Hva kan en gjøre når en føler seg forlatt?

[Gjest Gjest_forvirret_*]

Jeg bruker gjestefunksjonen fordi venner som kjenner meg er på dette forumet, og det siste de trenger er å bekymre seg for meg akkurat nå.

I utgangspunktete håper jeg dette er et utslag av irrasjonell tankegang, men jeg trenger tips på hvordan jeg kan gå videre, for jeg har liten lyst å fortsette med denne type tanker i helgene fremover.

Bare 3 dager siden jeg smilte som en solstråle, og nå dette:

 

(dette ble skrevet til en online meldingstjeneste for en kort tid siden)

 

Sitter her og grubler, kanskje for mye, men ordene må ned et eller annet sted. Dessuten; å skrive er bra for en, det lærer en opp til å skrive bedre.

Om det er slik med meg, vel, det er en annen sak. Undres egentlig hva som menes med akademisk skriving? Har aldri forstått hvorfor det er så mye mer anerledes enn vanlig skriving. Noe ide?

 

Nei, huff, får komme meg til poenget. Jeg vet at jeg savner noe, men jeg finner ikke ut hva. Venner har jeg, forsåvidt, selv om noen av dem er nokså fjerne akkurat nå.

Er nesten som en skal tro at straks jenter får seg kjæreste eller forelskelse, så forsvinner fokus fra vennene og over på den ene. De overser det faktum at neglesjeringen sårer andre. Ikke tørr jeg si noe til dem heller, da er jeg enten patetisk eller så blir de bare sure, og jeg foretrekker minst mulig krangler akkurat nå.

 

Jeg tror det hele henger mye på akkurat det, for hadde det ikke vært for alle sine travle liv, så ville jeg ikke følt meg så alene til tider.

Til og med kjæresten virker for opptatt for meg nå for tiden. Hun presterte å si at lekser var viktigere enn å se meg, selv om det snart er 2-3 uker siden vi så hverandre sist. Så mye for å føle at noen er glad i en...

 

Meget mulig jeg er urettferdig med henne nå, men en ting er sikkert, alt som skjer i hodet mitt nå er irrasjonell tankegang, og følgelig snur jeg alt som er normal tankegang til negativt.

Huff, jeg skulle studert pyskologi og ikke økonomi.

 

men hva kan jeg egentlig tenke. Alt jeg egentlig ønsker er å få noe ekstra positiv oppmerksomhet, men jeg tørr ikke gi det til andre nå, for da får jeg som regel ikke noe svar, og dermed så havner jeg lengre ned i den tunellen jeg prøver å komme meg ut av.

 

Noe som er en smule interessant er forsåvidt at jeg knapt eier matlyst for øyeblikket. Det har ikke skjedd før..

 

 

æsj, og denne uken som var så bra. Fikk drømmejobben, hadde mange venner og kjæreste. Nå sitter jeg her og mistenker meg selv for å være en fiasko, siden jeg er så lett å kaste vekk for andre..

 

 

 

ps! var usikker på om jeg bryter reglene eller ikke. For meg er dette temmelig sensetivt, og jeg ønsker ikke så veldig at andre som kjenner meg skal finne denne informasjonen. Skal de finne ut av det, så, tja, de får vite det når jeg føler de er klar for det...Ikke på denne måten.

[TanglewoodD]

Gammel er du for det første ?

 

Ganske sikker på at du er i puberteten mellom 14-20- 21 og har tanker om meningsløshet og er litt små forvirra, du ligna meg på de fleste punktene.

 

Kan egentlig også kalle det humørsvingninger. Det er forferdlig, men må egentlig bare komme seg vekk fra venner, kjæreste , etc. rett og slett de du ikke vil du skal dra med deg i når du er skikkelig sur og ikke vet om du har noen grunn her i livet.

 

Man kan feks få tanker om at man feks ikke kan ingenting også, den er lei

 

Tip of the day; Musikk og ta det med et

 

 

Beklager at jeg ikke leste akkurat der trådstarter hadde studert. Jeg skumleste, og hoppet over den settningen, beklager igjen til deg trådstarter.

 

Men en følelse av meningsløshet får vel fortsatt vi alle, selvom vi er 16 eller 25år gammel, venner kan si nei uansett alder. Enkelte kan bare gå lei av hverandre, men i ditt tilfelle har vel ikke dette skjedd ( ? )

Endret 20. januar 2007 av Hurt

[Neppe]

Ganske sikker på at du er i puberteten mellom 14-20 og har tanker om meningsløshet og er litt små forvirra, du ligna meg på de fleste punktene.

7765025[/snapback]

Seriøst Hurt. Du må lese innlegget hans, eller la være å svare. Bassert på det du sier her er det tydelig at du ikke har lest. Tviler på at han er 15-20 siden har har studert økonomi. Kan tippe meg 20+. Minst.

 

Uansett. Tilbake til "gjesten" vår.

 

For det første må jeg bare få si at kjærester krever en del tid, og det blir automatisk mindre tid til venner, festing og andre ting du måtte ønske deg. Men det er også noe av det man er nødt til å offre om man vil være i et forhold. For noen passer det, for noen ikke. Sånn er det enkelt og greit.

 

Noen ganger føler jeg meg også alene. Jeg bor alene og har en kjæreste som bor over 60 mil unna meg. Venner har jeg også, problemet er vel heller å ha noe å finne på med venner. Siden det ikke er så mange muligheter i denna byen.

 

Jeg er ganske enig med henne at lekser bør komme først. Det er en viktig del av livet å gå gjennom skolen med gode resultater, men så skjønner jeg deg også som vil se henne. Dette får bli en vurderings sak dere mellom. Om hun mener at skolen tar mye tid for henne og du føler det blir et problem så må dere snakke seriøst om hvordan dere skal organisere det.

 

Man slutter på skolen, får seg jobb, får seg kjæreste, mister noen venner, har problemer med å få nye siden man ikke lengre er på skolen. Men ser for meg at det retter seg opp etter tiden.

 

Som alt annet så løser det meste seg. Selv dette. Noen ganger virker ting håpløst og man blir bare negativ til alt mulig, paranoid og jævlig. Men det går over

[Gjest Gjest_forvirret_*]

skal faktisk si at jeg for 4 måneder siden eller noe fylte 20 år, så for å studere økonomi er jeg temmelig ung.

En praktisk fordel med å slippe millitæret. (selv om jeg ville inn)

 

Problemet for meg er forsåvidt at følelsen kommer luskende noen ganger, og den kommer som regel i forbindelse med samme personer.

Det er alltid de som "har så lite tid", selv om det virker som de har tid til alle andre enn meg.

 

Vurderer egentlig bare å trekke meg unna en uke, få alt på avstand, gjøre et sikkelig godt inntrykk på min nye sjef, jobbe en del dager ekstra, og litt ekstra hos den gamle sjefen min i avslutningen.

Føler bare at trenger meg på de andre, og de trekker seg unna. Av natur er jeg den snilleste personen kanskje som du finner, hvert fall med de jeg er glad i, men kanskje det blir for mye?

 

tror jeg fant meg noe fin musikk nå, som jeg skal nynne på, før jeg legger meg og drar til drømmeland

 

en slem tanke for min del er at den ene bestevenninen min som er på forumet skulle finne denne posten og kanskje sende en melding. Ville smilt veldig da, men hun er alltid opptatt...

[Neppe]

Økonomi utdanning som 20åring ? Åssen i huleste har du klart det ? En økonomigrad ville du vært 21 ? Men, det er jo langt ifra så nøye her. (Har bare interesse for skole)

 

Jeg tror ikke det vil være bra å trekke seg unda.

 

Å om din venninde ikke sender deg en melding, så vil det ikke si at hun ikke bryr seg. Send henne en melding du å si at du gjerne vil ha besøk eller noe. Om henne ikke vil, så spør du andre. Det er alltids noen som har tid, om kanskje ikke i helgen, så sikkert til neste uke.

[Gjest Gjest_forvirret_*]

Økonomi utdanning som 20åring ? Åssen i huleste har du klart det ? En økonomigrad ville du vært 21 ? Men,  det er jo langt ifra så nøye her. (Har bare interesse for skole)

 

Jeg tror ikke det vil være bra å trekke seg unda.

 

Å om din venninde ikke sender deg en melding, så vil det ikke si at hun ikke bryr seg. Send henne en melding du å si at du gjerne vil ha besøk eller noe. Om henne ikke vil, så spør du andre. Det er alltids noen som har tid, om kanskje ikke i helgen, så sikkert til neste uke.

7765222[/snapback]

 

jeg vil ha høgskolekandidatur før jeg er 21 og bachlor før jeg er 22, så går nok fint det

 

Skal tenke på tipset ditt...akkurat nå føles det som en storm i hodet mitt, masse irrasjonell tankegang og lite med logiske slutninger.

[Daehli]

Håper dette får deg til å føle deg litt bedre:

 

Det er veldig mange som opplever det du går gjennom nå, om ikke ofte, men en gang i blant. Man føler seg ensom, avskilt fra resten av verden, usosial og forlatt. Det kan virke helt ulogisk men dette skjer kanskje enda oftere med de som vi ser på som sosiale midtpunkt. De som har folk rundt seg hele tiden, de som smiler og ler dagen lang.

 

Så snart du ser de forsvinner rundt gatehjørnet føler de seg forlatt. Veldig ofte er det en følelse som bare lurer deg. På samme måte som at når du får noe, så vil du ha litt til, og så enda litt til, litt til, enda litt til...

 

Du er ikke alene i denne verden.

 

Det er vanskelig å gi deg tips til hva du kan gjøre. hvis du er den sosiale typen du gir meg intrykk av, så kanskje du bare trenger å komme deg ut fra huset du bor i. Dra ned på et utested du liker å henge på. Om ikke annet gå på en kafé og slappe av, snakke litt med den uskyldige jenten som sitter seg ned ved siden av deg, etc.

 

Du virker som en kjempegrei person(Ja, jeg kan se det bare ved å se hvordan/hva du skriver). Jeg tror følelsene dine spiller deg et puss. Rens hodet ditt for alle negative tanker. Tenk positivt. Hvis det ikke ligger noe positivt oppe akuratt nå, så lag noe positivt. Lukk igjen øynene og konsentrer på det positive og visualiser det som et punkt.

 

Forsett å konsentrere på dette punktet til det lyser opp alt rundt deg. Pust med magen - sakte. Forsett å pust mens du trekker til deg alt lyset.

 

Håper det hjelper.

 

Om jeg får anbefale en bok. Ta en titt på "Napoleon Hill - Think and grow rich". En bok som omhandler hele tilværelsen og om hvordan man lykkes med det man vil.

 

Hvis ting stopper opp i livet, så hjelper det grådig mye å tanke på hva man faktisk ønsker å oppnå i livet.

 

Mvh. Dæhli.

 

Edit: Jeg har copyright på alle mine syke skrivfeil og dårlige formuleringer. All kopiering skal inkludere Leif.

Endret 21. januar 2007 av Daehli

[Gjest Gjest_forvirret_*]

god morgen

 

ble litt bedre når jeg våknet i dag, så jeg skal prøve å fokusere på det mer positive i livet for øyeblikket.

Tross alt er det ikke noen som har sagt de ikke vil ha meg som venn, bare at de sliter med å lage sin egen timetabell.

Håpet er at jeg greier å holde fokuset på jobben, og så får jeg se hva jeg gjør med kjæresten.

Hvem vet, kanskje jeg legger igjen en post her etter neste uke for å si hvordan det går

 

takk til alle som hørte på i alle fall

[Daehli]

Hold oss oppdatert, vi er her alltid.

 

Så skal jeg kommer meg tilbake til særoppgaven min og prøve å unngå å sitte så lenge at jeg blir deprimert.

Endret 21. januar 2007 av Daehli