Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Overvektige barn - er det omsorgssvikt?


Gjest Slettet-Axby2kEH

Anbefalte innlegg

Det er utrolig hemmede å være overvektig. Man kan fort bli et mobbe offer fordi andre ikke ser på deg som et "skikkelig" menske og syns at du bør herjes med.

Jeg har store problemer å gå ut på åpen gate, jeg legger merke til hvordan alle ser på meg, jeg ser godt på ansiktene dems at de tenker "Stakkars mann", "Gutten har ikke kontroll over livet sitt", "Han spiser sikkert mye" og andre ting.

Jeg hater å prøve klær, siden jeg må prøve så mange før jeg finner en som faktisk passer. Jeg liker ikke å gå på kino, siden stolene på den kinoen jeg bor ved har trange stoler og jeg syns det er ubehagelig å få fettet presset inn.

 

Men noen er virkelig uheldige når det kommer til overvekt. Har selv gått opp uten noen logikk. Samme hva jeg gjør så går det oppover for hvert år. Et eksempel er vel en dag jeg hoppet over all form for mat og drakk bare juice og vann. Dagen etter var jeg 1 kilo tyngre. Er ikke rart at jeg blir umotivert for trening.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

 

Vi blir va vi spiser, for det meste.
Noen spiser jo helt normalt og blir smellfeite cry.gif
Jeg spiser heletiden, og veier 45kilo som 16 åring..


Det er litt hemmende og være overvektig tror jeg, på samme måte som det er hemmende og være syltynn.


At det er "litt hemmende å være overvektig" er ikke noe stor hemmelighet. Å veie 100 kg som 12 åring, er intet mindre enn en funksjonshemme..

Vil ikke kalle det omsorgssvikt, heller manglende kunnskap hos foreldrene.
Å sette barnet på fosterhjem er å ta litt hardt i- Gi heller barnet hjelp og foreldrene et kurs i ernæring.
Lenke til kommentar
Det er utrolig hemmede å være overvektig. Man kan fort bli et mobbe offer fordi andre ikke ser på deg som et "skikkelig" menske og syns at du bør herjes med.

Jeg har store problemer å gå ut på åpen gate, jeg legger merke til hvordan alle ser på meg, jeg ser godt på ansiktene dems at de tenker "Stakkars mann", "Gutten har ikke kontroll over livet sitt", "Han spiser sikkert mye" og andre ting.

Jeg hater å prøve klær, siden jeg må prøve så mange før jeg finner en som faktisk passer. Jeg liker ikke å gå på kino, siden stolene på den kinoen jeg bor ved har trange stoler og jeg syns det er ubehagelig å få fettet presset inn.

 

Men noen er virkelig uheldige når det kommer til overvekt. Har selv gått opp uten noen logikk. Samme hva jeg gjør så går det oppover for hvert år. Et eksempel er vel en dag jeg hoppet over all form for mat og drakk bare juice og vann. Dagen etter var jeg 1 kilo tyngre. Er ikke rart at jeg blir umotivert for trening.

Det er ikke hvor mye du spiser, men hva du spiser som sannsynligvis er problemet. Man kommer langt på vei bare ved å spise sunnere mat. Når man spiser sunn mat kan man faktisk spise mer mat målt i masse, og alikevel få i seg mindre fett, færre kilokalorier og mindre karbohydrater. Dette fører igjen til at man faktisk vil gå ned i vekt, enda man spiser like mye som før. Så prøv å forbedre kostholdet om det er problemet.

 

Det er vanskelig å få kontroll over overvekten når man er blitt svært overvektig. Det er ikke like lett å gå ned fra 140 til 120 som gå ned fra 100 til 80. Det er desverre slik livet er. Det du trenger er egentlig en som kan veilede deg, og gjerne hjelpe deg med å finne ut hvilke treningsformer som passer for deg! Nå vet jeg ikke hvor overvektig du er. Men selv en halvtimes/times joggetur om dagen hjelper. Kondisjonstrening er livsviktig for et sunt liv og høy forbrenning! Og drikk mye vann!

Lenke til kommentar

Det er svært vanskelig å gå ned i vekt og bli der fordi kroppen stabiliserer seg på et vektnivå etter en stund.

 

Så å gå ned mye i vekt og bli der krever motivasjon og langtsiktig arbeid.

 

F.eks: En mann veier 120kg. Mannen går ned i vekt til 90kg, men går fort opp igjen så fort han begynner å leve normalt. Dette er fordi kroppen vil opp på 120kg igjen. Har ikke noe vitenskapelig forklaring, men har hørt det fra folk som driver med slike ting.

Lenke til kommentar
Vi snakker jo om et barn som ikke ennå skjønner konsekvensene av handlingene sine (og hvor mye de spiser) og som garantert har blitt mobbet under oppveksten og lider under konsekvensene av overvekt ved å være fysisk underlegen sine jevnaldrene, har tyngre pust, er mindre bevegelig etc. Hvorfor settes ikke grenser?

Er enig med deg der, men tror faktisk det er mange voksne/foreldre som heller ikke vet konsekvensene.

 

Husker at moren min alltid var strengere enn alle andre sine foreldre på hva jeg spiste og på at jeg skulle ut og gå på tur osv da jeg var liten, var ikke akkurat kult for meg da, men nå er jeg evig takknemlig for det. Fra 8. klasse og oppover har jeg nesten alltid vært overlegent best i gym, har ikke blitt i nærheten av tjukk (som mange av de som alltid hadde med boller eller kake i matpakken) osv. Tror en stor del av det er pga kostholdet mitt og alle turene.

 

Har alltid vært lat jeg, men spist ganske sundt hjemme.. Ble en del snacks på ungdomsskolen og VGS. ER fortsatt tynn som en høvelflis..

 

Høy forbrenning er saker..

 

 

Jeg trur foreldrene har en del ansvar, de må sørge for at ungen ikke blir sittende inne foran tven dag opp og dag ned, sørge for at det ikke blir noke sjokolade og snafs på ukedagene.

Lenke til kommentar

åja, så det at ett barn kan få alvorlig sykdommer som følge av fedme, ikke er noe av det verste som en forelder frivillig kan gjøre mot sitt barn? jo, jeg vil påstå at det er omsorgsvikt på sitt verste..

Det betyr da selvsagt ikke at det finnes andre former for omsorgsvikt!

 

men dette er svikt som kan føre til alvorlig sykdom, livsvarige komplikasjoner eller døden.

 

Vi vet da alle at fedme kan føre til!

 

VG

Lenke til kommentar

Jeg vil kalle det omsorgssvikt hvis foreldrene er ansvarlige for barnets kosthold, og dette kostholdet fører til at barnet blir sykt (overvektig). Foreldrene burde være ansvarlige for maten, på samme måten som f.eks barnets alkoholkonsum, og ikke lar det gå rundt og drikke seg full hele dagen. Blir kanskje å sette det litt på spissen.

Lenke til kommentar
Jeg vil kalle det omsorgssvikt hvis foreldrene er ansvarlige for barnets kosthold, og dette kostholdet fører til at barnet blir sykt (overvektig).

 

ja, foreldrene er alltid ansvarlig for barnets kosthold.. hvis ikke ungen spiser junk bak ryggen på foreldra da selvsagt.. Men hjemme og hva som blir kjøpt inn av mat og godteri, er det foreldrene som avgjør ja..

Lenke til kommentar

Er 16 år og veier mellom en 50-55 kg, fordelt på en høyde på 1.70-75 (lenge siden jeg tok en sjekk).

 

 

Så jeg er nokså tynn, men jeg har også en god del muskler da i forhold til kroppsmassen. Jeg har det problemet med at jeg ikke klarer å legge på meg..

 

 

Men hadde jeg veid 80-90 kg, og visst at jeg kunne være slik jeg er nå, så hadde jeg hatet meg selv..

Lenke til kommentar

16år, 50-55kg, 170-175cm med en god del muskler.. Da er du vel heller undervektig, men som du sier har du problemer med å legge på deg.

 

Helt klart bedre enn å være overvektig, tho.

 

Edit: Melisma, du tror ikke dette handler om hvordan matkulturen generelt er i USA?

Endret av Startfanet
Lenke til kommentar
åja, så det at ett barn kan få alvorlig sykdommer som følge av fedme, ikke er noe av det verste som en forelder frivillig kan gjøre mot sitt barn? jo, jeg vil påstå at det er omsorgsvikt på sitt verste..

Det betyr da selvsagt ikke at det finnes andre former for omsorgsvikt!

 

men dette er svikt som kan føre til alvorlig sykdom, livsvarige komplikasjoner eller døden.

 

Vi vet da alle at fedme kan føre til!

 

VG

 

Kanskje det er meg som har et litt sykt hode, men jeg kan komme på minst 100 andre gjerninger foreldre kan gjøre mot barna sine som er mye mer grusomt og ondskapsfult enn å fete dem opp. Så å si at det er det værste er jeg nok ikke enig i. At det er skadelig for barnet, og at det er omsorgsvikt er jeg derimot enig i.

Lenke til kommentar

Snublefot: nå pirker du... igjen :roll: finner en bitteliten ting også er du igang.. gidder ikke diskutere småting som at det er den aller verste eller om det er en ille ting..

 

jeg mener at hvis noe kan føre til ett barns død eller sykdommer, så synes jeg det må være noe av det verste en forelder kan gjøre bevisst mot sitt barn. Men jeg synes da det finnes mye annet ille man kan gjøre mot sitt barn også.. jeg bare gidder ikke ramse opp alt. Nå snakket vi om overvektig barn var omsorgssvikt, og da mener jeg at det må være ett av de verste tinga man kan gjøre.. det kommer høyt opp på lista mi. Om det ikke kommer høyt opp på din liste, så javel!

 

Startfanet og så? hva vil du frem til? det er vel foreldra som kjøper denne maten, er det ikke?

Endret av Melisma
Lenke til kommentar

Du skrev første gang at det var det værste. På det andre innlegget presiserte du at du mente det var det værste. Er ikke jeg som er pirkete, det er du som forandrer meningene dine etterhvert som du innser at jeg har mer rett enn du liker. Forumet heter, diskusjon.no. Det ligger i navnet pus. ;)

 

Hvist du faktisk leser noen av de tingene jeg har skrevet, så vil du innse at jeg er enig med deg. Jeg mener det er feil, og omsorgsvikt. Men ikke det ultimate værste man kan gjøre mot ungene sine. Bla litt tilbake og du vil se det.

Endret av Snublefot
Lenke til kommentar
Du skrev første gang at det var det værste. På det andre innlegget presiserte du at du mente det var det værste. Er ikke jeg som er pirkete, det er du som forandrer meningene dine etterhvert som du innser at jeg har mer rett enn du liker. Forumet heter, diskusjon.no. Det ligger i navnet pus. ;)

 

Hvist du faktisk leser noen av de tingene jeg har skrevet, så vil du innse at jeg er enig med deg. Jeg mener det er feil, og omsorgsvikt. Men ikke det ultimate værste man kan gjøre mot ungene sine. Bla litt tilbake og du vil se det.

 

 

men det er nettopp det jeg mener skjønner du.. at du pirker på at jeg ikke skrev ETT av de verste.. jeg skrev jo at dette er omsorgsvikt på sitt verste.. men det innebæerer da ikke at dette er det eneste jævlige man kan gjøre.. i min bok så er det noe av det verste man kan gjøre.. jeg forandrer ikke meningene mine, det er bare du som leker ordspill.. bare plukekr ut en bitteliten detalj og pirker det ihjel.. omn du har mere rett enn meg, så får du tro det... jeg er ikke ute etter å ha rett, jeg bare ytrer meningene mine... og de er riktige for meg.. om de ikke er riktige for deg, så bryr det meg midt i! bare slutt å hakke på bittesmå detaljer og hold deg til saken..

 

Du sier jo selv at vi er enige, så hva i all verden er det du er ute etter da? jeg har ikke ment at dette er det ultimate verste, det er det du selv som har valgt å tyde utifra innlegget mitt..

Lenke til kommentar

Du sa noe jeg var uenig i. Hvist du blir fornærmet av at noen ikke er enig med deg på et forum med flere tusen brukere så ser ikke dette så lyst ut. Ikke ta alt som kritikk. Det går fint ann at jeg sier jeg er enig med deg i enkelte ting, men totalt uenig med deg i andre ting. Hvist alle bare skulle sagt hva de mente, uten å diskutere hverandre sine synspunkter så hadde dette forumet vært utrolig kjedelig.

Lenke til kommentar

Sakens kjerne er jo i overskiften. Er det omsorgsvikt, og i hvilke grad er det? Var vel nettopp det jeg var uenig i med deg i. Du skrev det var det værste formen for omsorgsvikt, jeg mente ikke det.

 

* Hvist du skriver en ting, men mener noe annet så er det vanskelig for meg å skjønne det. I stedet for å forandre synspunktene dine på veien, så er det kanskje smartere å tenke litt mer igjennom inleggene dine. Se om teksten faktisk stemmer overens med det du mener.

Endret av Snublefot
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...