Overvektige barn - er det omsorgssvikt?

[Gjest Slettet-Axby2kEH]

Dagbladet i dag melder om at barnevernet ønsker å ta en 12 år gammel unge fra moren pga at ungen er svært overvektig (over 100 kg). Dette blir stemplet som fullstendig uhørt. Da har jeg lyst å komme med et (sikkert) veldig kontroversielt utsagn men; Er det ikke snakk om omsorgssvikt eller regelrett mishandling av barnet når den veier over 100 kg som 12åring?

 

Vi snakker jo om et barn som ikke ennå skjønner konsekvensene av handlingene sine (og hvor mye de spiser) og som garantert har blitt mobbet under oppveksten og lider under konsekvensene av overvekt ved å være fysisk underlegen sine jevnaldrene, har tyngre pust, er mindre bevegelig etc. Hvorfor settes ikke grenser?

 

Et barn kan ikke blir 100 kg tungt av seg selv, for å legge på seg et kilo må man ha 7000(!) overskuddskalorier. Er ikke det å tillate ungen å ødelegge helsen sin og kroppen sin i så ung alder mishandling? Jeg mener at i den alderen kan lite av ansvaret tillegges ungen, men derimot den voksne som ikke setter grenser. Er det slik at overvekt er et så ømtålig tema at foreldrene kan fore opp ungene sine til helsefarlige antall kilo uten at vi ikke kan gjøre noe med det utenfra? Er barna prisgitt foreldrenes mat og mangel på grenser uansett konsekvenser?

 

Se nå for dere når denne ungen er 18-19 år. Statistisk vet vi at overvektige barn er svært disponert for å også være overvektige når de er voksne. Ledd og bein som har vært i vekst har blitt tynget av mange overflødige kilo. Kolesterolet er høyt, og det er muligens blodtrykket også. Ungdomstiden har vært preget av sosiale vansker pga vekt, og muligens også helseskadelige slankeforsøk fra ungens side Er det usannsynlig at denne ungen da vender seg mot barnevernet og sier: "hvorfor i helvete gjorde dere ikke noe?"

 

Vil gjerne ha andres meninger om denne saken. Kan høy overvekt hos barn karakteriseres som omsorgssvikt eller mishandling?

[SSSø]

Vi snakker jo om et barn som ikke ennå skjønner konsekvensene av handlingene sine (og hvor mye de spiser) og som garantert har blitt mobbet under oppveksten og lider under konsekvensene av overvekt ved å være fysisk underlegen sine jevnaldrene, har tyngre pust, er mindre bevegelig etc. Hvorfor settes ikke grenser?

7733448[/snapback]

Er enig med deg der, men tror faktisk det er mange voksne/foreldre som heller ikke vet konsekvensene.

 

Husker at moren min alltid var strengere enn alle andre sine foreldre på hva jeg spiste og på at jeg skulle ut og gå på tur osv da jeg var liten, var ikke akkurat kult for meg da, men nå er jeg evig takknemlig for det. Fra 8. klasse og oppover har jeg nesten alltid vært overlegent best i gym, har ikke blitt i nærheten av tjukk (som mange av de som alltid hadde med boller eller kake i matpakken) osv. Tror en stor del av det er pga kostholdet mitt og alle turene.

[Gjest Slettet+130498]

alt er jo relativt da, nå vet ikke jeg hvor høy eller lav ungen er, men som 12 åring veide jeg run 70kg selv. nå har jeg alltid vært stor for alderen. jeg er snart 19 selv og veier ca 120kg, fordelt på 1,95m. jeg er selv små lubben, men klager ikke fordet. hadde sikkert ikke hatt vondt av å ta av meg, men jeg er fornøyd slik jeg har det nå.

 

begynner egentlig å bli lei av se at ideal kroppen skal være tynn. det er ikke noe galt å veie noen kilo for mye heller. når det kommer til gutten vil jeg ikke kalle det omsorgsvikt fordi kroppen er enda ikke ferdig utviklet så alt kan forandre seg. selv var jeg ufattelig tynn som liten.

[Ni kon]

Det er omsorgssvikt.

 

Dog tror jeg ikke de voksne i dette tilfellet har med viten og vilje påført barnet denne lidelsen, ergo er det ikke misshandlign slik jeg oppfatter dette.. Jeg kjenner for lite til saken, da media ikke gir det totale bildet. Men når det kommer til det tiltaket at barnet plasseres i fosterhjem er det allerede forsøk mange tiltak for å bedre problemet.

[SSSø]

Det er jo en grunn for at idealkroppen er tynn (ikke tynnest mulig), det er jo fordi det er det som i utgangspunktet er naturlig for mennesker, og det er slik man holder seg friskest og lever lengst.

[Gjest Slettet-Axby2kEH]

Det er forskjell på å "ikke være tynn" og å være helseskadelig overvektig. Dette har jo ikke noe med at barnet ikke har idealkropp, men at det er så overvektig at det er en trussel mot helsen til barnet. Dessuten er det forskjell på en gutt på 195 cm (antar du også var relativt høy for alderen da du var 12) og en jente, og ser sannsynligheten for at hun er like høy som det du var som 12 som forsvinnende liten. I tillegg er hun enda 30 kilo tyngre enn det du var på den tiden. 30 kilo er mye.

 

Og ja, når det blir snakk om fosterhjem så har barnevernet alltid prøvd ut alle andre alternativ, så man skulle tro man hadde tid til å forbedre situasjonen før det kom så langt. Men dette kommer jo ikke frem i media på grunn av taushetsplikten til barnevernet.

Endret 16. januar 2007 av Slettet-Axby2kEH

[Gjest Slettet+130498]

kan du linke til den saken, jeg prøvde å finne den, men fant den ikke.

[Gjest Slettet-Axby2kEH]

Den står kun i papirutgaven ser det ut som, evt hvis du laster ned avisen som pdf.

[Ni kon]

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1603060.ece

[Neppe]

Kan ikke legge all skylden på forreldre. Er jo også mye samfunnets feil. Høres emo ut, men er jo sant.

[SSSø]

Kan ikke legge all skylden på forreldre. Er jo også mye samfunnets feil. Høres emo ut, men er jo sant.

7733659[/snapback]

Selvfølgelig er samfunnet et stort problem, men man må da klare og tenke litt selv. Høre på ernæringseksperter og ikke på reklame osv.

 

Nå jobber jeg på McDonald's da så jeg burde vel ikke snakke...kom og kjøp dere en burger dere!

[NikkaYoichi]

Det er omsorgssvikt.

 

Dog tror jeg ikke de voksne i dette tilfellet har med viten og vilje påført barnet denne lidelsen, ergo er det ikke misshandlign slik jeg oppfatter dette.. Jeg kjenner for lite til saken, da media ikke gir det totale bildet. Men når det kommer til det tiltaket at barnet plasseres i fosterhjem er det allerede forsøk mange tiltak for å bedre problemet.

7733567[/snapback]

 

 

"Ignorance is no excuse for breaking the law" heter det seg. Dette bør også gjelde i dette tilfellet, hvis foreldrene ikke vet bedre er de ikke skikket til å oppdra ett barn. Kan ikke fore ungen på fett og sukker og si etterpå at de ikke visste at det ikke var helt bra.

 

Det kan vel neppe kun tillegges foreldrene heller, det er mange unge som får ukelønn el. og bruker alle disse pengene på usunn mat og drikke. Kanskje løsningen er å ikke gi ungene penger til å kjøpe dill selv, men heller ta dem med ut på shopping.

[asoris]

Det grunnleggende i kostholdet er det vel foreldrene som har hovedansvaret for.

Man kan ikke hele tiden skyve alt ansvar over på samfunnet selv om de uten tvil er delaktige. Halve dagen tilbringer barna på skolen. Det sier seg selv at foreldrene ikke kan ha den fulle kontrollen. At samfunnet kunne legge forholdene langt bedre til rette for sunne (fristende) måltider på skolen kan man vel ikke komme bort i fra. Det er vel blitt diskutert i mange år nå uten at det har skjedd noen nevneverdige endringer i posetiv retning.

 

Overvektige barn. - Overvektige foreldre.- Selvsagt kan det være medisinske grunner som ligger bak, men i de fleste tilfellene tror jeg likevel det er foreldrenes kosthold som er hovedårsaken. Det, pluss et minimalt aktivitetsnivå.

 

Foreldrene vet vel i de fleste tilfeller hva barna spiser, omtrent hvor mye de spiser. Så da burde de vel vite om det overvektige skyldes et usunt kosthold, eller om det lkan igge medisinske årsaker bak?

 

Men man skal vel samtidig trå litt varsomt frem når det gjelder antall kilo i så ung alder. Kan fort føre til spiseforstyrrelse av ett eller annet slag om fokuseres for mye på dette.

[Xell]

En så kraftig overvekt er like mye omsorgssvikt som om barnet er underernært/feilernært.

 

Man må selvsagt tåle variasjoner i vekt på barn under vekst. Ikke alle er like, men når en 12 åring veier 100kg har noe vært galt lenge.

 

Og å bruke unskyldniger som at selv mange voksne ikke vet bedre er egentlig irrelevant i en slik sak. At forelrene lar det gå så langt er et tegn på at de ikke har det som trengs for å ta hånd om å veilede et barn til dets voksene tilværesle.

 

Når det er sagt synes jeg barneværnet ofte er alt for sent ute i slike omsorgssvik-saker. MAnge som har vært i barneværnets omsorg de siste 20 årene hadde hatt en mye bedre oppvekst dersom barneværnet hadde hatt kapasitet til å komme inn på et tidligere stadium og veiledet og hjulpet foreldrene, men i stede er det alt for mange som blir "reddet" når det allerede er for sent.

[Gjest Slettet-Axby2kEH]

sitat aftenposten;

– Jeg har hatt mange barnevernssaker, men aldri vært borti noe lignende sier morens advokat Jan Erik Granmo til avisen.

Han er rystet over at barnevernet vil plassere jenta i fosterhjem.

– Er foreldre med tjukke barn dårlige omsorgspersoner? spør han.

 

Når det gjelder en jente som er 12 år og allerede har passert 100 kilo, er jeg tilbøyelig til å si "ja". Det er også morsomt at advokaten bruker ordvalget "tjukk" som om det var snakk om litt valpefett og ikke mellom 30-40 kilo overvekt =/ Men det er vel for å vinne sympati blant folk antar jeg... At folk med smålubne barn skal identifisere seg med forelderen og tenke "oi tenk om barnevernet tar mitt barn om det ikke er tynt nok".

[TanglewoodD]

Kort sagt , mtp 14tegnsregel`n , Ja.

[multisync]

Det er også morsomt at advokaten bruker ordvalget "tjukk" som om det var snakk om litt valpefett og ikke mellom 30-40 kilo overvekt

7734755[/snapback]

 

Jeg ville nå ikke si det var vanlig at en jente på 12 år er 60-70 kilo heller (dog ikke nok til å kalle det "barnemishandling")

 

Hvis ikke hun er SPESIELT stor i høyden også for alderen

Og siden du bruker ordet "valpefett" (hans indirekte?) så er nok ikke dette tilfellet...

 

Kanskje ikke fosterhjem er den beste løsningen, men kanskje det å UNDERVISE foreldrene om riktig kosthold. Fosterhjem burde være siste alternativ. (noe dette kanskje er?)

Endret 16. januar 2007 av multisync

[asoris]

sitat aftenposten;

 

Når det gjelder en jente som er 12 år og allerede har passert 100 kilo, er jeg tilbøyelig til å si "ja". Det er også morsomt at advokaten bruker ordvalget "tjukk" som om det var snakk om litt valpefett og ikke mellom 30-40 kilo overvekt =/ Men det er vel for å vinne sympati blant folk antar jeg... At folk med smålubne barn skal identifisere seg med forelderen og tenke "oi tenk om barnevernet tar mitt barn om det ikke er tynt nok".

7734755[/snapback]

 

Om foreldrene kan tenke i de baner, hvilke tanker kan ikke da barna sitte inne med?

 

All denne negative mediafokuseringen kan heller gjøre vondt værre for de barna dette gjelder. Nå MÅ de bli tynne, om ikke barnevernet skal komme å hente de. De tykke, de smålubne, de kraftige, de sitter nå igjen med inntrykket av at de ikke blir sett på som helt "normale". Slikt smerter et sart lite barnesinn.

 

Kjempefint at det blir satt fokus på overvekt, men ikke på denne måten. Hvem det enn er som er skyldig i barnets overvekt, så er det barna selv som blir/er den lidende part.

Endret 16. januar 2007 av asoris

[Gjest Slettet-Axby2kEH]

Jepp, helt enig. Det er derfor jeg hater at media fremstiller barnevernet som folk som nærmest kommer og "stjeler" barna fra deg uten grunn. Man må ta en reality check, en jente på over 100 kg i 12årsalderen er ikke lubben, ikke "tjukk" hun er sykelig overvektig. Og hun trenger hjelp

[Mr. Bojangles]

100 kilo for en 12-åring er mildt sagt sykt. Jeg sier ikke at alle skal være syltynne og nærmest mulig idealkroppen, men når hun veier nesten dobbelt så mye som en "vanlig" 12-åring er det ikke bare for utseendet, men også for barnets helse.

 

Det jeg ikke fatter er at foreldrene lar det gå såpass langt. Hadde jeg hatt en datter og hun hadde vært overvektig, ville jeg satt ned foten og sendt henne på organisert trening som fotball og kuttet ned på godteriet og dritmaten. Lurer på hva foreldrene tenker når barna sitter foran tv'en og bare blir feitere og feitere.

 

________

 

Husker når jeg gikk på barneskolen. Da var det kanskje maks en eller to i klassen som var litt smålubne. Disse som ble kalt for tjukken på den tiden var ikke noe spesiellt større enn resten (kanskje et par kilo feitere), i dag hadde de glidd rett inn sammen med resten av de feite småungene.

 

Nå høres jeg kanskje veldig gammel ut når jeg skriver dette, men dette var i 1. klasse på midten av 90-tallet ^^