Gir mindre klasseforskjeller mer lykke?

[Dotten]

Lurte på om du kunne utdype dette litt mer Hva slags forskjeller er det snakk om?

Jeg har vel alt gjort det. Kan vel utdype mer i morgen, nå er det sengetid.

 

Hva er det så som avgjør hva som er riktig og galt?

 

Der er det ingen fasit. Hva som er rett og hva som er galt får hver og en gjøre seg opp en mening. Jeg mener i denne sammenhengen at lønn skal avgjøres på bakgrunn av kompetanse, erfaring, resultater og ytelse. Dette mener jeg er riktig og noe som vil gi lønnsforskjeller som igjen kan skape klasseforskjeller. Andre mener det ikke er riktig. Jeg sitter ikke på noen fasit, jeg kan kun forholde meg til det jeg selv finner riktig. Dette berører mer de filosofiske aspektene.

 

 

Jeg oppfattet det ikke slik, fordi jeg vet hva du står for

 

Det kan du umulig hvis du oppfatter det slik. Jeg har sagt meg uenig i at mindre klasseforskjeller er noe som automatisk betyr mer lykke. Jeg har aldri sagt meg uenig i at det er for store klasseforskjeller.

 

Debatten gjelder hvorvidt utjevning av klasseforskjeller og omfordeling skaper mer lykke eller ikke.

Akkurat. Og i den sammenheng har jeg påpekt realitetene som er at en manns lykke fort er en annen mans ulykke. Det er i mange tilfeller uunngåelig og lykke er i så måte ingen legitimisering av at det er riktig. Om man minsker forskjellene på det jeg anser som gal måte og det gir flere lykkelige, så betyr ikke det for meg at det da er riktig. Jeg har aldri sagt meg uenig i at man bør minske forskjellene, jeg har sagt meg uenig i at det vil gjøre folk generelt sett mer lykkelige.

 

Den eneste gruppen jeg er interessert i er den svakeste som jeg vil ha "opp". Noe som vil gjøre at forskjellene minsker og den gruppen vil bli lykkeligere. Men for å gjøre dette vil det fort kunne skje at andre vil bli mer ulykkelige. Noe jeg absolutt vil tro. Men så håper jeg det kan gjøres på en måte som gjør at det ikke er galt at de som blir ulykkelige av det blir ulykkelige.

 

For det er riktig at noen er ulykkelige, om de som er ulykkelige er det fordi de har gale kriterier for å oppnå lykke. Som eksempelvis ondskap (for å sette på spissen/forenkle). De menneskene som blir ulykkelige hvis ikke de kan være onde mener jeg det da er riktig at er ulykkelige. For det vil bety at de ikke får anldedning til å spre ondksap.

 

 

Det spørs dog om ikke godhet i sum skaper mer lykke enn ondskap.

 

Det er helt avhengig av hva folk ønsker. Og det vil alltid variere. Kulturforskjeller og historiske forskjeller er jo eksempler. En troende muslim kan bli ulykkelig ved å miste ære grunnet en hendelse. Men for en nordmann ville man ikke blitt ulykkelig hvis man ble utsatt for den samme hendelsen, fordi man har et helt annet syn på æresbegrepet. Det finnes uttallige forskjeller. For noen folkeslag er ikke rikdom noe man lengter etter. I hvert fall ikke den økonomiske rikdommen. For andre er det hva man får inn med teskje er veien til lykke.

 

Her ser man på hva som gir mest lykke i sum. Grunnet den fallende marginaleffekt, så vil det for det meste lønne seg å tenke noe på dem i bunnen.

Ja akkurat, her er jeg enig. Men at noen vil bli ulykkelige ved å tenke på dem i bunnen vil jeg absolutt hevde, marginaleffekt eller ikke.

 

Man kan da hevde at dem samlete lykken blir større om folk viser omtanke for hverandre, enn om alle er egoistiske. Selv om individet selv kan vinne på å være egoistiske, så taper de fleste individene om alle helt konsekvent er så egoistiske som mulig.

 

Jeg kunne ikke sagt meg mer enig.

 

 

 

Misunnelse er å ønske det andre har som en selv ikke har.

 

Noe som i bunn og grunn er helt naturlig, og også helt forståelig.

 

Men det behøver ikke gjøre det riktig av den grunn. Dette kan være feil og det kan være direkte usunt. Og det kan være veien til kriminalitet. Men det er jo helt avhengig av kontekst.

 

 

Men så kan det hende at naboen din er istand til å jobbe mer enn deg og/eller tjener mer enn deg grunnet faktorer han selv ikke har kontroll over, og da er den bilen i bunn og grunn ikke fortjent.

 

Men så er det en realitet at ikke alle kan ha like muligheter. Det skal ikke mer til enn at to tvillinger velger hver sin yrkesretning for at mulighetene vil bli forskjellig derfra og ut. Du legger til en faktor i eksempelet, legg heller til en annen. Se for deg at jeg har full mulighet til å tjene det samme og få bilen, men velger å ikke gjøre det. Da er ikke bilen fortjent og det er ikke riktig at jeg skal få den. Det er også irrasjonelt av meg å være misunnelig, fordi jeg har meg selv å takke. Ansvar og konsekvenser for egne handlinger kalles det.

 

Ble litt trøtt, skal seg over svaret på nytt imorgen

7694417[/snapback]

Du er ikke den eneste.

[JBlack]

Mange faktorer påvirker hvor lykkelige vi er. Penger er faktisk en av dem. Men langt viktigere tror jeg er muligheten for å utvikle seg seg og bruke sitt potensiale, drive med noe man finner meningsfyllt og å bli verdsatt for det man gjør. Har man disse faktorene på plass, så tror jeg man bryr seg omtrent ingenting om man tjener mindre enn middelklassen eller ikke.

 

Og her kommer årsaken til at penger kan gi lykke inn, da penger gir større frihet til å bruke tid på åutvikle seg selv osv.

 

Politisk er jeg derfor mer opptatt av at de som har minst skal ha det bra og ha mulighet til å 'realisere seg selv osv.' enn jeg er opptatt av å utgjevning av forskjeller. Derfor tror jeg også det er viktigere å støtte lokalkultur enn finkultur. Og jeg mener jeg det er viktig å legge til rette for privat initiativ både når det gjelder foreninger og mer komersielle initiativ.

[ATWindsor]

Penger har genrelt lite med lykke å gjøre, sosiale relasjoner mye.

 

AtW

7691664[/snapback]

 

Men så snakker vi jo her om klasseforskjeller og der er penger det essensielle. Så om penger ikke har noe med lykke å gjøre, hvordan kan da klasseforskjeller ha det? For det er jo pengene/verdiene man har som avgjør hvilken klasse man hører til.

 

Så hvordan kan du mene at penger har generelt lite med lykke å gjøre, men samtidig hevder at mindre klasseforskjeller vil gjøre folk mer lykkelig? Det finner jeg selvmotsigende. Eller snakker vi om hverandre og du omtaler andre slags klasseforskjeller enn det jeg gjør?

7692777[/snapback]

 

Hvor har jeg sagt at penger ikke har noe med lykke å gjøre, jeg sa "penger har generelt lite med lykke å gjøre, det er ingen vits å tilegne meg bastante påstander der jeg ikke har kommet med de.

 

AtW

[ATWindsor]

Ja så absolutt. Akkurat som de som mener det motsatte spekulerer. Lykken forskyver seg fra en gruppe til en annen. Det er ikke slik at en gruppe som er lykkelig forblir lykkelig, mens den ulykkelige gruppen med ett blir lykkelig og alle da sitter lykkelig. Det er flere nyanser enn det og konsekvenser er det begge veier.

 

Med å minske klasseskillene vil man gjøre folk som er lykkelige mer ulykkelig ved at man føler urettferdighet. Det er ikke til å komme utenom. Jeg hevder ikke at folk generelt sett blir mer lykkelig av klasseforskjeller, jeg hevder at gruppen som yter mest har sjangs for å bli mest lykkelig. Om den gruppen som gjør minst er i flertall så vil jeg tro generelt sett blir mer lykkelige av mindre klasserforskjeller. Men så er ikke det akkurat positivt.

 

Klasseforskjeller gjør folk lykkelige det også. Det er ikke til å komme utenom. Alt avhenger av hvilken kriterier man setter for lykke. Penger? Familie? Helse? Å i det hele tatt bruke folkelig lykke som et argument for noe rent politisk er jo en floskel i seg selv. Det er ikke noe unisont som gjør folk lykkelig.

 

Spekulerer? Jeg viser til flere undersøkelser som viser at folk føler større lykke om de økonomiske forskjellene er mindre. Det er konkrete fakta.

 

Hvilke kriterier man setter for lykke er uavhengig av dette faktumet, folk føler seg lykkligere i et samfunn med mindre klasseforskjeller, helt uavhengig av hva enkeltpersonen har som kriterier for sin lykke.

 

Om befolkningens lykke ikke skal være et mål for politikere, hva er da det overordne målet til staten/stortinget? De må jo nesten ha et mål å jobbe i mot. Er å maksimere efolkningens lykke et dårlig mål?

 

AtW

[JBlack]

Om befolkningens lykke ikke skal være et mål for politikere, hva er da det overordne målet til staten/stortinget? De må jo nesten ha et mål å jobbe i mot. Er å maksimere efolkningens lykke et dårlig mål?

7694982[/snapback]

Ja.

 

Maskimering er alltid et dårlig mål. Som regel kan man oppnå maksimering ved å prioritere flertallet på bekostning av mindretallet. Man kan også oppnå maksimering ved rett og slett utrydde de mindre lykkelige eller utrydde de som fratar oss andre lykke. Det siste var noe Hitler bl.a drev med.

 

Personlig mener jeg at statens ansvar er tilrettelegging og sørge for at selv de som har det dårligst har en reell mulighet til å selv finne sin egen lykke.Staten bør sørge fro at grunnbehov dekkes for flest mulig. Og staten må tilrettelegge for at sunn kapitalisme kan skape verdier. Ellers bør staten holde seg mest mulig vekk fra våre liv, og la oss mennesker finne finne lykken på egen hånd.

[sageman]

Enig med Jblack, staten skal ikke ha som mål å gi mest mulig lykke til flest mulig, men legge tilrette for at individene selv skal kunne oppnå lykke, på sine egne premisser. Staten skal ikke være den som tilbyr en passende mengde lykke til hver enkelt, den skal konsentrere seg om å ikke legge for store hindringer i veien til lykke for hver enkelt.

[ATWindsor]

Om befolkningens lykke ikke skal være et mål for politikere, hva er da det overordne målet til staten/stortinget? De må jo nesten ha et mål å jobbe i mot. Er å maksimere efolkningens lykke et dårlig mål?

7694982[/snapback]

Ja.

 

Maskimering er alltid et dårlig mål. Som regel kan man oppnå maksimering ved å prioritere flertallet på bekostning av mindretallet. Man kan også oppnå maksimering ved rett og slett utrydde de mindre lykkelige eller utrydde de som fratar oss andre lykke. Det siste var noe Hitler bl.a drev med.

 

Personlig mener jeg at statens ansvar er tilrettelegging og sørge for at selv de som har det dårligst har en reell mulighet til å selv finne sin egen lykke.Staten bør sørge fro at grunnbehov dekkes for flest mulig. Og staten må tilrettelegge for at sunn kapitalisme kan skape verdier. Ellers bør staten holde seg mest mulig vekk fra våre liv, og la oss mennesker finne finne lykken på egen hånd.

7695714[/snapback]

 

Tror du befolkningen blir lykkelig om de vet at de vilkårlig kan bli utryddet om de er deppa?

 

Spørsmålet er hvorfor bør staten tilrettelegge for kapitalisme, og la folk finne ting på egenhånd? Hvorfor har du sett opp det som mål? Hva gjør at staten bør trakte etter de to tingene? Eller er jo reell mulighet til å finne lykke litt ullent (som de fleste slike store mål blir, de fleste mer eller mindre fornuftig overordnede mål man kan tenke seg staten bør ha kan man gjerne argumentere for at de fleste partier har den beste politikken for å oppnå), "hvor reell" bør den være? Den er jo mer reell i et samfunn med små klasseforskjeller feks.

 

AtW

[ATWindsor]

Med å minske klasseskillene vil man gjøre folk som er lykkelige mer ulykkelig ved at man føler urettferdighet. Det er ikke til å komme utenom. Jeg hevder ikke at folk generelt sett blir mer lykkelig av klasseforskjeller, jeg hevder at gruppen som yter mest har sjangs for å bli mest lykkelig. Om den gruppen som gjør minst er i flertall så vil jeg tro generelt sett blir mer lykkelige av mindre klasserforskjeller. Men så er ikke det akkurat positivt.

 

Her kommer du med forutsetningen at folk i lavere klasser jobber mindre, såvidt jeg husker er ikke det tilfellet, det er motsatt (spesielt steder der klasseforskjellene er relativt store). Bare det at folk sin relative lønn skal påvirkes vesentlig av hvor mye man jobber/yter forutsetter jo små klasseforskjeller (dvs realtivt like timelønn).

 

AtW

[Heilage]

Med å minske klasseskillene vil man gjøre folk som er lykkelige mer ulykkelig ved at man føler urettferdighet. Det er ikke til å komme utenom. Jeg hevder ikke at folk generelt sett blir mer lykkelig av klasseforskjeller, jeg hevder at gruppen som yter mest har sjangs for å bli mest lykkelig. Om den gruppen som gjør minst er i flertall så vil jeg tro generelt sett blir mer lykkelige av mindre klasserforskjeller. Men så er ikke det akkurat positivt.

 

Her kommer du med forutsetningen at folk i lavere klasser jobber mindre, såvidt jeg husker er ikke det tilfellet, det er motsatt (spesielt steder der klasseforskjellene er relativt store). Bare det at folk sin relative lønn skal påvirkes vesentlig av hvor mye man jobber/yter forutsetter jo små klasseforskjeller (dvs realtivt like timelønn).

 

AtW

7696130[/snapback]

 

Jeg ser ikke logikken i dette. Faren min jobber betraktlig mer enn de fleste andre, og tjener deretter.

[ATWindsor]

Med å minske klasseskillene vil man gjøre folk som er lykkelige mer ulykkelig ved at man føler urettferdighet. Det er ikke til å komme utenom. Jeg hevder ikke at folk generelt sett blir mer lykkelig av klasseforskjeller, jeg hevder at gruppen som yter mest har sjangs for å bli mest lykkelig. Om den gruppen som gjør minst er i flertall så vil jeg tro generelt sett blir mer lykkelige av mindre klasserforskjeller. Men så er ikke det akkurat positivt.

 

Her kommer du med forutsetningen at folk i lavere klasser jobber mindre, såvidt jeg husker er ikke det tilfellet, det er motsatt (spesielt steder der klasseforskjellene er relativt store). Bare det at folk sin relative lønn skal påvirkes vesentlig av hvor mye man jobber/yter forutsetter jo små klasseforskjeller (dvs realtivt like timelønn).

 

AtW

7696130[/snapback]

 

Jeg ser ikke logikken i dette. Faren min jobber betraktlig mer enn de fleste andre, og tjener deretter.

7696633[/snapback]

 

Ja, du tar en person og ekstrapolerer det ut til en hel befolkning? Enkelteksempler av denne typen er jo så godt som verdiløse om man skal finne trender i en befolkning. Jeg skal se om jeg klarer å grave opp referensen, men se feks på fattige i USA, har du inntrykk av at de jobber korte dager og slapper av? Folk med lave lønninger må ofte jobbe mer for å komme seg opp på et relativt greit inntektsmessig nivå. Såklart er det unntak, og det finnes plenty av folk med høyerere lønn som jobber mye også (kanskje spesielt blant de i samfunnet som har høyest lønn).

 

AtW

[Lemkin]

Med å minske klasseskillene vil man gjøre folk som er lykkelige mer ulykkelig ved at man føler urettferdighet. Det er ikke til å komme utenom. Jeg hevder ikke at folk generelt sett blir mer lykkelig av klasseforskjeller, jeg hevder at gruppen som yter mest har sjangs for å bli mest lykkelig. Om den gruppen som gjør minst er i flertall så vil jeg tro generelt sett blir mer lykkelige av mindre klasserforskjeller. Men så er ikke det akkurat positivt.

 

Her kommer du med forutsetningen at folk i lavere klasser jobber mindre, såvidt jeg husker er ikke det tilfellet, det er motsatt (spesielt steder der klasseforskjellene er relativt store). Bare det at folk sin relative lønn skal påvirkes vesentlig av hvor mye man jobber/yter forutsetter jo små klasseforskjeller (dvs realtivt like timelønn).

 

AtW

7696130[/snapback]

 

Jeg ser ikke logikken i dette. Faren min jobber betraktlig mer enn de fleste andre, og tjener deretter.

7696633[/snapback]

 

Ja, du tar en person og ekstrapolerer det ut til en hel befolkning? Enkelteksempler av denne typen er jo så godt som verdiløse om man skal finne trender i en befolkning. Jeg skal se om jeg klarer å grave opp referensen, men se feks på fattige i USA, har du inntrykk av at de jobber korte dager og slapper av? Folk med lave lønninger må ofte jobbe mer for å komme seg opp på et relativt greit inntektsmessig nivå. Såklart er det unntak, og det finnes plenty av folk med høyerere lønn som jobber mye også (kanskje spesielt blant de i samfunnet som har høyest lønn).

 

AtW

7696684[/snapback]

 

Jeg ville vært forsiktig å påstå at de som tjener mye jobber lite, i bestefall kalle de for et unntak.

 

I Norge jobber "alle" for alt for høye lønninger uansett, samtidig som vi klager over at norske arbeidsplasser blir outsourcet. Noen kaster sten i glasshus iallefall.

[ATWindsor]

Jeg ville vært forsiktig å påstå at de som tjener mye jobber lite, i bestefall kalle de for et unntak.

 

I Norge jobber "alle" for alt for høye lønninger uansett, samtidig som vi klager over at norske arbeidsplasser blir outsourcet. Noen kaster sten i glasshus iallefall.

7697132[/snapback]

 

Jeg har vel aldri påstått at de som tjener mye jobber lite (det går fint ann å jobbe normalt mye, selv om man jobber mindre enn en som jobber mye), mitt poeng er at jeg har sett lite som tyder på at folk som tjener lite jobber mindre (i snitt), heller motsatt. I mine øyne er det en typisk "unnskyldning" for å forsvare større forskjeller i samfunnet. Man tilegner automatisk de som blir behandlet dårligere dårligere egenskaper, fordi man ikke liker tanken på urettferdighet, det kan man lett finne igjen overalt. Mulig jeg tar feil, men bevisbyrden for den påstanden er ihvertfall ikke på min side. (at folk med lav inntekt jobber lite altså)

 

Norge er et høykostland, og har således få muligheter til å konkurrere internasjonalt i ting som må gjøres av mennesker, og som ikke krever relativt høy kompetanse. Sålenge man innser dette og handler deretter, så ser ikke det ut til å være noen enorm ulempe, arbeidsledigheten i landet er lav.

 

Editert for å klargjøre et par setningers mening.

 

AtW

[JBlack]

Tror du befolkningen blir lykkelig om de vet at de vilkårlig kan bli utryddet om de er deppa?

7696099[/snapback]

Så lenge de blir utrydda i det de blir ulykkelige, så opprettholdes målet om maks samlet lykke.

 

Dette blir for satt på spissen.

 

Spørsmålet er hvorfor bør staten tilrettelegge for kapitalisme, og la folk finne ting på egenhånd? Hvorfor har du sett opp det som mål? Hva gjør at staten bør trakte etter de to tingene?

7696099[/snapback]

Fordi, som jeg skrev tidligere:

«Mange faktorer påvirker hvor lykkelige vi er. Penger er faktisk en av dem. Men langt viktigere tror jeg er muligheten for å utvikle seg seg og bruke sitt potensiale, drive med noe man finner meningsfyllt og å bli verdsatt for det man gjør. Har man disse faktorene på plass, så tror jeg man bryr seg omtrent ingenting om man tjener mindre enn middelklassen eller ikke.»

 

Dessuten er spørsmålet ditt snudd på hodet. Spørsmålet er ikke hvorfor staten ikke bør blande seg i livene våre. Det er utgangspunktet. Spørsmålet som bør besvarer er hvorfor skal det være statens ansvar å gjøre oss lykkelige?

 

 

Eller er jo reell mulighet til å finne lykke litt ullent (som de fleste slike store mål blir, de fleste mer eller mindre fornuftig overordnede mål man kan tenke seg staten bør ha kan man gjerne argumentere for at de fleste partier har den beste politikken for å oppnå), "hvor reell" bør den være? Den er jo mer reell i et samfunn med små klasseforskjeller feks.

7696099[/snapback]

Her gir du selv en god grunn for hvorfor det ikke skal være statens oppgave, det er for ullent og vanskelig til å defineres generelt. Hvis staten derimot fokuserer på tilrettelegging, ved å bl.a fjerne årsaker som går ut over folks lykke (minske problemer ved sykdom, fattigdom, sørge for trygghet, fritid, mulighet til å engasjere seg positivt) så kan folk selv definere hva som gjør hver enkelt lykkelig.

[ATWindsor]

Tror du befolkningen blir lykkelig om de vet at de vilkårlig kan bli utryddet om de er deppa?

7696099[/snapback]

Så lenge de blir utrydda i det de blir ulykkelige, så opprettholdes målet om maks samlet lykke.

 

Dette blir for satt på spissen.

 

Spørsmålet er hvorfor bør staten tilrettelegge for kapitalisme, og la folk finne ting på egenhånd? Hvorfor har du sett opp det som mål? Hva gjør at staten bør trakte etter de to tingene?

7696099[/snapback]

Fordi, som jeg skrev tidligere:

«Mange faktorer påvirker hvor lykkelige vi er. Penger er faktisk en av dem. Men langt viktigere tror jeg er muligheten for å utvikle seg seg og bruke sitt potensiale, drive med noe man finner meningsfyllt og å bli verdsatt for det man gjør. Har man disse faktorene på plass, så tror jeg man bryr seg omtrent ingenting om man tjener mindre enn middelklassen eller ikke.»

 

Dessuten er spørsmålet ditt snudd på hodet. Spørsmålet er ikke hvorfor staten ikke bør blande seg i livene våre. Det er utgangspunktet. Spørsmålet som bør besvarer er hvorfor skal det være statens ansvar å gjøre oss lykkelige?

 

 

Eller er jo reell mulighet til å finne lykke litt ullent (som de fleste slike store mål blir, de fleste mer eller mindre fornuftig overordnede mål man kan tenke seg staten bør ha kan man gjerne argumentere for at de fleste partier har den beste politikken for å oppnå), "hvor reell" bør den være? Den er jo mer reell i et samfunn med små klasseforskjeller feks.

7696099[/snapback]

Her gir du selv en god grunn for hvorfor det ikke skal være statens oppgave, det er for ullent og vanskelig til å defineres generelt. Hvis staten derimot fokuserer på tilrettelegging, ved å bl.a fjerne årsaker som går ut over folks lykke (minske problemer ved sykdom, fattigdom, sørge for trygghet, fritid, mulighet til å engasjere seg positivt) så kan folk selv definere hva som gjør hver enkelt lykkelig.

7697277[/snapback]

 

Hvorfor bør staten blande seg inn i livene våre? I mine øyne for å gjøre livene våre bedre. Lover gjør samfunnet til et bedre sted, andre statlige virkemidler gjør samfunnet til et bedre sted. (andre igjen mislykkes kraftig). Statens ansvar er å forbedre livene våre, om den ikke klarer det, så kunne vi like gjerne fjernet hele staten.

 

Du argumenterer jo selv på grunnlag av lykke, du sier at utvikling og verdsetting er viktig for å følse seg lykkelig, og at det dermed bør verdsettes.

 

Store klasseforskjeller går utover folks lykke. Hvorfor er det mindre ullent å "fjerne årsaker som går utover folks lykke" enn det er å "maksimere folks lykke"? I mine øyne er begge deler like ullent, man kan argumentere for de fleste typer politikk med grunnlag i begge målene.

 

Når det er sagt synes jeg politiske generelt baseres i for stor grad på synsing, man bør forholde seg til forskning også i politikken, spesielt politikere burde man kunne forventet seg bedre av i så måte.

 

AtW

[cp-nilsen]

Hvordan i all verden skal staten gjøre oss lykkelige? Jeg, du, kong harald og mr. bean har hver for oss forskjellige oppfatninger av hva som er lykke. Staten bør tilrettelegge for at alle skal ha muligheten til å oppnå lykke på måten de selv ønsker. Blir jeg lykkelig av penger, bør jeg har muligheten til å jobbe mye/få meg en god utdannelse/jobb med mye ansvar etc. og tjene mye penger. Blir jeg lykkelig av andre ting enn penger bør jeg ha muligheten til å jobbe mindre og gjøre andre ting som gjør meg lykkelig.

[ATWindsor]

Hvordan i all verden skal staten gjøre oss lykkelige? Jeg, du, kong harald og mr. bean har hver for oss forskjellige oppfatninger av hva som er lykke. Staten bør tilrettelegge for at alle skal ha muligheten til å oppnå lykke på måten de selv ønsker. Blir jeg lykkelig av penger, bør jeg har muligheten til å jobbe mye/få meg en god utdannelse/jobb med mye ansvar etc. og tjene mye penger. Blir jeg lykkelig av andre ting enn penger bør jeg ha muligheten til å jobbe mindre og gjøre andre ting som gjør meg lykkelig.

7697680[/snapback]

 

Du sier jo selv at staten bør tilrettelegge for at vi blir lykkligere, hva er forksjellen på det og at staten gjørs oss lykkeligere? Du argumenterer jo selv for at staten bør sørge for at folk skal være lykklige?

 

AtW

[McFly]

Den eneste gruppen jeg er interessert i er den svakeste som jeg vil ha "opp". Noe som vil gjøre at forskjellene minsker og den gruppen vil bli lykkeligere. Men for å gjøre dette vil det fort kunne skje at andre vil bli mer ulykkelige. Noe jeg absolutt vil tro. Men så håper jeg det kan gjøres på en måte som gjør at det ikke er galt at de som blir ulykkelige av det blir ulykkelige.

 

Det er bare det at det er akkurat det utlitaristene, de som mener at staten skal skape mest lykke, faktisk mener Jeg svarer derfor ikke på dette, fordi det virker som om den deldebatten skyldes en missforståelse.

 

Men så er det en realitet at ikke alle kan ha like muligheter. Det skal ikke mer til enn at to tvillinger velger hver sin yrkesretning for at mulighetene vil bli forskjellig derfra og ut. Du legger til en faktor i eksempelet, legg heller til en annen. Se for deg at jeg har full mulighet til å tjene det samme og få bilen, men velger å ikke gjøre det. Da er ikke bilen fortjent og det er ikke riktig at jeg skal få den. Det er også irrasjonelt av meg å være misunnelig, fordi jeg har meg selv å takke. Ansvar og konsekvenser for egne handlinger kalles det.

 

 

Det er bare det at mennesket ikke har fri vilje, og derfor blir ansvar i bunn og grunn ganske meningsløst. Hva en velger er i bunn og grunn også et resultat av kjemi, biologi, gener og hvilke stimuli man blir utsatt for.

[JBlack]

Hvorfor bør staten blande seg inn i livene våre? I mine øyne for å gjøre livene våre bedre. Lover gjør samfunnet til et bedre sted, andre statlige virkemidler gjør samfunnet til et bedre sted. (andre igjen mislykkes kraftig). Statens ansvar er å forbedre livene våre, om den ikke klarer det, så kunne vi like gjerne fjernet hele staten.

7697329[/snapback]

Det er mange lover som er med på å gjøre verden tryggere og bedre uten å blande seg direkte inn i livene våre.

 

En lov mot vold blander seg ikke inn i livet mitt. Det er en lov som ligger i bakgrunnen og tilrettelegger for at jeg kan være tryggere i hverdagen.

 

Du argumenterer jo selv på grunnlag av lykke, du sier at utvikling og verdsetting er viktig for å følse seg lykkelig, og at det dermed bør verdsettes.

7697329[/snapback]

Fordi temaet var lykke.

 

Store klasseforskjeller går utover folks lykke. Hvorfor er det mindre ullent å "fjerne årsaker som går utover folks lykke" enn det er å "maksimere folks lykke"?

7697329[/snapback]

Fordi det er lett å på generelt grunnlag identifisere en del konkrete årsaker som skaper problemer for folk. Det er vanskelig å på generelt grunnlag å finne konkrete måter å gjøre en gitt person lykkelig på. For eksempel vil mange bli missfornøyd bare av at staen i det hele tatt blandet seg inn i noe slikt.

 

I mine øyne er begge deler like ullent, man kan argumentere for de fleste typer politikk med grunnlag i begge målene.

7697329[/snapback]

Er det ullent at sykdommer, utrygghet, for mye arbeid for å overleve osv. kan gjøre folk ulykkelige?

[JBlack]

Du sier jo selv at staten bør tilrettelegge for at vi blir lykkligere, hva er forksjellen på det og at staten gjørs oss lykkeligere? Du argumenterer jo selv for at staten bør sørge for at folk skal være lykklige?

7697744[/snapback]

Forskjellen er aktiv innblanding i folks privatliv vs. en tilbakeholden forebygging mot faktorer som kan ødelegge lykken.

[ATWindsor]

Hvorfor bør staten blande seg inn i livene våre? I mine øyne for å gjøre livene våre bedre. Lover gjør samfunnet til et bedre sted, andre statlige virkemidler gjør samfunnet til et bedre sted. (andre igjen mislykkes kraftig). Statens ansvar er å forbedre livene våre, om den ikke klarer det, så kunne vi like gjerne fjernet hele staten.

7697329[/snapback]

Det er mange lover som er med på å gjøre verden tryggere og bedre uten å blande seg direkte inn i livene våre.

 

En lov mot vold blander seg ikke inn i livet mitt. Det er en lov som ligger i bakgrunnen og tilrettelegger for at jeg kan være tryggere i hverdagen.

 

Du argumenterer jo selv på grunnlag av lykke, du sier at utvikling og verdsetting er viktig for å følse seg lykkelig, og at det dermed bør verdsettes.

7697329[/snapback]

Fordi temaet var lykke.

 

Store klasseforskjeller går utover folks lykke. Hvorfor er det mindre ullent å "fjerne årsaker som går utover folks lykke" enn det er å "maksimere folks lykke"?

7697329[/snapback]

Fordi det er lett å på generelt grunnlag identifisere en del konkrete årsaker som skaper problemer for folk. Det er vanskelig å på generelt grunnlag å finne konkrete måter å gjøre en gitt person lykkelig på. For eksempel vil mange bli missfornøyd bare av at staen i det hele tatt blandet seg inn i noe slikt.

 

I mine øyne er begge deler like ullent, man kan argumentere for de fleste typer politikk med grunnlag i begge målene.

7697329[/snapback]

Er det ullent at sykdommer, utrygghet, for mye arbeid for å overleve osv. kan gjøre folk ulykkelige?

7697959[/snapback]

 

Lover blander seg da inn i folks liv, om ikke så er de vel strangt tatt unødvendige? De påvirker deine handlinger og hva som skjer med deg ved et eventuelt lovbrudd. Jeg skjønner ikke helt hva du mener er "direkte" og ikke innblanding.

 

Jeg tok opp temaet lykke ja, og du bruker lykke som bakgrunnsargumentasjon for dine synspunkter. Om du ikke mener staten bør strebe etter en lykkelig befolkning, hva mener du da statens overordnede mål bør være?

 

Hva er forskjellen på å fjerne grunnlag folks ulykke, og å gjøre folk lykkligere? Hvorfor er det ene vanskligere enn det andre? Det er to sider av samme sak. Det vil alltid være enkeltpersoner som ikke liker ting, men bør ikke staten ta hensyn til hva som gavner folket som helhet mest?

 

Nei, det er ikke ullent, men det har heller ikke noe som helst relevans til hva jeg sier. Hvorfor er å "fjerne årsaker som går utover folks lykke" mindre ullent enn "å maksimere folks lykke". Jeg spør igjen. (om du ikke vet det så kan to ting være "like ullent" selv om begge deler er krystallklare).

 

AtW