Hvor bra kan et avstandsforhold fungere?

[themaceman]

Har blitt ganske godt kjent med en jente som jeg traff et par ganger i Bergen, men bor selv i Sandefjord. Hun kommer hit til vinterferien, og jeg skal kanskje dit en helg før ferien, kan ikke kalle hverandre kjærester, men det kommer til å skje med mindre noe drastisk kommer opp.

 

Kan det fungere med et helt seriøst avstandsforhold nå og heller vente og se hva som skjer når vi begynner med dypere studier? Vi er snart 17 begge to (rett rundt hjørnet, 1 mnd). Er allerede glad i henne, og savner henne, men er litt usikker på hvordan det vil virke i et forhold. Noen som kan komme med tips som har vært innblandet i noe av det samme? Det tar rundt 10 timer med tog fra Sandefjord til Bergen skulle jeg tro, er fly et alternativ som kan virke? Har jo heller ikke råd til å bruke mangfoldige tusen på å komme meg dit .

 

Håper dere vil svare meg, takk på forhånd.

[Andreas-J]

Hei,

Mine erfaringer er at det kan fungere veldig bra. Kjæresten min fyller 16år i år, og jeg har nylig fylt 18år. Jeg bor i Brumunddal (nær Hamar) og kjæresten min bor i Roan (et sted langt ute på Fosen utenfor Trondheim). Hvis jeg skal bruke tog til Trondheim og buss videre, så har jeg nesten 12 timer lang reise. Noe av det er så klart venting.

 

For oss har dette fungert i nå 1 1/2 år, og forguder den jenta like mye nå som jeg gjorde før. Om dere vil, så klarer dere det.

 

Som du nevner er det nok dyrt å reise ja, men ikke om du bestiller togbillett i god tid, da får du reise til 199,- eller 299,-. Der har igjen jeg en fordel som har foreldre på begge stedene.

 

Men prøv, du har da vel ikke noe å tape på det.. Har du vel?!

[TreeHugger]

For oss har dette fungert i nå 1 1/2 år, og forguder den jenta like mye nå som jeg gjorde før. Om dere vil, så klarer dere det.

(...)

Men prøv, du har da vel ikke noe å tape på det.. Har du vel?!

7784525[/snapback]

 

For meg har det fungert i 7 måneder, og forguder henne minst like mye nå som første gang. Om mulig, enda mer.

 

Hun blir 18 i år, jeg blir 19. Hun bor i nærheten av Bergen, og jeg i nærheten av Stavanger. Det går storveis Vi flyr forresten.

 

Jeg skal i sommer flytte opp til henne og vi blir da samboere:) Jeg skal ha siviltjeneste (regner med jeg blir kalt inn), og søker på biologistudie i Bergen. Og så blir hun ferdig og søker året etterpå^^ Så vi skal studere biologi sammen:) (Jeg får faktisk to sjanser til å komme inn ettersom plassen blir satt av til neste år om jeg får siviltjeneste)

 

Uansett blir vi samboere til høsten.. *glede seg* Vi har nå funnet ut at vi skal skaffe oss familieabonnement fra Telenor:p Og livet er i stor grad planlagt *ler*

 

Men en ting er veldig viktig med langdistanseforhold.. dere er nødt til å stole på hverandre.. Dere finner virkelig ut hvro mye den andre betyr, ettersom savnet drar hele tiden. Men tiden sammen blir himmelsk^^ (Selv om jeg er sikker på at fremtiden også blir det) Innstillingen dere har til dette er den som avgjør, tror jeg.. som Andreas-J sier; vil dere, så kan dere. Er dere innstilt på at det skal gå, så går det

 

Funker utmerket fint^^ Men en går jo og gleder seg til å slippe ventetiden såklart:)

[Jarmo]

Så holder vi oss til topicen...

[Spritfire]

Avstandsforhold kan funke utrolig bra, og igjen utrolig dårlig.

 

Har mye med hva dere forventer og kan godta.

 

Blir litt vanskelig å ha et avstandsforhold til noen som trenger deg der nesten hele tiden f.eks.

 

Men kan av erfaring si at det kan gå utrolig bra

[DJ_Dark]

Kan gå bra og dårlig, spørs på persjonene!

[Arinomi]

Det kan variere også på avstanden. Jeg personlig ville ikke klart et forhold der jeg trenger fly og båt. Buss holder lenge, takk skal du ha.

 

Men med rett avstand, rett person i andre enden, og andre ting rett, kan det gå veldig bra Teovina og jeg har snart vært sammen i 10 måneder, faktisk.

[Eplefe]

Meg og TLZ har vært sammen i snart fem måneder, og så langt ingen problemer, og det er tre timer med buss, og i tillegg bor han på den mest avsidesliggende plassen jeg har vært på på lenge. Jeg forguder ham enda mer nå enn jeg gjorde da jeg møtte ham.

 

Så jo, det kan gå meget, meget fint, faktisk ^^

[Ulkesh]

Jeg er 24 og dama er 28, hun bor i Nederland og har en gutt fra et tidligere ekteskap, og vi har vaert sammen i 3 aar naa, og har sett hverandre totalt 8 maaneder. Vi skal flytte til Norge i sommer og gifte oss.

 

Avstandsforhold fungerer veldig bra dersom det er snakk om ekte kjaerlighet, og ikke dersom det er kun snakk om et fysisk forhold. Avstandsforhold krever mer energi og vedlikehold enn et normalt forhold, der fysisk kontakt og naerhet vanligvis binder personene sammen. Omtanke, samtaler, planlegging og konstante fremskritt mot aa kunne vaere sammen permanent er veldig viktig, for ingen har lyst i aa sitte i et slikt forhold for alltid.

 

Dere maa vaere sterke og maa kunne taale mye kritikk fra venner og familie som ikke ser poenget i et avstandsforhold, i mitt tilfelle ihvertfall fra personer som ikke ser gleden i med en utlending med barn fra foor av. Dersom dere overlever de foorste 18 maanedene, har dere en god sjanse, men kun dersom det foreligger konkrete planer for aa kunne vaere sammen fast.

 

Utover dette hadde TreeHugger en god post her.

[Solefald]

avstandsforhold så må du ofte ofre endel. og det er ikkje alltid like greit. men det funker når det er skikkelige følelser.. mitt forrige forhold var avstand. varte i 4 mnd. og mitt nåværende er avstandsforhold, pga eg er i militæret. går nesten 1mnd mellom kver gang eg ser ho. litt kjipt, men man overlever. muligens kun 3 veker igjen av militæret. så da blir det herlig=)

[themaceman]

Takk for mange fine svar, vi får se hva det blir til. Kan ikke vente til hun kommer i vinterferien .

Endret 24. januar 2007 av barely_amused

[Luchy]

Er også i et avstandsforhold og har vært ilag i 4 måneder. Vi kom i et nært forhold for nesten 1 år siden, men vi gikk ikke inn i et forhold da fordi vi var usikker på om det ville kunne funke, men det gjør det

 

For min del så har jeg ingen problemer med avstanden. Såklart savner jeg henne sykt, men det er noe jeg er blitt vant til. Mitt syn på avstanden er at hva har jeg å tape på det hvis jeg elsker jenta? Noe jeg gjør. Jeg nyter den tiden vi har sammen og gjør det beste ut av det.

 

Ikke vær redd for å gå inn i et avstandsforhold, ta sjansen å se hvor den bringer deg