Gå til innhold

Den Store Aksjetråden


Anbefalte innlegg

Sitat

Tesla Going in S&P 500 Is What the Smart-Beta Geeks Warned About

Pioneers such as Rob Arnott are making the rounds and publishing studies in the run-up, trumpeting data that purports to show that megacap companies have the potential to harm passive returns. The view accords with the smart-beta ethos that says many stock indexes stumble when the massive companies that dominate them run out of room to grow.

 

To illustrate the drag, Arnott and a colleague at Research Affiliates wrote a paper titled “Tesla -- The Largest-Cap Stock Ever to Enter S&P 500: A Buy Signal or a Bubble?” Looking at 31 years of data, they found that when a company is big enough to enter the index as one of its 100 largest members, it falls 7% over the following year, on average. Meanwhile, the average deleted company beats the gauge by 20% after being kicked out.

It’s evidence that benchmark overseers such as S&P Dow Jones Indices “buy high and sell low,” resulting in a performance gap of 24% between megacap entrants and discretionary deletions over the next 12 months, according to the paper. That ultimately costs investors money, and exposes what quants such as Arnott consider a fundamental flaw of market-cap indexes -- too much dependence on companies whose best days may be behind them.

“This Tesla addition is a beautiful illustration of that,” Arnott said in a phone interview. “It’s run up 800% from the March lows. Now you want to add it?”

Elon Musk’s electric-car maker has soared almost ninefold from the depths of March, when the coronavirus sent shockwaves through global financial markets. A lot of those gains can be chalked up to investors anticipating that Tesla would be added to the S&P 500, given that the company’s profits and production levels have been “utterly mundane” this year, Arnott said. The shares have surged more than 50% since mid-November, when S&P Dow Jones Indices said it would add the company the following month.

You don’t need to be a smart-beta theoretician to take issue with the handling of Tesla. In a note titled “Time to Fire the S&P 500 Index Committee,” Vincent Deluard, a strategist at StoneX, wrote this week that waiting around to add Tesla cost index investors more than $500 billion and “transferred retirement savings to speculators.”

https://finance.yahoo.com/news/tesla-going-p-500-smart-110000409.html

Vi skal nok fort ned igjen til $400

08ac54a413560dea0547e2a255f30b66

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Sitat

Toyota Plays Spoiler: Sees a Huge Mismatch in Cost vs. Goals for the EV Industry

Japanese auto maker Toyota Motor —the second-most valuable and the second-most prolific car maker in the world—has some words of caution for the fledgling electric- vehicle industry: EVs are over-hyped.

Toyota (ticker: TM) President Akio Toyoda made his downbeat comments at a Japan Automobile Manufacturers Association news conference on Wednesday.

“When politicians are out there saying, ‘Let’s get rid of all cars using gasoline,’ do they understand this?” Toyoda was quoted in an article in The Wall Street Journal. The problem appears to be with the pace of change. He is worried that politicians setting EV policy don’t understand the numbers.

By 2035, China, for instance, doesn’t want there to be any gas-only vehicles sold in the country. The goal is for 50% of new-car sales to be zero emission—either fuel-cell or battery electric—and 50% battery hybrid vehicles. Japanese politicians, some European countries, and some U.S. states, led by California, have proposed similar goals.

To meet that goal in Japan would require hundreds of billions of dollars in new infrastructure spending, according to Toyoda. Charging stations would need to become ubiquitous. What’s more, utilities would have to generate more electricity to support the transportation sectors, as well as keeping the lights on in businesses and homes.

https://www.marketwatch.com/articles/toyota-plays-tesla-spoiler-sees-mismatch-in-cost-vs-goals-for-ev-industry-51608216505?mod=mw_quote_news

Lenke til kommentar

99kr for en måneds test. Ingen bindingstid. Er de som andre aviser, så blir du garantert oppringt med rabattilbud når denne måneden går ut.

I tillegg kan du skrive av avisen på skatten, om du har avisen for aksjehandel sin del. 

Over til noe helt annet - anbefaler igjen lakseselskap. NOAP og ASA. ASA er selskapet som har kommet lengst - de har anlegg i Miami. NOAP trenger noen år før pengene skal renne inn, men de har avtale med AKVA om bygging av anlegg i Kina, og tillatelse til dette anlegget foreligger. Så sant vi ikke skal ut i noen handelskrig mot Kina, så kan NOAP få en pen reise. Den har ikke skutt ut fra start, så det er fortsatt mulig å plukke aksjer lavere enn IPOen fra starten av desember.

 

Endret av Prusk
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Sitat

Hovedindeksen er på 949,63 poeng fredag formiddag, det høyeste nivået noensinne. Det skjer etter en oppgang på 0,75 prosent i løpet av dagen.

Oslo Børs åpnet med en svak nedgang, men har etter en drøy halvtime med handel snudd til en oppgang på 0,33 prosent.

Norwegian gjennomførte fredag en spleis i aksjen der 100 aksjer blir til én aksje. Det betyr at når sluttkursen torsdag var 63,5 øre, beregnes dagens nedgang fra 63,5 kroner.

Aksjen faller 26,39 prosent til 46,76 kroner aksjen fredag morgen.

https://e24.no/boers-og-finans/i/dlJK3A/oslo-boers-stiger-til-ny-rekord-intradag

Sitat

Why Friday Is Big for Tesla Stock, Ahead of Monday’s Epic S&P 500 Inclusion

Tesla stock is rising ahead of a very big day for the stock. Tesla will join the S&P 500 on Monday and its stock price at the end of trading on Friday will determine the weighting Tesla will have in the index.

The S&P 500 is weighted by market capitalization, adjusted for the number of shares available for trading, which for Tesla (ticker: TSLA) is roughly 80%. The rest is held by insiders, including CEO Elon Musk.

Tesla’s current market value is roughly $610 billion. About $490 billion of that is available to trade. And the total market value of the S&P 500 is roughly $32 trillion.

All those numbers work out to about a 1.5% weighting for the Tesla in the index. Tesla is already the most valuable company ever added. At a weighting of 1.5%, it might also become the largest weighting ever added. That title is held by Berkshire Hathaway (BRK.B). Its original weighting in the S&P 500 was roughly 1.4%. Berkshire was added in 2010.

Adding big companies is complicated. The S&P actually considered adding Tesla in two actions—at a smaller weighting, then a full weighting—to help smooth out the impact. But after soliciting responses from fund managers, it decided against it.

The trading impact has been significant. Shares are up about 58% since Nov. 16, when the decision was made by the S&P index committee to include Tesla. The S&P and Dow Jones Industrial Average, for comparison, are up only 3% and 1%, respectively, since then.

Barron’s suggested a 60% gain was too much when speculation initially raged about Tesla’s S&P 500 inclusion, after the company reported a second-quarter profit. We were wrong. Shares have soared more than many pundits expected.

Part of the reason for our skepticism was Tesla’s meteoric rise this year. Shares are up 673% year to date, making it the world’s most valuable auto maker by a wide margin. Toyota Motor (TM) is second with a market capitalization of roughly $250 billion.

Between $5 trillion and $6 trillion are invested in funds indexed to the S&P 500. Those funds start buying Telsa shares on Monday, and they have about 120 million shares to buy. Tesla has traded an average of about 45 million shares a day over the past few days.

There is the potential for a post-index buying drop. How big that might be, just like the pre-index rise, is anyone’s guess.

 

Tesla shares were up 4.1% to $648 a share late Thursday afternoon. Indexation is likely the dominant factor, but Barclays analyst Brian Johnson took his price target up 84% to $230 from $125. That’s a big increase, but still a long way from $648. Johnson, though, rates shares Sell.

https://www.marketwatch.com/articles/why-friday-is-big-for-tesla-stock-ahead-of-monday-epic-index-inclusion-51608237677?mod=mw_quote_news

Blir en spennede dag i Tesla aksjen i dag. Jeg sitter short over helgen.

Lenke til kommentar
Pc Lynet skrev (19 timer siden):

Det er forståelig at Toyota forsvarer sin akterutseilte posisjon innen EV.

Omstillingen til EV går ikke sakte, den har akselerert mer enn alle prognoser forutså for få år siden. Jeg tror ikke Toyota vil tjene på å betvile omstillingsevnen til Kina og andre.

Lenke til kommentar
Mag ne skrev (Akkurat nå):

Det er forståelig at Toyota forsvarer sin akterutseilte posisjon innen EV.

Omstillingen til EV går ikke sakte, den har akselerert mer enn alle prognoser forutså for få år siden. Jeg tror ikke Toyota vil tjene på å betvile omstillingsevnen til Kina og andre.

Det er greit med elbil der vi har fornybar kraft slik som i Norge. Men det man må bygge kullkraftverk gir det ingen mening. Hvis hele verden skal ha elbiler må kraftproduksjonen stige eventyrlig. Jeg tror som Toyota at Hydrogen er løsningen. Den kan man produsere der det er fornybar strøm. Det er mange gode norske askjer innen hydrogen det kan være verdt å satse på. NEL har gått som en kule.

Lenke til kommentar

Hydrogen krever ca 3x mer energi per km enn batterier, og hydrogenproduksjon krever noenlunde stabil tilgang på kraft for å kunne være lønnsomt. Altså i de områdene der man må bygge kullkraftverk, så kan man stort sett velge mellom å bygge ett kullkraftverk for å forsyne elbiler med strøm, eller tre kullkraftverk for å forsyne hydrogenbiler med hydrogen fra elektrolyse. 

Men jeg ser ikke på kullkraft som et veldig aktuelt alternativt, globalt sett. Solkraft er billigere, selv med buffring av energien over natten i batterier. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (11 minutter siden):

Hydrogen krever ca 3x mer energi per km enn batterier, og hydrogenproduksjon krever noenlunde stabil tilgang på kraft for å kunne være lønnsomt. Altså i de områdene der man må bygge kullkraftverk, så kan man stort sett velge mellom å bygge ett kullkraftverk for å forsyne elbiler med strøm, eller tre kullkraftverk for å forsyne hydrogenbiler med hydrogen fra elektrolyse. 

Men jeg ser ikke på kullkraft som et veldig aktuelt alternativt, globalt sett. Solkraft er billigere, selv med buffring av energien over natten i batterier. 

Eller så kan man bygge hydrogenfabrikker der man f.eks. har vannkraft eller geotermisk kraft.

Naturgass kan enkelt renses for CO2 for å lage fossil hydrogen. CO2 pumper vi ned i reservoarene igjen. Kullkraftverk er den verste energikilden vi har på jorda. Personlig ville jeg ha utbygget kjernekraft i mye større grad. Minimalt med utslipp av radioaktivitet. Kull slipper ut mer når det forbrennes. Fremtiden med rene fusjons reaktorer blir fantastisk.

Sitat

Krever hydrogen dyr infrastruktur?

Infrastruktur for hydrogenkjøretøyer er noe billigere enn for ladbare kjøretøyer, hvis begge har høy utnyttelsesgrad. Lønnsomhet i hydrogenverdikjeder krever altså volum, fastslår Sundseth, og tilføyer:

– Vi bør se på utviklingen av etterspørselen for hydrogen i det store bildet: vegtransport, maritim transport og industri må sees i sammenheng. Da kan produksjon og distribusjon gradvis og kostnadseffektivt skaleres opp og til enhver tid dekke etterspørselen.

For at en hydrogenstasjon skal være lønnsom, er man avhengig av at denne benyttes mye, omtrent 75 prosent kapasitetsbenyttelse, ifølge forskning fra Sintef og NTNU.

– Men dette er utfordrende å få til fordi det fremdeles er få biler «der ute». Her har vi fremdeles høna-og-egget problemstilling.

En av fordelene med hydrogen er at den kan produseres i distriktene, fra for eksempel lokale småkraftverk. På denne måten slipper vi å transportere hydrogenet over lange avstander. Det kan bidra til lokal og regional verdiskaping i grisgrendte strøk.

Hvor høyt er energitapet i framstilling av hydrogen?

Energitapet i fremstilling av hydrogen er rundt 30 prosent, både basert på elektrisitet og fra naturgass. Energitapet frigis i form av varme fra elektrolysøren og dette kan med fordel utnyttes. Batteridrevne elbiler utnytter mellom 70 og 90 prosent av elektrisiteten de lades med under optimale forhold, mens en hydrogenbil vil utnytte 30-40 prosent. Men sammenlikner vi med en dieselmotor har hydrogendrevne brenselceller en høyere virkningsgrad. Tallene er 40-65 prosent for hydrogen i brenselcelle, mot 25 – 45 prosent for diesel, avhengig av motorens størrelse.

Å benytte elektrisitet direkte eller i batteri er derfor den mest energieffektive løsningen for framdrift av et kjøretøy, men behovet for å lagre mer energi enn hva som er mulig i ett batteri og muligheten til å fylle tanken raskt, er gode grunner til å satse på hydrogen. I tillegg er det viktig å huske at dersom man bruker overskuddskraft fra for eksempel vind for å produsere hydrogen, er dette energi som ellers ville gått tapt.

Hvorfor nevnes hydrogen som en løsning for å forlenge det norske olje- og gass-eventyret?

Å produsere hydrogen fra naturgass kan gi Norge store verdier dersom CO2-en fanges og lagres. Lykkes vi med det kan Norge eksportere rent hydrogen til Europa, og samtidig generere nye arbeidsplasser både innenfor hydrogenproduksjon og CO2-fangst og lagring. Les mer om dette i denne kronikken fra Sintefs bærekraftdirektør Nils Røkke, som også sto i Dagens Næringsliv.

Kan man få «hybridbiler» som både går på el-batteri og hydrogendrevne brenselceller?

– Produsenten av Mercedes har allerede demonstrert en slik ladbar hybrid-hydrogenbil. Den har en elektrisk rekkevidde på 50 km, og kjører ca 500 km til på hydrogen. Alle hydrogenbiler er faktisk hybrider, fordi de har en liten batteripakke som lades ved oppbremsing. Strømmen fra batteriet benyttes til akselerasjon og dermed sparer man drivstoff, altså hydrogen, svarer Steffen Møller-Holst.

Man kan også benytte hydrogen som en rekkevidde-forlenger på el-kjøretøy. Sintef samarbeider med Bosch om å utvikle en slik løsning for busser, i EU- prosjektet GiantLeap.

– I Sintef forsker vi som nevnt på hybride systemer for hydrogenferger, dette er en løsning som vi tror kommer i skipsfarten først. Sintef har utviklet matematiske modeller for å dimensjonere slike systemer. Noe av det vi ser på her er størrelsesforholdet mellom brenselceller og batterier. Valget avhenger av hva som er optimalt i forhold til hvor langt båten skal seile, hvilket effektbehov den har og mulighetene for lading av batterier, tilføyer Kyrre Sundseth.

Er hydrogenet løsningen på «alt»?

Nei. Men det er ingen tvil om at hydrogen blir en svært viktig del av energimiksen i fremtidens bærekraftige energisystem, mener forskerne.

Det internasjonale energibyrået (IEA) ga ut en rapport i juni i år, der de bekrefter dette. Hydrogen er også blant bærebjelkene som må på plass for at Europa skal kunne bli klimanøytralt i 2050. Norge har naturgitte forutsetninger for å bli en storprodusent og -eksportør av hydrogen, basert på våre store naturgass- og fornybare energiressurser.

Hydrogen har vist seg å ha spesielt gode forutsetninger for å redusere utslipp fra industrien, men også innen langtransport. Elbiler vil forbli den beste løsningen i bynære strøk og mindre kjøretøyer og fartøyer.

– Som forskere vil vi til sist understreke at det vil være behov for både batteriteknologi, hydrogen og brenselceller, pluss biodrivstoff, for å nå de ambisiøse klimamålene i transportsektoren, sier Steffen Møller-Holst.

https://forskning.no/energi-fornybar-energi-klima/dette-ma-du-vite-om-hydrogen/1359513

Endret av Pc Lynet
Lenke til kommentar
13 minutes ago, Pc Lynet said:

Eller så kan man bygge hydrogenfabrikker der man f.eks. har vannkraft eller geotermisk kraft.

Utfordringen med sentralisert produksjon er at hydrogen er et drivstoff som er vanskelig å frakte. Transport av hydrogen kan øke kostnadene betraktelig, og samtidig redusere virkningsgraden. Da kanskje man ender opp med at man får fire eller fem ganger flere km med batterier.

Mye enklere å bygge flere kraftlinjer for transporten, uansett om energien leveres til elbilladere eller hydrogenproduksjonsanlegg.

13 minutes ago, Pc Lynet said:

Naturgass kan enkelt renses for CO2 for å lage fossil hydrogen. CO2 pumper vi ned i reservoarene igjen. Kullkraftverk er den verste energikilden vi har på jorda. Personlig ville jeg ha utbygget kjernekraft i mye større grad. Minimalt med utslipp av radioaktivitet. Kull slipper ut mer når det forbrennes. Fremtiden med rene fusjons reaktorer blir fantastisk.

Jeg er enig i at kjernekraft er undervurdert som energikilde. Men skjønner at akkurat Japan er skeptisk - det er ikke helt optimalt å plassere atomreaktorer i områder med påregnelige ekstreme jordskjelv og tsunamier. Og svært høy befolkningstetthet. Det øker sikkerhetsproblematikken drastisk.

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (19 minutter siden):

Hydrogen krever ca 3x mer energi per km enn batterier, og hydrogenproduksjon krever noenlunde stabil tilgang på kraft for å kunne være lønnsomt. Altså i de områdene der man må bygge kullkraftverk, så kan man stort sett velge mellom å bygge ett kullkraftverk for å forsyne elbiler med strøm, eller tre kullkraftverk for å forsyne hydrogenbiler med hydrogen fra elektrolyse. 

Men jeg ser ikke på kullkraft som et veldig aktuelt alternativt, globalt sett. Solkraft er billigere, selv med buffring av energien over natten i batterier. 

Omstilling til solkraft går jo også raskere etter hvert.

• Global cumulative installed solar PV capacity 2019 | Statista

Lenke til kommentar
Mag ne skrev (4 minutter siden):

Omstilling til solkraft går jo også raskere etter hvert.

• Global cumulative installed solar PV capacity 2019 | Statista

Vi må omtrent dekke hvert eneste tak med solceller for å få nok energi. Solceller har en ulempe som ikke mange tenker over. Hvis en stor vulkan får ett skikkelig utbrudd kan det føre til overskyet vær i lang tid.

Sitat

200 years ago: A volcano that blocked out the sun

Two hundred years ago, half of the world went dark.

The Tambora volcano in what is now Indonesia blew its top in April 1815, killing more than 60,000 people and turning the summer into winter across much of the Northern Hemisphere. It is considered the largest eruption to have occurred in 750 years.

"Because Tambora ejected sulfurous gas that generated sulfate aerosols in the atmosphere, which block sunlight, the eruption created a year without a summer, leading to food shortages -- people were eating cats and rats -- and very general hardship throughout Europe and eastern North America," said Stephen Self, an adjunct professor of earth and planetary science at the University of California, Berkeley and an expert on volcanoes.

https://www.cbsnews.com/news/tambora-1815-volcanic-eruption/

Sitat

The long, harsh Fimbul winter is not a myth

Probably half of Norway and Sweden’s population died. Researchers now know more and more about the catastrophic year of 536.

https://sciencenorway.no/archaeology-climate-cultural-history/the-long-harsh-fimbul-winter-is-not-a-myth/1613223

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Pc Lynet skrev (9 minutter siden):

Vi må omtrent dekke hvert eneste tak med solceller for å få nok energi. Solceller har en ulempe som ikke mange tenker over. Hvis en stor vulkan får ett skikkelig utbrudd kan det føre til overskyet vær i lang tid.

Å dekke tak med solceller er ikke et problem. Ved overskyet vær i måneder og år er å dyrke mat det største problemet. Å midlertidig stenge for eksempel endel kraftkrevende industri har mindre konsekvenser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 minutes ago, Pc Lynet said:

Vi må omtrent dekke hvert eneste tak med solceller for å få nok energi. Solceller har en ulempe som ikke mange tenker over. Hvis en stor vulkan får ett skikkelig utbrudd kan det føre til overskyet vær i lang tid.

Man har større problemer om dette skulle skje. Da bekymrer man seg mer om å ha mat å spise enn om man har strøm til sin playstation.

Så klart, det kan inntreffe i mindre skala, som under skogbrannene i California i sommer. Har noen kjenninger som produserte noe sånt som 20% av normalen på sin installasjon. Det som er viktig ved slike hendelser er å ha flere bein å stå på - vannkraft, atomkraft, biodrivstoff, nødgeneratorer, gjerne også gasskraftverk, o.l. For ikke å snakke om et robust kraftdistribusjonsnett, slik at mer lokale utfordringer kan dekkes inn med import.

Personlig kan man gjerne ha vedovn i hjemmet sitt, og noen trær i hagen som det er mulig å hugge ned ved behov, pluss et betydelig lager av hermetikk.

Men det å være forberedt på mulige katastrofer bør ikke spille stor rolle i forhold til hva man gjør i det daglige.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Mag ne skrev (1 minutt siden):

Å dekke tak med solceller er ikke et problem. Ved overskyet vær i måneder og år er å dyrke mat det største problemet. Å midlertidig stenge for eksempel endel kraftkrevende industri har mindre konsekvenser.

Bygger vi ut atomkraft har vi energi selv uten sol til å drive kunstig belysning i veksthus.

Lenke til kommentar

Når man er short slik som meg føles det hvertfall ut som djevelens tegn 😂

Er noen av dere inne i ett av Norges minst lønnsomme teknologi selskap poLight?

De produserer små linser som fokuserer via piezo elektriske krefter til smart telefoner og klokker etc.

Markedsverdi på 825 millioner har kun salg for noen hundretusen.

Sitat

PoLight  økte inntektene med 0,2 millioner kroner i 3. kvartal mot samme periode i fjor. Selskapet kuttet samtidig tapene med 61 prosent, til minus 5,6 millioner kroner, melder det i kvartalsrapporten fredag. 

Hovedpunktene for poLight for tredje kvartal var TLens, som er et verktøy for å skanne strekkoder og det har signert en MoU og mottatt en kjøpsordre for å lage en ny prototype av TLens til smarttelefonapplikasjoner. 

Selskapet melder også at sluttbrukersalget av smartklokker var lavere enn normalt. 

«poLight har styrket posisjonen i 3. kvartal og vi er på vei til å etablere selskapet i det profesjonelle markedet og i konsumentmarkedet», uttaler Øyvind Isaksen, adm. direktør i poLight, i en børsmelding.

https://finansavisen.no/nyheter/teknologi/2020/10/23/7579640/polight-minsket-tapene-med-60-prosent

poLight  har mottatt en innkjøpsordre på TLens for rundt 750.000 kroner. Innkjøpsordren er relatert til en skannemotor for strekkode nylig ble lansert. I september fikk poLight en bekreftelse om at selskapets TLens var inkludert i en skannemotor som skal brukes i unike strekkodeprodukter for lager og distribusjon.

https://finansavisen.no/nyheter/teknologi/2020/10/28/7581766/mini-ordre-pa-nytt-produkt-for-polight

https://bors.finansavisen.no/NO/instrument/PLT.OSE

Kursen er opp 155% i år, dette må være en opplagt shorting kandidat.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...