Hva skjer med de som aldri blir til?

[Royo]

"Hva er det som gjør at jeg sanser noe som helst i dag, og da spesielt gjennom VikingFs sanseapparat?".

7727663[/snapback]

En kombinasjon av indre og ytre faktorer.

Arvestoffet ditt (genomet + organeller fra mors eggcelle) utgjør de indre faktorer. Miljøpåvirkninger av legemet og sanseinntrykk utgjør de ytre.

 

Hva mer skulle det vært?

Blir ikke konseptet med sjel/ånd ganske overflødig?

Tar man bort de indre og ytre faktorene beskrevet over, står man virkelig igjen med noe som helst?

[VikingF]

En kombinasjon av indre og ytre faktorer.

Arvestoffet ditt (genomet + organeller fra mors eggcelle) utgjør de indre faktorer. Miljøpåvirkninger av legemet og sanseinntrykk utgjør de ytre.

 

Så hvis du hadde fått andre sanseinntrykk i løpet av livet ditt, så hadde du ikke eksistert i dag? Eller mener du egentlig at du bare hadde vært annerledes enn du er i dag? Hvis du ser på det jeg har skrevet i tidligere poster så er det ikke personligheten jeg snakker om, men den spesifike 1.personens eksistens. Se gjerne forklaringen min i forrige post.

 

Hva mer skulle det vært?

Blir ikke konseptet med sjel/ånd ganske overflødig?

Tar man bort de indre og ytre faktorene beskrevet over, står man virkelig igjen med noe som helst?

7727789[/snapback]

 

Jeg har ikke nevnt sjel/ånd i det hele tatt. Angående det siste spørsmålet ditt, og for å snu min egen problemstilling litt: Hvilke av de ytre eller indre faktorene som du nevner over her kunne hypotetisk sett ha vært endret uten at det gikk utover din eksistens? Og da snakker jeg ikke om din personlighet som den tilfeldigvis er, jeg snakker om din eksistens som en hvilken som helst "Royo".

 

Og jeg nevner igjen, jeg er ikke interessert i metafysiske/religiøse/mystiske svar mer enn noen av dere er, så ikke tenk mer på det.

[Royo]

Så hvis du hadde fått andre sanseinntrykk i løpet av livet ditt, så hadde du ikke eksistert i dag? Eller mener du egentlig at du bare hadde vært annerledes enn du er i dag? Hvis du ser på det jeg har skrevet i tidligere poster så er det ikke personligheten jeg snakker om, men den spesifike 1.personens eksistens.

7728096[/snapback]

Hadde sanseintrykkene vært noen andre, hadde ikke jeg eksistert nå. Da hadde en annen versjon av det jeg var, før veien delte seg, eksistert, ikke det som nå utgjør meg.

 

For 'jeget' kan vel ikke være annerledes uten å opphøre sin unike eksistens? 'Jeget' utgjøres kun av det som har skjedd i fortiden. Hadde ikke hendelser i fortiden skjedd likevel, hadde ikke dette 'jeget' (som sitter her og skirver nå) eksistert, men et annet 'jeg' (ganske likt, men ikke helt).

 

Men om jeg forstår deg rett, er det omtrent dette du også mener?

 

Jeg har ikke nevnt sjel/ånd i det hele tatt.

7728096[/snapback]

Sorry, var ikke rettet mot deg personlig, men åpent for alle til å svare på.

 

Angående det siste spørsmålet ditt, og for å snu min egen problemstilling litt: Hvilke av de ytre eller indre faktorene som du nevner over her kunne hypotetisk sett ha vært endret uten at det gikk utover din eksistens? Og da snakker jeg ikke om din personlighet som den tilfeldigvis er, jeg snakker om din eksistens som en hvilken som helst "Royo".

7728096[/snapback]

Da blir det vel snakk om en forandring i de indre faktorene, samt miljøpåvirkninger av legemet - en forandring i fysiologiske egenskaper m.a.o.. Det er jo kroppen som påvirkes av miljøet og de sanseinntrykk som medfølger, og det er i kroppen bevisstheten bor og formes.

 

For å sitere en fin låt av Enigma:

"Heart is the engine of your body. But brain is the engine of your life."

 

 

 

Hvis vi zoomer litt ut, kan vi ikke se på mennesker som kjemiske reaktanter i et lukket system (omgivelsene/Jorden)? Alt som er innen systemet påvirker de reaksjoner som skjer. Det som er utenfor systemet spiller ingen rolle.

 

Vår bevissthet formes like mye av opphavet vårt, som av opplevelser/påvirkninger. Eller hva? Jeg er usikker på om det i det hele tatt er mulig å sette noen grense for hvor det hele begynner, da jeg ikke vet nok om universets og tidens struktur. Min tro er at alt alltid er determinert av naturens egenskaper.

 

 

(Beklager på forhånd om dette svaret virker rotete. Har ikke meditert nok i dag. )

Endret 15. januar 2007 av Royo

[Black Star]

Den saken angående din mor, har du mulighet og ønske om å utdype, eller er den av en for personlig karakter eller noe?

Den er ikke av en for personlig karakter, men jeg ser ingen grunn til å utdype en slik sak, da skeptikere alltid finner en måte å bryte ned forklaringen på.

 

At du tviler på telepati er helt greit for meg. Jeg vet hva jeg har opplevd, mens du ikke har opplevd det. Helt normalt å være skeptisk da. Jeg tror ikke på spøkelser, UFO'er og Gud, rett og slett fordi jeg ikke har opplevd noe som skulle tilsi at de finnes. Av den grunn prøver jeg (eller min bevissthet :!: ) å finne naturlige forklaringer på fenomen andre personer snakker om. Noen i min nærmeste familie og blant mine nærmeste venner har opplevd alt fra spøkelser til UFO'er (noen er også kristne), men jeg finner "alltid" en naturlig forklaring på fenomenet... samme hvor søkt den forklaringen er.

[Zethyr]

Hvis du klarer å være kritisk til hva alle rundt deg opplever og forteller om, hvorfor klarer du det ikke overfor dine egne følelser rundt en situasjon? Det behøver som sagt ikke å være noen forklaring på fenomenet engang, det kan være tilfeldigheter som virker som noe annet.

[VikingF]

Hadde sanseintrykkene vært noen andre, hadde ikke jeg eksistert nå. Da hadde en annen versjon av det jeg var, før veien delte seg, eksistert, ikke det som nå utgjør meg.

 

For 'jeget' kan vel ikke være annerledes uten å opphøre sin unike eksistens? 'Jeget' utgjøres kun av det som har skjedd i fortiden. Hadde ikke hendelser i fortiden skjedd likevel, hadde ikke dette 'jeget' (som sitter her og skirver nå) eksistert, men et annet 'jeg' (ganske likt, men ikke helt).

 

Men om jeg forstår deg rett, er det omtrent dette du også mener?

 

Jeg er fortsatt rimelig sikker på at det du beskriver her har med dannelsen av personligheten å gjøre, med mindre jeg misforstår deg helt...?

 

Hvis vi tenker oss deg i form av den du er i dag, også tenker vi oss deg i form av den du er i 2010, så tror du vel at du får oppleve 2010 selv om du ganske sikkert kommer til å være en "annen/forandret person" da, ikke sant? Det er noe i den duren jeg mener. Det er derfor jeg snakker om en konkret 1. person, og ikke en (mindre konkret) personlighet.

 

Sorry, var ikke rettet mot deg personlig, men åpent for alle til å svare på.

 

Det er i orden.

 

Da blir det vel snakk om en forandring i de indre faktorene, samt miljøpåvirkninger av legemet - en forandring i fysiologiske egenskaper m.a.o.. Det er jo kroppen som påvirkes av miljøet og de sanseinntrykk som medfølger, og det er i kroppen bevisstheten bor og formes.

 

Nettopp. Det er mer i retning av dette jeg er ute etter. Eller som jeg forsøkte å spørre i en annen tråd: Hvilke faktorer må (hypotetisk sett) være til stede i en annen person for at jeg kan oppleve universet igjen som den personen etter mitt liv (dvs dette livet) er slutt? Slike konkrete faktorer kan være bl.a. DNA-kode, hjernestruktur, etc... Eller kanskje en miks av mange forskjellige slike faktorer?

 

Vår bevissthet formes like mye av opphavet vårt, som av opplevelser/påvirkninger. Eller hva? Jeg er usikker på om det i det hele tatt er mulig å sette noen grense for hvor det hele begynner, da jeg ikke vet nok om universets og tidens struktur. Min tro er at alt alltid er determinert av naturens egenskaper.

7728510[/snapback]

 

Ja, jeg er delvis determinist selv, eller evt en "svak determinist", og dersom determinismen er sann, så kunne jo aldri universet ha vært noe annerledes enn det faktisk er i dag.

Endret 15. januar 2007 av VikingF

[klilleng]

Nettopp. Det er mer i retning av dette jeg er ute etter. Eller som jeg forsøkte å spørre i en annen tråd: Hvilke faktorer må (hypotetisk sett) være til stede i en annen person for at jeg kan oppleve universet igjen som den personen etter mitt liv (dvs dette livet) er slutt? Slike konkrete faktorer kan være bl.a. DNA-kode, hjernestruktur, etc... Eller kanskje en miks av mange forskjellige slike faktorer?

Det kan du ikke.

Den eneste måten måtte være å ta et "snapshot" (norsk ord?) av deg, med nøyaktig plassering av alle elementærpartikler, og så konstruere det. Da ville du kunne "fortsette" fra der man tok snapshot'et. Slik som transporteren i Star Trek f.eks. .

 

Ja, jeg er delvis determinist selv, eller evt en "svak determinist", og dersom determinismen er sann, så kunne jo aldri universet ha vært noe annerledes enn det faktisk er i dag.

7731002[/snapback]

Jeg tror på tilfeldighetenes spill og den frie vilje, og ikke på determinismen.

[VikingF]

Det kan du ikke. 

Den eneste måten måtte være å ta et "snapshot" (norsk ord?) av deg, med nøyaktig plassering av alle elementærpartikler, og så konstruere det. Da ville du kunne "fortsette" fra der man tok snapshot'et. Slik som transporteren i Star Trek f.eks.  .

 

Hvordan vet du at jeg ikke kan det? Hvis denne konfigurasjonen av menneske tilfeldigvis ble meg, så er det vel ingenting som hindrer det samme fra å skje igjen med en identisk konfigurasjon av menneske, er det? Med mindre et bestemt individ er bundet til en bestemt tidsepoke, men da er isåfall det en påstand som må begrunnes/bevises.

 

Ja, den teleporter-tanken er også rimelig relevant egentlig. Hvis man tar ett og ett atom (eller en mindre partikkel) fra kroppen og bygger opp en identisk kopi ett eller annet sted i universet (gjerne på jorden), vil da den nye oppbygningen være meg? Eller vil det bare være en kopi av det som en gang var meg?

 

Jeg tror jeg må slutte å tenke så mye på sånne saker egentlig.

 

Jeg tror på tilfeldighetenes spill og den frie vilje, og ikke på determinismen. 

7732476[/snapback]

 

Jo, men de valgene du tar er vel ikke helt tilfeldige de heller, er de? Determinisme er tett bundet til årsak og virkning. Men for all del, jeg er som sagt bare en "svak determinist", ikke en sterk en, så jeg er absolutt ikke sikker. Jeg synes dog det virker litt merkelig å påstå at noe er tilfeldig, dvs at noe "bare ble sånn". Det er slik sett mer logisk å se på alt som skjer som virkninger med en årsak, som også er virkninger med en årsak, osv...

 

Men det er muligens noe off-topic. Eller kanskje ikke...?

[Red Frostraven]

(hvis man har en filosofisk legning)

7723327[/snapback]

Bare vent til du har hatt exphil, eller til du plukker opp interessen for vitenskap, så innser du at "en filosofisk legning" er en unnskyldning for å komme med masse tåpelige ideer uten rot i virkeligheten.

 

Spørsmålet som er felles for alle slike spørsmål (inkludert trådstarters og ditt) er: "Hva er det som gjør at jeg er meg, og ikke et annet tilfeldig individ?".   

7723327[/snapback]

Jeg vil stille et litt annet spørsmål først, hvordan definerer du "meg"?

7723381[/snapback]

 

Min mening er:

 

Vi har ikke en sjel, og individualitet skyldes at vi ikke føler det andre sanser, fordi vi ikke har fysisk kontakt mellom våre og andres nerveceller...

 

Dermed er individet et resultat av at hjernene er separate, heller enn at vi alle har egne hjerner fordi vi er individer.

 

Hvis man kobler nervecellene fra en annen til nervecellene dine, så vil du føle smerte når vedkommende føler smerte.

Hvis du deler blodomløpet med et annet individ, så vil du føle de samme emosjonelle utrykkene som vedkommende du deler blodomløp med, og vice versa -- Da glede (kjærlighet, latter), stress (sorg, desperasjon) og frykt er horomoner...

 

Kobler man sammen alle nervebuntene i to kropper; ryggrad til ryggrad, og blodomløp til blodomløp, er det bare tankene som skiller to personer.

 

Hvis man begynner å koble to hjerner sammen, så er det bare motsetninger i personlighet og tankegang; oppførsel; lyst-mønster som skiller de to personene fra hverandre.

 

Men så igjen -- Vi er vel alle litt uenig med oss selv i blant..?

 

Telepati uten fysisk eller sanselig -- syn (lesing av kroppsspråk, observasjon av uventet oppførsel) eller hørselkontakt (bakgrunnsstøy; musikk, faste rutiner, faste lyder) mellom to individer..:

tror jeg ikke på det døyt.

Men at mennesker lærer seg å forvente bevegelsemønsteret til mennesker de kjenner, og reagerer når mønsteret brytes, eller at de reager på uventede bakgrunnslyder, eller legger merke til uvant stillhet -- det tror jeg på.

 

Jeg har opplevd nok spøkelse-historier og tilfeldigheter -- og oppklart alle -- til å ikke tro på noen.

 

Eksempel..:

Jeg var hjemme med min kjære og mitt nyfødte barn, og satt på PC-en i stuen.

Kjæresten min sov, og jeg hentet brus i kjøleskapet, da jeg hørte gurgling på stuen.

Jeg undersøkte stuen, og fant ikke ut av noe. Lyden kom igjen -- en slags spytting.

Soverommet var mørkt og stille. Kjæresten min sov, og babyen lå rolig.

Lyden kom igjen -- fra gangen. Det begynte, hakket litt og så var den konstant... En lyd av vann.

Umiddelbart falt det meg inn at det måtte være noen andre der i leiligheten.

Jeg skrudde på lyset -- terassedøren var låst -- men vi bor i fjerde etasje, og det er femten meter vertikalt stup ned derfra, og naboene er eldre ektepar, og det er ikke anledning til å klatre fra terrasse til terrasse. Spylingen gikk over til spytting, og så til spyling igjen. Jeg skrudde på lyset i stuen, og skrudde av lyden på PC-en -- i håp om at det var noe tull med den. Gurgle -- spytt -- spytt gurgle...

Det kom fra gangen.

Døren til toalettet var åpen. Rart... Ingen av oss hadde brukt det på over ti timer -- da vi har toalettet for seg, og dusj og vask og stellebord på et annet rom.

Lyset på toalettet var av.

Det var ingen tvil -- det var på toalettet lyden kom fra.

Jeg skrudde på lyset -- og fikk med en gang frysninger.

Mens kjæresten og barnet mitt sov, hadde vasken på badet skrudd seg på-- bokstavelig talt -- og spylte ut farget vann... Brunt... Svart...

Ekkelt vann...

Jeg skrudde på varmtvann kranen -- vamtvannet var på fullt, og jeg skrudde kaldtvannet feil vei samtidig, en millimeter -- begge sidene *var* skrudd opp til full effekt.

På en eller annen merkelig måte hadde vasken på toalettet skrudd seg opp til full effekt -- fra avskrudd til full effekt, uten at noe var galt med vasken eller de mekaniske delene. Kranen fungerte akkurat som den skulle -- men *noen* hadde skrudd den opp til full effekt, mens jeg satt i stuen, uten at kjæresten min gikk forbi meg og på toalettet på noe tidspunkt...

Mens vasket fosset over, sjekket jeg ytterdøren...

Den var låst, med nøkkel og kjetting.

Gysningene gikk ikke akkurat over da jeg visste at hvis noen skrudde vasken på -- så var de her fremdeles...

Jeg skrudde av det skitne vannet, sjekket alle rom. Terrassedøren, som bare kan låses innenifra, var låst.

 

Jeg vet at ingen, inkludert meg, åpnet kranen -- ingen åpnet en eller begge sider på kranen vår, mens jeg satt i stuen.

INGEN.

Jeg satt og skrev og leste i ti timer -- uten pause.

INGEN kan ha skrudd på vannet mens jeg satt der.

INGEN andre enn meg, min to uker gamle sønn, og min kjæreste var i leiligheten.

 

Dagen etter stilte jeg *en* person *ett* spørsmål, som oppklarte alt...

Hvem spurte jeg, og hva spurte jeg om..?

[Bruktbilen]

Du spurte kjæresten om hun hadde ei The Ring jente som hjemsøkte henne?

 

Ei The Ring jente som lager "gurgle gurgle - spytt" lyder og liker vann

Endret 16. januar 2007 av Bruktbilen

[klilleng]

Det kan du ikke. 

Den eneste måten måtte være å ta et "snapshot" (norsk ord?) av deg, med nøyaktig plassering av alle elementærpartikler, og så konstruere det. Da ville du kunne "fortsette" fra der man tok snapshot'et. Slik som transporteren i Star Trek f.eks.  .

Hvordan vet du at jeg ikke kan det? Hvis denne konfigurasjonen av menneske tilfeldigvis ble meg, så er det vel ingenting som hindrer det samme fra å skje igjen med en identisk konfigurasjon av menneske, er det? Med mindre et bestemt individ er bundet til en bestemt tidsepoke, men da er isåfall det en påstand som må begrunnes/bevises.

Med mindre tiden går i en uendelig loop, slik at alt som har skjedd, skjer igjen på identisk måte, vil aldri noen bli "deg". Det er fordi alle individer utvikles forskjellig avhengig av både arv og miljø. Miljøet vil aldri være det samme, dermed kan umulig to individer bli nøyaktig de samme. Hjernen lager og forkaster koblinger hele tiden. Hvordan har du tenkt at et annet individ skal få samme koblinger i hjernen som deg?

 

Ja, den teleporter-tanken er også rimelig relevant egentlig. Hvis man tar ett og ett atom (eller en mindre partikkel) fra kroppen og bygger opp en identisk kopi ett eller annet sted i universet (gjerne på jorden), vil da den nye oppbygningen være meg? Eller vil det bare være en kopi av det som en gang var meg?

Oppbygningen vil være en kopi av deg, siden du er originalen. Men den vil inneha nøyaktig samme fysiske og psykiske karakteristikker. MEN, fra det øyeblikket kopieringen skjer, så vil dere utvikle dere forskjellig, og bli to ulike individer.

 

 

Jeg tror på tilfeldighetenes spill og den frie vilje, og ikke på determinismen. 

7732476[/snapback]

Jo, men de valgene du tar er vel ikke helt tilfeldige de heller, er de? Determinisme er tett bundet til årsak og virkning. Men for all del, jeg er som sagt bare en "svak determinist", ikke en sterk en, så jeg er absolutt ikke sikker. Jeg synes dog det virker litt merkelig å påstå at noe er tilfeldig, dvs at noe "bare ble sånn". Det er slik sett mer logisk å se på alt som skjer som virkninger med en årsak, som også er virkninger med en årsak, osv...

7735036[/snapback]

Valgene man tar er ofte begrunnet av noe, ja. Men ingen vet hvordan et tilfeldig individ vil vektlegge grunnlaget sitt for akkurat det valget. To mennesker kan velge noe helt ulikt, selv om de har omtrent samme erfaringene.

[Red Frostraven]

Du spurte kjæresten om hun hadde ei The Ring jente som hjemsøkte henne?

 

Ei The Ring jente som lager "gurgle gurgle - spytt" lyder og liker vann

7735647[/snapback]

 

Tullebukk...

Dette er skrevet *nøyaktig* slik det hendte -- og det hendte...

[VikingF]

Med mindre tiden går i en uendelig loop, slik at alt som har skjedd, skjer igjen på identisk måte, vil aldri noen bli "deg". Det er fordi alle individer utvikles forskjellig avhengig av både arv og miljø. Miljøet vil aldri være det samme, dermed kan umulig to individer bli nøyaktig de samme. Hjernen lager og forkaster koblinger hele tiden. Hvordan har du tenkt at et annet individ skal få samme koblinger i hjernen som deg?

 

Vi har et endelig sett med koblinger, og dermed så er det også et endelig sett med variasjoner av hvordan en hjerne kan kobles. Så slik sett er det ingen umulighet (i teorien) at den "samme hjernen" kan gjenoppstå, om så ikke med de samme atomene, men med den samme "prinsippskissen".

 

Dette var ikke ment som noe annet enn en hypotetisk problemstilling. Hvis det tilfeldigvis oppstår et individ som tilfeldigvis har de samme koblingene i hjernen, ville det ikke da bli meg, om så med en annen personlighet pga endringer i miljø osv....? Vel, du har jo forsåvidt svart på dette, men jeg påstår at man da ville generert det samme individet, dvs at det var jeg som hadde opplevd det livet, selv om jeg hadde vært totalt annerledes (en annen person) pga miljø, sanseinntrykk, opplevelser, osv... Men det er bare en personlig idè, og jeg innrømmer at den kan være gal.

 

Oppbygningen vil være en kopi av deg, siden du er originalen. Men den vil inneha nøyaktig samme fysiske og psykiske karakteristikker. MEN, fra det øyeblikket kopieringen skjer, så vil dere utvikle dere forskjellig, og bli to ulike individer.

 

Jeg snakker ikke om en kopi, men mer en forflytning del for del. Når det gjelder kopiering av hver celle/atom/kvark, så er jeg enig i at det må bli en kopi, siden man (som nevnt uttallige ganger over her) ikke kan oppleve universet fra to sanseapparat samtidig.

 

 

Valgene man tar er ofte begrunnet av noe, ja. Men ingen vet hvordan et tilfeldig individ vil vektlegge grunnlaget sitt for akkurat det valget. To mennesker kan velge noe helt ulikt, selv om de har omtrent samme erfaringene.

7735762[/snapback]

 

Ingen trenger å vite noe som helst for at determinismen skal være sann. Det eneste kravet for at determinismen skal være sann er at det eksisterer en årsak til enhver hendelse som bare kan føre til den aktuelle hendelsen. Samt at man med all verdens data og all verdens formler (i teorien) kan regne seg fram til et eksakt resultat. Problemet med at vi ikke vet hvorvidt universet bygger på determinisme eller tilfeldigheter er fordi vi faktisk ikke har alle verdens data og alle verdens formler, og da står vi ikke i stand til å vite hva som vil skje til enhver tid. Da kommer grad av sikkerhet (sannsynligheter) inn i bildet. Vi vet ikke alle omstendigheter f eks rundt et myntkast, dermed kan det for alt vi vet like gjerne bli kron som mynt, så vi antar en sannsynlighet lik 0.5 for begge utfall. Hadde man visst hvordan alle omstendigheter i universet hadde vært idet mynten snurres, så kunne man ha kalkulert seg fram til resultatet med 100% sikkerhet. Det er iallefall det jeg tror, og det er det (blant annet) som er deterministisk teori. Selve tanken og viljen er jo også naturlige prosesser (i likhet med myntkast), og ethvert valg (samme hvor fritt vi måtte tro at det er) baserer seg på et eller annet sett "beslutningsdata" (fremdeles i mangel på et bedre begrep).

Endret 16. januar 2007 av VikingF

[klilleng]

Vi har et endelig sett med koblinger, og dermed så er det også et endelig sett med variasjoner av hvordan en hjerne kan kobles. Så slik sett er det ingen umulighet (i teorien) at den "samme hjernen" kan gjenoppstå, om så ikke med de samme atomene, men med den samme "prinsippskissen". 

Når noe er så utrolig usannsynlig så vil jeg si man kan kalle det umulig.

Det grenser mot det umulige.

 

Dette var ikke ment som noe annet enn en hypotetisk problemstilling. Hvis det tilfeldigvis oppstår et individ som tilfeldigvis har de samme koblingene i hjernen, ville det ikke da bli meg, om så med en annen personlighet pga endringer i miljø osv....? Vel, du har jo forsåvidt svart på dette, men jeg påstår at man da ville generert det samme individet, dvs at det var jeg som hadde opplevd det livet, selv om jeg hadde vært totalt annerledes (en annen person) pga miljø, sanseinntrykk, opplevelser, osv... Men det er bare en personlig idè, og jeg innrømmer at den kan være gal.

Ok, hvis man klonet deg med en Star Trek klonemaskin, og så "byttet ut" originale deg med kopien, så hadde ingen merket forskjell. Det er det nærmeste fornuftige jeg klarer å komme med til den problemstillingen, tror jeg.

 

Jeg snakker ikke om en kopi, men mer en forflytning del for del. Når det gjelder kopiering av hver celle/atom/kvark,

Med en forflytning og nøyaktig rekonstruksjon vil det fortsatt være "deg".

Ser ingen grunn til at det ikke skulle være det. "Du" vil derimot utvikle deg annerledes etter forflytningen, enn om du ikke skulle bli forflyttet. Men da er vi vel inne på den etter din mening helt adskilte personligheten.

 

Hadde man visst hvordan alle omstendigheter i universet hadde vært idet mynten snurres, så kunne man ha kalkulert seg fram til resultatet med 100% sikkerhet. Det er iallefall det jeg tror, og det er det (blant annet) som er deterministisk teori. Selve tanken og viljen er jo også naturlige prosesser (i likhet med myntkast), og ethvert valg (samme hvor fritt vi måtte tro at det er) baserer seg på et eller annet sett "beslutningsdata" (fremdeles i mangel på et bedre begrep). 

7738003[/snapback]

Vel, her er jeg tvilende. Jeg tror at selv om man vet "alle universets faktorer" (som forsåvidt er umulig) i det man kaster mynten, vil tilfeldige prosesser (som jeg tror er en del av universets natur) kunne påvirke resultatet til å ikke lengre være 100% forutsigbart.

[VikingF]

Når noe er så utrolig usannsynlig så vil jeg si man kan kalle det umulig.

Det grenser mot det umulige. 

 

Men ikke teoretisk umulig. Det er forskjell på noe som er lite sannsynlig og noe som er umulig. Det er derfor jeg våger å stille slike spørsmål. Spesielt når jeg i tillegg spesifiserer at det er en hypotetisk problemstilling.

 

Ok, hvis man klonet deg med en Star Trek klonemaskin, og så "byttet ut" originale deg med kopien, så hadde ingen merket forskjell. Det er det nærmeste fornuftige jeg klarer å komme med til den problemstillingen, tror jeg.

 

Men hadde han som ble byttet ut merket forskjellen? Eller ville hans eksistens ha opphørt? Det er vel det som er spørsmålet.

 

Med en forflytning og nøyaktig rekonstruksjon vil det fortsatt være "deg".

Ser ingen grunn til at det ikke skulle være det. "Du" vil derimot utvikle deg annerledes etter forflytningen, enn om du ikke skulle bli forflyttet. Men da er vi vel inne på den etter din mening helt adskilte personligheten. 

 

Nettopp. Som du skriver ville det fremdeles ha vært meg. Og nettopp pga det mener jeg at om en tilfeldivis identisk person oppstår i fremtiden, så vil det også være meg. Det er igrunn ingen prinsipiell forskjell fra forflytningseksemplet som vi snakker om her. Grunnen til at jeg skiller 1.person og personlighet er at selv om man forandrer seg fra dag til dag, så er det fremdeles en selv som våkner opp dagen etter, om så som en forandret person. Når du legger deg om kvelden så tror du vel at det er du som våkner opp igjen som deg selv dagen etter, gjør du ikke?

 

Vel, her er jeg tvilende. Jeg tror at selv om man vet "alle universets faktorer" (som forsåvidt er umulig) i det man kaster mynten, vil tilfeldige prosesser (som jeg tror er en del av universets natur) kunne påvirke resultatet til å ikke lengre være 100% forutsigbart.

7740463[/snapback]

 

Nja, skeptisk. Jeg synes "tilfeldige prosesser" høres merkelig ut. At noe kan oppstå helt uten årsak blir litt som å tro på tryllekunster for min del. Men det kan selvfølgelig være ting i universet som faktisk er tilfeldig. Jeg er ingen Einstein, så jeg skal ikke være altfor bastant her. Har hørt at spaltingen av et visst atom visstnok skal foregå "tilfeldig", men slik jeg ser det kan godt være det bare virker som det er "tilfeldig" fordi forskerne muligens ikke har all info om hva som skjer idet atomet spaltes.

Endret 17. januar 2007 av VikingF

[kjetil02]

Dagen etter stilte jeg *en* person *ett* spørsmål, som oppklarte alt...

Hvem spurte jeg, og hva spurte jeg om..?

7735594[/snapback]

 

Fortell! Fortell!

[Red Frostraven]

Dagen etter stilte jeg *en* person *ett* spørsmål, som oppklarte alt...

Hvem spurte jeg, og hva spurte jeg om..?

7735594[/snapback]

 

Fortell! Fortell!

7744417[/snapback]

 

Jeg spurte min kjære...

 

Følgende spørsmål...

Har de jævlene skrudd av vannet mens jeg var på skolen..?

 

Hun svarte "ja"...

 

Og dermed var saken oppklart

[VikingF]

Her er en link til et annet forum som tar opp det samme identitetsproblemet som jeg snakker om: http://www.imminst.org/forum/index.php?act=ST&f=3&t=80&s=