt, men det er der

[Herpeederpee]

Hvis jeg er alene i mitt hus, så er jeg alene. Eller så er det en lurifax som raner meg eller noe sånt da.

[L4r5]

Mine opplevelser og tanker

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Vi har alle en hjelper som vi kan få kontakt med ved å lære senter metoden.

Jeg tror på dette for jeg lærte av min mor hvordan man kan se hjelperen, hun er opplært blant annet av Debra Borgen som er en av de klarsynte som er med i åndenes makt.

 

Men, for å ikke gå inn for masse på min mor.

 

Min mor hadde altså spurt hennes hjelper om hun/han kunne vise seg.

Da hun etter en stund gikk til datamaskinen så hun at det sto en person ca en meter fra henne til siden, hun kan også beskrive hvilke klær denne personen har på seg.

 

Jeg var veldig skeptisk når hun sa dette til meg, men for å "kødde" litt med dette gikk jeg og sa "Kan hjelperen min vise seg!?" hele tiden i ca 5 minutter, jeg ville virkelig at en evnt. "hjelper" skulle vise seg slik at jeg fikk bekreftet dette.

 

Og der skjedde det, jeg satt på samme sted som jeg sitter akkuratt nå, jeg så på skjermen da jeg så en mann kom frem fra intet, han stod mitt på gulvet på rommet mitt og kikket meg midt i øynene, jeg husker akkuratt hvordan han så ut og hvor han stod!

 

Han stod der i noen minutter og jeg valgte å bare se på skjermen isteden, før jeg gikk ut av rommet av forskrekkelse, da jeg gikk gjennom døren snudde han hodet og følgte etter meg, men han ble borte.

 

Om dette er min fantasi er noe jeg betviler sterkt, for dette var noe som virkelig fikk hårene mine til å reise seg.

 

Men så, spurte jeg min mor om hva hun hadde spurt hjelperen sin om.

Det ene spørsmålet hadde hvert "Hvorfor hjalp du meg ikke da!?" hun hadde fått svar "Fordi den situasjonen måtte du lære!"

7858767[/snapback]

Jeg tror også på hjelpere... Har aldri sett dem men føler at de er der. Har hjulpet meg gjennom flere situasjoner.

[Bruktbilen]

Jeg sitter i 2. etasje i huset med datamaskinen, nede sover jeg og fra soverommet går det til enda et rom som leder ut til plenen. Svært mange ganger hører jeg lyder utenfor huset, på "plen-sida", det er ingen som går dit, samt at det er dyp snø. Freaky at jeg hører lyder av føtter som går utenfor huset. Det skjer jo bare når det er stille i huset på natta RETT før jeg skal legge meg... Irriterende

 

Når jeg er oppe i 2. etasje, så kan jeg sverge på at jeg hører noen i det rommet som er mellom soverommet og plenen min. Har ofte lurt meg ned dit på dagen, men ingen der. Lydene i det rommet kommer ganske ofte.

[anietsoj]

Jeg er aldri alene, og derfor er jeg ikke redd!

[nree]

Jeg tror også på hjelpere... Har aldri sett dem men føler at de er der. Har hjulpet meg gjennom flere situasjoner.

7863285[/snapback]

Hvordan vet du at hjelperen din har hjulpet deg? Til nå føler jeg at, om den personen jeg har fornemmet er min hjelper, ikke er serlig nyttig, men kansje om han hadde forsvunnet, at livet mitt hadde blitt en katastrofe?

[Asstroll]

Jeg har Hugo i skapet...Han liker mørket