Erstatningsplikt og gamblergjeld

[Gjest medlem-82119]

Har hørt at foreldre kun er ansvarlige for barnas ødeleggelser opp til en viss sum.

Gjelder dette absolutt, slik at hvis en sønn f.eks ødelegger naboens millionbil eller skjærer opp et bilde i skrik/madonnaklassen så er det bare å si at jaja, godt at vi slipper å dekke mer enn det og det beløpet.

I motsatt fall, kan foreldre for eksempel fra et forsikringsselskap få et krav mot seg i mange hundre millionersklassen, sånn hypotetisk sett?

 

Har også hørt at man ikke er pliktig å betale gjeld man har skaffet seg ved gambling på kreditt.

Betyr dette at hvem som helst kan skaffe seg et kredittkort, så gamble ivei på alle mulige nettsider og hvis man vinner så viner man og hvis man taper så strykes tapet?

Det blir jo i såfall en vinn/vinn situasjon man ikke kan tape på.

Så hvorfor gjør ikke folk dette?

 

Har også hørt at barn ikke kan pådra seg gjeld.

Hvis jeg får sønnen min til å bestille noe som jeg kunne tenkt meg, kan jeg da si at nei, barn kan ikke pådra seg gjeld så dette betales ikke når regningen kommer.

Si at man for eksempel bestiller et mobilabonnement.

Så ringer man sextelefoner 24 timer i døgnet og får en pen regning i posten.

Kan jeg da nekte å betale ved å si at det er en mindreårig som har bestillt?

Jeg vil jo også anta at samme lover gjelder for eksempel ved kjøp av mp3 filer over nettet slik at mindreårige egentlig ikke har lov til å handle i det hele tatt?

[Jon@s]

Har hørt at foreldre kun er ansvarlige for barnas ødeleggelser opp til en viss sum.

Gjelder dette absolutt, slik at hvis en sønn f.eks ødelegger naboens millionbil eller skjærer opp et bilde i skrik/madonnaklassen så er det bare å si at jaja, godt at vi slipper å dekke mer enn det og det beløpet.

I motsatt fall, kan foreldre for eksempel fra et forsikringsselskap få et krav mot seg i mange hundre millionersklassen, sånn hypotetisk sett?

Både ja og nei. Når vi snakker om foreldres økonomiske ansvar for skade forvoldt av deres barn, må vi skille mellom det subjektive ansvar og det objektive ansvar. Jeg skal forsøke å forklare forskjellen:

 

Dersom en far lar sin 13 år gamle sønn få låne familiens speedbåt og sønnen kolliderer med en annen båt, vil farens subjektive ansvar spille inn. Han visste godt at sønnen ikke hadde lov til å føre båten, og har uten tvil opptrådt uaktsomt når han lånte ut båten. Faren vil derfor bli erstatningspliktig for ødeleggelsene. Dersom det foreligger subjektivt ansvar hos foreldrene er det ingen øvre beløpsgrense, og faren risikerer å sitte igjen med et millionkrav fra forsikringsselskapet som garantert vil kreve regress.

 

Men la oss si at sønnen ikke fikk lov av faren å låne speedbåten, men tok den likevel. Da kan ikke faren lastes på samme vis. Han kan jo ikke uten videre lastes for at sønnen plutselig valgte å finne på noe så hinsides all fornuft. Likevel vil faren som forelder ha et objektivt ansvar for den skade barnet forvolder. Her er det imidlertid en beløpsgrense på 5000 kr. Forskjellen på det subjektive og det objektive ansvaret ligger altså i hvorvidt foreldrene selv bidro til skadene barnet forvoldte. Spørsmålet blir gjerne om foreldrene kunne gjort noe annerledes for å unngå skaden.

 

Har også hørt at man ikke er pliktig å betale gjeld man har skaffet seg ved gambling på kreditt.

Betyr dette at hvem som helst kan skaffe seg et kredittkort, så gamble ivei på alle mulige nettsider og hvis man vinner så viner man og hvis man taper så strykes tapet?

Det blir jo i såfall en vinn/vinn situasjon man ikke kan tape på.

Så hvorfor gjør ikke folk dette?

les og lær: http://forbrukerportalen.no/Artikler/fr/2004/1073997584.5

 

Har også hørt at barn ikke kan pådra seg gjeld.

Hvis jeg får sønnen min til å bestille noe som jeg kunne tenkt meg, kan jeg da si at nei, barn kan ikke pådra seg gjeld så dette betales ikke når regningen kommer.

Si at man for eksempel bestiller et mobilabonnement.

Så ringer man sextelefoner 24 timer i døgnet og får en pen regning i posten.

Kan jeg da nekte å betale ved å si at det er en mindreårig som har bestillt?

Jeg vil jo også anta at samme lover gjelder for eksempel ved kjøp av mp3 filer over nettet slik at mindreårige egentlig ikke har lov til å handle i det hele tatt?

7772294[/snapback]

Nei så enkelt er det nok ikke. Du visste jo at sønnen din bestilte dette og du må derfor ta ansvaret for å betale. Dessuten var det jo du (går jeg ut i fra) som ringte til sextelefoner, og da er det selvfølgelig også du som må dekke dette. Men dersom sønnen din på eget intiativ går og kjøper seg en sykkel på avbetaling vil saken være en annen. Butikken har da brutt loven ved å tillate at en mindreårig pådrar seg gjeld og kjøpet skal heves. Sykkelen må selvfølgelig leveres tilbake.

 

Når det gjelder det siste du sier om at barn ikke har lov til å handle i det hele tatt, så er det faktisk ikke helt uriktig. I teorien vil foreldre kunne heve kjøp begått av deres barn hvis barnet er under 15 år og foreldrene ikke hadde godkjent kjøpet. Dette betyr ikke at mindreårige ikke har lov til å handle, men at butikken har et ansvar hvis det kommer en tiåring inn og kjøper et stereoanlegg til 5000 kroner. Det er jo ikke sikkert at barnet har fått lov til å bruke sparepengene sine til dette av foreldrene.

[Christian86]

Når det gjelder det siste du sier om at barn ikke har lov til å handle i det hele tatt, så er det faktisk ikke helt uriktig. I teorien vil foreldre kunne heve kjøp begått av deres barn hvis barnet er under 15 år og foreldrene ikke hadde godkjent kjøpet. Dette betyr ikke at mindreårige ikke har lov til å handle, men at butikken har et ansvar hvis det kommer en tiåring inn og kjøper et stereoanlegg til 5000 kroner. Det er jo ikke sikkert at barnet har fått lov til å bruke sparepengene sine til dette av foreldrene.

7772747[/snapback]

 

Nja, ikke helt rett;

Mindreårig er per definisjon unge under 18 år, ikke 15 år slik du skriver.

Dog rår en over 15 år over midler tjent ved eget arbeid eller som verge/annen har stilt til den mindreåriges disposisjon.

 

Med andre ord så har foreldrene litt mer kontroll enn du legger opp til

[Gjest medlem-82119]

Hvis jeg som forelder risikerer et stort erstatningsbeløp, så vil jeg selvsagt hevde at mitt barn gjorde det på eget hånd uten min viten.

Vet ikke hvem som har en sterkest sak her, forsikringsselskapet som sikkert vil kreve at jeg må bevise at jeg ikke gav lov til det eller jeg som vel kan kreve at forsikringsselskapet må bevise at jeg gav lov.

 

Er jo mye som kan dras frem her, men si at en mindreårig person laster ned en mp3 eller film ulovlig eller distruberer materialet.....det er vel i praksis få foreldre som vet nøyaktig om det blir utført slike handlinger?

Hvis man så har kun en pc i huset som brukes av flere personer, kan man vel alltid skylde på den mindreårige som uansett ikke kan straffes?

Har lest nylig om en sak hvor en person ble frikjent for å ha lastet ned ulovlig materiale, fordi personen brukte usikret trådløst nettverk og dermed kunne det ikke bevises hvem som hadde lastet ned.

 

Tenker jo litt på Finn.no reklamen her (nei, DET vet jeg IKKE noe om).

Det jeg egentlig lurer mest på er hvor god sak man egentlig har hvis en mindreårig sønn eller datter gjør stor skade med eller uten vilje og hvem som blir pålagt å bevise det.

Hvis jeg låner ut nøklene til speedbåten, og sønnen krasjer med en luksusyacht som synker.....mange av disse båtene ligger på over ti mill.

Når forsikringsselskapet banker på så vil jeg jo si at sønnen bare tok nøkklene uten min viten.

Må JEG bevise at sønnen tok nøkklene uten min viten, eller må forsikringsselskapet bevise at sønnen tok nøkklene MED min viten?

Det heter seg jo at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, så sånt sett så er det vel forsikringsselskapet som må bvise det?

[klilleng]

Det heter seg jo at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, så sånt sett så er det vel forsikringsselskapet som må bvise det?

7776623[/snapback]

En sannhet med modifikasjoner. Heller uskyldig inntil det er overveiende sannsynlig at du er skyldig.