Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

The break-up thread


Anbefalte innlegg

Vel, har vært her på forumet en stund, og har sett mange tråder som handler om ensten den samme tingen: "Nå har vi slått opp". Men selvfølgelig, mange av dem handler om følelser før, etter , grunnen og andre like ting.

Derfor tenkte jeg vi kunne opprette en tråd som går for det mesten innenfor alt som skjer etter/før/rundt og om når vi desverre har slått opp. Her kan vi diksutere, snakke, få ut følelser, råd, vink og alt annet man har på hjertet om dette.

 

Noen enkle råd for å glemme x-en, eller komme på andre tanker:

 

Gjør ting du ikke har gjort på en stund. Treff gamle venner, snakk med kjente.

 

Få rankene på andre ting: finn en hobby, eller ta opp en ny en. Begynn å tren, kanskje du for bedre selvtillit, eller treffer nye venner eller mer?

 

Så bare start! Få det ut

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Mitt beste tips: Onaner, hele tiden. Med verkende penis mister man den seksuelle tiltrekningen til jenta som dumpet deg.

7662404[/snapback]

 

 

Ja, og samtidig, hvis man er på jakt etter jente, rett og slett på grunn av lysten til å ha samleie, onaner.

 

Følelsen jeg iallefall får rett etter å onanere er å rett og slett ikke har lyst på jenter.

Jeg har ikke lyst på jente på grunn av det seksuelle, men heller det å ha en å være veldig glad i , dele tanker, kose med å være sammens med når jeg føler meg deppa, noe jeg savner sykt og ikke får dekket av venner, delvis grunnet at jeg ikke stoler på de nok til å faktisk si det jeg virkelig mener.

 

Jeg håper på de jentene jeg møter at jeg finner en likhet av meg selv i de, at de vil de samme, men det er heller de som bare vil ha sex og heller omvendt av det normale, at jeg blir brukt føles det ut som.

 

Jaja, imat dette er break-up tråd, jeg drev med en jente nå , jordnær føltes det ut som, hygglig, pen, alt stemte, og jeg er ikke noe mindre snusk enn andre, så jeg må nesten si hun var vel utrustet på et par plan også.

 

Hun ga meg en laaang kos, og et langt kyss, et tegn som ga varmhet og som om hun følte det samme som meg, da jeg begynte å bli veldig glad i henne, men 10-15min senere rota hun med en annen..

 

Da var det slutt på det jeg følte som en start på et forhold. Jeg følte det som en norm å ikke kline eller flørte så mye med andre når man er i starten av et forhold og har vært på "date" og faktisk gjennomført samleie.

 

Vel, etter vel og mye skriving i kjærlighetstråden om at jeg må ha jernvilje på å slippe taket på henne, men alikvel, så vil jeg hele tiden sendte henne en melding om vi kan møtes ol.

 

Sletta tlf nr hennes, bilder og alt som har med henne å gjøre, for å prøve å slippe hun mer , men føler meg veldig deprimert og finner mye ting som jeg ser henne i, selvom vi ikke hadde lang tid sammen..

 

Men men, livet er mange ganger noe herk og sann drit ,men mange ganger er det ganske fint også, å feks ha venner som støtter litt iallefall, selvom de kanskje ikke viser det fult ut ;)

 

dæven, faktisk et verdig innlegg av meg..

Endret av Hurt
Lenke til kommentar

Ja, da var det slutt mellom meg og dama også...

Er egentlig en laaang histore.. Men skal prøve å forklare.

Har seg sånn at jeg har slitt med deresjon en stund nå. Har fått medisiner og de hjelper jo. men har blitt noen opp- og nedturer.

Så at dette sleit på kjæresten min og sa da til hun at jeg vill gjøre det slutt. Høres sikkert helt høl i huet ut, men gjorde det for å "redde" henne fra det. Jeg var mye deppa og aggresiv. Hun ble da selvfølgelig utrolig lei seg og det var IKKE lett for meg heller å gjøre det sånn.

Dette skjedde for ca 2 mnd'er siden. Og igår så spurte jeg hun, etter å ha blitt bedre og trodde det var bedre mellom oss igjen, om vi skulle prøve på nytt.

Da fikk jeg nei. Hun ville ikke... Hun klarte ikke mer, av meg, oss og hele pakka.

Hun flyttet fra Trondheim og begynte på skole her.

Idag sier hun igjen at det blir ikke noe mer "oss". hun må tenke på seg selv og har nå sagt at hun vil flytte hjem igjen når utdanningen er ferdig, ca. 1,5 år til.

Hun har også veldig god kontakt med en annen fyr fra Trondheim. Sender meldinger og ringer stort sett hele dagen med hverandre... Dette plager jo meg litt, derfor sa jeg ifra... hun sier de bare er venner og ikke noe mer enn det.

Er det normalt å ha så mye kontakt med venner? Hallo liksom... Øynene hennes lyser opp hver gang det piiper på telefonen hennes.

 

Så, ja, hun vil ikke mer. Traff hun istad. Det var da hun sa at det var det beste for oss. Siden hun hadde bestemt seg for det.

 

Aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Om jeg bare skal drite i alt og bare glemme hun eller om jeg skal prøve å få hun tilbake.

Hun er jo ddet mest fornuftigste menneske og herligste menneske jeg noen gang har møtt! Sitter her og føler meg som en dust som gjorde det "slutt" til og begynne med.

Men jeg tror det er noe med han andre fyren å gjøre.. Vet ikke... Ble bare så hissig, så jeg dro..

Så en side ved hun idag, som jeg trodde ikke hun hadde. Og det var at jeg syns hun oppførte seg så kald mot meg idag.. Kjipt! Men hva skal jeg tro? Gjøre?

 

Sikker masse skrivefeil her nå, men orker ikke rette opp i det igjen... :(

Lenke til kommentar
Ja, da var det slutt mellom meg og dama også...

Er egentlig en laaang histore.. Men skal prøve å forklare.

Har seg sånn at jeg har slitt med deresjon en stund nå. Har fått medisiner og de hjelper jo. men har blitt noen opp- og nedturer.

Så at dette sleit på kjæresten min og sa da til hun at jeg vill gjøre det slutt. Høres sikkert helt høl i huet ut, men gjorde det for å "redde" henne fra det. Jeg var mye deppa og aggresiv. Hun ble da selvfølgelig utrolig lei seg og det var IKKE lett for meg heller å gjøre det sånn.

Dette skjedde for ca 2 mnd'er siden. Og igår så spurte jeg hun, etter å ha blitt bedre og trodde det var bedre mellom oss igjen, om vi skulle prøve på nytt.

Da fikk jeg nei. Hun ville ikke... Hun klarte ikke mer, av meg, oss og hele pakka.

Hun flyttet fra Trondheim og begynte på skole her.

Idag sier hun igjen at det blir ikke noe mer "oss". hun må tenke på seg selv og har nå sagt at hun vil flytte hjem igjen når utdanningen er ferdig, ca. 1,5 år til.

Hun har også veldig god kontakt med en annen fyr fra Trondheim.  Sender meldinger og ringer stort sett hele dagen med hverandre... Dette plager jo meg litt, derfor sa jeg ifra... hun sier de bare er venner og ikke noe mer enn det.

Er det normalt å ha så mye kontakt med venner? Hallo liksom... Øynene hennes lyser opp hver gang det piiper på telefonen hennes.

 

Så, ja, hun vil ikke mer. Traff hun istad. Det var da hun sa at det var det beste for oss. Siden hun hadde bestemt seg for det.

 

Aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Om jeg bare skal drite i alt og bare glemme hun eller om jeg skal prøve å få hun tilbake.

Hun er jo ddet mest fornuftigste menneske og herligste menneske jeg noen gang har møtt! Sitter her og føler meg som en dust som gjorde det "slutt" til og begynne med.

Men jeg tror det er noe med han andre fyren å gjøre.. Vet ikke... Ble bare så hissig, så jeg dro..

Så en side ved hun idag, som jeg trodde ikke hun hadde. Og det var at jeg syns hun oppførte seg så kald mot meg idag.. Kjipt! Men hva skal jeg tro? Gjøre?

 

Sikker masse skrivefeil her nå, men orker ikke rette opp i det igjen...  :(

7722411[/snapback]

Shit ass... Sånt er jævlige greier. Ikke mange snarveier her, tror det egentlig er snakk om å bare glemme henne, det er ikke lett, jeg vet :( Men som de andre har sagt, heng mye med vennene dine og ronk minst en gang om dagen! Gjerne skaff deg noe å gjøre på fritiden, trening, en kreativ hobby eller noe. Jeg har hvertfall opplevd at å male/komponere o.l. er deilig avveksling.

Lenke til kommentar
Shit ass... Sånt er jævlige greier. Ikke mange snarveier her, tror det egentlig er snakk om å bare glemme henne, det er ikke lett, jeg vet :( Men som de andre har sagt, heng mye med vennene dine og ronk minst en gang om dagen! Gjerne skaff deg noe å gjøre på fritiden, trening, en kreativ hobby eller noe. Jeg har hvertfall opplevd at å male/komponere o.l. er deilig avveksling.

7723004[/snapback]

 

Det er helt jævlig, for å si det mildt!

Så skal prøve å jobbe mest mulig heretter... Få tida til å gå.

Funker jo liksom ikke å begynne å styre med andre jenter nå heller. Blir jo bare kaos da... Hva er det med jenter egentlig? De fucker jo opp hue til oss mannfolk.. Eller noen av oss hvertfall..

Har jo vært igjennom det her en gang før, og da dreit jeg meg ut ved å bare sitte inne og syns synd på meg selv. Det skjer ikke denne gangen, håper jeg... :no:

Lenke til kommentar
Ja huff... Her kan du lese om mitt lille kjærlighetsdrama, vet ikke om det hjelper degs å mye, men det er kanskje en liten trøst? Hun dama i historien der fucka opp huet mitt ganske bra!

7723128[/snapback]

 

Ja, de er ganske flinke til det... Tror seriøst jeg må finne meg ei som er eldre enn meg selv. Ei som har bein i nesa og sier det hu føler for. Istedenfor å gå og gruble bak min rygg.

Lenke til kommentar
Får kanskje poste her jeg også da... Denne helgen ble mitt 3 årige samboerforhold slutt, da begge var enige om at dette var den rette løsningen. Det er ikke veldig koselig, det er ikke til å legge under en stol. Slikt er alltid tøft og tungt!

7724801[/snapback]

 

Det er veldig tungt! Vet liksom ikke helt hva en skal tenke i en sånn situsjon heller..

Lenke til kommentar

Jeg har vært sammen med dama i godt over 1år.

vi bor sammen, har gjort d en stund nå, men det begynner å gå veldig tungt for tiden. Tror ikke hun føler d sånn, men jeg får den "lei" følelsen mer å mer... :no:

Så det er veldig tungt å ta den avgjørelsen om hva man skal gjøre...

 

hva skal jeg gjøre?

hun kommer jo til å bli såra, jeg er ikke no veldig gla i å såre :no: ..

Lenke til kommentar

Å tenke på de gode tider du hadde med andre enn akkurat jenta/gutten du nettopp slo opp med er en bra ting. Jeg har gode venner og pleier alltid å være positiv, nettopp på grunn av mine venner. Men de få gangene jeg er skikkelig, skikkelig down er det beste jeg gjør å tenke på all den gleden jeg har delt med mine venner. Jeg får kanskje ikke et konkret eksempel i hodet å holde fast ved (f.eks. den gangen da vi...), men jeg vet at jeg har hatt så gode tider og opplevd så lysende glede at om jeg skulle dø akkurat her og nå, har livet mitt ikke vært bortkastet.

 

Selv om det er vanskelig av og til å forestille seg at du går fremover og kommer forbi smerten, kan det være et lyspunkt å tenke at du aller mest sannsynlig kommer til å oppleve veldig mange fler slike flotte øyeblikk med glede, og dette, hvis du klarer å forestille deg at du kommer forbi smerten, i seg selv burde vel være drivkraft nok til å fortsette og å komme over det vonde.

 

Husk alltid lyset i tunnelen!

Lenke til kommentar

Mange fantastiske tips og erfaringer her! Har litt erfaring fra smertefulle brudd tidligere så noe av det vet jeg stemmer.

Det hjelper meg mye nå som det akkurat har blitt slutt med jenta jeg har vært sammen med i snart halvannet år.

 

Flyttet hjem igjen rett før jul og har derfor kommet i kontakt med noen gamle venner. Også fått nye venner automatisk gjennom disse så har mange å være med slik at jeg fortere kommer meg videre, noe som i seg selv gjør meg mer positiv, som jeg tror er viktig.

 

Jeg prøver også å fjerne så mye som mulig som minner meg om henne. Blant annet slettet bilder av henne og oss, lagt vekk alt jeg har fått av henne. (Tar vare på alt, for det er litt artig og ha noe å kikke tilbake på, tror jeg?) Gjerne si hva dere mener om det..

 

Nettene er igrunn verst.. Sitter altfor lenge oppe aleine og tenker på eksen, sånn som nå.

 

På tide å legge seg tenker jeg.

 

-Mites

Lenke til kommentar

Det er helt klart viktig å pleie forholdet man har til vennene, ikke bare når det blir slutt med kjæresten, men også gjennom selve forholdet, slik at vennskapet du har til kameratene/venninnene dine ikke forsvinner. Den dagen de gjør det, har man et stort problem synes jeg! Venner er noe man har for alltid!

Derfor kan det være kjekt i slike tunge stunder som samlivsbrudd, at man går ut og finner på noe artig med venner, slik at man får tankene over på noe annet, enn det å sitte hjemme og si til seg selv at man har det vondt.

 

Man kan selvfølgelig mimre over de fine stundene man har hatt sammen, men dette bør kanskje ikke skje for ofte da det blir vanskeligere å komme seg videre på denne måten, tror nå jeg :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...