Gå til innhold

Den Store Aksjetråden


Anbefalte innlegg

Det som er interessant er at amerikanske aksjer gir større direkteavkastning sammenlignet med tilsvarende obligasjoner, altså ikke statsobligasjoner men obligasjonene til enkelte selskaper (en uvanlig situasjon). Spørsmålet han da stiller seg er om det skyldes at markedet forventer en negativ utvikling i profittmarginer, som igjen er forenelig med inflasjon.

På den andre side er det mulig dette er return to normal.

 

Høyere risiko, høyere avkastning.

 

Forskjellen er vekst.

 

 

Jeg greier ikke skjønne at markedet skal gjennom 70-tallet på nytt, og at stats-rentene skal opp på 10-15 % igjen. Det har tross alt vært et bull-marked for råvarer lenge, at det ville overraske meg om det var mye igjen.

Jeg håper bare det ikke blir værre en 70-tallet, så langt ser det ikke bra ut.

 

XAU $1460

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg er tvilende til at det blir et nytt 70-tall. Aksjer slik som Pfizer gikk ned i 2006-2008 på grunn av det jeg tror var inflasjon, og nå går det oppover igjen, til tross for høy inflasjon. Jeg tror det er endel i markedet som nå prøver å kapre billige blue-chip aksjer mens råvarer sees på som å være i et blow off stadium. Når det skjer en hard landing i Kina som jeg tror de vil greie å få til i sin iver etter å stagge inflasjonen tror jeg endel blue-chip aksjer som har gjort lite de siste 10 årene eller har falt vil begynne å stige igjen.

 

http://finance.yahoo.com/echarts?s=PFE+Interactive#symbol=PFE;range=my

 

Gammelt og aktuelt: http://beforeitsnews.com/story/13/837/Chinas_Economic_Bubble_Driven_by_Bigger_Money_Supply_than_U.S..html

 

Det er to måter det kan gå på i Kina. De vil få en hard landing når de prøver å kontrollere inflasjonen, eller de går inn i en voldsom boom i aksjemarkedet tilsvarende Japan 1982-1989. Jeg tror på det første.

Endret av festen
Lenke til kommentar

Flaut, men kan noen forklare hva som skjedde med WRL og hva WRL S er?

Fikk noen mailer om siste frist for å kjøpe i wrl s "tror jeg det var", jeg tolka det som at de wom hadde wrl fra før fikk rett til å kjøpe i wrl s så jeg gjorde ingenting med det.

 

Men nå ser jeg plutselig at jeg har litt aksjer i "wrl s" uten at jeg har gjort noenting hm..har de gitt aksjer i wrl s til alle som hadde wrl?

Endret av zulo
Lenke til kommentar

Konklusjonen:

Departementet mener således at et fritak for hele eller deler av den «arbeidende» kapitalen kommer i sterk konflikt med hensynet til likebehandling av ulike virksomhetsformer og typer kapital, har dårlige fordelingsvirkninger, vil medføre store administrative problemer for skattemyndighetene, og gi nye muligheter for skattetilpasninger.

 

Med andre ord. Stortingsmenn og Stortingskvinner liker ikke at vi småsparere skal kunne nyte like godt av å kunne reinvestere pengene slik at de gir den fordelen at de blir værende investert i selskaper som trenger kapitalen til å skaffe til veie arbeidsplasser. Det vil si: SOM SKAPER NYE ARBEIDSPLASSER TIL FOLK. Småsparerne samlet sett utgjør jo en ganske stor sum penger som da blir plantet til nyskapning. Istedetfor at pengene blir brukt til å kjøpe den nyeste og største TV-apparatet som produseres i ett Asiatisk land (som f.eks. Korea).

 

Jeg synes ofte politikerne framstår som idioter når de snakker og når de bestemmer seg for ting.

 

En skal heller ikke glemme det byråkratiske skattesystemet. Hvor altså småsparerne skal tvinges til å detaljspesifisere hver enkelt handel med verdipapirer. Så skal noen i Skatteetaten sitte og finlese detaljer for feil som eventuellt kan ha blitt gjort. Selv om det skulle være snakk om stikkprøvetagning eller andre avansert metoder for å avdekke skattefusk, så synes jeg dette er ett tungrodd system. Ikke minst også for småspareren. :realmad:

Lenke til Stortingsmeldingen

 

Du er her: regjeringen.no / Finansdepartementet / Pressesenter / Pressemeldinger / 2011 / Evaluering av skattereformen 2006 - vurdering av enkelte forslag

 

Pressemelding , 01.04.2011

 

Nr.: 11/2011

Evaluering av skattereformen 2006 - vurdering av enkelte forslag

 

Regjeringen har vurdert flere forslag som er ment å tilgodese visse grupper eller formål, blant annet en ordning med aksjesparekonto, avsetningsordning for enkeltpersonforetak og fritak i formuesskatten for såkalt arbeidende kapital. Regjeringen vil ikke gå videre med noen av disse forslagene.

 

Evalueringen av skattereformen 2006 viser gode resultater både med hensyn til likebehandling av organisasjonsformer og fordeling av skattebyrden. Dermed reparerer, gjenoppretter og forsterker 2006-reformen grunnlaget som ble lagt ved den mer gjennomgripende skattereformen i 1992. Nå gjelder det å holde fast ved hovedtrekkene i skattesystemet og ikke bryte med grunnleggende prinsipper eller gjøre skattesystemet mer uoversiktlig og komplisert.

 

Gjennom evalueringsarbeidet har departementet tatt stilling til en rekke forslag til særlige ordninger som er ment å tilgodese visse grupper eller formål. Generelt kan slike særordninger bidra til å uthule skattegrunnlaget og motvirke en tilsiktet fordeling. Forslagene som departementet nå har vurdert, har dessuten det til felles at de ville komplisere skattesystemet vesentlig dersom de skulle følges opp. De har også til felles at de ville ha store konsekvenser for statens skatteinntekter som måtte kompenseres gjennom innstramminger i det øvrige skatte- og avgiftssystemet.

 

På denne bakgrunn har departementet valgt ikke å arbeide videre med en særlig aksjespareordning (KLAS), en avsetningsordning for enkeltpersonforetak og fritak for såkalt arbeidende kapital i formuesskatten. Ordningene og den nærmere begrunnelsen for å avvise dem omtales nedenfor.

 

 

Aksjespareordning

Aksjonærforeningen har, i samarbeid med Oslo Børs og Verdipapirsentralen, foreslått å innføre en ordning med aksjesparekonto, der aksjeinntektene først skattlegges når de tas ut av kontoen. Hensikten skal være å gi ”småsparere” de samme mulighetene som oppnås gjennom et investeringsselskap, som skattlegges etter fritaksmetoden. Fritaks-metoden innebærer at aksjeinntekter til selskaper som hovedregel ikke skattlegges. Dette sikrer at aksjeinntektene skattlegges én gang i selskapet der overskuddet oppstår, og én gang når det tas ut av den personlige eieren.

 

Forslaget om en aksjesparekonto er etter departementets syn svakt begrunnet. Fritaks-metodens begrunnelse er å unngå kjedebeskatning innenfor selskapssektoren, og er relevant for investeringsselskaper, men ikke for personlige aksjonærer. Skatte-utsettelsen ved å eie gjennom et investeringsselskap gir ikke noen skatte¬besparelse over tid som tilsier at ”småsparerne” skal få samme mulighet gjennom en aksjespare-konto. Utsettelsen betales med høyere skatt senere. Det skjer ved at aksjeinntekter som holdes tilbake i investeringsselskapet (aksjesparekontoen), ikke øker skjermingsgrunn-laget, i motsetning til hva utbytter som tas ut, beskattes og reinvesteres ville ha gjort. Framtidig avkastning på tilbakeholdte midler vil dermed bli skattlagt uten skjerming.

 

Med en aksjespareordning ville skattyter kunne få noe bedre utnyttelse av skjermings-fradrag, slik som i et investeringsselskap, ettersom skjermingen ville være knyttet til den samlede aksjeinvesteringen på kontoen, og ikke den enkelte aksjen som ved direkte eie. Departementet mener at dette argumentet ikke kan tillegges stor vekt sammenliknet med ulempene ved ordningen.

 

Forslaget om en aksjespareordning har flere problematiske sider. Ordningen ville komplisere regelverket og blant annet kreve avklaringer av forholdet til EØS-reglene. Departementet kan ikke se at ordningen gir noen administrative fordeler for skattyter. Derimot er det en fare for at skattytere feilaktig kan få inntrykk av at skatteutsettelsen betyr en skattebesparelse og dermed aksepterer for høye kontoholdsutgifter, slik en har sett ved skattefavoriserte spareordninger. Det initiale tapet av skatteinntekter kunne blitt stort ved en slik ordning, samtidig som det bygges opp store latente skatteforpliktelser. Mulighet for tilpasninger gjennom handler rundt årsskiftet kan dessuten gi et betydelig varig provenytap.

 

Avsetningsordning for enkeltpersonforetak

Enkeltpersonforetak får beregnet en personinntekt som skattlegges løpende med trygdeavgift og eventuell toppskatt, mens aksjonærer kan velge å utsette utbytteskatten ved å utsette utbytte. Dette har ført til et forslag om å innføre en avsetningsordning for enkeltpersonforetak slik at enkeltpersonforetak kan velge å utsette skatten på hele eller deler av den beregnede personinntekten. Hensikten er å kunne benytte utsatt skatt som kapitalgrunnlag i virksomheten.

 

Den samlede beskatningen av selvstendig næringsdrivende er ikke mindre gunstig enn beskatningen av aksjonærer. Beskatningen av selvstendig næringsdrivende skiller seg fra beskatningen av aksjonærer på en rekke enkeltelementer. Noen enkeltelementer er i favør av selvstendig næringsdrivende, mens andre er i favør av aksjonærer. Samlet sett er det blitt stor grad av likebehandling etter reformen, og det er ikke grunnlag for å kompensere enkeltpersonforetak for at de skattlegges løpende og ikke ved uttak.

 

Enkeltpersonforetak som går med overskudd, kan ha noe mindre disponible midler tilgjengelig i virksomheten enn aksjeselskap som ikke deler ut utbytte.

En slik mulig likviditetsulempe for enkeltpersonforetak kan imidlertid ikke forsvare en generell avsetningsordning som ville:

 

komplisere skattesystemet

skape behov for økt kontroll og oppfølging gjennom regnskap og revisjon

gi enkeltpersonforetak mulighet til å redusere skatten ved å utjevne inntekten over år (progressiv satsstruktur), i motsetning til aksjonærer og lønnstakere

medføre at enkeltpersonforetak brukte mye ressurser til skatteplanlegging

bygge opp store latente skatteforpliktelser.

 

 

Fritak for ”arbeidende” kapital i formuesskatten

Det har fra flere hold vært hevdet at næringslivet bør skjermes fra formuesskatt gjennom fritak for såkalt arbeidende kapital.

 

«Arbeidende» kapital er et kunstig begrep. Nesten all kapital er produktiv og arbeidende i siste instans. For eksempel vil bankinnskudd, som sjelden omtales som «arbeidende», kanaliseres til produktiv virksomhet gjennom kapitalmarkedene. Det er uklart hvor skillet mellom ”arbeidende” og ”ikke-arbeidende” kapital eventuelt skulle gått, og det ville blitt vanskelig å foreta en grensedragning som ikke samtidig kunne blitt utnyttet til å tilpasse seg vekk fra formuesskatten.

 

Evalueringen viser at formuesskatten har en viktig fordelingspolitisk rolle i skattesystemet. Den sørger for at de aller mest formuende personene i Norge betaler skatt løpende selv om de i enkelte år kan ha lav skattepliktig inntekt. Et fritak for «arbeidende» kapital ville svekke formuesskattens fordelingspolitiske betydning vesentlig. Et fritak for alle næringseiendeler, også all aksjeformue, ville gitt et provenytap på over 6 milliarder kroner i 2011. Om lag 30 prosent av denne lettelsen ville gått til de snaut 9 000 personene med over 3 millioner kroner i bruttoinntekt.

 

Departementet har også vurdert mer avgrensede fritak for ”arbeidende” kapital, for eksempel kun for eiendeler i enkeltpersonforetak. Dette vil imidlertid også reise svært vanskelige spørsmål knyttet til grensedragning og skape tilpasningsmuligheter. Det er dessuten svært uheldig om skattereglene skaper barrierer mot å gå fra enkeltperson-foretak til aksjeselskap. Mange små virksomheter starter som enkeltpersonforetak, men vil gå over til aksjeselskapsformen når de vokser og eventuelt har behov for mer kapital. Det er derfor dårlig næringspolitikk med en forskjellsbehandling i formuesskatten som kan hemme overgang til aksjeselskapsformen.

 

Departementet mener således at et fritak for hele eller deler av den «arbeidende» kapitalen kommer i sterk konflikt med hensynet til likebehandling av ulike virksomhetsformer og typer kapital, har dårlige fordelingsvirkninger, vil medføre store administrative problemer for skattemyndighetene, og gi nye muligheter for skattetilpasninger.

 

Les også:

Meld. St. 11 (2010 - 2011) Evaluering av skattereformen 2006

Pressemelding: Evaluering av skattereformen 2006

Lysark fra pressekonferansen

Nett-TV fra pressekonferansen

 

 

 

 

Tillot meg å legge til en lenke på KLAS, midt inne i Stortingsmeldingen. LENKE TIL KLAS.

 

 

(Nå har jeg ikke lest tråden på en god god stund. Beklager dersom jeg skulle til å komme å poste noe som kan ha vært postet før.)

Endret av G
Lenke til kommentar

Akkurat når det gjelder anbefalingene til meglerhus følger jeg ikke med på den slags, de i Norge fungerer trolig som en indikator som du kan bruke til å gjøre det motsatte av det meglerne anbefaler. Når flere meglerhus i Norge begynner å anbefale gull kan du nok trygt selge. Om de litt større slik som Morgan Stanley eller Goldman Sachs gjør noe, som i 2010 når de solgte masse eiendom i Kina er det mye mer interessant.

 

En måte å se oppgangen på nå er at linen til sekken med gjeld som holdt råvarer og inflasjon tilbake utover i 2008 etterhvert som investeringsbankene falt er kuttet og at det nå ikke er noen begrensninger på råvarer, en annen måte er at dynamikken fra 2008 nå driver å gjentar seg på den måten at det bygger seg opp til en sprekk, med lave priser på råvarer fremover når markedet har reagert ferdig (slik Albert Edwards ser ut til å se det). Edwards er kjent som en perma-bear, men han greide alt før euroen ble introdusert å spå at effekten det ville ha på renter ville føre til boligbobler i landene med svakest finanser (de som ble mest subsidiert), så jeg ville ikke avskrevet han helt, når han i 2010 spådde at markedene kom til å overreagere på inflasjon i 2011.

Lenke til kommentar

Jeg kjøpte min første aksjer for ikke så lenge siden og regner med at jeg kommer til å kjøpe flere i fremtiden. Jeg har ikke tid til å holde meg daglig oppdatert så da er det vel mest aktuelt med langsiktig eierskap. Er det noen som har noen gode ressurser, litteratur eller blogger for den sakt skyld å anbefale? Jeg vil gjerne sette meg litt mer inn i systemet før jeg eventuelt investerer mer.

Lenke til kommentar

Mike Maloney (dette er han som har skrevet boken til Rich Dad om investering i gull og sølv), han har en tale til noen russere i 2010.

 

http://www.youtube.com/user/WealthCycles#p/u/0/uzef43gdupk

 

Både del 1 og del 2 der han jages ut.

 

Jeg syns ikke det er noen god presentasjon, og innholdet er så som så, han må nærmest jages ut, men det krever litt nerver og dra til Russland og snakke om 10 dollar olje, så det er likevel verdt å se. Han er også en typisk representant for de som drar opp prisen på sølv til en enorm spekulativ boble, og er populær hos gold bugs.

Lenke til kommentar

Hans begrunnelse for forutsigelsen av oljeprisen er ren "teknisk" analyse, også kjent som astrologi.

 

Derimot er hans forklaring på pengesystemet ganske bra, men om man tar den bør konklusjonen hans blitt at råvarer kommer til å gå kraftig opp i pris.

 

Dette fra en gold-bug, så min analyse er nok den strake motsettning til det dere vil få høre fra paper-bugs siden.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

Dette fra en gold-bug, så min analyse er nok den strake motsettning til det dere vil få høre fra paper-bugs siden.

 

Hehe, skal passe meg for å ikke generalisere her:) Det er bare litt motstridende når han mener oljeprisen vil kollapse, og at også eiendom i Russland (og endel andre steder) vil kollapse som han har hevdet i en annen youtube video, mens sølv vil nærmest automatisk da vil gå til himmels. De tingene vil jo gå i den samme generelle retningen, men det er interessant at han tror på en sterk dekobling mellom gull og sølv relativt til olje. Det er der jeg tror selve fanatismen kommer inn i bildet, russerne ser kanskje en fanatisk amerikaner som kommer å snakker om gull og sølv, men det greier han ikke se selv, han klarer likevel å se det er en boble i Russland, likevel ser han ikke at det er endel av grenen han sitter på selv. Jeg tenker at eiendom i russland eller kina når den tiden kommer må handles i dollar, og ikke sølv, for er det dårlig i kina og russland er det heller ikke bra for sølv.

Endret av festen
Lenke til kommentar

Hans begrunnelse for forutsigelsen av oljeprisen er ren "teknisk" analyse, også kjent som astrologi.

 

Derimot er hans forklaring på pengesystemet ganske bra, men om man tar den bør konklusjonen hans blitt at råvarer kommer til å gå kraftig opp i pris.

 

Dette fra en gold-bug, så min analyse er nok den strake motsettning til det dere vil få høre fra paper-bugs siden.

 

Jeg er ingen spesialist på aksjer og lignende, men det er rett og slett fascinerende hvor merkelig denne "tekniske analysen" er. De sitter og ser på grafene sine etter hode-skulder formasjoner, dobbel-topp og Gud vet hva. Det virker som om de tar beslutninger basert på svært lite informasjon.. En gang skal jeg sette meg godt inn i dette, når jeg har tid. For det er fascinerende at folk bruker dette som et verktøy..

Lenke til kommentar

Den store aksjestråden er jo full av ja, hvertfall ikke tips eller noe slikt.

Er den for å jeg tjene det på den aksjen som er helt på suppa.

Hvorfor ikke mer Aksje å kjøpanbefalinger for fremtiden.

Der er jo 2 veier hurtig og langsiktig.,

Skal man tjene penger hurtg så er det ikke barre å hive 100000 i en liten oljemygg også blir man sittende med aksjen fordi ingen vil kjøpe etter opp gang.

Korte penger må bli Statoil.Yara.Hyro,Subsee7 ,DNB osv

f.eks.Kverneland som jeg ser på som langsiktg og andre :)

Lykke til og ikke bruk annet enn du har og kan tape :)

Lenke til kommentar

Uten å ha spesielt belegg for det ser jeg mer enn noen ting på teknisk analyse som selvoppfyllende profetier.

 

Ja.

En megler fra et større firma sa til meg at det blir en selvforsterkende effekt når alle sammen sitter og ser etter de samme formasjonene i teknisk analyse.

Det er mange som bruker det uten å skjønne det fundamentale som lurer som en stygg ulv i bakgrunnen. På den måten går det tekniske helt til kanten av stupet før går over stupet og en blir tatt med buksene nede. Jeg tror det er akkurat det som skjer med råvarer nå. Det bygger seg opp og kommer til en ny 2008 situasjon der disse pengene (hot money) som jager dumme investeringer til slutt møter veggen, og taper alt det de tjente og litt til.

Endret av festen
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...