Total War: Sucession spill AAR Lag 1 (Venice)

DurinVIII · 28. januar 2007

Venezia under Doge Bartolomeo

Rundt tur 30 tar Doge Bartolomeo tatt over for Doge Domenico. Bartolomeo er overhode for en nasjon omringet av fiender og potensielle trusler. Erkefiendene Milano utgjør en stor trussel på vestfronten. Det mektige Hellige Romerske Riket er stormakten i nord, og dets makt strekker seg endog ned i Italia, og truer våre allierte Sicilia. I øst lurer det Bysantinske riket, og deres allierte Ungarn.

Krig mot Milano

Bartolomeo bestemmer seg for at hans første mål skal være venezisk enevelde i Nord-Italia. For å oppnå dette, må forræderne i Milano forvises. Bartolomeo reiser fra Venezia og tar over kommandoen over hæren i Nord-Italia, og tar hæren med mot Milan. Aldri så Bartolomeo byen i sitt hjerte igjen. Vår spion Victor Calzati har ved hjelp av sitt nettverk funnet ut størrelsen på garnisonen i Milano, og Bartolomeo liker ikke det han får høre. Calzati råder Bartolomeo til å marsjere mot Genova, som ikke er så godt beskyttet. Her befinner også Hertugen av Milano, overhode for det Milanesiske riket.

Genova blir beleiret, men Victor Calzati klarer å åpne byens porter. I det øyeblikk Bartolomeo får vite dette, angriper han den svakt beskyttede byen. I samme øyeblikk ankommer milanesiske forstrekninger. Bartolomeo beordrer mennene sine fram, og gjennom byportene. Den svake garnisonen er hjelpesløs, og Hertugen av Milano faller.

Hertugen av Milano dør forgjeves.

Milans forsterkninger forstår at de er for sene, og vender om. Genova er vårt!

Noen år etter at Genova ble en del av vårt rike, gjorde Milano et forsøk på å gjenvinne byen. Vår tapre Doge ledet forsvaret av byen:

http://bildr.no/view/34268

Paven står og ser på.

http://bildr.no/view/34267

http://bildr.no/view/34269

Kun én enste soldat slapp unna.

Uro på østfronten

Samme år erklærer den Bysantinske riket krig. Det gjorde de ved å angripe Iraklion, hovedsete på Kreta, samt at de beleirer Ragusa.

http://bildr.no/view/34270

Hærene ser like sterke ut.

http://bildr.no/view/34271

Våre tapre bueskyttere klarer å sette fyr på rambukken, og de gjenlevende troppene blir slaktet av pilregnet fra murene.

http://bildr.no/view/34272

En knusende seier.

http://bildr.no/view/34273

Oddsen er ikke fullt så bra foran slaget om Ragusa.

http://bildr.no/view/34274

Fiendens beleiringstårn står i flammer! Det livnar i lundar.

http://bildr.no/view/34275

Bysantinernes general falt, det ble hendelsen som sikret oss seier.

For å legge press på Bysantinerne, allierer vi oss med tyrkerne, trass deres hedenske religion.

http://bildr.no/view/34279

Øst-fronten er nå veldig utrygg, da også Ungarn erklærer åpen krig. De beleirer den svakt forsvarte byen Zagreb.

http://bildr.no/view/34280

Det ser tungt ut. Men frykt ikke, vår general Gerardo har en oppmuntrende tale på lur:

http://www.bildr.no/view/34281

http://bildr.no/view/34282

http://bildr.no/view/34283

Fienden brøt igjennom murene, og vi hadde ingen mulighet til å forsvare byen. Venzia har mistet en by, og Doge Bartolomeo har mistet sin yngste sønn.

Slaget om Zagreb er over. Om ikke lenge skal Ungarerne betale for sviket deres.

Venezisk kontroll i Nord-Italia

Mens krigen raser på østfronten, bestemmer Bartolomeo seg for å kutte ned på antallet av fiender. Han setter ut fra Genova, og marsjerer til Milano. Denne gangen klarte uheldigvis ikke Victor Calzati å åpne portene.

http://bildr.no/view/34284

Den milanesiske generalen faller. Kan dette sikre oss seier?

http://bildr.no/view/34285

Et hardt slag for hæren vår. En av de mektigste menn i riket har vandret, mens han ledet sine menn inn i Milanos gater. Hans lojale menn kjempet til siste mann. Doge Bartolomeo levde lenger enn begge sine sønner, og han er nå barnløs.

http://bildr.no/view/34286

Et overblikk over kampen. Våre styrker forsøker å befeste posisjonen inne i byens gater, men har hatt det vanskelig så langt. Milaneserne ble slått tilbake fra murene og mot byens plaza, men med gigantiske tap fra vår side. Slaget kan vippe begge veier. Men takket være heroisk innsats fra de gjenlevende soldater, samt utstrålingen til Doge Bartolomeo vinner vi en knepen seier. Det er sagt at fienden løp når Bartolomeo entret byen.

http://bildr.no/view/34287

Noen år senere blokkerer det Hellige Romerske Riket havnen i Venezia.

http://bildr.no/view/34310

En ny pave blir valgt, og med våre kardinalers støtte blir det en fransk pave. Vi er deres allierte, og paven synes godt om oss.

http://bildr.no/view/34289

Vi tar imot det Hellige Romerske Rikets utfordring til krig, og angriper Bologna. Vårt antall av tropper er overveldende, og Keiser Heinrich faller i slaget.

http://bildr.no/view/34290

http://bildr.no/view/34291

Noen år senere prøver den nye keiseren, Leopold, seg med et bakhold. Våre tropper var på vei mot Bologna. Våre tropper kjempet heltemodig, og slo hæren så vidt. Under 10 fra det Hellige Romerske Riket overlevde, Keiser Leopold var desverre en av dem. Kapteinen som ledet slaget gjorde det så bra at Bartolomeo tilbød han en stilling som General. Denne tok han i mot, og han tok plass i Bologna, og ventet til tiden var inne for å anfalle Napoli, som nå var i det Hellige Romerske Rikets hender.

Venezia under Doge Bartolomeo har nå kontroll over hele Nord-Italia! I disse tider begynner flere laug å etablere seg i våre byer. Kjøpmennenes laug setter opp en filial i Venezia, Tyvenes laug bygger sitt hovedkvarter i Milano, og Tempelridderne setter opp en brakke I Bologna.

Full krig på østfronten

Etter ubetinget suksess på vestfronten, gikk det ikke så bra i øst. Bartolomeo har planlagt en full invasjon av det Bysantinske riket. Dette skal gjøres ved å mønstre hærer i Ragusa og Iraklion, for å invadere henholdsvis Durazzo, Korint og Rhodes. Zagreb skal også tas tilbake fra udyrene i Ungarn.

http://bildr.no/view/34292

Hæren vår beleirer Zagreb. De prøver å redde byen ved å komme med forsterkninger og angripe oss i åpent lende.

http://bildr.no/view/34293

De fleste av Ungarerne blir skutt før de i det hele tatt kommer fram til hæren vår. Zagreb er igjen italiensk.

Slagene om Durazzo

En hær, ledet av riddere fra Ragusa, marsjerer i rundt tur 55 ut og tar Durazzo uten problemer. Byen var knapt nok beskyttet.

http://bildr.no/view/34294

http://bildr.no/view/34295

Her blir den nyerobrete byen beleiret av en større styrke. Vi har en hard kamp foran oss, siden vi ikke rakk fram med forsterkninger fra Ragusa.

http://bildr.no/view/34296

Bysantinerne bryter igjennom muren på flere steder. Vi blir overmannet, og det ser ut til å bli en mørk natt.

http://bildr.no/process.php

Vi tapte, men heltemodig innsats fra forsvarerne førte til at forsterkningene som kommer klarte å gjeninnta byen.

Strid i middelhavet.

Vår plan om å angripe Korint fra Iraklion blir utsatt, for Bysantinerne gjør livet vårt surt på Kreta. Vår engang mektige flåte lider flere nederlag, og en mektig hær ledet av Keiser John beleirer Iraklion.

Doge Bartolomeos siste år

Bartolomeo begynte nå å føle seg trett. Hans siste leveår besto av planlegging av ytterligere ekspansjoner av riket, slik som å ta Napoli fra det Hellige Romerske Riket. Han selv hadde ikke vært i kamp siden han ledet hæren i den heroiske seieren som brakte Milano under det veneziske riket. En annen som var trett av livet, var den franske paven Saracinus den nådeløse. Han døde i tur 61, og den nye paven ble Selvi av Venezia.

http://bildr.no/view/34311.jpeg

Så, til slutt, i tur 62 døde Bartolomeo. Han siste ønske hadde vært å reise tilbake til Venezia for å dø der, men kroppen orket ikke. Bartolomeo, Frigjøreren av Nord-Italia, har gitt kontrollen over riket til Barbus. Hans siste ord var ”Benasuto, Gerardo, jeg kommer”.

JA, DET STEMMER! LINKER!

Vedlegg kuka seg, imagseshack kuka seg, og bildr.no var no forbanna kukegreier.

Deal with it.

Edit: Og dette skal da helst leses FØR cuns post.

Edit av cun: Jeg bare flytta det

Endret 28. januar 2007 av cun

Cuneax · 28. januar 2007

Venezia under Doge Barbus

I runde 62 har Barbus overtatt makta i Venezia. Barbus er av den forsiktige typen og forlater aldri Venezia i løpet av sin herskertid. På denne måten får han en kjølig og kalkulerende oversikt over situasjonene på de ulike frontene. Sammendraget over riket han har arvet ser ut som følgende:

Barbus står overfor flere utfordringer. I sørvest på øya Kreta står en hær og en moderat marine, med bysantinske fiender i sjøen omkring. Sør på den italienske halvøya har Det tysk-romerske keiserriket byen Napoli, noe som er en unødvendig trussel sørfra. Verst av alt er østfronten, hvor den venezianskkontrollerte byen Zagreb er under beleiring av Ungarn. Vestfronten er stabil, ettersom Venezia er alliert med Frankrike og Milano er sterkt svekket. Nordfronten er forholdsvis stabil ettersom Det tysk-romerske keiserriket tilsynelatende ikke har noen store styrker plassert der.

Beleiringen av Zagreb

Det første Barbus bestemmer seg for å gjøre, eller rettere sagt må gjøre, er å forsvare byen Zagreb fra de ungarske hordene.

Ungarerne hadde en viss overmakt, spesielt med tanke på at forsvarerne var spredd for all vindens sky på murene!

Men ungarerne viste seg å være en gjeng med sveklinger. De ble slått grundig tilbake av den modige Zagreb-bastionen.

Felttoget mot Korint

På Kreta står det en forholdsvis stor hær som den forrige dogen etterlot seg til Barbus. I farvannet rundt kretser det en bysantisk marine med en moderat hær som bestemmer seg for å gå i land på Kreta. Ut av byen Iraklion strømmer den venezianske hæren og jager fienden ut på baljene sine igjen. Prikken over i-en kommer når den moderate venezianske marinen senker den bysantiske, som tar med seg hæren og hele pakka. Med den umiddelbare faren ute av syne, bestemmer Barbus at Kreta-hæren skal sendes til Hellas, for en invasjon av landet og en beleiring av byen Korint.

Generalen Christiano den Ærerike fikk i oppgave å lede invasjonshæren til sørspissen av Hellas.

Seinere gikk han mot Korint, en svak bastion i Det bysantiske riket.

I tillegg til å sette igang en invasjon sørfra mot Hellas, blir en ny hær på Balkan trent opp for å gå østover mot Hellas for å støtte opp om Christiano.

Utkastelsen av Det tysk-romerske riket fra den italienske halvøy

Det tysk-romerske keiserriket har byen Napoli, noe som er uhørt for italienerne. Venezia bestemmer seg for å kaste ut de tyske rottene én gang for alle. Rådsmedlem Benintendi får i oppgave å beleire Napoli, noe han gjør med glede. Etter å ha beleiret dem i noen år, ser ikke tyskerne noen annen utvei enn å prøve å slå tilbake.

De ynkeverdige tyske rottene med et siste desperat forsøk for å holde fotfeste i Italia.

De veldisiplinerte venezianske troppene står utenfor tyskerrottenes mur.

Venezia med en ganske overlegen seier over de tyske svina.

Med tyskerne ute av bildet for øyeblikket, rettes Barbus' øyne mot de rike greske bystatene. I tillegg mottar han en urovekkende melding: Et folkeslag kalt mongolene har invadert fra øst. Ikke en umiddelbar trussel, men i det lange løp kan de utgjøre en stor trussel mot alle i Europa. Napoli-hæren sendes deretter nordover for å forsvare kjernelandet, byene Venezia, Bologna, Firenze, Genova og Milano, mot ytre inntrengere. Ettersom fienden i disse traktene virker svak, retter Barbus sitt fokus mot ekspansjon østover.

Felttoget mot Hellas fortsetter

En hær fra Ragusa har blitt stablet på beina, mottatt en general fra Venezia og er på vei til å støtte opp om Christiano som etter å ha slått Korint, skal gå videre mot Thessalonika. Alessandro den Slemme, generalen som ble sendt til Ragusa, er ivrig etter bysantisk blod og går til angrep mot de bysantiske hærene som holder til ved Thessalonika. Mens Christiano forsøker å stabilisere Korint-regionen, føler Alessandro seg sterk nok til å grisebanke bysantinerne aleine.

Beleiringen av Korint var barnemat.

Alessandro er offensiv og går rett til angrep på bysantinerne.

Noe som resulterer i en klar seier.

Et svekket Thessalonika er dermed under beleiring av en overlegen hær.

Thessalonika blir tatt og Christiano er på vei nordover for å støtte opp om Alessandro.

Med både Korint og Thessalonika tatt, er veneziansk dominanse i Hellas sikret. Men det er et problem, nemlig religionsforskjellene. I Hellas er de sterkt gresk-ortodokse, noe som kolliderer med Venezias katolisisme.

Religionsopprør i Hellas

Religionsforskjellene mellom de gresk-ortodokse og katolikkene ble for stor for Thessalonika, noe som resulterte i at byen gjorde opprør mot Venezia. Med Christiano død av alderdom og Alessandro drept i opprøret, sender Venezia inn nye generaler, Baiamonte Selvo og Triadano Funicello for å fike opp rottene.

De to nye generalene beleirer opprørsbyen Thessalonika.

Triadano Funicello viste seg å være en forpult jævel og forræder. Han angrep Baiamonte Selvo sammen med opprørerne i Thessalonika. En helvetes kamp ventet.

Når skal opprørerne lære? Det nytter ikke å stritte imot Venezia. Funicello ble drept i slaget.

Men Thessalonika ga seg ikke. De gjorde opprør igjen, hvor Baiamonte Selvo, helten fra forræderslaget, ble drept. Byen forble i Venezias hender, men til hvilken pris!

Etter en helvetes mye krangling med grekere og religionen deres, stabiliserer situasjonen seg i Thessalonika-området. En hærskare av prester rekrutteres for å forkynne katolisisme i de greske områdene, for å komme ortodoksismen til livs én gang for alle. Med situasjonen stabil og bastionen forsterket med ytterligere soldater og ledere, ser Barbus mot sin andre fiende i øst: Ungarn.

Korstoget mot Budapest

Med paven som god kompis, bestemmer Barbus seg for å få paven til å kalle alle gode kristne til korstog mot Budapest, noe som vil ytterligere svekke den ungarske fienden.

Paven kaller til korstog mot Budapest.

Tre korsfarerhærer samlet om én by: Det tysk-romerske keiserriket, Portugal og Venezia. Portugal kom raskest fram og tok byen.

I mellomtiden slår Venezia tilbake en tysk hær på nordfronten. Etter korstoget bestemmer den tidligere korsfarerhæren seg for å reise østover, mot et planlagt felttog mot Sofia, med støtte fra Thessalonika.

Felttoget mot Sofia

Den tidligere korsfarerhæren når fram til Sofia og slår byen lett, men blir umiddelbart invadert av en større ungarerhær. Uten ønske om å slå seg ut, bestemmer hæren seg for å være beleiret.

Et nyinntatt Sofia har ikke sett slutten på krigens dager ennå.

I mellomtiden dør paven, og ved Venezias solide flertall hos kardinalene, blir en sicilliansk kardinal satt inn som ny pave. Siden Venezia hjalp ham med innsettelsen, er Venezia pavens favoritter.

På grunn av sult, bestemmer Sofia-garnisonen seg for å slå tilbake mot ungarerne, med litt ekstern hjelp fra Thessalonika-hæren.

Ettersom de har sultet og lidd i årevis, viser ikke den seirende Sofia-garnisonen ungarerne noen nåde. Absolutt alle slaktes ned.

Sofia er tatt og området er sikret. Bastionen bygges opp for å gå videre mot Barn og Buchuresti, altså en total utslettelse av Ungarn. Samtidig har det begynt å bli uroligheter på nordfronten. Tyskerne har blitt mer modige, noe Barbus ikke kan godta.

Nordfronten ekspanderes

Det tysk-romerske imperiet har holdt seg rolige ganske lenge oppe i nord, men i det siste har de begynt å mønstre store hærer ved Innsbruck, grenselandet til Venezia. Som vanlig tillater ikke Barbus tyskerne noe spillerom og sender angrepsstyrker mot dem.

Rådsmann Benintendi, den gamle helten fra beleiringen av Napoli, settes på oppgaven.

En heroisk seier sender tyskerne løpende hjem med halen mellom beina.

Etter en seier over de tyske hærene, blir Innsbruck beleiret og inntatt. En borg på nordfronten er nyttig for videre ekspansjon og forsvar. Med nordfronten sikret for øyeblikket, bestemmer Barbus seg for at Ungarn ikke har livets rett lenger.

Ungarns siste åndedrag

Sofia-bastionen har blitt forsterket og enda en ny hær har blitt sendt fra vest for å bekjempe det ungarske riket. General Balsamo Zeno reiser fra Sofia for å invadere Bran, en ungarsk borg hvor deres konge, Vlad, befinner seg. Samtidig kommer General Oliverio di Iasio fra vest.

Kong Vlad, en av de siste ungarske kongene, ser på venezianske soldater sakte nærme seg for å avlive ham.

Balsamo Zeno slår Kong Vlads styrker i Bran. Kong Vlad overlever ikke.

Oliverio di Iasio angriper den siste store ungarske hæren under ledelse av Prins Lukac i nærheten av Bran.

Noe som resulterer i nok et ydmykende tap for ungarerne.

Ungarns siste by, Buchuresti. Ungarerne er i realiteten slått. Mens østhærene forbereder seg for nådestøtet mot Ungarn, slår General Luca Galilei en tysk hær på nordfronten. Paven ønsker at Venezia skal slutte å krige mot Ungarn, men når han er så nærme målstreken, velger Barbus å ignorere paven.

Buchuresti slås og alle familiemedlemmer av den kongelige ungarske familien likvideres.

Ungarn er beseiret, til pavens vemmelse. Da Venezia kommer med en forespørsel om et korstog mot Det tysk-romerske imperiets by Wien, blir det avslått.

Med Ungarn ute av bildet og bysanterne svake i øst, er nordfronten neste post på lista over Barbus' ekspansjonsplaner.

Og tyskerne slås tilbake... igjen

Etter ungarernes undergang vender Oliverio di Iasio hjemover mens Balsamo Zeno blir igjen for å sikre østfronten. Iasio møter på en stor, stygg tysk general sør for Wien og med støtte fra Luca Galilei går han til angrep.

Iasio til angrep på Dietrich Becker.

Den tyske pøbelen må se seg grundig slått.

Nok en gang slås tyskerne tilbake og Barbus planlegger et fremstøt mot Wien, men da skjer noe han ikke hadde regnet med: Venezias alliert, Polen, bestemmer seg for å svikte alliansen og beleire Bran.

Polen angriper og nytt korstog kalles

Den polske General Marcin beleirer Bran, men blir møtt av østfrontens vokter, Balsamo Zeno, som kommer med en stor hær fra Buchuresti.

Polakkene blir slått og jaget vekk fra Venezias østfront.

Den sicillianske paven dør, noe som er bra ettersom han begynte å bli uvennlig med Venezia på grunn av saken med Ungarn. En ny veneziansk pave velges inn, med bunnsolid flertall av de venezianske kardinalene.

Før paven gikk bort oppfordret han til korstog mot Antioch nede i det hellige land. Rester av hæren brukt mot Dietrich Becker blir meldt på korstoget og rekrutterer en god del korsfarere før de hiver seg på den første balja til det hellige land.

Østfronten er rimelig sterk under Zenos ledelse, korstoget er sikret med den tilreisende hæren og hjemtraktene forsvares av en sterk hær under Oliverio di Iasios ledelse.

Doge Barbus' siste år

Milanos hær krenker Venezias landegrenser.

Oliverios hær får støtte og går til angrep mot Milanos siste store styrke.

Milanos hær blir slått og deres betydelighet internasjonalt begrenses til den lille øya Korsika. Doge Barbus dør ikke lenge etterpå. Han etterlater seg følgende fronter og planer som Doge Benintendi må følge opp:

Nordfronten skal sikres videre via å innta Bern. Oliverio sendes opp for å ta byen, men venter på bueskyttere fra Innsbruck.

Zeno sin oppgave blir å slå de polske hærene og invadere Polens imperium sørfra.

Han får uventet støtte fra korsfarerarmeen. Ettersom korstoget er over og de likevel er i nærheten, er det besluttet at de skal sendes opp til Svartehavet og landsettes ved Zeno for å støtte opp hans kamp mot polakkene.

Barbus' planer er lagt, men det er nå opp til Doge Benintendi om han vil følge dem opp eller gå sin egen vei. Venezias oversikt ser slik ut ved Barbus' bortgang:

Riket har ekspandert med sju provinser og har stabile fronter. Det gjenstår å se hvordan Doge Benintendi vil styre riket, og om han vil oppfylle Barbus' drøm.

Cuneax · 28. januar 2007

**Notis: Det er faktisk mulig å redigere posten sin

Så gi beng i å legge ut nye poster med nesten samme innhold :wee: **

**TSP** · 28. januar 2007

Jeg har en god og mange dårlige nyheter

Den gode er at jeg nå er ferdig og at dermed Dark Archon kan begynne på sin runde. De dårlige nyhetene er følgende:

Dårlig økonomi: De siste 3-5 turns kom det meget overraskende på meg en meget alvorlig pengesituasjon. Jeg ble ikke var på endringene før det for sent. Jeg har tatt over to festninger etter dette, men likevel er det nå 18000 i minus, og siste runde ble det 7000 i minus. Jeg har satt opp skattene, men det er sikkert flere steder det kan gjøres. Jeg har og sagt opp noen tropper, men kun noen ytterst få. Det er sendt en hær mot Antwerp (eller noe deromkring) ta over den byen (tysk-romersk by med liten garnison) det vil innbringe litt penger.

Frankrike på fremmarsj: Frankrike er ikke langt unna og har allerede slått oss en gang. Heldigvis mistet vi ikke noen by eller festning i slaget. Vi er forøvrig alliert med England, for all del, IKKE ødelegg vennskapet med dem.

Mongolene kommer: Mongolene har nå nådd vår østgrense, det er nok ikke lenge før de angriper oss fra øst. Vi er altså presset fra vest og øst, nord og sør -grensene virker trygge i øyeblikket.

Svartedauden over:

Svartedauden er over. Ro og orden må igjen finne sted. Svartedauden kan forresten ha hatt noe av skyld for dårlig økonomi og nedgangstid.

Jeg ønsker deg lykke til Dark Archon eller en eventuell annen om Dark Archon vil overlate jobben til noen andre. Jeg mener at jeg har bygget opp riket ytterligere og vært en god konge. Problemet er de pengeproblemene som har kom de siste 4-5 turene.

save_til_succession.zip

Endret 28. januar 2007 av The Strategy-player

DurinVIII · 28. januar 2007

Under svartedauden så stopper all handel, så ja, den er nok sterkt delaktig =)

Edit: Dere burde forresten se talen generalen min holdt før det første slaget om Zagrep. Det er et under at vi ikke vant.

Endret 28. januar 2007 av DurinVIII

**TSP** · 28. januar 2007

Under svartedauden så stopper all handel, så ja, den er nok sterkt delaktig =)

7820476[/snapback]

oh, det visste jeg faktisk ikke. Men rart jeg ikke merket det før, men kom en voldsom nedgang.

Jeg har tatt rundt 150 bilder. Kommer til å ta en stund å velge ut, redigere etc.

Men skal begynne på historie i morgen.

Hvor er talen? Leste den, generalen virket ikke helt god

Endret 28. januar 2007 av The Strategy-player

Dark Archon · 28. januar 2007

Jeg begynner og spille i morgen(jeg la faktisk ikke merke til at folk var ferdige ),

jeg planlegger og bli ferdig på Onsdag eller rundt deromkring med AAR del to fra meg :thumbup: . Edit: dårlig tid i dag begynner vel i morgen isteden(mye lekser i dag) :innocent:

Endret 29. januar 2007 av Dark Archon

DurinVIII · 28. januar 2007

Talen var mye bedre med lyd, btw. Føltes ut som om jeg hadde kommandoen over Mr. Bean.

**TSP** · 29. januar 2007

Ok, jeg vil bare få dette postet, har skrevet og skrevet og blir aldri fornøyd, hadde forøvrig 150 bilder jeg hadde tatt og bare det å velge ut 50 var vanskelig. Men jeg har knapt lagt inn bilder her, flere bilder blir redigert inn i posten, men de bildene som ikke finnes her, finnes på http://www.orresnei.com/preben/brukbare/ og de 120 bildene som ikke ligger der de ligger på min harddisk og er det resultatet av et spesielt slag du vil se eller noe annet du tror jeg kan ha tatt bilde av er det bare å spørre etter det!

Venezia under Doge Benintendi

Doge Benintendi var overlatt til seg selv. Hans far, Barbus og tidligere konge var nå død. Tronen var hans nå. Han hadde lenge higet etter tronen, men han var lei seg over sin fars død og beordret straks enkelte byer til å bygge større og flottere kirker for å minnes hans store far som under sin regjeringstid hadde tatt over syv regioner.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Benintendi var fullt klar over Barbus sine planer og gikk straks i gang med å fullføre hans for så å sette i gang med sine egne. Han hadde allerede et klart mål, han ville overgå sin far, for hver by hans far hadde tatt, skulle Benintendi ta to. Økonomien skulle bygges videre opp til det utrolige og alliansen til Frankrike skulle holdes.

Overtakelsen av Bern

To hærer var sendt til den polske festningen Lasi og to hærer var og sendt til Bern. Selv om et av faren sine råd før han døde var å vente på bueskyttere (hærene mot Bern) ville han ikke det. Bueskytterne ville ikke utrette mer enn å kanskje minske tapet hans med noen titalls menn og slikt ville han ikke bry seg med. Tysk-romerne tilbød våpenhvile når de fikk greie på Venice sine planer, dette viste ikke annet enn hvor redde tyskerne var for Venezierne og styrket Doge Benintendis tro på seier i Bern.

Begge byene ble tatt lett. I år 1298 ble Bern tatt, det var en smal sak, men Benintendo måtte innrømme at han kanskje skulle ventet på bueskytterne. Hans etterkommer Marino døde på tragisk vis i slaget, skutt ned av en fiendtlig bueskytter. I løpet av få år hadde han nå mistet både sin far og etterkommer, tap han ville hevne med å fortsette ekspanderingen veldig offensivt. Han hadde lyst til å ta Frankrike, men hans rådgivere rådet han til å fortsette alliansen inntil videre fordi det ikke ville være økonomisk klokt, det ville samtidig kreve mange flere soldater enn han hadde. I stedet bestemte han seg for at den andre generalen som ledet slaget om Bern, Oliverio the Merciless, skulle fortsette videre innover i det svekkede tysk-romerske riket. Dette skulle bidra til to ting; det ene å svekke det tysk-romerske riket for en gang å ta over det helt, det andre ville være å bygge opp sterke garnisoner mot vest, mot Frankrike...

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Franskmenn i forkjøpet

Det første virkerlig store trekket skulle være å ta opprørerbyen Dijon som ligger sørøst for Paris. Men for å irritere Benintendi ytterligere sendte Frankrike og en hær, den nådde frem først og siden konflikt med Frankrike ikke sto øverst på ønskelisten, sendte han ordre om at Oliverio The Merciless skulle gå mot den tysk-romerske byen Staufen tidligere enn planlagt.

Østfronten styrket

På østfronten skjedde det også ting. To store hærer sendt av Barbus sto måneder etter seieren ved Bern, utenfor Lasi sine porter. Totalt 1800 Veneciere stilte opp mot 1200 polske krigere, seier for generalene som ledet hærene, Balsamo Zeno og Luca Galilei, var uungåelig. På samme måte som i slaget ved Bern ble nesten alle innbyggere i byen drept, det var en ordre fra Benintendi om at alle byer og festninger som ble overtatt skulle bli rensket for innbyggere, brutalt men nødvendig mente han og at også Barbus hadde gjort det samme. Den påstanden var ikke alle enige om og de fleste mente det fungerte mer som hevn for Benintendi over sin fars og etterkommers død.

Oliverio tok Staufen lett, nesten for lett mente han. Kun 61 tysk-romere forsvarte byen. Oliverio og hans menn var ti ganger fler i antall.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Dårlig med sjøfarten

Doge Benintendi var ikke noen mann som mente det var nødvendig å satse på sjøfarten i motsetning til sin far. Det er ikke til å legge skjul på at en stor flåte i Middelhavet ble ødelagt som et resultat av at den ikke fikk noen ordrer. Han brydde seg ikke om å lage noen flåter om det ikke var nødvendig, under hans regjeringstid lagde han faktisk kun to flåter, det var få år før hans død, når han sendte soldater mot Milan, noe som vil utdypes mer senere.

Budapest neste!

Økonomien blomstret og ekspansjonen fortsatte. Portugal tilbød våpenhvile to ganger, han ville ikke godta den første gangen, men den andre gangen så han seg nødt. Han ville ikke risikere full krig mot dem fordi han ikke godtok. I løpet av årene som fulgte ble flere hærer rekruttert. Etter Luca Galilei sin gode ledelse mot Lasi og de polske soldater, ble han sendt vestover, mot Budapest. Han fikk støttende tropper fra både Bran og Bucharest og hadde 952 tapre soldater som skulle kjempe ved hans side. Slaget mot Budapest ble dog vanskeligere enn først antatt, under beleiringen av Budapest sendte opprørerne en annen hær for å støtte opp og angrep. Det var 900 Veneziere mot 1800 rebeller. Det er ikke notert ned mye om den dagen i August 1210, men en ting som var sikkert var at Luca Galilei på heroisk vis vant. Ved å slå den største hæren først raskt og effektivt og holde unna de andre bakfra med noen få soldater som gledelig gikk til kamp med døden som risiko så lenge det førte til seier, vant han. Opprørerne hadde ikke vært flinke til å vedlikeholde byen og mye penger måtte bevilges til å reparere bygninger.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Pave + Polen = Uvenner

Polen ble rundt disse tider fordømt av paven, dette passet Benintendi bra, men samtidig ønsket han ikke gå lenger mot de polske festningene østover, han viste at han ville møte på et mektig folkeslag kalt Mongolene før eller siden, han følte det ville være lurest å ikke møte dem før tiden var inne og østfronten ytterligere styrket. Hans far hadde mang en gang sagt at han for all del måtte sette opp gode garnisoner ved utkanten av riket. Både for å hjelpe til med ekspanderingen og sørge for å holde på de byene og festningene som var i Venices hender. Han ville gå nordover, men følte samtidig at det ville bli for langt, han bestemte seg for å inntil videre satse fullt og helt på tysk-romerske riket.

Det vriene valget ved Budapest

Budapest. Polen bestemte seg for på overraskende måte å angripe Budapest med 800 menn, Luca Galilei som fortsatt var stasjonert i byen hadde kun 400. Situasjonen kunne bli fatal, Luca bestemte seg for å aktivt kjempe i slaget selv, men plutselig ble slagmarken forvandlet til en blå himmel og alle forsvant, Galilei så seg nødt til å restarte og det ante han at noen løsning på problemet ville det ikke bli siden det var et borgslag, han bestemte seg derfor for å ofre både seg selv og borgen ved å få gud til å bestemme hvordan det denne gang skulle gå, gud var en dårlig kommandant og Venice tapte, det første tapet under Doge Benintendis styre. (forutenom til sjøs da...) Ofringen ville ikke skje ustraffet, for en annen stor Venezisk hær var på vei, den var hovedsakelig sendt for å ta over Vienna, men måtte nå brukes til å få kontroll over Budapest igjen.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Samtidig som dette ble Oliverio the Merciless beordret mot Frankfurt og starte beleiring, byen ble raskt tatt. Og Oliverio kunne fornøyd konstantere at tapet på soldater ikke var stort, i underkant av 100, og han hadde fortsatt 778 soldater igjen etter slaget.

Vienna og Budapest - to fluer i samme smekk!

Pantaleone di Iasio hadde tatt på seg oppdraget med å gå mot Budapest for å gjenvinne byen, sammen med to andre familiemedlemmer. På veien dit hvilte de i en skog (og delvis gjemte seg). En av de to store tysk-romerske hærene som var sett i området ble helt uforberedt tatt i et bakholdsangrep. Og seier var Venice sin. Hvis de hadde måttet kjempe mot denne hæren på åpen mark ville det blitt langt vanskeligere og de var meget heldige som klarte å ta dem i et bakholdsangrep. Planen var opprinnelig å ta over Budapest igjen for så å ta over Vienna, men siden den ene hæren var slaktet og den andre store hæren ble sett gå vestover og Vienna var dårlig beskyttet, bestemte han seg for å endre på planene. Det lureste ville være å ta Vienna først. Vienna ble tatt uten problemer.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

...kanskje kommer paven! .... - Korstog mot Riga

Paven kalte i disse dager et korstog mot Riga, en polsk by, Benintendi var usikker på om han skulle sende noen av sine generaler for å være med. Og det tok et par år før han godtok. Han bestemte seg til slutt å godta på grunn av at han lenge hadde ønsket å ekspandere videre nordover, for å splitte Polens rike i to, og fordi det ville være økonomisk smart, siden hans soldater mer enn gjerne ville godta å gjøre jobben gratis, når det er et korstog på gang.

Samtidig som paven ber han med på korstoget følger det med et annet budskap, paven vil ha slutt på krigen som blir utført mot tysk-romerne. Dette gjør ikke Doge Benintendi frustrert, han planla uantsett å la tysk-romerne få fred en stund, for å konsentrere seg om Polen.

Full konsentrasjon på Polen og korstog

Det er Nicolo Zeno sin oppgave å bevege seg nordover mot Riga, han bestemmer seg for å ta over den polske byen Halych, etter seieren der gikk han mot Vilnius planen var å senere gå direkte mot Riga. Men under beleiringen av Vilnius får han sendt nyheter om at Frankrike har kommet dem i forkjøpet igjen. Benintendi hadde før korstoget gitt klar ordre om at Frankrike ikke skulle bli angrepet, om de skulle møte på dem, kun om Frankrike tok intiativet til kamp skulle det kjempes med dem. Nicolo ble irritert over dette. Men han klarte i alle fall og også ta seier i Vilnius og det kunne kalles et vellykket korstog.

Samtidig blir en hær mønstret i Lasi og Buchurest, denne blir sendt mot øst, men siden det ble vanskelig å ta noe der, sendes den mot vest, mot Frankrike, målet er å ta nok en tysk-romersk by, men under Benintendis herredømme rekker den aldri frem.

Irriterende franske jævler...

Frankrike begynte å bli krevende venner og gjorde Benintendi, som nå var ganske gammel, ganske oppgitt og humørsyk. Likevel ville han ikke avslutte vennskapet ved å alliere seg med England som tilbød seg dette. Men ikke lenge etter, forrådte Frankrike dem og Venize sine diplomater måtte oppsøke den engelske diplomaten før en ny avtale ville være vanskelig å få til. England akksepterte.

Ny pave - nye muligheter

Pope Ubaldus the Merciless fra Venice hadde under sin tid vært en god pave, men hans bortgang var uungåelig og en ny pave ville nå måtte velges. Clario the Missionary var Venice sin representant og siden Venice på denne tiden hadde hele 7 kardinaler vant Clario valget overlegent. Han ble fra nå omtalt som Pope Lanbertus of Venice.

Svartedauden og økonomisk nedgang - går Benintendi på en smell?

Kanskje hadde gud noe i mot pavevalget for ikke mange ukene senere kom en meget dødelig sykdom til Europa, denne ble senere kalt svartedauden. Venice som til nå hadde hatt en noenlunde god og stabil økonomi led nå store økonomiske tap. En grunn var at vennskapet med Frankrike var over, det hadde gitt dem gode handelsinntekter, i tillegg førte svartedauden med seg at ingen ville handle. Som om ikke det var nok hadde Doge Benintendi satset mye penger på soldater og mange soldater nærmest spiste resten og mer av pengene enn han hadde. Men Benintendi var nesten ute av stand til å styre, han var gammel og det kunne merkes.

Milan svekkes stadig

Men han fikk likevel utrettet mye hans siste år, til tross for at økonomien stupte nedover. Bartolomeo Selvo en general som lenge hadde levd i byen Genoa som forøvrig takket være hans ledelse nå ble godt likt etter mange år hvor det var stor misnøye blant befolkningen der. Han fikk 400 menn og det trodde det kun var 100 stykker rundt Ajaccio, men han tok feil, utenfor var det en annen hær på 500 mann som bestemte seg for å angripe for å prøve å løfte beleiringen. Selvo ble tvunget ut i kamp, han vant, en seier som en stund var meget usikker og han kom ikke fra det med mer enn 125 av 400 menn. Han tok over Ajaccio og tilførte Venice nye landområder.

Oppe ved Krakow gikk ting bedre for seg. Den middelmådige General Dragano Furlano kjempet mot den legendariske polske generalen King Bronisad, til tross for Bronisad sine tidligere bragder hjalp ikke det han denne gangen. Og ble et lett bytte for Venezia sine dyktige soldater. Etter dette valgte paven å tilgi dem for tidligere synder og ønsket dem tilbake som en ekte katolsk nasjon, samtidig som han advarte Benintendi mot å angripe dem de nærmeste år.

Økonomien raste nedover og Benintendi var på sine siste dager. Han avsluttet livet med en rekke problemer, samtidig hadde han ekspandert og utvidet riket kraftig. 10 nye regioner tok han under sitt herredømme, han var sikker på at hans etterkommer Doge Poluccia the Saint ville klare å rette opp de problemene han forårsaket på sine eldre dager.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Det sies at Benintendi skrev et brev til Poluccua, om dette blir funnet i løpet av morgendagen er uvisst...

Endret 30. januar 2007 av The Strategy-player

Cuneax · 29. januar 2007

Barbus' gjenferd snur seg i grava. Han er ikke fornøyd med at Benintendi har ekspandert så fort og gjort riket sårbart og fattig. Blir spennende å se hva som skjer videre

**TSP** · 30. januar 2007

Jeg tror Barbus bare er litt misunnelig fordi jeg tok tre flere regioner enn han. Jeg levde opp til min fars ønsker. Om du klager på den litt dårlige slutten vedrørende økonomi får du gi deg, er da bare noe småtteri, er ikke så farlig.

Neida, Barbus må ha vært en veldig god konge og det merket jeg på starten, både Bern og Lasi ble tatt med allerede sendte hærer og etter det var det ikke vanskelig å vite hvor det ville være lurest å gå. Barbus sa forresten mang en gang til meg i drømmene at jeg måtte passe godt på økonomien, men økonomitapet kom veldig overraskende på meg. Barbus, hans far, kan nok derfor kalles den klokeste kongen, men jeg syns han ikke skal dømme Benintendi så hardt siden han tross alt utvidet riket meget :wee:

Jeg får bare beklage om dere syns min tekst ble altfor langdryg, dårlig skrevet og overdramatisert, men det er nå en gang min skrivemåte og om cun er ærlig mot meg syntes i alle fall han at teksten klarte å holde på hans oppmerksomhet helt til slutten. Jeg klarer ikke selv bedømme skikkelig om teksten er langdryg, kjedelig eller andre ting. Men jeg ble i alle fall aldri fornøyd når jeg holdt på å skrive den, det endte med at jeg droppet finpussingen, for da var jeg litt lei av å skrive.

Jeg ønsker kritikk og spørsmål både på min skriving og det arbeidet jeg utførte under min regjeringstid. Som sagt; jeg prøver å oppdatere posten fortløpende med flere bilder, men de som ikke er lagt inn, finnes på:

http://www.orresnei.com/preben/brukbare/ Hvis det det er noe mer du vil ha bilder av, for eksempel med hvor mye jeg vant et slag, er det bare å spørre.

Huff, til og med dette innlegget er sikkert langdrygt. :wee:

Dere kan forresten takke cun for alle undertitlene, de hadde nok ikke kommet så fort på plass om ikke fyren hadde mast på meg :ph34r:

Endret 30. januar 2007 av The Strategy-player

Dark Archon · 30. januar 2007

Nå begynner jeg! :w00t:

Edit:

10 nye regioner tok han under sitt herredømme, han var sikker på at hans etterkommer Doge Poluccia the Saint ville klare å rette opp de problemene han forårsaket på sine eldre dager.

Tro om igjen . Jeg tok 9 bilder fra de tre turnsene Dogen levde før han ble drept av svartedøden(ikke noe særlig skjedde, men jeg tapte en kamp mot polen det var 3 VS 1 i deres favør :thumbdown: ), AAR kommer i morgen (jeg vil prøve å spille på den korte regjeringstiden hans og gjøre den litt morsom tror jeg :thumbup: ).

PS:

Det er faktisk ufattelig kjipt å måtte vente på tur, bli fort ferdig a

Ønsket ditt gikk i opfyllelse TSP :tease:

Her er saven: http://www.MegaShare.com/102926

(Passordet er det samme)

Endret 30. januar 2007 av Dark Archon

**TSP** · 30. januar 2007

Har du lest mine råd gutt?

Det er faktisk ufattelig kjipt å måtte vente på tur, bli fort ferdig a :wee:

**TSP** · 31. januar 2007

Edit:
10 nye regioner tok han under sitt herredømme, han var sikker på at hans etterkommer Doge Poluccia the Saint ville klare å rette opp de problemene han forårsaket på sine eldre dager.

Tro om igjen . Jeg tok 9 bilder fra de tre turnsene Dogen levde før han ble drept av svartedøden(ikke noe særlig skjedde, men jeg tapte en kamp mot polen det var 3 VS 1 i deres favør ), AAR kommer i morgen (jeg vil prøve å spille på den korte regjeringstiden hans og gjøre den litt morsom tror jeg ).

PS:

Det er faktisk ufattelig kjipt å måtte vente på tur, bli fort ferdig a

Ønsket ditt gikk i opfyllelse TSP

Her er saven: http://www.MegaShare.com/102926

(Passordet er det samme)

7832921[/snapback]

Ok, som det står nestemann kan begynne, linken finner dere der og passordet er Gamer.no , er vel DurinVIII sin tur skal kontakte han på PM

(sier dette fordi innlegget ble redigert etter jeg postet mitt og da er det ikke alle som får med seg at du er ferdig)

Krise! Hvor kjempet du mot Polen? Du angrep ikke selv? Hvis det er den nordlige Veneziske armeen det er snakk om, skulle den agripe Breslau for sikret seier, ikke Thom, den kunne heller blitt tatt senere.

Endret 31. januar 2007 av The Strategy-player

DurinVIII · 31. januar 2007

Jeg begynner så fort jeg kommer hjem. Vet du hvor gammel Dogen min er?

**TSP** · 31. januar 2007

Jeg tør nok tippe han er ganske ung. Du kan vel egentlig legge skylden på meg DA for jeg fikk jo drept den Dogen du egentlig skulle ha... :whistle:

Dark Archon · 31. januar 2007

Venezia under Doge Poluccia the Saint

Dogens Kroning og brevet fra Doge Benintendi

Doge Poluccia the Saint ble kronet til Doge over Venezia i tur 138, kort tid etter at hans mentor Doge Benintendi døde. Han manglet alt hans forgjengere hadde hatt: mot, viljestyrke, respekt for gud, og klokskap. Dette tok han dog igjen med sine diktatorske ferdigheter og fjollete mani til å leve nøyaktig som en ridder skal gjøre.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Doge Poluccia the Saint, en fjollete idot med en lidenskap for knektelighet og musikk.

Når han ble kronet til den nye Dogen hadde han også fått et brev fra Doge Benintendi(det ble funnet i en skattekiste), der det sto: "Du er en idot! Jeg håper din død blir langsom og smertefull! PS: Angrip Breslau med Nordhæren og ikke Thorn!" For en sur gammel geit tenkte Doge Poluccia the Saint for seg selv(selvom Polluccia var godt over 50 selv ).

Frieri, tøser, og døden

Gerita Selvo fikk et tilbum om ekteskap fra Mora de Ronigno i tur 139. Doge Poluccia the Saint sa ja. Tross alt kan vel ingen friere være verre enn Dogen selv.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Mora de Ronigno, legg merke til den høye lojaliteten. Lojal, mot Doge Poluccia the Saint? For en idot! :ph34r:

Døden har hatt merkelig god tid i det siste tenkte Doge Poluccia the Saint. Han har på en merkelig måte klart og spre sykdommer over hele vårt rike. Godt at de ikke er blitt sinnsyke som meg dog tenkte Dogen.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Døden har sannelig vært lett på bena i det siste.

I tur 139 stupte også mange av de noble døde om. Hva kan man gjøre i en slik situasjon tenkte Dogen. Jeg har det, utroskap er tingen! Jeg skal finne meg en hore opp i svingen! Og med det fant endelig Doge Poluccia the Saint, tøsen i sitt liv.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Doge Poluccia the Saint finner tøsen i sitt liv.

Angrepet på Thorn

Hva skal jeg gjøre nå tenkte Dogen så, hm hva ville min mentor gjort i min situasjon? Jeg har det!(ropte Dogen så Kirketårnene i Milan ringte.) Jeg angriper Thorn! Balsamo Zeno generalen for Nordhæren fant seg snart i en desperat posisjon hvor tilbaketrekning syntes og være det ensete riktige alternativet. Dogens ordre var deto mer genial: angrip! I slaget hvor Venezia kjempet mot tre ganger så mange menn, skjedde det etter Dogens standarder et mirakel. Venezia tapte! De 150 eller så overlevende soldatene trakk seg tilbake mot vår nærmeste borg.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Slaget mot Polen hvor Venezia ifølge Doge Poluccia the Saint var garantert seier.

For noen jævler Polakkene er! (tenkte Dogen før han snudde den tomme skallen sin mot andre oppgaver.)

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

De Polske jævlene lever desverre enda.

Venetzia blir Excommunicated og paven utnevner en ny kardinal

I tur 141 ble Venezia Excommunicated av Paven, noe Polakkene må ha sett på med smil om munnen.

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Dette oppdraget ble også mislykket :whistle:

Merkelig nok forfremmer paven Michael Destefani til karidinal i tur 141 samtidig som vi er Excommunicated. Paven er nok ikke helt god i toppen heller :thumbup: .

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

For en idot! :!:

Doge Poluccia the Saint dør, og en ny Doge krones

I tur 141 skjer det som kan beskrives som et av de lykkeligste øyeblikkene i Veneziansk historie: Doge Poluccia the Saint dør! Et sant mirakel!(mente øvrigheta i Venezia.)

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Doge Poluccia the Saint dør! Hvis han var en helgen, er Djengis Khan en Milansk hore!

Doge Dionsio blir kronet til Doge, det sies at Doge Poluccia the Saint etterlatte seg et brev til han, fullt av galskap og fornærmelser, men det er en del av Doge Dionsios historie........

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Doge Dionsio blir kronet, la oss håpe at han er smartere enn Doge Poluccia the Saint. For ellers er vi allerede fortapte!

Endret 31. januar 2007 av Dark Archon

**TSP** · 31. januar 2007

Unnskyld for at jeg velger å kritisere din lederstil, men slikt må man tåle

Jeg syns det var dårlig av deg å gå mot Thorn. Jeg hadde allerede planlagt ruten mot Breslau, selvfølgelig ville det være opp til deg om du ville følge den eller ikke, men det hadde vært det lureste. Du var i en økonomisk krise, da må man blant annet ta over flere byer og festninger for å innbringe penger. Vi vil ikke at du skal gå mot odds som ikke står i din favør og om du ikke føler deg kompatibel nok til å klare kampen, i slike tilfeller bør du tenke deg grundig om, det handler om å ikke gjøre forhastede slutninger. Ved å gå mot Polen gjorde du to ting. Du gikk mot pavens ønske om at du ikke skulle angripe dem og du og valgte å ikke ta Breslau en festning hvor du ganske sikkert ville vunnet.

Jeg vil ikke abryte kosen vi har med å spille og det handler jo tross alt om å ha det gøy, jeg kan nok virke litt streng nå, men det er mest ment som råd og noe du kan ha som en tanke surrende oppe i hodet til neste gang

En siste ting; jeg sier ikke at jeg er noe bedre til å spille spillet enn deg, og du må være så snill å kritisere mitt arbeid og om du føler jeg fortjener det, så lenge det foregår på en konstruktiv og skikkelig måte. (dette gjelder selvfølgelig også alle andre)

Angående det oppdraget om korstog du ikke klarte, var det et oppdrag du fikk under din tid?

Endret 31. januar 2007 av The Strategy-player

Dark Archon · 31. januar 2007

Unnskyld for at jeg velger å kritisere din lederstil, men slikt må man tåle

Jeg syns det var dårlig av deg å gå mot Thorn. Jeg hadde allerede planlagt ruten mot Breslau, selvfølgelig ville det være opp til deg om du ville følge den eller ikke, men det hadde vært det lureste. Du var i en økonomisk krise, da må man blant annet ta over flere byer og festninger for å innbringe penger. Vi vil ikke at du skal gå mot odds som ikke står i din favør og om du ikke føler deg kompatibel nok til å klare kampen, i slike tilfeller bør du tenke deg grundig om, det handler om å ikke gjøre forhastede slutninger. Ved å gå mot Polen gjorde du to ting. Du gikk mot pavens ønske om at du ikke skulle angripe dem og du og valgte å ikke ta Breslau en festning hvor du ganske sikkert ville vunnet.

Jeg vil ikke abryte kosen vi har med å spille og det handler jo tross alt om å ha det gøy, jeg kan nok virke litt streng nå, men det er mest ment som råd og noe du kan ha som en tanke surrende oppe i hodet til neste gang

En siste ting; jeg sier ikke at jeg er noe bedre til å spille spillet enn deg, og du må være så snill å kritisere mitt arbeid og om du føler jeg fortjener det, så lenge det foregår på en konstruktiv og skikkelig måte. (dette gjelder selvfølgelig også alle andre)

Angående det oppdraget om korstog du ikke klarte, var det et oppdrag du fikk under din tid?

7840609[/snapback]

Jeg er ikke sur på deg angående den konstruktive kritikken (ikke angående noe annet heller, jeg tror du har misforstått ). Vel både du, cun, og Durin er bedre spillere enn meg. I ettertid ser det ut som Breslau hadde vært et mye bedre alternativ ja, men jeg hadde faktisk ingen anelse om at Polen hadde så sykt mange tropper . Vel gjort er gjort, får heller sende noen spys for å sjekke neste gang. Jeg beleiret også en Fransk borg under min tid, men det tok jeg ikke med(Durin burde ha en god sjanse til og ta den over når han overtar). En ting som irriterte meg var den elendige økonomien, jeg disbanda en del units i min første turn og fikk da et overskudd på 4000-5000 tusen, men neste turn var gjelden tilbake for fullt :cry:

DurinVIII · 31. januar 2007

En Doge på 21 år, og excommunicated. Yay

Total War: Sucession spill AAR Lag 1 (Venice)

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer