AvPD (Sosial Fobi)

[DarienPanama]

Folk flest har alt for liten forståelse av hva sosial fobi er og det blir ofte forvekslet med bare angst eller bare "sjenert"

Vi antar at så mange som cirka 15 % av Norges befolkning lider av sosial fobi.

De som er rammet av sosial fobi er det i varierende grad . Rundt 3 - 4 % har en alvorlig form som nesten er en invalidiserende tilstand.

 

Sosial fobi, også kalt angstlidelse, er en psykisk lidelse der personen er plaget av sterk angst for å gjøre ting sammen med andre. De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet. De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue. For å unngå angsten prøver personen, så langt som mulig, å unngå sosiale situasjoner. Selv om personen selv forstår at redselen er ubegrunnet, klarer hun eller han ikke å roe seg ned. Det er også stor fare for depresjon og isolasjon.

 

Sosial fobi er ofte forbundet med angst i følgende situasjoner:

 

Ta ordet i grupper av mennesker, eksempelvis på jobben, på skolen eller på andre samenkomster og møter.

Spise eller drikke på offentlig sted som i kantinen, på kafeer eller på bar.

Gjøre noe mens andre ser eller hører på.

Snakke til fremmede mennesker eller til autoriteter.

Problemer med å komme i kontakt med andre, for på den måten å bli kjent med vedkommende.

 

Noen som kjenner seg igjen?

[Heilage]

Interessant tråd, men den hører nok hjemme under "Helse". Jeg rapporterer så du får den flyttet jeg.

[Gjest member-101642]

Kjenner meg igjen i alle punktene. Gruer meg til å gå ut blant folk, får noi bare av å ta bussen, greier ikke å snakke med folk uansett hvor lenge jeg har kjent dem, er livredd for å kontakte andre. På grunn av denne fobien sitter jeg mye hjemme alene og depper, tenker på selvmord, og lurer på hvorfor jeg ikke kan være litt mer som alle rundt meg.

[DarienPanama]

takk marley.

de det går greit og snakke med er de nærmeste i familien, eller de jeg har kjent i mangen år(kan til og med være den som prater mest) som er veldig veldig få i utgangspunktet ettersom det å bli kjent med noen mer enn bare å si hei på f,eks skolen høyst sannsynlig ikke skjer.

[Neophus]

Jeg slet kraftig med akkurat dette for noen år siden. Jeg hadde dog problemer med å innrømme for meg selv at jeg hadde et problem, men det skjedde eventuelt, og jeg gikk med på å få hjelp.

Jeg kunne knapt bevege meg lenger enn til postkassa for bare noen år siden. Men gradvis klarte jeg å bli bedre å bedre.

Nå kan jeg glatt dra meg ut på kafe, fest, byen, eller hva det nå måtte være. Må riktignok kansje litt overtaling til fortsatt på de to sistnevnte, men for noen år siden hadde ikke det engang vært et alternativ.

 

Det viktigste er bare å innrømme for seg selv at man har et problem, og at det blir ikke bedre av seg selv. Nevn det til fastlegen din å få henvisning til en psykolog og ta det derifra.

Jeg var jævlig skeptisk til det i begynnelsen, men etterhvert ble det en vane - samt det var greit å ha en nøytral person å bare prate med. En psykolog kan også hjelpe deg til å komme i videre behandling om det trengs. Du kommer ikke til å angre.

[DarienPanama]

men hjelpen skal visst ikke være langt unna sies det, gruppeterapi er det som er sagt å være mest effektivt.men det frister jo oss som har det lite som man sikkert kan skjønne. Men hvis noen har eraringer fra det andre alternativet antidepressive legemidler(SSRI), såkalt "lykkepiller" så vil jeg gjerne høre om dette

[Daehli]

Jeg føler med de som lider av AvPD.

 

Jeg har det ikke selv, men i et forsøk på å hjelpe vil jeg anbefale på det varmeste å lese noen bøker, alà selvhjelp bøker hvis du ikke føler for å komme deg til psykolog eller lignende.

 

Psykolog er det beste, og det er ikke noe å være flau over, det er helt vanlig å ta kontakt med en du ikke kjenner for å snakke ut om ting du ikke ville ha sagt til noen du omgås dagelig.

[Daehli]

Fjernet.

 

Jeg skulle si noe om lykkepiller, jeg vil i allefall vurdere gruppeterapi lenge før jeg stapper i meg piller.

[DarienPanama]

kan vel si meg skeptisk til piller jeg også ja, men man vurderer alltid det letteste alternativet først veit du.hehe. å gjøre ting man vanligvis ikke gjør tar tid å venne tankene til, men bøker høres jo ut som en grei start, føler jeg allerede har kommet framover ved å akseptere og i det hele tatt være klar over hva som er galt (ca 2mnd siden)

[Gjest Guest]

Jeg har selv 'soial fobi/angst', så vet alt om dette hvordan det er. Selv om jeg går på medisiner, Zoloft of til tider Sobril, klarer jeg alikevel ikke å fungere optimalt i hverdag. Før var det mye verre, da hadde jeg store problemer bare med å gå på butikken å stå i kassakø..det klarer jeg hvertfall nå selv om jeg alikvel sliter masse med å menge meg offentlig, f.eks på en restaurant eller blandt en folkemengde. Uansett, med medisiner klarer jeg hvertfall å komme meg ut døra..

 

Dette med sosial fobi/angst tror jeg er et sterkt undervurdert problem blandt folk flest egentlig.. Er kanskje vansklig for andre folk å skjønne at noen kan ha store problemer og nesten besvime av å bare stå i en kø. Uansett, til de som har det; stå på, lykke til!

[Prizefighter]

Har hatt det ganske gale selv på ungdomsskolen og på grunnkurs videregående. Har klart å komme meg opp fra den kløfta nå og fungerer mye bedre enn jeg gjorde. Må dog enda jobbe litt med meg selv kjenner jeg. Det er ikke til å spøke med.

[Daehli]

De beste menneskene i verden er de med selvinnsikt!

 

Selvinnsikt nok til å innrømme for seg selv at man har sosial angst/fobi er utrolig sterkt bare i seg selv, og innrømmelser for seg selv er alltid en god dytt i riktig rettninger. Da vet man at det er noe galt, og med mye arbeid og helhjertet innsats så blir det bedre etterhvert.

 

Grunnen til at jeg interesserer meg litt for dette her er fordi jeg prøver å hjelpe noen av mine egne venner som kanskje ikke direkte har sosial angst, men isolerer seg selv fra sosiale sammenkomster.

 

Mennesker er generelt kalde når du ikke kjenner de, og bryr seg ikke om hva du gjør, inntil du blir bedre kjent med de. Jeg lover dere alle 99,9% av alle mennesker i hele verden er kjempegreie folk, og ønsker ingen noe harme.

(Da trekker vi bort voldteksmenn og diverse statsledere. (Ca. 0,1%))

 

Alle er glad i nye venner og bekjente, og så lenge du smiler og er glad, så ønsker de dypest inne å ta deg i mot med åpne armer. Skinnet bedrar:

 

F.eks hvis du møter en homofob person, og du skal gi en klem, så kan det bli litt ubehagelig, men det er bare pga. denne personens egen usikkerhet.

 

Et annet eksempel er usikkre menn og kvinner som slenger drit om andre, og negative kommentarer om "spesielle" personer. 110%(!) av disse gjør dette fordi de er usikkre, sosiale avvik, for å bygge egen "status"! Det er sykt, men det er sant. Hvert eneste negative ord er en slags indikator på usikkerhet. Du må rakke ned på andre for å føle deg normal. Og gjett hva? Dette gjør de selv til tapere, og se hvem som står igjen med et slott bygget av is i sahara.

 

Point being: Det er umulig å gjøre noe feil i sosiale sammenhenger.

 

F.eks hva vi kaller pinelig stillhet... Dette er i hodet til den som føler - det er pinelig og ikke noe som eksisterer fysisk. Før så var jeg en person som trengte noe å snakke om for å ta kontakt med ukjente mennesker, nå bare tar jeg livet med ro, og hvis samtalen stopper opp, så snakker jeg om hvordan hunden min ligger å sover! (spennende... not). Det er ikke pinelig å ha en samtale uten ord, jeg kan sitte stiv av skrekk av og til, det er menneskelig.

 

En viktig ting for å ha det koselig sosialt er å alltid tenke positivt.

 

Eks. hvis en venn kommer bort til deg og viser deg en dritfet t-shirt han kjøpte for 400kroner.

Rett holdninger: Den var dritfet, knallkul, osv.

Feil holdning: Jeg så en sånn på kreta for 20kroner, jeg tipper det var samme fabrtikk til og med.

 

En annen. Du står der og snakker med venner, og plutselig glipper det ut av deg at du har rotet det skikkelig til med ett eller annet.

Riktig holdning: smil (ikke le av deg selv), og si jeg er litt av en heldiggris

Feil holdning: Snu seg flaut og aldri snakke med gjengen igjen.

 

Hold ting positivt, sånn som å muntre opp andre, si hvis de gjør noe bra, skryt av deg selv (til deg selv).

 

Det er veldig viktig å holde et godt selvbile. Hva enn du tenker, det blir du. Tenker du at du er rå-sexy, da opplever folk deg som nettopp rå-sexy. Hvis du tenker du er "the man", da blir du the man. Hvis du tenker du kan klare alt du setter hjernen og hjertet ditt på, så klarer du det. En eneste negativ tanke kan ødelegge en hel da, og er langt kraftigere enn mange positive til sammen.

 

Håper det gang på grein.

 

Hold motet oppe, uansett hvilken livssituasjon du er i, så kan du jobbe deg ut av det, kanskje ikke tungt arbeid en gang. Det kan være nok å lese èn eneste bok om positivt selvbilde, og du er i gang igjen, og kanskje personen du alltid har ønsket å være (deg selv, selvfølgelig. Det nye og bedre/gladere deg).

 

Mvh. Dæhli

[Anonym5656]

Blæ, jeg var akkurat sånn i starten på skoleåret(ny skole og alt det skitet der). Begynner å bli bedre nå som jeg har blitt kjent med de fleste, men jeg kjenner at den er der enda.

 

Spessielt hvis det er noe jeg vet skal skje over lengre tid. Foredrag på skolen og sånnt. Akkurat som om det som jeg har visst lengst over tid at skal skje blir verst. Ser på en måte for meg hele handlingen i hode tusen ganger ufrivillig først. og da går det som regel dårlig.

 

Vet ikke om det er så veldig ille at jeg orker gjøre noe med det enda.

[TanglewoodD]

Jeg har det ikke selv, men jeg vet om mange som har det , å kjenner igjen symptomene godt.

 

Hvis man tar en pustepause feks midt i en resturang eller butikk ser man fort symptomer på ting

 

Men jeg har kanskje 1 av symptomene, at jeg ikke er så glad i å spise en svett ost på brødskiven i kantinen når andre spiser baggis

 

Men som sagt, prøv heller psykolog enn lykkepiller, iallefall prøv det først.

[Gjest Slettet+5432143541]

Oj... faen! mener vel egentlig at jeg bare er sjenert jeg da ..

Endret 8. januar 2007 av Slettet+5432143541

[Daehli]

Det er en liten forskjell på å være sjenert og ha sosial fobi da...

 

Sosial fobi er hvis du blir skrekkslagen hvis du havner i en sosial situasjon, du føler deg gjerne utsatt o.l.

 

Sjenert, da er du bare ikke sånn veldig frempå.

 

Rett meg hvis jeg har feil.

[Canute]

De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet.

Check. Derimot ikke med de nærmeste vennene mine.

De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue.

Check

For å unngå angsten prøver personen, så langt som mulig, å unngå sosiale situasjoner.

Tja, ja noen ganger.

Selv om personen selv forstår at redselen er ubegrunnet, klarer hun eller han ikke å roe seg ned.

Den stemmer 100%.

Spise eller drikke på offentlig sted som i kantinen, på kafeer eller på bar.

Check.

Gjøre noe mens andre ser eller hører på.

Check.

Snakke til fremmede mennesker eller til autoriteter.

Check, hater å ringe til noen andre enn mine nærmeste venner. Jeg bruker lang tid på å manne meg opp til å ringe, selv om det kanskje bare er til frisøren.

Problemer med å komme i kontakt med andre, for på den måten å bli kjent med vedkommende.

Tja, på noen måter.

Noen som kjenner seg igjen?

Det kan du trygt si

[Anonym5656]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet.

Check. Derimot ikke med de nærmeste vennene mine.

De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue.

Check

For å unngå angsten prøver personen, så langt som mulig, å unngå sosiale situasjoner.

Tja, ja noen ganger.

Selv om personen selv forstår at redselen er ubegrunnet, klarer hun eller han ikke å roe seg ned.

Den stemmer 100%.

Spise eller drikke på offentlig sted som i kantinen, på kafeer eller på bar.

Check.

Gjøre noe mens andre ser eller hører på.

Check.

Snakke til fremmede mennesker eller til autoriteter.

Check, hater å ringe til noen andre enn mine nærmeste venner. Jeg bruker lang tid på å manne meg opp til å ringe, selv om det kanskje bare er til frisøren.

Problemer med å komme i kontakt med andre, for på den måten å bli kjent med vedkommende.

Tja, på noen måter.

Noen som kjenner seg igjen?

Det kan du trygt si

7677380[/snapback]

 

Tror vi ligger akkurat på samme stadie her Canute. For en time siden ble jeg spurt om noe i auditoriet, og herrejesus, jeg svetta som en gris. Dumma meg ikke ut eller noenting.

[Gjest Gjest_S]

Hei! Bringer litt liv i denne tråden igjen, siden jeg vet jeg skal ha fremlegg forran hele klassen++ i morgen og gruer meg så sykt mye at jeg prøver å finne ut alle mulige muligheter for å bli syk innen i morgen.

 

Men problemet er at jeg sikkert må ta det en annen gang hvis det ikke blir i morgen.

 

Og at det gikk rett til helvete når jeg prøvde å lese engelsk for halve klassen i forrige uke, hjelper ikke akkurat.

 

Vi skulle lese et helt enkelt engelskstykke. Alle andre leste uten problemer. Men når jeg så at det ble nærmere og nærmere min tur begynte nervene å komme. Tror det var noen få linjer jeg leste, og klarte ikke å uttale et jævla ord. Jeg leser mye engelsk hjemme, og har ingen problemer med å forstå det som står i engelskboka vår, men det var helt umulig. Svetten kom som vanlig, og stemmen sviktet helt. Ord jeg helt klart visste hvordan uttaltes klarte jeg ikke å si.

 

Akkurat det samme skjer når jeg skal gjøre noe forran andre folk. Som i morgen da jeg må snakke om et tema i et par minutter. Eneste jeg klarer å tenke på er at jeg enten kommer til å drite meg helt ut ved å ikke klare å gi setningene noen mening, eller at jeg får helt panikk, kommer til å løpe ut og ødelegger hele greia og må gå rundt med svettelukt hele skoledagen. Men det er jo også muligheten å bli hjemme, men da, som sagt, svikter jeg hele gruppen min og jeg må sikkert gjøre det senere.

 

Det har faktisk også slått meg at jeg kanskje kunne prøvd å drikke meg brisen først(eller noe i den duren). Da er jeg jo uansett ikke flau eller redd for noen ting. Men jeg klarer jo å tenke klart nok til å skjønne at det ikke er så smart å drikke før man skal på skolen.

 

Men jeg trenger tips til i morgen. Og hver så snill, ikke si "se for deg alle i salen nakne!" for det fungerer nemlig ikke! Har ikke telling på hvor mange ganger jeg har hørt det tipset og blir like sur hver gang. Tips, tips!

[Gjest Guest_E_*]

Tips, tips!

Oppdaget i dag at jeg mest sansynlig har Sosial Fobi og har hatt det så lenge jeg kan huske. Jeg poster som gjest fordi enkelte vet hvem jeg er her på forumet.

 

Mitt tips til deg er å snakke med noen som vil ta deg alvorlig, noen som kanskje kjenner til angstlidelsen. Feks en rådgiver på skolen. Kanskje dere i felleskap kan komme frem til en løsning som gjør hverdagen litt enklere.

 

Håper virkelig det ordnet seg for deg. Vet nøyaktig hvordan du har det

 

 

Meg selv:

Når jeg nå skriver dette så er jeg i dyp krise på mange områder selv bla økonomisk

 

Som andre sier så skulle jeg så gjerne ønske at det var satt større fokus på dette! Jeg har slitt noe helt utrolig opp gjennom livet pga sosial fobi! Jeg har alle de typiske trekkene.

 

Jeg har rådgivere som jeg går til iblandt og mailer titt å ofte, der får jeg litt hjelp til en del praktiske ting som telefonsamtaler og diverse papirarbeid. Og jeg håper jeg kan få mer hjelp snart.

 

I dag er jeg 21 år. Soialt sett har jeg det ikke så ille som før. Men jeg har fortstt store problemer med å forholde meg til mennesker. Det var værst på ungdomskolen. Da var det et helvete hver enste dag. Jeg var helt taus de to første årene. Snakket ikke med noen. Bare den aller nærmeste familien. Er et under at jeg kom meg gjennom det. Og jeg fatter ikke at ingen tok fatt i problemet og hjalp meg! Når jeg tenker på det så kjenner jeg tårene komme frem. SÅ vondt var det!!

 

Det enste som holder meg oppe om dagene er en stor interesse for tegning og design som jeg brenner for og et håp om at systemet vil hjelpe meg på en bedre måte snart.

 

ANBEFALING TIL ALLE:

Lytt til dagens sending av "Sånn er livet" på Nrk P2 nettradio

 

Der tar de opp temaet sosial fobi. Det var det som åpnet øynene mine.

 

http://www.nrk.no/

klikk på nettradio -> velg P2 -> søk på sånn er livet -> og lytt til sendingen 06.16 (10:03 -10:56)