Gir mindre klasseforskjeller mer lykke?

[ATWindsor]

Jeg kan bruke akkurat de samme argumentene som deg for om å "fjerne det som tar fra folk lykke" som du bruker imot å maksimere lykke.

7699281[/snapback]

Fint om du gjør det. Så blir diskusjonen litt mer konkret.

 

Selvsagt er det det. Hvis for eksempel man kan se at å dope en ulykkelig person og gjøre vedkommende mindre lykkelig, så bør man for å oppnå målet om maksimal lykke faktisk stappe piller i fyren. Og det er definitivt innblanding. Og det bør helst gjøres i det skjulte, så ingen familiemedlemmer merker det.

 

Eventuelt ta livet av vedkommende på en måte som gjør at det ser ut som at lidelsene tok slutt av seg selv.

 

Og når det gjelder informasjon så har man et annet problem med maksimal lykke, at det å innformere folk om potensielt farlige problemer bør unngås. Siden det er bedre å holde folk lykkelig uvitende!

 

Men det største problemet er som sagt prioritering av flertall på bekostning av mindretallet. Det er billigere å enklere å stappe de narkomane i en dyp kjeller der ingen vet om dem, enn å bruke tid og ressurser på å hjelpe dem. Ressursene kan bedre brukes til flertallets glede.

 

Selvsagt er det det. Hvis for eksempel man kan se at å dope en ulykkelig person og gjøre vedkommende mindre lykkelig, så bør man for å oppnå målet om fjerne det som tar fra folk lykke faktisk stappe piller i fyren. Og det er definitivt innblanding. Og det bør helst gjøres i det skjulte, så ingen familiemedlemmer merker det.

 

Og når det gjelder informasjon så har man et annet problem med å fjerne det som tar fra folk lykke (i dette tilfellet informasjon), at det å innformere folk om potensielt farlige problemer bør unngås. Siden det er bedre å holde folk lykkelig uvitende!

 

Men det største problemet er som sagt prioritering av flertall på bekostning av mindretallet. Det er billigere å enklere å stappe de narkomane i en dyp kjeller der ingen vet om dem, enn å bruke tid og ressurser på å hjelpe dem. Ressursene kan bedre brukes til å større grad fjerne det som fører til at folk blir fratatt lykke.

 

AtW

[Tokse]

det Utilitariske prinsipp:

"Det gode er det som gir lykke til mest mulig mennsker"

[cp-nilsen]

det Utilitariske prinsipp:

"Det gode er det som gir lykke til mest mulig mennsker"

7700120[/snapback]

Men hva "gir mest mulig lykke til mest mulig mennesker"? At staten gjør oss lykkelige (altså det finnes en fasit på hva som er lykkelig), eller at staten tilrettelegger det slik at vi selv kan oppnå lykke på vår måte?

[JBlack]

det Utilitariske prinsipp:

"Det gode er det som gir lykke til mest mulig mennsker"

7700120[/snapback]

Men det må ikke forveklses med maksimering av lykke.

 

Det utilitariske prinsipp, som beskrevet her, vil fokusere på de som er ulykkelige og hjelpe de. Noe som er positivt og i tråd med hva jeg selv mener.

 

Maksimering av lykke kan godt gå på bekostning av et ulykkelige mindretall ved å gjøre et allerede lykkelig flertall enda mer lykkelige. I det ekstreme kan man bruke det som begrunnelse for å utrydde grupper som flertallet ikke liker. Slik som eksempelvis nazistene tenkte i forhold til homser og jøder. Da blir man kvitt de gruppende som er plagsomme og de resterende blir lykkeligere. (Og de resterende, som tilhører korrekte grupper, trenger ikke være redd for å bli utryddet.)

[ATWindsor]

Maksimering av lykke kan godt gå på bekostning av et ulykkelige mindretall ved å gjøre et allerede lykkelig flertall enda mer lykkelige. I det ekstreme kan man bruke det som begrunnelse for å utrydde grupper som flertallet ikke liker. Slik som eksempelvis nazistene tenkte i forhold til homser og jøder. Da blir man kvitt de gruppende som er plagsomme og de resterende blir lykkeligere. (Og de resterende, som tilhører korrekte grupper, trenger ikke være redd for å bli utryddet.)

7703709[/snapback]

 

Dette forutsetter en resterede befolkning uten empati, som kan være 100% sikker på at den sinnsyke staten ikke velger deres gruppe neste gang, og som ikke synes grunnleggende rettigheter er viktig. Noe som er et svært usannsynlig scenario.

 

AtW

[ATWindsor]

det Utilitariske prinsipp:

"Det gode er det som gir lykke til mest mulig mennsker"

7700120[/snapback]

Men hva "gir mest mulig lykke til mest mulig mennesker"? At staten gjør oss lykkelige (altså det finnes en fasit på hva som er lykkelig), eller at staten tilrettelegger det slik at vi selv kan oppnå lykke på vår måte?

7703695[/snapback]

 

Når folk mener de er lykklige, så er de vel lykklige? Er ikke det "fasiten" uansett? Så er sprøsmålet hva må til for at folk føler seg lykklige, det er vel der folk strides om hva som er den beste måten å gjøre det på.

 

AtW

[cp-nilsen]

det Utilitariske prinsipp:

"Det gode er det som gir lykke til mest mulig mennsker"

7700120[/snapback]

Men hva "gir mest mulig lykke til mest mulig mennesker"? At staten gjør oss lykkelige (altså det finnes en fasit på hva som er lykkelig), eller at staten tilrettelegger det slik at vi selv kan oppnå lykke på vår måte?

7703695[/snapback]

 

Når folk mener de er lykklige, så er de vel lykklige? Er ikke det "fasiten" uansett? Så er sprøsmålet hva må til for at folk føler seg lykklige, det er vel der folk strides om hva som er den beste måten å gjøre det på.

 

AtW

7703767[/snapback]

Akkurat, der har du sakens kjerne. Folk vil aldri bli enige om hva som er lykke. Derfor, hvorfor ikke tilrettelegge det slik at folk kan bli lykkelige på den måten de selv ønsker? Vet Jens og Kristin bedre enn meg selv hva jeg blir lykkelig av?

[ATWindsor]

det Utilitariske prinsipp:

"Det gode er det som gir lykke til mest mulig mennsker"

7700120[/snapback]

Men hva "gir mest mulig lykke til mest mulig mennesker"? At staten gjør oss lykkelige (altså det finnes en fasit på hva som er lykkelig), eller at staten tilrettelegger det slik at vi selv kan oppnå lykke på vår måte?

7703695[/snapback]

 

Når folk mener de er lykklige, så er de vel lykklige? Er ikke det "fasiten" uansett? Så er sprøsmålet hva må til for at folk føler seg lykklige, det er vel der folk strides om hva som er den beste måten å gjøre det på.

 

AtW

7703767[/snapback]

Akkurat, der har du sakens kjerne. Folk vil aldri bli enige om hva som er lykke. Derfor, hvorfor ikke tilrettelegge det slik at folk kan bli lykkelige på den måten de selv ønsker? Vet Jens og Kristin bedre enn meg selv hva jeg blir lykkelig av?

7703840[/snapback]

 

Hva får deg til å tro at Jens og Co også ikek øsnker å tilrettelegge for lykke? Hva gjør skattemessig fordeling til mindre eller mer tilretteleggende enn et lovverk feks? Ingen av partiene ønsker at staten ikke skal blande seg inn i noe, eller at folk skal kunne gjøre akkurat som de vil.

 

AtW

[cp-nilsen]

Hva får deg til å tro at Jens og Co også ikek øsnker å tilrettelegge for lykke? Hva gjør skattemessig fordeling til mindre eller mer tilretteleggende enn et lovverk feks? Ingen av partiene ønsker at staten ikke skal blande seg inn i noe, eller at folk skal kunne gjøre akkurat som de vil.

Jens og Kristin brukte jeg som eksempel siden det er de som sitter med makten i denne staten.

[JBlack]

Maksimering av lykke kan godt gå på bekostning av et ulykkelige mindretall ved å gjøre et allerede lykkelig flertall enda mer lykkelige. I det ekstreme kan man bruke det som begrunnelse for å utrydde grupper som flertallet ikke liker. Slik som eksempelvis nazistene tenkte i forhold til homser og jøder. Da blir man kvitt de gruppende som er plagsomme og de resterende blir lykkeligere. (Og de resterende, som tilhører korrekte grupper, trenger ikke være redd for å bli utryddet.)

7703709[/snapback]

 

Dette forutsetter en resterede befolkning uten empati, som kan være 100% sikker på at den sinnsyke staten ikke velger deres gruppe neste gang, og som ikke synes grunnleggende rettigheter er viktig. Noe som er et svært usannsynlig scenario.

 

AtW

7703758[/snapback]

Hvis du synes det er usansynlig så har du ikke fulgt godt med i historien. Se på Israel/Palestina, Hutuer/Tutsier, Bosnia, Nazismen og jødeutryddelsen, Katolikker vs. Protestanter i Irland osv. osv. osv.

 

Men uavhengig av om det er usansynlig og ikke, så åpner tankegangen for slike løsninger. Maksimering av lykke tillater dette, og oppfordrer i visse tilfeller til dette dersom man skal følge det til det ekstreme.

 

Dersom det er en annen faktor (f.x samvittighet) som hindrer utførelsen, så er ikke det fordi maskimering av lykke ikke rettferdiggjør slike handlinger. Det er fordi maksimering av lykke kollidorer med andre verdier. Og det bekrefter bare problemet med filosofien.

 

Hvorfor så sta på å forsvare ideologien?

[ATWindsor]

Hva får deg til å tro at Jens og Co også ikek øsnker å tilrettelegge for lykke? Hva gjør skattemessig fordeling til mindre eller mer tilretteleggende enn et lovverk feks? Ingen av partiene ønsker at staten ikke skal blande seg inn i noe, eller at folk skal kunne gjøre akkurat som de vil.

Jens og Kristin brukte jeg som eksempel siden det er de som sitter med makten i denne staten.

7703880[/snapback]

 

Ja, ok, er det slik å forstå at du er uenig med alle partier på tinget?

 

AtW

[ATWindsor]

Maksimering av lykke kan godt gå på bekostning av et ulykkelige mindretall ved å gjøre et allerede lykkelig flertall enda mer lykkelige. I det ekstreme kan man bruke det som begrunnelse for å utrydde grupper som flertallet ikke liker. Slik som eksempelvis nazistene tenkte i forhold til homser og jøder. Da blir man kvitt de gruppende som er plagsomme og de resterende blir lykkeligere. (Og de resterende, som tilhører korrekte grupper, trenger ikke være redd for å bli utryddet.)

7703709[/snapback]

 

Dette forutsetter en resterede befolkning uten empati, som kan være 100% sikker på at den sinnsyke staten ikke velger deres gruppe neste gang, og som ikke synes grunnleggende rettigheter er viktig. Noe som er et svært usannsynlig scenario.

 

AtW

7703758[/snapback]

Hvis du synes det er usansynlig så har du ikke fulgt godt med i historien. Se på Israel/Palestina, Hutuer/Tutsier, Bosnia, Nazismen og jødeutryddelsen, Katolikker vs. Protestanter i Irland osv. osv. osv.

 

Men uavhengig av om det er usansynlig og ikke, så åpner tankegangen for slike løsninger. Maksimering av lykke tillater dette, og oppfordrer i visse tilfeller til dette dersom man skal følge det til det ekstreme.

 

Dersom det er en annen faktor (f.x samvittighet) som hindrer utførelsen, så er ikke det fordi maskimering av lykke ikke rettferdiggjør slike handlinger. Det er fordi maksimering av lykke kollidorer med andre verdier. Og det bekrefter bare problemet med filosofien.

 

Hvorfor så sta på å forsvare ideologien?

7703890[/snapback]

 

 

Ja, og det hender at folk blir torturert og drept også, det betyr ikke at det er en god måte å maksimere lykke på. At det er sannsynlig at det kan hende betyr ikke at det er sannsynlig at det masksimerer lykken.

 

Tankegangen åpner for slike løsninger ja, og så? Det gjør din "fjerning av faktorer som fører til mindre lykke" også.

 

Samvittighet er en del av vår lykkefølelse, det er ikke verdien samvittighet i seg selv som kolliderer, det er det faktumet at vi blir ulykklige av å behandle andre mennesker dårlig.

 

Fordi det er det beste målet staten kan ha i mine øyne (potensielt med noen modifikatorer for framtidig befolkning, overlevelsevne for rasen osv) Noe du også ser ut til å mene.. Sånn rent sett borti fra at du insisterer på at det er en forskjell mellom å "fjerne faktorer som fører til mindre lykke" og å "maksimere lykke". en forskjell det ikke er dekning for slik det norske språk brukes. (det er ingenting som tilsier at det ene eller andre må fungere på et lavere eller høyere nivå i årsakskjeden).

 

AtW

[cp-nilsen]

Hva får deg til å tro at Jens og Co også ikek øsnker å tilrettelegge for lykke? Hva gjør skattemessig fordeling til mindre eller mer tilretteleggende enn et lovverk feks? Ingen av partiene ønsker at staten ikke skal blande seg inn i noe, eller at folk skal kunne gjøre akkurat som de vil.

Jens og Kristin brukte jeg som eksempel siden det er de som sitter med makten i denne staten.

7703880[/snapback]

 

Ja, ok, er det slik å forstå at du er uenig med alle partier på tinget?

 

AtW

7703891[/snapback]

Jeg har ikke sagt meg uenig med noen partier på stortinget, jeg har sagt meg uenig i din påstand om at det er statens oppgave å gjøre folk lykkelige. Hverken "Jens og Kristin", Høyre, FrP, Venstre eller noen andre vet hva som gjør meg lykkelig. De bør tilrettelegge for at jeg selv kan oppnå lykke.

[JBlack]

Tankegangen åpner for slike løsninger ja, og så? ...

7703915[/snapback]

Da gir jeg meg der. For dette blir bare kverrulering. Å begrunne jeg « insisterer på at det er en forskjell mellom å "fjerne faktorer som fører til mindre lykke" og å "maksimere lykke".» for femte gang eller mer gidder jeg ikke. Har du ikke forstått hvordan jeg skiller på disse to tingene nå, så forstår du det aldri.

[ATWindsor]

Hva får deg til å tro at Jens og Co også ikek øsnker å tilrettelegge for lykke? Hva gjør skattemessig fordeling til mindre eller mer tilretteleggende enn et lovverk feks? Ingen av partiene ønsker at staten ikke skal blande seg inn i noe, eller at folk skal kunne gjøre akkurat som de vil.

Jens og Kristin brukte jeg som eksempel siden det er de som sitter med makten i denne staten.

7703880[/snapback]

 

Ja, ok, er det slik å forstå at du er uenig med alle partier på tinget?

 

AtW

7703891[/snapback]

Jeg har ikke sagt meg uenig med noen partier på stortinget, jeg har sagt meg uenig i din påstand om at det er statens oppgave å gjøre folk lykkelige. Hverken "Jens og Kristin", Høyre, FrP, Venstre eller noen andre vet hva som gjør meg lykkelig. De bør tilrettelegge for at jeg selv kan oppnå lykke.

7704098[/snapback]

 

Og hva er motsetningen? Er ikke den beste måten å gjøre folk lykklige å tilrettelegge for lykke?

 

AtW

[ATWindsor]

Tankegangen åpner for slike løsninger ja, og så? ...

7703915[/snapback]

Da gir jeg meg der. For dette blir bare kverrulering. Å begrunne jeg « insisterer på at det er en forskjell mellom å "fjerne faktorer som fører til mindre lykke" og å "maksimere lykke".» for femte gang eller mer gidder jeg ikke. Har du ikke forstått hvordan jeg skiller på disse to tingene nå, så forstår du det aldri.

7704121[/snapback]

 

Jeg forstår hva du sier, men det er ikke noe rom i språket for å de skillene du innfører, derfor argumenterer du imot målet å maksimere lykke kontra ditt eget mål på feil måte. Det du sier er at du mener at forutsetningene for økt lykke bare bør endres på visse nivå (relativt lave nivå), og at det gir de beste resultatene. Det er ikke en motsetning til noen av målene. Du framstiller en forskjell i hvordan du vil oppnå målet som en forskjell i målet i seg selv.

 

Uansett, om det gjør det enklere, så kan vi godt diskutere hvordan man best "fjerner faktorene som fører til mindre lykke".

 

En faktor som fører til mindre lykke er store klasseforskjeller, er det noe staten bør jobbe for å beholde på et relativt lavt nivå, eller er det andre baksider som veier opp for denne fordelen?

 

AtW

[JBlack]

Jeg forstår hva du sier, men det er ikke noe rom i språket for å de skillene du innfører, derfor argumenterer du imot målet å maksimere lykke kontra ditt eget mål på feil måte. Det du sier er at du mener at forutsetningene for økt lykke bare bør endres på visse nivå (relativt lave nivå), og at det gir de beste resultatene. Det er ikke en motsetning til noen av målene. Du framstiller en forskjell i hvordan du vil oppnå målet som en forskjell i målet i seg selv.

7704142[/snapback]

Jeg har ikke formulert noe nivå på lykke som et mål. jeg har derimot flere ganger tatt avstand fra dette.

 

Jeg har argumentert for et helt annet mål, og samtidig påpekt hva det vil si i forhold til lykke. Fordi lykke var temaet.

 

Uavhengig av det, så er det klare forskjeller på maksimering av lykke, og for eksempel minimalisering av antall ulykkelige. Jeg har konkretisert dette i tidligere innlegg. Og mitt syn ligger langt nermere minimalisering av antall ulykkelige.

 

Og dersom du ikke ser 'rom i språket for skillene' så bør du allikevel ikke benekte de virkelige skillene basert på dette, men heller forsøke å forstå hvilke forskjeller jeg faktisk snakker om. Hvis ikke blir det bare slitsom kverrulering, slik denne diskusjonen har blitt.

[ATWindsor]

Jeg forstår hva du sier, men det er ikke noe rom i språket for å de skillene du innfører, derfor argumenterer du imot målet å maksimere lykke kontra ditt eget mål på feil måte. Det du sier er at du mener at forutsetningene for økt lykke bare bør endres på visse nivå (relativt lave nivå), og at det gir de beste resultatene. Det er ikke en motsetning til noen av målene. Du framstiller en forskjell i hvordan du vil oppnå målet som en forskjell i målet i seg selv.

7704142[/snapback]

Jeg har ikke formulert noe nivå på lykke som et mål. jeg har derimot flere ganger tatt avstand fra dette.

 

Jeg har argumentert for et helt annet mål, og samtidig påpekt hva det vil si i forhold til lykke. Fordi lykke var temaet.

 

Uavhengig av det, så er det klare forskjeller på maksimering av lykke, og for eksempel minimalisering av antall ulykkelige. Jeg har konkretisert dette i tidligere innlegg. Og mitt syn ligger langt nermere minimalisering av antall ulykkelige.

 

Og dersom du ikke ser 'rom i språket for skillene' så bør du allikevel ikke benekte de virkelige skillene basert på dette, men heller forsøke å forstå hvilke forskjeller jeg faktisk snakker om. Hvis ikke blir det bare slitsom kverrulering, slik denne diskusjonen har blitt.

7704292[/snapback]

Nei, men du har formulert et ønske om på hvilket nivå man bør handle for at lykken skal endres (for å ta en analogi til kriminalitet igjen, å minske fattigdom er et nivå lavere enn å skyte kriminelle, å fjerne alle lover er et enda lavere nivå igjen).

 

Du har ikke sagt minimalisering av antall lykklige, du har sagt fjerne faktorer som fører til mindre lykke. At det er er forskjell på A og B, betyr ikke at det er forskjell på A og C. Problemet er at du tar avstand fra noe, og argumenterer med hvorfor du tar avstand fra det, og deretter kommer med en alternativ formulering, som har akkurat de samme baksidene som du mener finnes med lykke-ideen.

 

Ellers vil jeg si at det er et kroneksempel på "slitsom kverrulering" å dvele ivei om at det er en forskjell mellom å maksimere lykke og å fjerne de faktorer som fører til mindre lykke.

 

For å oppsummere: jeg er ikke enig i eksemplene dine imot maksimering av lykke, fordi du bare ser på et fåtall individer, og ikek samfunnet i eksemplene dine. Å skyte en ulykkelig person øker kanskje lykken i småskala, men det er langt ifra sikkert dette øker samfunnets lykke. Og som sagt vi kan godt diskutere utifra din formulering om du ønsker det.

 

Å ha som mål å ha færrest mulig ulykklige ser jeg på som lite gunstig, da et samfunn med 1 million lykklige og 2 ulykklige er bedre enn ett med 1 ulykklig, og 100001 personer som synes livet er helt middels.

 

AtW

[JBlack]

Du har ikke sagt minimalisering av antall lykklige, du har sagt fjerne faktorer som fører til mindre lykke. At det er er forskjell på A og B, betyr ikke at det er forskjell på A og C. Problemet er at du tar avstand fra noe, og argumenterer med hvorfor du tar avstand fra det, og deretter kommer med en alternativ formulering, som har akkurat de samme baksidene som du mener finnes med lykke-ideen.

7704346[/snapback]

Nope. Du har påstått dette. Jeg har oppfordret til at du begrunner dette med eksempel (du har påstått det er lett). Men du har ikke begrunnet dette. Bare benektet mine påstander.

 

Ellers vil jeg si at det er et kroneksempel på "slitsom kverrulering" å dvele ivei om at det er en forskjell mellom å maksimere lykke og å fjerne de faktorer som fører til mindre lykke.

7704346[/snapback]

Nope.

Har påvist disse forskjellene mange ganger.

 

 

For å oppsummere: jeg er ikke enig i eksemplene dine imot maksimering av lykke, fordi du bare ser på et fåtall individer, og ikek samfunnet i eksemplene dine.

7704346[/snapback]

Nope. Det gjør jeg ikke.

 

Å skyte en ulykkelig person øker kanskje lykken i småskala, men det er langt ifra sikkert dette øker samfunnets lykke. Og som sagt vi kan godt diskutere utifra din formulering om du ønsker det.

7704346[/snapback]

Som sagt mange mange ganger; Man kan øke lykken ved å prioritere de mange på bekostning av de få.

 

 

Å ha som mål å ha færrest mulig ulykklige ser jeg på som lite gunstig, da et samfunn med 1 million lykklige og 2 ulykklige er bedre enn ett med 1 ulykklig, og 100001 personer som synes livet er helt middels.

7704346[/snapback]

Jeg har det heller ikke som mål. Bare påpeker at det er nærmere mitt syn.

 

Men takk for eksempelet. Du har nettopp bekreftet det prinsipielle argumentet at maksimering av lykke kan skje ved prioritering av de mange på bekostning av de få.

 

Og samtidig gir du et godt eksempel på hvorfor slike mål som maksimering og minimering ofte fører feil med seg. Og det er nettopp grunnen til at jeg tar avstand fra slike målsettinger.

Endret 12. januar 2007 av JBlack

[ATWindsor]

Du har ikke sagt minimalisering av antall lykklige, du har sagt fjerne faktorer som fører til mindre lykke. At det er er forskjell på A og B, betyr ikke at det er forskjell på A og C. Problemet er at du tar avstand fra noe, og argumenterer med hvorfor du tar avstand fra det, og deretter kommer med en alternativ formulering, som har akkurat de samme baksidene som du mener finnes med lykke-ideen.

7704346[/snapback]

Nope. Du har påstått dette. Jeg har oppfordret til at du begrunner dette med eksempel (du har påstått det er lett). Men du har ikke begrunnet dette. Bare benektet mine påstander.

 

Ellers vil jeg si at det er et kroneksempel på "slitsom kverrulering" å dvele ivei om at det er en forskjell mellom å maksimere lykke og å fjerne de faktorer som fører til mindre lykke.

7704346[/snapback]

Nope.

Har påvist disse forskjellene mange ganger.

 

 

For å oppsummere: jeg er ikke enig i eksemplene dine imot maksimering av lykke, fordi du bare ser på et fåtall individer, og ikek samfunnet i eksemplene dine.

7704346[/snapback]

Nope. Det gjør jeg ikke.

 

Å skyte en ulykkelig person øker kanskje lykken i småskala, men det er langt ifra sikkert dette øker samfunnets lykke. Og som sagt vi kan godt diskutere utifra din formulering om du ønsker det.

7704346[/snapback]

Som sagt mange mange ganger; Man kan øke lykken ved å prioritere de mange på bekostning av de få.

 

 

Å ha som mål å ha færrest mulig ulykklige ser jeg på som lite gunstig, da et samfunn med 1 million lykklige og 2 ulykklige er bedre enn ett med 1 ulykklig, og 100001 personer som synes livet er helt middels.

7704346[/snapback]

Jeg har det heller ikke som mål. Bare påpeker at det er nærmere mitt syn.

 

Men takk for eksempelet. Du har nettopp bekreftet det prinsipielle argumentet at maksimering av lykke kan skje ved prioritering av de mange på bekostning av de få.

7704432[/snapback]

 

At jeg kom med akkurat de samme eksemplene som deg, bare formulert utifra din forutsetning, var tdligvis ikke godt nok?

 

Du har ikke påsvit en eneste forskjell, du har derimot gjentatte ganger påstått at det er en forsel, uten å ha noe dekning for dette. Bare fordi du sier at det ene kan forsvares utifra min formulering, betyr ikke at det er slik.

 

Man kan øke samfunnets lykke ved å prioritere de mange på bekostning av de få ja, dine eksempler gjør derimot ikke det. Og jeg har vel aldri benektet at dette er tilfellet, hvilke fornuftig målsetning kan en stat ha der man kan komme nærmere målsetningen uten at det går utover en eneste person? Hva mener du bær være målsetningen for en stat (helt uavhengig av lykkebegrepet om du ønsker).

 

AtW