Gå til innhold

Mobbing - Hvordan unngå det?


Anbefalte innlegg

Nå har det seg slik at jeg ble mobbet store deler av barneskolen, men da jeg begynte på ungdomsskolen endret det seg til at det var jeg som ble mobberen. Nå trodde jeg at jeg var over alt det der, og at jeg ikke skulle plages mer av det, men har i det siste sett tegn til at søsteren min (som går i 5. klasse) blir mobbet.

 

Selvfølgelig innrømmer hun ikke dette selv, men i dag for eksempel kom hun grinene hjem fordi noen i klassen hadde kastet steiner på hun (den andre søsteren min (2. klasse) prøvde til og med å forsvare hun, ikke det at det hjalp så mye med en 2. klasing mot to 5. klassinger).

 

Jeg gikk og snakket med de som gjorde det, men merket at jeg ikke hadde peiling på hva jeg skulle si. Uansett hvordan jeg oppførte meg ville de nok bare ha ledd av det med en gang jeg hadde gått og fortsatt mobbingen. Sånt vet jeg av egen erfaring, vet at nesten ingenting hjelper.

 

Foreldrene mine tar det ikke alvorlig nok (mener jeg), så lenge hun ikke sier noe går de ut i fra at hun har det bra, men jeg føler at jeg må gjøre noe. Vil ikke at hun skal gå gjennom det jeg har.

 

Hva mener dere? Overreagerer jeg? Hva burde jeg gjøre? Hvordan skal jeg "kjefte" på de som mobber hun om jeg tar de? Jeg vet det ikke fungerer å true de, jeg vet det ikke fungerer å være for grei med de osv...

 

Håper forresten at jeg postet riktig sted nå...

Endret av Arbakadarba
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Mobbing er noe som må tas alvorlig. Ettersom dette skjedde på skolen så ville jeg tatt det opp med lærer og spurt ham/henne. Deretter tatt en ny prat med dem det gjelder i sammen med lærer og muligens med foreldre.

Alle som har opplevd mobbing vet at det ikke er til å spøke med. Mobberene må få vite med en gang at dette er noe som ikke blir godtatt, og det uten pardon!

 

Nå vet ikke jeg hvor lett dette er for deg dersom du ikke har støtte fra foreldrene men prøv igjen. Og snakk med søsteren din. Hun må vite og forstå at dette er noe man må sloss mot dersom man vil slippe mobbingen.

Lenke til kommentar

Prøver å snakke med hun, men hun vil ikke snakke om det, noe jeg egentlig godt kan skjønne.

 

Skjedde forresten på vei hjem fra skolen, men går ut i fra at det skjer på skolen også.

 

Foreldrene mine ser absolutt ikke noe alvorlig på det, de ser på det som litt småerting blant venner, noe jeg godt ser at det ikke er. Tydelig at de ikke selv har opplevd noe slikt.

Lenke til kommentar

Småerting blant veninner pleier vel ikke å innebære steinkasting nei... Er det folk fra samme klasse som mobber henne, og er det gutter eller jenter? Hadde det vært gutter, vet jeg hva jeg hadde hatt lyst til å gjøre med dem, men i ikkevoldens navn er det vel mer naturlig å ta kontakt med læreren hennes. Det beste er kanskje å få foreldrene dine til å ta det opp med læreren, men vil de ikke, så kan jo du gjøre det.

Lenke til kommentar
Småerting blant veninner pleier vel ikke å innebære steinkasting nei... Er det folk fra samme klasse som mobber henne, og er det gutter eller jenter? Hadde det vært gutter, vet jeg hva jeg hadde hatt lyst til å gjøre med dem, men i ikkevoldens navn er det vel mer naturlig å ta kontakt med læreren hennes. Det beste er kanskje å få foreldrene dine til å ta det opp med læreren, men vil de ikke, så kan jo du gjøre det.

7701931[/snapback]

Ja, det er gutter...fra samme klasse. Er veldig fristende og gi de en lærepenge, men jeg vet hvordan det fungerer. De blir sikkert redd og alt, men allikevel vil de le av det neste dag og mobbe videre pga den hendelsen.

 

Er en del mobba. tenker at det bare er på tull. men alltid meg det går utover. alltid meg dem skal kaste seg over å hive ut i snøen.

7701949[/snapback]

Hadde det sånn hele barneskolen, på ungd. skolen visste jeg ikke bedre enn å mobbe andre for å unngå å bli mobbet selv, og det fungerte jo på et vis, men det var vel neppe noen god løsning.

 

 

Edit: Skal snakke med læreren neste gang jeg får mulighet. Skal også snakke med foreldrene mine, kan ikke la de bare overse hele greien.

Endret av Arbakadarba
Lenke til kommentar
Ja, det er gutter...fra samme klasse. Er veldig fristende og gi de en lærepenge, men jeg vet hvordan det fungerer. De blir sikkert redd og alt, men allikevel vil de le av det neste dag og mobbe videre pga den hendelsen.

7702062[/snapback]

En skikkelig støkk kan kurere noen for alltid, skal jeg si deg. ;) Men i det tilfellet gikk jo storebroren på samme skole, så det blir en litt annen sak.
Lenke til kommentar

Går først til læreren og gi advarsel om at hvis det skjer igjen, så blir det nedsatt ordenskarakter.

 

 

Hvis det ikke hjelper, så er det bare å bringe begge sine foreldre inn på teppet samt de to elevene som det gjelder og ta en diskusjon på det.

Lenke til kommentar
Helt seriøst, gi dem SKIKKELIG bank. Har litt erfaring selv, og hvis det er noe som virkelig hjelper, så er det det.

 

Lærer-foreldre-diskusjoner har jeg faktisk aldri sett fungere godt nok.

7704575[/snapback]

 

 

Tror du ikke det hadde blitt hevnaksjoner hvis kompisen din ble banka opp ?

Lenke til kommentar
Edit: Skal snakke med læreren neste gang jeg får mulighet. Skal også snakke med foreldrene mine, kan ikke la de bare overse hele greien.

7702062[/snapback]

Vis du skal ta opp saken med lærer eller direkte til dem hun føler mobber henne bør du være veldig varsom. Ofte blir det sånn at de hun føler seg mobbet av begynner å snakke samme og si sånt som; "Jeg skjønner ikke hva som er galt med henne ass. I går ringte . Da brer denne negative holdningen seg videre og hun kan ofte få det færre. Ofte er det derfor bedre å bare snakke med læreren og få henne å si til klasse (uten å nevne at noen blir mobbet) at det er galt å mobbe. Hun kunne brukt ting som; "hvordan hadde du følt deg?" og at det "er så feigt å bare baksnakke. Da er det bedre å si hva man mener direkte til personen" (Dette får folk ofte til å slutte å mobbe.)

Lenke til kommentar

Min erfaring er at lite hjelper. Et par stykker i klassen hadde foreldre som stadig kom til skolen og kjeftet, ringte til mobbernes foreldre, arrangeret møter etc. De ble mobbet frem til 9-10 klasse da de fleste skjønte av seg selv at mobbing egentlig ikke var så greit.

Jeg ble også noe mobbet, forøvrig i noe mindre grad, men sa aldri fra til verken foreldre, lærere etc. Men jeg var god til å ignorere og heve meg over mobberne. I 7. klasse var det nigen som mobbet meg lenger. Mobberne er ute etter reaksjon, og det er hva de får hvis de får bank/kjeft/nedsatt orden etc.

 

Synd, men sant. Spesielt i 5-7 klasse er empatien til ungene serdeles liten, hvis den eksisterer i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Ofte blir det sånn at de hun føler seg mobbet av begynner å snakke samme og si sånt som; "Jeg skjønner ikke hva som er galt med henne ass. I går ringte . Da brer denne negative holdningen seg videre og hun kan ofte få det færre. Ofte er det derfor bedre å bare snakke med læreren og få henne å si til klasse (uten å nevne at noen blir mobbet) at det er galt å mobbe. Hun kunne brukt ting som; "hvordan hadde du følt deg?" og at det "er så feigt å bare baksnakke. Da er det bedre å si hva man mener direkte til personen" (Dette får folk ofte til å slutte å mobbe.)

Det er et problem ja. Det skjedde med alle som fikk foreldrene til å ringe. Baksnakkingen og da også mobbingen ble bare enda verre. Det sier seg jo selv egentlig - ringer foreldrene stadig og kjefter vil det fort utvikle seg et fiendebilde hos mobberne. Det beste man da kan håpe på er at de slutter å mobbe - men sjansen for å da få venner blir veldig liten.

Husk at i den alderen er det ofte slik at ungene kan krangle og slåss en dag, og neste dag er de bestevenner. Ringer derimot foreldrene kan det fort bli noe annet.

Det beste jeg kan komme med er nok å ignorere mobberne, eller eventuelt hun tar det opp med dem selv, selv om det kan være veldig vanskelig i den alderen.

Lenke til kommentar

Mobbing er noe av det mest paralyserende man kan bli utsatt for. For hvordan skal man ta tak i det? Det er jo en stor sak rundt dette her i organsiasjonen som skal være selve forkjemperen mot mobbing, noe som kan diskuteres her;

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=697402

 

Selv er jeg far til to barn og frykten er der absolutt for at de enten skal bli utsatt for mobbing eller selv bli mobbere. Den beste bekjempelsen mot mobbing vil jeg si er at vitnene til det ikke forblir tause men tar tak i det. Enten de liker vedkommende som blir mobbet eller ikke. Det som er trist er når mobbeofferet selv må ta kampen.

Lenke til kommentar
Gjest member-101642

Mobbing er noe av det verste et menneske kan bli utsatt. Denne formen for psykisk ruinering har ødelagt livet mitt. Oppdager man mobbing, må man gjøre alt for å stoppe den. Kontakt foreldrene, lærerene og mobberene. Sett en stopper for det, koste hva det koste vil. Det er ikke rett at lovende barn skal få ødelagt hele sin fremtid på grunn av noen drittsekker. Og nei, du overreagerer ikke. Jeg blir glad når jeg leser at du vil stoppe det. Hadde bare alle tenkt slik som deg.

 

TheGnome - tidligere mobber og mobbeoffer

Lenke til kommentar

Få slutt på mobbing? Heng ut, utesteng eller ta et skikkelig oppgjør med mobberne. Responsen er i dag, og har alltid vært, svak, og ofrene er de som går glipp av skolegang, jobb osv. ikke de som mobber, noe som er grovt urettferdig. Det er bedre at det skal gå utover den som oppfører seg som et rasshøl.

 

Ut med mobberne!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...