hva tenker adoptivbarn om hjemlandet sitt?

[haslunda]

adoptivbarn:

har de noe forhold til landet de kommer fra?

har de et ønske om å dra tilbake til landet de komme fra?

ønsker de å treffe de opprinnlige foreldrene sine?

hva er det som er normalt å tenke om det å være adoptert?

er det en fordel eller en ulempe å være adoptert fra et annet land i norge?

[Feltherre]

Jeg tror mange adoptivbarn føler seg ganske norske som de fleste nordmenn,de fleste har nok blitt adoptert når de var små,så det er ikke sikkert at de har så mye forhold til det landet de kommer fra.

 

Jeg tror mange adoptivbarn har et ønske om å komme tilbake til sitt opprinnelige land,en gang i livet.

[SSSø]

Begge søstrene mine er adoptert fra Sør-Korea, de er bare 7 og 10 år, så de har vel ikke tenk så veldig mye gjennom det. Men de har lyst å reise tilbake på ferie.

 

Tror egentlig de er interessert i landet de kommer fra. Hun yngste går på Taekwando (som kommer fra sør-korea), og er veldig opptatt av det. Der har hun lært seg en del enkle ord på koreansk, samt å telle.

 

De har nok ikke tenkt på å oppsøke sine biologiske foreldre, men hva de finner ut når de blir eldre vet jeg jo ikke. Vi har navnet og adressen til hun yngste sin biologiske mor (sender julekort og sånt til hun), mens hun andre bodde hos fosterfamilie før vi adopterte hun, så der har man ingen anelse om hvem som er moren.

 

edit; de var undet 1 år da de kom til Norge.

Endret 16. januar 2007 av Arbakadarba

[haslunda]

jeg er selv adoptert fra korea.

jeg var 5 år når jeg kom til Norge

har nå bodd i Norge 15 år

jeg føler meg norsk, men jeg får en del komentarer på dette med at jeg kaller meg norsk, ikke at det er noe problem for meg.

jeg har selv veldig lyst til å dra tilbake til Korea, men er ikke innteresert i å ha kontakt med mine foreldre.

jeg skriver en oppgave om tilhørighet på skolen, så det er derfor jeg spørr.

[SSSø]

Søstrene mine er faktisk ikke interessert i å se de biologiske foreldrene på film en gang, de har jo gjort det, men syns ikke det var helt det store.

 

Så de er nok langt mer interessert i landet enn i de biologiske foreldrene.

 

Vi skal til Korea i sommer, så da får de vel sett en del.

[Sponis]

Det er ingen grunn overhodet at adobtivbarn skal føle noe som helst tilhørighet til sitt fødselsland, eller at de ikke skal føle tilhørighet til sitt nåverende hjemland. Konseptet med patriotisme og følelser for sitt eget land er egentlig litt absurd, man kan ikke utvikle følelser for lover, regler eller en autoritær overmakt. Derimot kan en bli glad i kulturen og tradisjonen til et enkelt land, men det er ikke sånn at man må være etnisk norsk for å utvikle disse følelsene for Norge.

[SSSø]

En som er adoptert vil vel naturlig være litt interessert i å vite hvordan forholdene, kulturen osv er i landet en ble adoptert fra. Men å føle tilhørighet er noe annet.

[Vindstille]

Har det samme inntrykket av søstrene mine, Arbakadarba.

De vil nok reise tilbake til Kina for å finne litt mer ut om landet. Men de biologiske foreldrene sine tenker de veldig lite på. Vi får se om de blir eldre. Det er nok da det kommer, men jeg tror ikke de vil ha ett veldig sterkt ønske om å finne dem egentlig.

[Plosj]

Jeg har litt erfaring med dette..Hjertebånd er viktigere enn blodbånd .Jeg tror mange adopterte er intresert i sine biologiske opphav men, er i familie og har kulturen til sine adopterte foreldre .