Shadow of the Colossus - What's The Hype About?

[Whigga]

Som tittelen sier, hva får folk til å kåre dette spillet til et av årets spill ?

 

Jeg kjøpte det for nesten en uke siden nå, og har brukt ca. 4-5t på det og kommet meg gjennom 10 colossuses, så nå er spørsmålet mitt.

Hvorfor er dette et bra spill ? Det er jo helt ensformig jo, man bare rir med hesten sin frem og tilbake til de colossusene og dreper de. Det kan jo ikke være det eneste ?

 

Så please noen si meg hva får dette til å folk til å kåre dette spillet til et av årets spill ?

Endret 7. januar 2007 av Whigga

[BlastyTrasty]

Speler det sjølv no. Og må sei meg enig i trådstarter.. Einaste du gjer, er å ri til desse kolossane, for så å attack weak point for massive damage.

Blir einsformig. Har tatt 6 kolossar no.

[Mala]

...for så å attack weak point for massive damage.

 

7667836[/snapback]

 

Takk dbd, den der er like deilig hver gang, uavhengig av kontekst

 

Kommer tilbake med litt fyllstoff seinere, må springe på jobben for prøver.

[o0Hawk0o]

Kan jeg foreslå å fullføre spillet?

[Vorpal]

Stemningen er en god del av spillet. Følelsen når man står oppå en colossus eller når man ser han. Syntes ikke at et spill trenger 2000 sider med lore for at det skal være bra

[Hawkmoon]

Har selv tatt 5-6 kolosser, og ble en smule lei av spillet så jeg har ikke spilt det siden. Syns spillet hadde en veldig fin stemning, liker grafikken - men jeg vil ikke gå så langt som å si at dette er så fantastisk som noen vil ha det til. For all del, spillet virker bra, og absolutt verdt pengene, men det for da vere grenser som noen hauser opp dette spillet.

 

Det er mitt intrykk til nå, og jeg tar selvfølgelig forbehold i og med at jeg ikke har fullført spillet, så la ikke det jeg sier stoppe noen fra å kjøpe spillet. Men jeg måtte svare på denne tråden da jeg synest spørsmålet var på sin plass... Bør jeg fortsette og spille? Forandrer spillet seg mye?

[Niskivara]

Ble på ingen måte lei av konseptet før spillet var slutt. Kampene er noen av de mest overdådige noensinne, og det er mer enn nok gameplayforandring mellom dem til å holde det interressant. Og jeg elsker utforsking i av digre områder i spill, som i Elder Scrolls serien eller Wind Waker, så har ingen problemer med å ri rundt på slettene i SotC.

[BlastyTrasty]

Dei store landskapa er utruleg tøffe ja. Men blir fort kjedeleg, når du merkar at du er det einaste som lev der.

Skal forøvrig fullføre spelet.

[Farmus]

jeg likte spillet jeg.. veldig godt

var arbeidsuke, så jeg jobba på sagevik på kvadrat

så fort jeg hadde sjangsen sprang jeg bort på ebgames for å spille

[Firvulag]

jeg synes det er helt fantastisk!

jeg viste når jeg kjøpte det at det ikke kom til å være noen "standard" gameplay i det som å lete etter gylne nøkler å drepe samme fiende om å om igjen.

å jeg synest det var veldig orginalt for ikke å snakke om den kjempe flotte grafikken!

 

er spent på neste spill fra den utviklern (om de lager noe mer da)

[Gjest Slettet+214asdf125]

Det kan nok hende at jeg hypa det opp en del til kjente og kjære, men for meg var det tross alt som å eie et kunstverk, jeg elsket spillet fra start til slutt, og den "less is more"-storytellinga de driver med funka utmerket for meg. Om du kjøpte spillet og regna med 40 timer spilling og masse action så kan jeg jo skjønne du er skuffa, ville nok jeg også vært! Det er mulig jeg var mer innstilt på en annen opplevelse takket være alle reviewsa jeg leste i forkant.

[Niskivara]

Jeg tror det der kan være nøkkelen til spillet. Er man innstilt på et standardspill, så vil ikke nødvendigvis SotC gripe deg like lenge som det burde. Men er man innstilt på en opplevelse så godtar man vel enklere at det å ri alene rundt på stille sletter er faktisk er en del av opplevelsen.

 

Som sagt, jeg ble ikke lei av å ri rundt. Ikke på noen som helst måte. Savnet ikke noe mer action på brettene, ikke ekstrapuzzles, ingenting. Det eneste som kunne gjort spillet bedre i mine øyne er bedre frame-rate og flere kolosser.

[Mala]

Nei eg får nett si noen ord om spillet da, kommer garantert til å bli stemplet som SotC-xxxboy da men

 

Når sannt skal sies, blei eg litt nyfiken på denne tittelen etter alle flote omtalene det hadde fått. Dette var før eg hadde invistert i ein PS2. Så eg sjekkt ut noen video reviews og gameplay klipp. Var meget skeptisk til opplegget, og gjikk med tankane om at dette bare var noe japanske greier uten like.Men likevel, noe var ekstremt pirrende. Kansje spesielt å ha sett intro.videon på nett. Det første som slo meg var den utrolig,atmosfæriske musikken som blandet seg med pikslene på skjermen. Fantastisk tenkte eg.

 

Så etter mye om og men og lav studentøkonomi, og veldig mye mas om PS2 og spill som skulle kjøpes inn, fikk eg ein PS2 Slim inkl. Buzz(som er utrolig bra) i gave av dama Fikk såfatt på ein demo, der SotC tilfeldigvis befannt seg. Og du verden, etter å ha spillt den demoen var eg i 100. Musikken, den kolossale følelsen av å stå ansikt til ansikt med Colossen...aldri kjennt noe lignende før i eit spill. Når Colossen hever armen for å slå deg med klubben sin er rett og slett ein følelse som overgår det meste,og den følelse enger igjen tvers igjenom heile spillet.

 

Kampmusikken er rett og slett så fenomenalt bra at eg har ikkje ord. Sjeldent har eit spill gitt meg så mye gåsehud utelukkende pga. musikken som passer ypperlig inn over alt i spillet. Mektig musikk til mektige kolosser og storslått orkester for å bygge opp under de storslåtte kampene.

 

Så har spillet greidd det då, å få meg til å føle det "feil" å drepe sine fiender. Man blir kastet inn i spillet, egebtlig lit uten å vote ka som skjer og ka konsekvensene av det du driver med er. Her entrer man eit forbud landområde, der de eineste vesenene består av små krypdyr og fugler, og ikkje minst de herlige Colossene. Og disse vandrer da rundt i terrenget, rolig og fredelig. Noen angriper deg ikkje ein gang. Så da skal man da bare massakrere disse uten videre. Det er litt sørgmodig å se de store utyskene riste løs alt de kan for å få deg vekk, uten å ein gang gjøre noen direkte forsøk på å skade deg. Og når enden er nær for de store, og musikken faller inn sitter du der og er litt småfurten egentlig(ihvertfal eg opplevde det til tider slik) Er dette rett da?

 

Det gigantiske landskapet man rir rundt i er tomt som graven sjøl, og det skaper ein viss stemning. Landet du er i er tross alt forbudt og her ligger også litt av poenget med tomheten trur eg. Grafikken er fantastisk, det er altså ein PS2 man sitter å spiller på. Animasjonenen og samspillet mellom hovudkarakteren og hesten Agro er utrolig flott, det har aldri føltes så deilig å ri ein hest i spill før.Barbie Horse Adventures: Wild Horse Rescue må endelig se seg slått. Ikkje minst har utviklerene virkelig greidd det kunstykket å lage Colossene truverdige, med langsomme steg og seige animasjoner som ser forrykende massivt ut og føles STORT og TUNGT. Det å bestige disse jævlene er deilig, der du henger og slenger i takt med bevegelsene til Colossen er så vanvittig deilig og opprusende.

 

Men så skal det få litt ris også. Det er ingen hemlighet at spillet lider under hakking. Skulle gjernse sett det kjøre stabilt heile tiden, men tar man konsollen i betraktning og ser ka utviklerene har greidd å presse inn i spillet, samtidig som det kjører sømløst, så er det imponerende uansett. Musikken er som sagt noe av det beste eg har hørt i spill, ja noe av det beste eg har hørt egentlig sånn generelt.Gåsehudfaktoren er der uansett om eg spiller spillet eller hører OST på MP3 spilleren.

 

Spillet er så simpelt,men like fullt så rivende og genialt utført.Man rir og dreper den eine Colossen etter den andre, og det er alt. Simpelt. Men det fungerer så bra, og for min del blei eg aldri lei. Blei meir og meir giret eg i glede av å se neste beist som ventet meg.

 

Blei litt mye dette her, men spillet gjikk ihvertfall rett inn hos meg og står som noe av det mest rivende og engasjerende eg har spillt opp igjennom årene.

[Dunedain]

Etter å ha lest en forhåndsanmeldelse av Shadow of the Colossus i Gamereactor for lenge siden, syns jeg hele idéen hørtes spennende ut.

 

I et hjørne var det en liten artikkel om ICO, som er lagd av de samme skaperne som SotC. Spillet ble elsket av anmelderne, men ikke av folket. Det sto også at det virket som om universet i ICO og SotC var det samme (noe det ikke er (?)). Derfor bestemte jeg meg for å prøve ICO, sånn at jeg kunne få meg en eventuell bihistorie på SotC.

 

ICO er noe av det simpleste jeg har spilt. Du kan hoppe, slå, løpe, osv, akkurat som i alle andre plattformspill. Men i ICO så har du en prinsesse som du må passe på. Du trenger ikke å bekymre deg om ditt eget liv, det er prinsessens liv som du må tenke på.

 

ICO hadde dessuten er simpel historie. Om en gutt med horn som blir plassert i en borg for å dø, og finner ei jente (som forøvrig ikke snakker samme språk) og sammen må du finne veien ut.

 

På papiret høres det like feet ut som å se maling tørke. Men utførelsen.. den er magisk. ICO er utrolig.

 

Dagen jeg rundet ICO, var det rett til byen for å kjøpe SotC.

 

SotC er like simpelt. Ri til en koloss, finn det såre punktet, drep den og gjenta til alle kolossene er tatt.

 

Men igjen så er det utførelsen som er magisk. Grafikken, stemningen og ikke minst musikken er av øverste klasse. Slowmotion når kolossen dør.. Må oppleves.

 

Men dette er ikke for alle, men heldigvis så likte jeg det

[Enigma123]

Grunnnen til at jeg elsker Shadow of Colussus er fordi spillet har en fin stemning og alt er bare vakkert. Pluss at spillet skiller seg ut fra mengden....dvs originalt.

For ikke å snakke om den utrolig deilige introen for en fantastisk musikk, husker fikk gåsehud første gang jeg så den introen.

 

Edit: jævlig bra beskrivelse Mala, likte særlig beskrivelsen og sammenligningen av ridningen

Endret 8. januar 2007 av Enigma123

[Daxt3r]

???¨

 

Ingen som har lagt merke til VERDENS(ja, faktisk) værste kamera??

Den vil jo alltid sjå på kolossen, sjøl om d fins en egen knapp for d..

 

Ellers må eg vel seie meg eni at d e et nydeli spel.

 

PS: grafikken SUGER!! kan være forde eg har den amerikanske versjonen då...

[Rottenspacehead]

Kan sikkert virka ensformig for de som ikke setter pris på musikk,stemning,historie osv = P***

Er høyt på lista mi = )

Endret 21. februar 2008 av RockyIII

[Mala]

Grafikken er da nydelig, teknisk sett tatt PS2 sin hardware i betraktning. Spillte spillet i går faktisk på min PS2 over komponent. Spillet holdt god stand på HDTV, med progressive scan da.

[prebenl]

For meg er Ico og SotC like mye kunstverk som spill. Men jeg kan jo fint skjønne at ikke alle lar seg imponere, det er jo ikke typiske spill.

 

Beste "alternative" spill noen sinne. Håper det fortsetter å komme flere slike godbiter i denne Playstation-generasjonen.

 

Men jeg er ikke enig i at grafikken er så fantastisk. Altså, den kunstneriske biten er top-notch, men teknisk er det da andre PS2-spill som imponerer langt mer.

Endret 21. februar 2008 av Geofrank

[Whigga]

Etter litt mer spilling fant jeg ut hva dere mente med stemning å alt, det er ganske "fint" spill. Men allikevel så syns jeg ikke det er så veldig bra som folk skal ha det til. Det er greit spill, men det er alt. Fikk ikke rundet det da PS2 min klikka for en god stund siden. Heldigvis har jeg PS3 nå..