Den Store Aksjetråden

[festen]

jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolk bevegelsene i dag. Enten som at vi er på vei mot en større smell siden statsobligasjoner styrket seg, eller som at investorer selger seg ned i litt mer sikre aksjer og verdipapirer samtidig som de kjøper seg opp i mer usikre papirer.

 

Jeg ser styrken i CHF vs dollar i forhold til kronen som et signal om potensiell inflasjon fremover, og at det er bedre og ha dollar enn CHF som en "billig valuta og låne i". CHF er den valuta som i størst grad er støttet av gull.

Endret 16. september 2009 av festen

[festen]

Om intelligens og aksjemarkedet:

 

Det finnes ulike typer intelligens.

 

Jeg har blitt helt overbevist om at den typen intelligens som behøves i størst mulig grad for å gjøre det bra i aksjer er en type intelligens som kan defineres som "visuell romlig". Det vises på IQ tester som figurer som skal snus på i alle mulige retninger. De andre måtene IQ tester måler IQ på er gjennom verbal og logisk intelligens, men jeg tror ikke de er like viktige, kanskje for å bli økonomiprofessor, men ikke for å lykkes i aksjemarkedet (tror jeg), selv heller jeg mest mot den logiske varianten.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Theory_of_mul...e_intelligences

 

(Visual Spatial)

 

Det som var spesielt med jesse livermore var hans evne til å visualisere tapen og bruke teknisk analyse lenge før det var blitt både levende grafer og og teknisk analyse.

 

Endret 16. september 2009 av festen

[Gnotten]

Jeg syns ikke du skal gjøre det så tullete og vanskelig festen. Den generelle oppfatningen i samfunnet, er at smart = kunnskapsrik. Altså elever på skolen som pugger og husker best, er de smarteste. Dette er jeg svært uenig i. Min største kritikk av skolen, er at man overhode ikke lærer kritisk tenking. Kritisk tenking er en del av den største ressursen mennesket har: Fornuften.

 

Når det gjelder intelligens, som du snakker om, så er det ingen gode måter å måle den. Personlig mener jeg IQ (tester) er svært overvurdert. Det går svært mye på rutiner og teknikk. Man kan trene seg så godt opp på testene, at det gjør store utslag. Ser man bort ifra det, så har vel alle også sett personer med svært høy IQ, som klønete snubler i sine sko-lisser.

 

Ikke bare det, men man scorer ofte dårlig på det sosiale. Det sosiale er jo ikke relevant ved aksjer - ser man bort ifra muligheten til å få gode tips fra nye kontakter. Men generelt i samfunnet, er sosial intelligens ekstremt viktig.

 

Så helt kort om intelligens - aksjemarked. Jeg vil si det så enkelt, at den vinnende intelligensen på aksjemarkedet - er fornuften. Fornuften er alltid det viktigste. Men det finnes ulike måter å være fornuftig på. Aksjemarkedet fungerer ikke etter en logikk som ellers er vanlig. Men jo mer du forstår logikken - jo mer fornuftig kan du opptre på aksjemarkedet. Det er jo alltid lurt å begynne med spørsmålet: "Hvorfor skal akkurat jeg lykkes?" For det er ren logikk at de fleste ikke gjør det fantastisk på markedet. Men det kreves også en del selvinnsikt for å spør seg selv om det spørsmålet. Svaret er som i all annen business: Jeg må gjøre noe spesielt, være annerledes (finne en nisje). Derifra så må man finne veien selv.

 

Så det handler om fornuft. Børsens fornuft lærer man utvilsomt mye gjennom erfaring. Men ulike folk har ulike evner - så ikke alle er så flinke til å bruke fornuften sin. De reflekterer ikke nok over sine handlinger og verden rundt dem. Egentlig er prinsippet for hvordan man skal kunne tjene mye, veldig enkelt: Kjøp lavt, selg når det er høyt(høyere). Så må man bruke fornuften sin til å finne ut hvordan man gjør nettopp det. Men denne fornuften kan variere mye bare fra sektor til sektor. Uansett MÅ MAN huske - det er alltid logikk bak en aksjes kursbevegelse! Alltid! I stede for å frustrere deg, må du finne den logikken, og om mulig - utnytte den. Sauene i aksjemarkedet (folk flest) tjener ikke de store pengene - så de beste handlene på børsen, gjøres mot konsensus. Som å kjøpe når alle andre selger.

 

Det var bare noen korte betraktninger. Aksjemarkedet er økonomi, økonomi er tilbud og etterspørsel, tilbud og etterspørsel utgjør markedet. Men til dags dato, har ingen fullt ut forstått markedet. Ikke i nærheten engang! Så det er rene Darwinisme hele greia. Survival of the fittest. Men som Darwin presiserte, "the fittest" betyr ikke nødvendigvis de sterkeste - men de som er flinkest til å tilpasse seg.

[Kalinken]

Jeg syns ikke du skal gjøre det så tullete og vanskelig festen. Den generelle oppfatningen i samfunnet, er at smart = kunnskapsrik. Altså elever på skolen som pugger og husker best, er de smarteste. Dette er jeg svært uenig i. Min største kritikk av skolen, er at man overhode ikke lærer kritisk tenking. Kritisk tenking er en del av den største ressursen mennesket har: Fornuften.

Den norske skolen gjør det i internasjonale tester best på de områdene som har med kritisk tenkning og selvstendighet å gjøre, sett iforhold til skolesystemer i andre land, hvor man har et større puggefokus. Men jeg er enig i at man alltids kunne vært bedre her, for selvstendig tenkning er uten tvil en forutsetning for utvikling og rasjonalitet.

 

Når det gjelder intelligens, som du snakker om, så er det ingen gode måter å måle den. Personlig mener jeg IQ (tester) er svært overvurdert. Det går svært mye på rutiner og teknikk. Man kan trene seg så godt opp på testene, at det gjør store utslag.

Men når de aller færreste faktisk har trent seg opp på IQ-tester betyr dette at det ikke er noe bra argument mot IQ-testing generelt. Det kan brukes som et godt argument mot at de som har trent seg opp i dette ikke nødvendigvis er så smarte som de framstår, men ikke mot testene generelt når dette kun gjelder en liten andel av dem som tar IQ-tester.

 

Ser man bort ifra det, så har vel alle også sett personer med svært høy IQ, som klønete snubler i sine sko-lisser. [....] Ikke bare det, men man scorer ofte dårlig på det sosiale.

Nå ser jeg egentlig ikke sammenhengen mellom koordinasjon og intelligens. Jeg tror heller ikke at høy IQ nødvendigvis korrelerer med lav sosial intelligens, jeg har ihvertfall aldri sett noe belegg på dette fra vitenskapelig hold, selv om jeg vet at det er en utbredt oppfatning.

 

Uansett MÅ MAN huske - det er alltid logikk bak en aksjes kursbevegelse! Alltid! I stede for å frustrere deg, må du finne den logikken, og om mulig - utnytte den.

Sanne ord. Jeg tror man like lett kan finne svaret på hvordan man lykkes i aksjemarkedet i menneskets natur, som med mange andre strategier. Hvis man klarer å forstå følelsene og reaksjonsmønstrene som kontrollerer aksjemarkedet, uten å selv la seg kontrollere av disse, tror jeg mye kan være gjort.

 

Det var bare noen korte betraktninger. Aksjemarkedet er økonomi, økonomi er tilbud og etterspørsel, tilbud og etterspørsel utgjør markedet. Men til dags dato, har ingen fullt ut forstått markedet. Ikke i nærheten engang!

Sant. Her er det så mange gjensidig avhengige aktører og faktorer som påvirker hverandre i et nettverk av forskjellige sammenhenger at jeg tror ingen noengang fullt ut vil forstå det. Det er mulig man kan danne seg et grovt bilde av de viktigste sammenhengene, men det totale bildet er nok for komplekst til at det kan kartlegges og forstås fullt ut før det har forandret seg, for markedene er jo i tillegg i konstant endring.

[festen]

Når det gjelder intelligens, som du snakker om, så er det ingen gode måter å måle den. Personlig mener jeg IQ (tester) er svært overvurdert. Det går svært mye på rutiner og teknikk. Man kan trene seg så godt opp på testene, at det gjør store utslag. Ser man bort ifra det, så har vel alle også sett personer med svært høy IQ, som klønete snubler i sine sko-lisser.

 

Ikke bare det, men man scorer ofte dårlig på det sosiale. Det sosiale er jo ikke relevant ved aksjer - ser man bort ifra muligheten til å få gode tips fra nye kontakter. Men generelt i samfunnet, er sosial intelligens ekstremt viktig.

 

Så helt kort om intelligens - aksjemarked. Jeg vil si det så enkelt, at den vinnende intelligensen på aksjemarkedet - er fornuften. Fornuften er alltid det viktigste. Men det finnes ulike måter å være fornuftig på. Aksjemarkedet fungerer ikke etter en logikk som ellers er vanlig. Men jo mer du forstår logikken - jo mer fornuftig kan du opptre på aksjemarkedet. Det er jo alltid lurt å begynne med spørsmålet: "Hvorfor skal akkurat jeg lykkes?" For det er ren logikk at de fleste ikke gjør det fantastisk på markedet. Men det kreves også en del selvinnsikt for å spør seg selv om det spørsmålet. Svaret er som i all annen business: Jeg må gjøre noe spesielt, være annerledes (finne en nisje). Derifra så må man finne veien selv.

 

Det var bare noen korte betraktninger. Aksjemarkedet er økonomi, økonomi er tilbud og etterspørsel, tilbud og etterspørsel utgjør markedet. Men til dags dato, har ingen fullt ut forstått markedet. Ikke i nærheten engang! Så det er rene Darwinisme hele greia. Survival of the fittest. Men som Darwin presiserte, "the fittest" betyr ikke nødvendigvis de sterkeste - men de som er flinkest til å tilpasse seg.

 

Veldig interessant dette. Jeg tror og du har rett i det med høy IQ. På et nivå tror jeg det blir for spesialisert slik at det går ut over andre ting, slik at det praktiske resultatet på slik som rikdom i i livet går ned. Kanskje det skjer alt på en IQ på 130. Jeg skal være enig i at evne til forståelse er viktigere enn å huske og pugge. Kanskje forskjellen på en "professor på et kontor" og en som virkelig tjener penger i aksjemarkedet, er litt som forskjellen på en musiker (en spekulant og investor), dirigent (som Alan Greenspan) og musikkanmelder (som en økonomiprofessor).

Alternativt er musikeren som grunderen, mens anmelderen er investoren som går inn med midlene.

Endret 16. september 2009 av festen

[Gnotten]

Jeg tenkte jeg skulle se litt på dagens (ok, nå gårsdagens) sending på Hegnar.no. Det skrudde jeg fort av. Hegnar og Olav Chen kommenterte utviklingen i gull. Ingen av de to forstod noenting om hvorfor gull nå er såpass høyt. De innrømmet begge at de ikke skjønner prisingen.

 

Det viser også hvor ukritiske mange økonomer er. De har et ganske en-dimensjonellt syn på økonomien. Dette er også grunnen til at de ikke klarer å se kriser komme. Så neste krise vil også komme som et sjokk. Det er ganske spesielt at norske økonomer og norsk media overhode ikke forstår gull-prisingen. De burde jo ha noen varsellys som blinker nå. I det minste. Optimismen begynner å ta overhånd. Aldri en tanke på USA og Storbritannia sin enorme gjeld - og stadig økning av den. Det taes for lett på arbeidsledigheten. Hvorfor skal bedrifter begynne å ansette igjen? Fordi Bernanke taler om at resesjonen er over? Inflasjonen som spiser opp folks kjøpekraft, ser man heller ikke på.

 

Det sees bort ifra dette:

http://www.youtube.com/watch?v=b1qdNhqiUzM

 

Eller en meget skummel påpeking her (burde absolutt sees):

http://market-ticker.org/archives/1439-WAR...Dead-Ahead.html

 

Jeg tjener penger jeg også på børsen - men jeg liker ikke det jeg ser. Jeg liker spesielt ikke optimismen, som jeg mener det ser ut til at skaper en boble. Men det er vanskelig å vite hvordan en evt. inflasjon ute av kontroll, påvirker aksjemarkedet.

[festen]

Jeg tenkte jeg skulle se litt på dagens (ok, nå gårsdagens) sending på Hegnar.no. Det skrudde jeg fort av. Hegnar og Olav Chen kommenterte utviklingen i gull. Ingen av de to forstod noenting om hvorfor gull nå er såpass høyt. De innrømmet begge at de ikke skjønner prisingen.

 

Det er nok sånn at gull er en boble tror jeg. Det er akkurat som det er praktiske ting som timing, instinkt og evne til å tenke i forhold til krefter i bevegelse som hindrer de i å skjønne det.

[Kalinken]

Optimismen begynner å ta overhånd. Aldri en tanke på USA og Storbritannia sin enorme gjeld - og stadig økning av den.

Såvidt jeg har skjønt går man i stadig større grad mot en dekobling mellom USAs økonomi på den ene siden og vekstmarkedenes økonomi og Europas økonomi på den andre. Altså vil ikke verdensøkonomiens største drivkraft fremover nødvendigvis være avhengig av at det går bra i USA for å kunne skape vekst hos seg selv.

 

Husker ikke helt argumentasjonen rundt hvordan man kunne konkludere med at det gikk i denne retningen, men det var omtalt i Førbørs-delen i DNs papirutgave på onsdag.

 

Forøvrig enig i at optimismen virker litt overdreven. Som sakt skulle jeg gjerne sett en litt mer langsom og stabil vekst framover, istedenfor den raske og lite tillitsvekkende veksten som gir folk høydeskrekk og fremprovoserer gevinstsikring.

Endret 16. september 2009 av Kalinken

[Husam]

Vurderer å trekke lodd i Petrolia Drilling i morgen, noen siste advarsler?

[festen]

Vurderer å trekke lodd i Petrolia Drilling i morgen, noen siste advarsler?

 

Ser bra ut teknisk mener jeg. Kanskje i samme kategori teknisk som Acta. Da tenker jeg langsiktig, men jeg kan ingenting om selskapet.

Endret 16. september 2009 av festen

[Gnotten]

Veldig interessant dette. Jeg tror og du har rett i det med høy IQ. På et nivå tror jeg det blir for spesialisert slik at det går ut over andre ting, slik at det praktiske resultatet på slik som rikdom i i livet går ned. Kanskje det skjer alt på en IQ på 130. Jeg skal være enig i at evne til forståelse er viktigere enn å huske og pugge. Kanskje forskjellen på en "professor på et kontor" og en som virkelig tjener penger i aksjemarkedet, er litt som forskjellen på en musiker (en spekulant og investor), dirigent (som Alan Greenspan) og musikkanmelder (som en økonomiprofessor).

Alternativt er musikeren som grunderen, mens anmelderen er investoren som går inn med midlene.

Jeg tror ambisjon/vilje er den aller største forskjellen. Mange er rett og slett ikke noe særlig interessert i å tjene penger. Jeg har ei mor som scorer "mensa nivå" på IQ-test. Hun blir et godt eksempel her, for hun er ikke interessert i penger/økonomi. Hun har helt andre interesser. Hun har alltid vært sterk på språk mm. Min far er derimot sterk på det motsatte - økonomi og matte. Han er meget dyktig, innovativ og smart - men han ble aldri "noe stort". Grunnen er hovedsakelig at han ikke har ønsket å "hoppe i det". Det går på vilje. Ellers er det klart at uforutsette ting kan endre mange sine liv. Jeg har en barndomskamerat som egentlig alltid også har vært meget reflektert og smart - men han var aldri interessert i skole. Han virket tidlig som han fant sin plass i livet. Når det er sagt, vet jeg han driver med aksjer nå på siden. Gjør det visstnok meget bra.

 

Investorer/spekulanter må jo ha vilje og klare mål om de skal bli rike på sin virksomhet. Viljen/ambisjonen ligger i bunnen for alt. Kunnskapen, forskningen... bygges på toppen av den. Det er viljen som får en person til å søke å bli en god investor. Når det gjelder ditt eksempel mot musikk - så tror jeg ihvertfall det første blir litt på siden. Innenfor musikk er det kreativitet som gjelder. Enten har man det, eller så har man det ikke. (Jeg tror de fleste i utgangspunktet kan bli gode investorer.) Mozart, Beethoven hadde det definitivt. Men hardt arbeid kan også gi gode resultater for de "mindre begavede". Det vanskelige i det hele - er flaks og tilfeldigheter. Det gjør det hele nesten umulig. Newton hadde kanskje aldri vært kjent i dag, om det ikke var for det eplet.

 

Men et godt eksempel på vilje/ambisjonens betydning, er Sean Combs (Puff Daddy/ P. Diddy). Han eier ikke talent og er neppe spesielt smart (trolig dum). Men han har fått ting skikkelig til.

Endret 16. september 2009 av Lansky

[festen]

Veldig interessant dette. Jeg tror og du har rett i det med høy IQ. På et nivå tror jeg det blir for spesialisert slik at det går ut over andre ting, slik at det praktiske resultatet på slik som rikdom i i livet går ned. Kanskje det skjer alt på en IQ på 130. Jeg skal være enig i at evne til forståelse er viktigere enn å huske og pugge. Kanskje forskjellen på en "professor på et kontor" og en som virkelig tjener penger i aksjemarkedet, er litt som forskjellen på en musiker (en spekulant og investor), dirigent (som Alan Greenspan) og musikkanmelder (som en økonomiprofessor).

Alternativt er musikeren som grunderen, mens anmelderen er investoren som går inn med midlene.

Jeg tror ambisjon/vilje er den aller største forskjellen. Mange er rett og slett ikke noe særlig interessert i å tjene penger. Jeg har ei mor som scorer "mensa nivå" på IQ-test. Hun blir et godt eksempel her, for hun er ikke interessert i penger/økonomi. Hun har helt andre interesser. Hun har alltid vært sterk på språk mm. Min far er derimot sterk på det motsatte - økonomi og matte. Han er meget dyktig, innovativ og smart - men han ble aldri "noe stort". Grunnen er hovedsakelig at han ikke har ønsket å "hoppe i det". Det går på vilje. Ellers er det klart at uforutsette ting kan endre mange sine liv. Jeg har en barndomskamerat som egentlig alltid også har vært meget reflektert og smart - men han var aldri interessert i skole. Han virket tidlig som han fant sin plass i livet. Når det er sagt, vet jeg han driver med aksjer nå på siden. Gjør det visstnok meget bra.

 

Investorer/spekulanter må jo ha vilje og klare mål om de skal bli rike på sin virksomhet. Viljen/ambisjonen ligger i bunnen for alt. Kunnskapen, forskningen... bygges på toppen av den. Det er viljen som får en person til å søke å bli en god investor. Når det gjelder ditt eksempel mot musikk - så tror jeg ihvertfall det første blir litt på siden. Innenfor musikk er det kreativitet som gjelder. Enten har man det, eller så har man det ikke. (Jeg tror de fleste i utgangspunktet kan bli gode investorer.) Mozart, Beethoven hadde det definitivt. Men hardt arbeid kan også gi gode resultater for de "mindre begavede". Det vanskelige i det hele - er flaks og tilfeldigheter. Det gjør det hele nesten umulig. Newton hadde kanskje aldri vært kjent i dag, om det ikke var for det eplet.

 

Men et godt eksempel på vilje/ambisjonens betydning, er Sean Combs (Puff Daddy/ P. Diddy). Han eier ikke talent og er neppe spesielt smart (trolig dum). Men han har fått ting skikkelig til.

Jeg tror hvordan hjernen reagerer på testosteron har mye å si. Jeg tror det er det som gir "drive". Kanskje det er litt tilfeldig hva det rettes mot.

[G]

Jeg syns ikke du skal gjøre det så tullete og vanskelig festen. Den generelle oppfatningen i samfunnet, er at smart = kunnskapsrik. Altså elever på skolen som pugger og husker best, er de smarteste. Dette er jeg svært uenig i. Min største kritikk av skolen, er at man overhode ikke lærer kritisk tenking. Kritisk tenking er en del av den største ressursen mennesket har: Fornuften.

 

Når det gjelder intelligens, som du snakker om, så er det ingen gode måter å måle den. Personlig mener jeg IQ (tester) er svært overvurdert. Det går svært mye på rutiner og teknikk. Man kan trene seg så godt opp på testene, at det gjør store utslag. Ser man bort ifra det, så har vel alle også sett personer med svært høy IQ, som klønete snubler i sine sko-lisser.

 

Ikke bare det, men man scorer ofte dårlig på det sosiale. Det sosiale er jo ikke relevant ved aksjer - ser man bort ifra muligheten til å få gode tips fra nye kontakter. Men generelt i samfunnet, er sosial intelligens ekstremt viktig.

 

 

Så helt kort om intelligens - aksjemarked. Jeg vil si det så enkelt, at den vinnende intelligensen på aksjemarkedet - er fornuften. Fornuften er alltid det viktigste. Men det finnes ulike måter å være fornuftig på. Aksjemarkedet fungerer ikke etter en logikk som ellers er vanlig. Men jo mer du forstår logikken - jo mer fornuftig kan du opptre på aksjemarkedet. Det er jo alltid lurt å begynne med spørsmålet: "Hvorfor skal akkurat jeg lykkes?" For det er ren logikk at de fleste ikke gjør det fantastisk på markedet. Men det kreves også en del selvinnsikt for å spør seg selv om det spørsmålet. Svaret er som i all annen business: Jeg må gjøre noe spesielt, være annerledes (finne en nisje). Derifra så må man finne veien selv.

 

Så det handler om fornuft. Børsens fornuft lærer man utvilsomt mye gjennom erfaring. Men ulike folk har ulike evner - så ikke alle er så flinke til å bruke fornuften sin. De reflekterer ikke nok over sine handlinger og verden rundt dem. Egentlig er prinsippet for hvordan man skal kunne tjene mye, veldig enkelt: Kjøp lavt, selg når det er høyt(høyere). Så må man bruke fornuften sin til å finne ut hvordan man gjør nettopp det. Men denne fornuften kan variere mye bare fra sektor til sektor. Uansett MÅ MAN huske - det er alltid logikk bak en aksjes kursbevegelse! Alltid! I stede for å frustrere deg, må du finne den logikken, og om mulig - utnytte den. Sauene i aksjemarkedet (folk flest) tjener ikke de store pengene - så de beste handlene på børsen, gjøres mot konsensus. Som å kjøpe når alle andre selger.

 

Det var bare noen korte betraktninger. Aksjemarkedet er økonomi, økonomi er tilbud og etterspørsel, tilbud og etterspørsel utgjør markedet. Men til dags dato, har ingen fullt ut forstått markedet. Ikke i nærheten engang! Så det er rene Darwinisme hele greia. Survival of the fittest. Men som Darwin presiserte, "the fittest" betyr ikke nødvendigvis de sterkeste - men de som er flinkest til å tilpasse seg.

Er selv nybegynner, og kommer nok til å være det noen år framover.

 

Har bare kastet meg ut i det med små midler. Men en gjør seg jo betraktninger, selv om en har gjort noen feilinvesteringer (rene lottospillingen).

 

- Valg av sektor

- Det virker fornuftig å velge selskaper som omsettes på børsene (flere ganger til dagen)

- For norske investorer se en del på, valuta, oljepris, rente med mer

- Lese nyheter rundt ett selskap, bransje for å kunne se hva saueflokken finner på

- Spre investeringen på ett lite knippe av favoritter en finner seg

- Følge med daglig hvordan kursen uvikler seg

- Holde seg i skinnet, så en ikke faller for fristelsen å selge eller kjøpe for fort

- Innimellom selge seg ut, vente bittelitt og om selskapet ikke har fått negative nyheter på seg, så kan en kjøpe seg tilbake til en lavere kurs

 

- Finne nesten idiotsikre motreaksjoner i markedet. F.eks. ser en ofte at en del selskaper i USA får, la oss si 25% til 75% økning i løpet av noen norske ettermiddagsminutter. Mange selskaper holder ofte på den økningen. Men veldig ofte så blir investorene redde for å bli sittende mer enn noen minutter/timer, eventuellt kan en se nedgangen dagen etter eller om 2-3 dager (alt etter som). Her er det jo mulighet for å vinne litt på shorthandel selv om det også er stor risiko for at selskapet skal fortsette å ta av (her må en virkelig være forsiktig med hvilke selskaper en gjør dette på).

 

Har selv aldri shorthandlet til nå. Men om en skulle finne ett selskap som en tror vil forsette å stige i kurs, så kan en jo dagene etter ofte kjøpe seg inn billigere enn om en kjøper til den høye kursen de første minuttene etter stigningen har skjedd (Det sier seg jo selv at en går glipp av mesteparten av de første "25% til 75%" (prosentene).

[apegryn]

- Finne nesten idiotsikre motreaksjoner i markedet. F.eks. ser en ofte at en del selskaper i USA får, la oss si 25% til 75% økning i løpet av noen norske ettermiddagsminutter.

 

Hvor ofte, sier du?

[zulo]

Apropo å følge råd i media sine "eksperter", f.eks Algeta ble jo anbefalt med kursmål 160 tror jeg det var..sist uke..dagen etter så gikk den jo ned og er nå bare på 55 cirka..

[Gnotten]

Apropo å følge råd i media sine "eksperter", f.eks Algeta ble jo anbefalt med kursmål 160 tror jeg det var..sist uke..dagen etter så gikk den jo ned og er nå bare på 55 cirka..

Jeg ser veldig kynisk på meglere. Faktisk har jeg fått mye igjen for det også. (Men er ikke meningen å fornærme noen). I hovedtrekk tenker jeg slik: De analytikerne som virkelig er svært flinke - vil ikke jobbe for et meglerfirma. De vil drive et solo-løp, tjene seg opp en formue på det viset. Det er svært liten grunn for dem å jobbe i et firma.

 

Jeg bruker stort sett aldri en meglers analyse til inntekt for mitt syn. Jeg handler aldri ut ifra det heller. Det er svært ofte at folk som diskuterer for og imot en aksje, peker på en analyse fra et megler-firma. Jeg leser kun selve argumentasjonen, mange ganger kan jeg dra en motsatt konklusjon. I enkelte selskap kan en fersk analyse påvirke kursen ganske mye. Det kan gi flotte kjøps anledninger eller salgs anledninger. Det samme skjer med andre triggere. Er man kald, og ser etter anledninger der andre frykter - så kan man gjøre knall-kjøp. Nå skal det sies at jeg er en langsiktig investor - så jeg tåler midlertidige tap. Jeg forsikrer meg alltid om at jeg er komfortabel med å innta en lang posisjon - og visualiserer tap (jeg tenker pessimistisk på kort sikt). Derfor var det litt morsomt hva festen skrev om visualisering ovenfor.

 

En ting som jeg tror de fleste her vil ha mye nytte av, er å innse hva hovedforskjellen er på dem selv og en megler. Det har å gjøre med sikt. En megler må hele tiden i det korte bildet produsere positiv avkastning. Derfor vil man ikke røre "skumle" posisjoner. Deres analyser er farget av dette utgangspunktet. For en langsiktig investor derimot, så er det det lange bildet som teller. Ting som i dag eller i morgen er et problem, som kraftig preger prisingen av aksjen, er bull for en langsiktig investor. En langsiktig investor med ingen forventing til kortsiktig avkastning, har faktisk en enorm fordel!

 

På bakgrunn av det jeg nå har skrevet, kan jeg igjen ta frem et eksempel vi har skrevet litt om - NSG. Den hadde jo falt, falt og atter falt. Så kom den dagen hvor Spetalen og co gikk ut av selskapet. Da kom det en sell-off. I tillegg haglet salgs anbefalinger hos meglerne. Jeg hadde/har et langt mer positivt syn på skogindustri enn alle meglerne. Da selvsagt på lang sikt. På kort sikt kan jo alle se at det er meget mørkt. Jeg analyserte selvsagt selskapet selv, for å se hvor solid det er, hvor mye cash beholdning de har til å stå imot i disse tider, markedsutsikter, prising, hvordan de omstrukturerer, mulighet for nytenking (hva kan på sikt gjøres i stede/ i tillegg til papir) osv. osv. Det at Spetalen og co gikk ut, var helt naturlig og ga en meget god kjøpsanledning. Alt for mange følger Spetalen slavisk, og ser på han som en slags gud. Bottom line var at han og co gikk ut fordi de ville slakte selskapet for å dekke gjeld - de fikk ikke gjennomslag og trakk seg som følge. Jeg fulgte selskapet meget nøye da, og siktet meg inn til en inngang. Jeg kan til slutt nevne at Reitens inntog i selskapet, er noe jeg så som svært positiv. En veldig dyktig mann. Dyktige folk i styrer, er noe de aller fleste undervurderer viktigheten av.

 

Nå må dere ikke tolke meg dithen at jeg anbefaler NSG på det varmeste, jeg brukte det bare som et eksempel! Jeg må påpeke at NSG har gått veldig spesielt i det siste. Men er man langsiktig, skal man heller ikke skremmes for mye av det. Timing er fryktelig vanskelig.

Endret 17. september 2009 av Lansky

[Gnotten]

http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1743837.ece

 

Les også kommentarene skrevet til ukens jobless-claims og arbeidsmarkedet i USA generelt. Jeg er helt på linje med de kommentarene som skrives. Hvordan kan det bli vekst ut av dette? Er ikke oppgangen man nå har i USA, kun inflasjons og medie-drevet? Jeg er enig i dekoblingen som Kalinken snakker om. Men Asia er meget avhengig av USA. Kombinerer man det som skjer i arbeidsmarkedet, med en stadig økende matvarepris i USA - hvordan i granskauen skal kabalen gå opp?

 

Det er ingen bedring i arbeidsmarkedet, det er også god grunn til å stille seg kritisk til innrapporterte tall. Det er ikke paranoid. For det er ganske opplagt at svært mange ekskluderes, slik som folk som har blitt tvunget over i deltid, folk som har begynt å studere heller enn å søke jobb etc.

 

Jeg håper virkelig at noen kan bidra med sitt positive syn på området. Helt ærlig, så klarer jeg ikke se noe. Optimismen man har hatt de siste månedene, klarer ikke å reversere arbeidssituasjonen. Skjer det ikke snart en bedring i situasjonen, så må det hele snart falle isammen som et korthus. Optimismen må jo snart synge på sine siste vers. Eller er aksjemarkedet kun så bra (i spes USA) grunnet inflasjonen? Altså at det er langt bedre å ha pengene på børsen, enn å være med på svekkingen som skjer i dollar?

[festen]

Haudemann Andersen er jo inne. Han tror kanskje at inflasjon vil virke positivt for selskaper med mye gjeld og har funnet ut at NSG er et bra selskap å satse på.

[Gnotten]

Håper flest mulig kan svare på mitt forrige innlegg - for meg er dette kjernen av hele problemet.

 

Haudemann Andersen er jo inne. Han tror kanskje at inflasjon vil virke positivt for selskaper med mye gjeld og har funnet ut at NSG er et bra selskap å satse på.

Ja, dette er en konstruktiv måte å se det på også.

[Kalinken]

http://www.dn.no/forsiden/borsMarked/article1743837.ece

 

Les også kommentarene skrevet til ukens jobless-claims og arbeidsmarkedet i USA generelt. Jeg er helt på linje med de kommentarene som skrives. Hvordan kan det bli vekst ut av dette? Er ikke oppgangen man nå har i USA, kun inflasjons og medie-drevet? Jeg er enig i dekoblingen som Kalinken snakker om. Men Asia er meget avhengig av USA. Kombinerer man det som skjer i arbeidsmarkedet, med en stadig økende matvarepris i USA - hvordan i granskauen skal kabalen gå opp?

 

Det er ingen bedring i arbeidsmarkedet, det er også god grunn til å stille seg kritisk til innrapporterte tall. Det er ikke paranoid. For det er ganske opplagt at svært mange ekskluderes, slik som folk som har blitt tvunget over i deltid, folk som har begynt å studere heller enn å søke jobb etc.

 

Jeg håper virkelig at noen kan bidra med sitt positive syn på området. Helt ærlig, så klarer jeg ikke se noe. Optimismen man har hatt de siste månedene, klarer ikke å reversere arbeidssituasjonen. Skjer det ikke snart en bedring i situasjonen, så må det hele snart falle isammen som et korthus. Optimismen må jo snart synge på sine siste vers. Eller er aksjemarkedet kun så bra (i spes USA) grunnet inflasjonen? Altså at det er langt bedre å ha pengene på børsen, enn å være med på svekkingen som skjer i dollar?

Kristoffer Stensruds gjestekommentar i DN onsdag (papirutgaven) tar som sagt for seg akkurat denne problemstillingen.

 

Han mener at dekoblingen tilsier at avhengigheten mellom USA og andre markeder blir mindre, og at man derfor kan se et fenomen som nå at resten av verdens økonomi er på bedringens vei mens USA henger etter.

 

Forøvrig er vel arbeidsledigheten en etterslepende økonomisk indikator, det vil si at den endrer seg etter endringene i økonomien, altså kan ledende indikatorer begynne å signalisere økt vekst selv om arbeidsledigheten fortsatt vokser. Eiendomsmarkedet og aksjemarkedet er derimot ledende indikatorer, så det at disse styrker seg mens de andre svekker seg trenger vel ikke nødvendigvis å bety så mye.

 

Men sikkert mange som kan mer om dette her enn meg.