Den Store Aksjetråden

[Gnotten]

Ingenting er jo skrevet i stein. Det er jo mulig at USA kan komme ut av krisen, på den måten de når gjør. Men jeg kan som sagt ikke se at det kan skje. Et større problem med krisepakkene og pengetrykkingen, er at pengene nettopp når f.eks. råvarer. Således kan man få en råvare boom. Dette har vi også sett en del til. Det betyr igjen at selskap må betale mer for det. En fordel med en nedgangstid, er jo nemlig at varer også er billigere. Kommer inflasjonen ute av kontroll, spesielt prisene for råvarer - så ender man fort opp i en meget ugunstig situasjon. Det samme må jo ikke minst sies for Amerikanerne flest. Matvareprisene og bensinprisen går opp. Det gjør selvsagt ikke lønningene. Dollaren svekkes. Altså svekkes forbrukerne.

 

Hvor skal veksten komme ifra? Er det bærekraftig? Vel, det meste har blitt sagt. Det er stor sannsynlighet for at vi får svaret på det meste den dagen man setter opp rentene i USA. Det blir jo uansett vinn eller forsvinn. Men rentene vil neppe heve seg på en god stund.

[festen]

Ingenting er jo skrevet i stein. Det er jo mulig at USA kan komme ut av krisen, på den måten de når gjør. Men jeg kan som sagt ikke se at det kan skje. Et større problem med krisepakkene og pengetrykkingen, er at pengene nettopp når f.eks. råvarer. Således kan man få en råvare boom. Dette har vi også sett en del til. Det betyr igjen at selskap må betale mer for det. En fordel med en nedgangstid, er jo nemlig at varer også er billigere. Kommer inflasjonen ute av kontroll, spesielt prisene for råvarer - så ender man fort opp i en meget ugunstig situasjon. Det samme må jo ikke minst sies for Amerikanerne flest. Matvareprisene og bensinprisen går opp. Det gjør selvsagt ikke lønningene. Dollaren svekkes. Altså svekkes forbrukerne.

 

Hvor skal veksten komme ifra? Er det bærekraftig? Vel, det meste har blitt sagt. Det er stor sannsynlighet for at vi får svaret på det meste den dagen man setter opp rentene i USA. Det blir jo uansett vinn eller forsvinn. Men rentene vil neppe heve seg på en god stund.

 

Jeg mener da at det ville være en ulempe for USA med en sterk dollar. De vil ikke få solgt varene sine i utlandet og det ser heller ikke ut til at den trenden som har vært med asiater som låner USA penger som en subsidiering av sine egen eksportindustri på bekostning av sine egne forbrukere vil fortsette i det uendelige. Det helt logiske er at dollaren svekkes, at USA importerer mindre og erstatter det med økt produksjon lokalt i USA. Noe mer kan de eksportere også. Det er altså positivt med en svakere dollar. Asiatene og utviklende markeder må ta over noe av den rollen USA har hatt. Japan kan overraske etter mange svake år. Jeg tror ikke verdiskapningen i USA er så stor at de fortjener mer kjøpekraft for sin dollar, tvertimot har de hatt en kunstig kjøpekraft lenge. De trenger en slankekur. Det samme gjelder også for Norge. Selv om forbrukerne har mindre penger er nok en svak dollar den rette måten å få ned arbeidsledigheten. Den eneste måten å få dollaren sterk nå ser ut til å være om rentene går opp, og det vil garantert ikke være positivt for arbeidsmarkedet. En sterk dollar tror jeg først kan komme etter at inflasjonen har vært vesentlig høyere. Både i 1946 og i 1979 var inflasjonen oppe i 20 %. Det riktige nå er nok å trykke opp penger.

Endret 17. november 2009 av festen

[festen]

http://www.bloomberg.com/avp/avp.asxx?clip...78095450&A=

 

Andy Xie mener Kina ikke er i en posisjon til å la RMB styrke seg.

[Gnotten]

Jeg mener da at det ville være en ulempe for USA med en sterk dollar. De vil ikke få solgt varene sine i utlandet og det ser heller ikke ut til at den trenden som har vært med asiater som låner USA penger som en subsidiering av sine egen eksportindustri på bekostning av sine egne forbrukere vil fortsette i det uendelige. Det helt logiske er at dollaren svekkes, at USA importerer mindre og erstatter det med økt produksjon lokalt i USA. Noe mer kan de eksportere også. Det er altså positivt med en svakere dollar. Asiatene og utviklende markeder må ta over noe av den rollen USA har hatt. Japan kan overraske etter mange svake år. Jeg tror ikke verdiskapningen i USA er så stor at de fortjener mer kjøpekraft for sin dollar, tvertimot har de hatt en kunstig kjøpekraft lenge. De trenger en slankekur. Det samme gjelder også for Norge. Selv om forbrukerne har mindre penger er nok en svak dollar den rette måten å få ned arbeidsledigheten. Den eneste måten å få dollaren sterk nå ser ut til å være om rentene går opp, og det vil garantert ikke være positivt for arbeidsmarkedet. En sterk dollar tror jeg først kan komme etter at inflasjonen har vært vesentlig høyere. Både i 1946 og i 1979 var inflasjonen oppe i 20 %. Det riktige nå er nok å trykke opp penger.

USA er ikke slik USA var før i tiden. Jeg mistet linken, men det er ikke snakk om USA som noe særlig stor eksportmakt. Eksportindustrien er langt mindre enn før. Jeg har nevnt dette såvidt før, økonomisk vekst i dagens verden er økt belåning og pengetrykking, ikke produsering av varer. Dette har ført til det USA vi ser i dag. Det er importering som står for det helt store. Jeg er enig i det du sier på sikt, USA må produsere heller enn å importere for å klare seg. Men så må man se dette problemet sammen med Obamas behov for å betjene u-gjelden og minke underskuddet. Jeg tror han med tiden blir tvunget til kraftige skatte-hevinger. Dette hemmer produktiviteten, for ikke å si vil skape enorm misnøye. Det er litt sjakk matt her.

 

Peter Schiff er en veldig god foredragsholder. Jeg fant denne serien av klipp i går. Han besøker Harvard og holder foredrag der. Jeg linker til første delen, men her er det mye introduksjon mm. Det er bare å spole igjennom ihvertfall introen - altså nesten hele klippet. Ellers kan man spole en del. Han går ikke bare inn på sitt syn slik han pleier, han går inn på andre områder også. F.eks. hvordan staten med subsidiering av studenter, gjør masse skader (fra del 8 tid 6:40...) Det illustrerer bare at økonomi og logikk ikke alltid er slikt det ser ut med det første. Statlig subsidiering og innblanding, fører nesten alltid til det verre.

 

Logikken med subsidiering henger ikke på greip. Et godt eksempel på noe hinsides her i Norge, er rentefradraget. Alle får samme fordelen, ergo er det heller ingen fordel. Det bare presser priser opp, og påfører staten en stor regning. Nok avsporing. Men det anbefales å høre på Schiff - en svært dyktig økonom som ikke overhode er svekket i sin kritikk. Faber er også på linje med Schiff, men han er ikke interessert i politikk.

[festen]

Jeg mener da at det ville være en ulempe for USA med en sterk dollar. De vil ikke få solgt varene sine i utlandet og det ser heller ikke ut til at den trenden som har vært med asiater som låner USA penger som en subsidiering av sine egen eksportindustri på bekostning av sine egne forbrukere vil fortsette i det uendelige. Det helt logiske er at dollaren svekkes, at USA importerer mindre og erstatter det med økt produksjon lokalt i USA. Noe mer kan de eksportere også. Det er altså positivt med en svakere dollar. Asiatene og utviklende markeder må ta over noe av den rollen USA har hatt. Japan kan overraske etter mange svake år. Jeg tror ikke verdiskapningen i USA er så stor at de fortjener mer kjøpekraft for sin dollar, tvertimot har de hatt en kunstig kjøpekraft lenge. De trenger en slankekur. Det samme gjelder også for Norge. Selv om forbrukerne har mindre penger er nok en svak dollar den rette måten å få ned arbeidsledigheten. Den eneste måten å få dollaren sterk nå ser ut til å være om rentene går opp, og det vil garantert ikke være positivt for arbeidsmarkedet. En sterk dollar tror jeg først kan komme etter at inflasjonen har vært vesentlig høyere. Både i 1946 og i 1979 var inflasjonen oppe i 20 %. Det riktige nå er nok å trykke opp penger.

USA er ikke slik USA var før i tiden. Jeg mistet linken, men det er ikke snakk om USA som noe særlig stor eksportmakt. Eksportindustrien er langt mindre enn før. Jeg har nevnt dette såvidt før, økonomisk vekst i dagens verden er økt belåning og pengetrykking, ikke produsering av varer. Dette har ført til det USA vi ser i dag. Det er importering som står for det helt store. Jeg er enig i det du sier på sikt, USA må produsere heller enn å importere for å klare seg. Men så må man se dette problemet sammen med Obamas behov for å betjene u-gjelden og minke underskuddet. Jeg tror han med tiden blir tvunget til kraftige skatte-hevinger. Dette hemmer produktiviteten, for ikke å si vil skape enorm misnøye. Det er litt sjakk matt her.

 

Peter Schiff er en veldig god foredragsholder. Jeg fant denne serien av klipp i går. Han besøker Harvard og holder foredrag der. Jeg linker til første delen, men her er det mye introduksjon mm. Det er bare å spole igjennom ihvertfall introen - altså nesten hele klippet. Ellers kan man spole en del. Han går ikke bare inn på sitt syn slik han pleier, han går inn på andre områder også. F.eks. hvordan staten med subsidiering av studenter, gjør masse skader (fra del 8 tid 6:40...) Det illustrerer bare at økonomi og logikk ikke alltid er slikt det ser ut med det første. Statlig subsidiering og innblanding, fører nesten alltid til det verre.

 

Logikken med subsidiering henger ikke på greip. Et godt eksempel på noe hinsides her i Norge, er rentefradraget. Alle får samme fordelen, ergo er det heller ingen fordel. Det bare presser priser opp, og påfører staten en stor regning. Nok avsporing. Men det anbefales å høre på Schiff - en svært dyktig økonom som ikke overhode er svekket i sin kritikk. Faber er også på linje med Schiff, men han er ikke interessert i politikk.

 

Jeg har ingen oversikt over rentefradrag i andre land. Det kunne kanskje vært en ide for det amerikanske markedet om de ikke har det. Jeg vet bare ikke om de har råd til det. Antageligvis ikke. Det med skattehevinger tror jeg ikke kommer i denne syklusen, men først i neste. Det er uansett ikke så viktig for produktiviteten. Det som bestemmer den for USA er syklusen råvarene befinner seg i. Når råvarer er i et bull-marked er produktiviteten elendig, og når råvareprisene er i et bear-marked er produktiviteten høy. Etter 1950 gikk skattene jevnt oppover mot 1980, og det var da en periode med både produktivitetsvekst og stagnasjon, bestemt av råvarene og dollaren. Økt sparing, økte skatter og stimulering fra det offentlige kan skape en periode som den mellom 1950-1965 med økt produktivitetsvekst og stabile råvarepriser.

[Abnegation]

Et nybegynnerspørsmål:

 

 

Sett at jeg kjøpte aksjer for 10000 når akskjene kostet 100 kr, og så solgte dem når de var på topp. Hvor mye hadde jeg da tjent etter at alle avgifter og skatt var trukket fra?

[discostu]

Hvis man sier at topp er 2400 kunne du vel teoretisk tjent:

 

10000/100 = 100 aksjer.

100x2400 = 240000

240000/1,24= 193548,3

 

Så, etter skatt hadde det ifølge mine beregninger blitt

193548,3 kroner. Omtrent. Minus de 10000 du spytta inn i starten.

 

Etter hva jeg har fått med meg er det flatskatt på aksjeinntjening på 24% ?

Endret 20. november 2009 av discostu

[apegryn]

28% er det.

[Ciryaher]

Så da ville du tjent ca 165000-og-noen-små hvis jeg ikke har regnet helt feil her nå.

[apegryn]

discostu, du regner skatten feil, du må gange, ikke dele.

ciryaher, jeg vet ikke hvordan du har regnet, men det er ca. noe sånn ja.

 

edit: Regnet skatt på hele beløpet, det er såklart feil : )

Endret 20. november 2009 av apegryn

[Ciryaher]

Regnet bare i hodet i full fart jeg.

 

Jeg tok gevinsten på 230 000 og ganget denne med 0,72. Fikk da 165 000 pluss litt, så med kurtasje tippet jeg på ca 165 000. Trodde man skattet på gevinsten jeg.. Skal man skatte på pengene man kjøpte for?

[Naranek]

Hvis det man får når man selger er 240 000 og man har betalt 10 150 er gevinsten 229 850 kr. Når man har betalt 28% skatt på dette sitter man igjen med 229 850 * 0,72 = 165 492 kr i ren gevinst + de 10 150 kronene.

[apegryn]

såklart.. min feil : )

[Gnotten]

Heldigvis har man en ting til som er verdt å merke seg. Skjermingsfradrag. Så man får faktisk noe igjen for å være langsiktig.

 

Som nybegynner så må jeg selvsagt også påpeke at å tro du klarer å selge på den toppen det er snakk om, er å tro på julenissen. Som nybegynner selger man enten ut alt for tidlig i oppgangen (da fort i kombinasjon med å hoppe på igjen, for så kanskje å tape en del), eller så tror man ting vokser inn i himmelen, og ikke får fingeren ut. Man hadde sikkert solgt i intervallet 1200-800 på veien ned fra toppen. Heldigvis så ville det jo i eksemplet uansett bety en solid gevinst.

 

Men man ser også hvor viktig det er å ha en forståelse om prising. Mellom år 2000 og år 2001, var det jo en god ide å komme seg ut! Nå vet jeg det er opticom det er snakk om, å slike grafer kan være vanskelig å lese fakta ut ifra. Kraftige fall i aksjekurs, kan f.eks være grunnet i aksjesammenslåing eller motsatt. Skal du se en slik åpenbar aksjesplitt, så se på Orkla på 3-5 års sikt. Om ikke jeg husker feil, er det snakk om en aksjesplitt på 5:1 eller 4:1. Altså falt ikke aksjen slik enormt i verdi som noen nok kan lure på.

 

Uansett, gjør deg selv en tjeneste å ikke drøm om aksjegevinster som det du skrev om. Det kommer til å blende deg! Ikke forvent så mye som nybegynner. Skal du gjøre store aksjegevinster, så må du tenke annerledes enn "alle andre". Men selvsagt kan dette også koste deg alle pengene du spytter inn.

Endret 20. november 2009 av Lansky

[festen]

Nå er gull på 6500 kroner. Det er veldig høyt og det ser ut som det kommer til å gå enda høyere.

[Ciryaher]

"Det er mange sofistikerte tradere i markedet, og du konkurrerer mot dem. Følgelig må du vite noe som motparten ikke vet, eller ha en tradingplan der du vet at du i det lange løp vil tjene penger. Det du tjener, taper en annen. Faktisk er det et minussumspill etter at kurtasje er gitt til megleren, market makeren har tjent på spreaden og aviser, telefon og PC er betalt. Alle kostnader må du som trader betale. Kurtasje legges til tapet og trekkes fra gevinsten. Meglere, børssystem og ansatte blir alle lønnet av deg. Dette betyr at du faktisk må være en del bedre enn snittet for å tjene penger på dette."

 

Hva som får en nybegynner til å gå inn i dette markedet med egne penger, og mot mer enn Espen Askeladd, er for meg uforståelig. Hvis en nybegynner som meg skal komme helskinnet ut av dette sirkuset trengs det flaks, eller uflaks for motparten.

[ⅵdar]

Som nybegynner så må jeg selvsagt også påpeke at å tro du klarer å selge på den toppen det er snakk om, er å tro på julenissen. Som nybegynner selger man enten ut alt for tidlig i oppgangen (da fort i kombinasjon med å hoppe på igjen, for så kanskje å tape en del), eller så tror man ting vokser inn i himmelen, og ikke får fingeren ut.

Det er jo ikke bare nybegynnere som går i den fella, men man er kanskje noe sneversynt når man kommer med sparegrisen sin og lurer på hvor en skal tømme den. Det er kanskje lett å ta alt det alle det disse "ekspertene" sier for god fisk.

 

Tålmodighet er viktig når man shopper aksjer. Og ikke legg for all del ikke alle eggene i samme kurv.

Sitter du på aksjene en stund kan du selvfølgelig også være så heldig at du får utbytte.

[apegryn]

For å reflektere rundt dette om nybegynnere gjør det betydelig dårligere, tror jeg en må snu på spørsmålet for å vekke tanken vekk fra det en tror er logisk. Dersom det var innviklet sagt, tenk over dette retoriske spørsmålet:

 

Ville en gjort det bedre enn andre dersom en handlet motsatt av det en tror er lurt?

 

- Jeg lar være å svare på det, tenk selv.

[Ciryaher]

Etterpåklokskapen kan være vond enkelte ganger. På fredag satt jeg og tenkte at OPU kunne være en bra aksje som gir passe med risiko i forhold til hva jeg vil ha. Slo meg i ro med tanken om at jeg skulle se over tallene til firmaet i helgen. Helgen gikk og jeg fikk aldri tid til å se på noen tall..

 

Nå stiger den som bare det på luft og kjærlighet! Er det ikke deilig?

[Husam]

Aaaah, digg å komme inn til akkurat rett tidspunkt før rekylen til BIOTEC. Og for en rekyl! Opp 30 % så langt i dag.