Aktiv dødshjelp - Dine meninger

[Luchy]

Idag hørte jeg en liten diskusjon om aktiv dødshjelp. De nevnte at fler og fler normenn er for aktiv dødshjelp, 2 av 3 faktisk. Så hadde de en liten snakk om hvem som burde kunne få denne type hjelp og hvordan reglene skulle være.

 

Hva mener du om aktiv dødshjelp? Synes du at vi burde få lov til å utføre aktiv dødshjelp?

 

Jeg selv er for aktiv dødshjelp, men jeg kan ikke helt si hvor syk eller tilstand mann må være i for å få aktiv dødshjelp.

[Bjorhus]

Dette med aktiv dødshjelp er et meget kontroversiellt tema. Det er mange spørsmål som reises, hvor syk må man være?, skal det være noen aldersgrense?, skal familien ha noe å si?, og ikke minst, hvem er det som skal få rollen som "bøddel", er det rett å pålegge legen denne rollen?

 

Vi nærmer oss i dag mer og mer Nederland og Belgia, som var tidlig ute med å legalisere aktiv dødhjelp og som blandt mange regnes som svært radikal å være. Det kommer blant annet av at de tillater aktiv dødshjelp til barn helt ned i 12-års alderen, med samtykke fra foresatte.. De stiller en del kriterier da, blant annet at en må ha en terminal sykdom, og en må ha ulidelige smerter, de må ha en slags "betenkningstid" for å unngå forhastede slutninger.

 

Jeg mener at aktiv dødshjelp er greit i enkelte tilfeller sålenge pasienten har en terminal sykdom, og er i store smerter. Et annet aspekt ved aktiv dødshjelp, er spørsmålet om verdighet, og det mener jeg er veldig viktig. Er det verdig for feks. en eldre mann, som fortsatt er ved sine fulle fem, man er plaget av en sykdom som gjør en 100% pleietrengende og lider av kroniske smerter, å ikke få bestemme selv når livet skal slutte?

 

Jeg mener det er skummelt å si at en er tilhenger av aktiv dødshjelp uten å sette betingelser. Som jeg nevnte tidligere, sier jeg at jeg er tilhenger av aktiv dødshjelp i enkelte tilfeller. Det er fordi det er så mange tilfeller som faller i gråsonen, og faren for misbruk er stor. Hvert tilfelle må vurderes individuellt, og en kan ikke gre alle over en kam.

[Barista Bob]

Jeg er for aktiv dødshjelp, men jeg synes at det alltid skal være opp til den personen det gjelder, og ikke eventuelle verger. Og personen skal være myndig. Ikke for folk med sinnsykdommer eller sykdommer/skader som kan fikses. Hvis man må kappe av beinet, skal ikke dette være en god nok grunn.

 

Så lenge man kan leve greit, er ikke aktiv dødshjelp et tema.

 

Er litt usikker på terminale sykdommer er, kan dere forklare?

[Bjorhus]

Er litt usikker på terminale sykdommer er, kan dere forklare?

7625867[/snapback]

 

En terminal sykdom er en sykdom som garantert vil ta livet av pasienten, ofte innen kort tid.

Endret 2. januar 2007 av Bjorhus

[Barista Bob]

det syns jeg skal være et kriterie

[Lemkin]

Bedre at en person blir humant avlivet enn at personen skal holdes i live i store smerter, bare for å eksistere i en liten tid framover. Vi gjør jo akuratt det samme med dyr (selv om NSB nå vil slutte med det), avliver de hvis de er i store smerter.

 

Hva er så humant med å la noen lide, hvis personen selv vil dø?

[Bruktbilen]

Det koster også penger å holde folk i live, så på en nyhet i går, ei dame som måtte ta smertestillende piller som kostet 10k i måneden.

[Zethyr]

Selvsagt må man støtte en viss form for aktiv dødshjelp, noe annet er direkte inhumant.

"Bruktbilen"s begrunnelse, økonomi, er derimot ganske uholdbar.

[Luchy]

Tror ikke at han mener at hvis de må bruke mye penger på mennesker for å holde dem i livet så bør de få aktiv dødshjelp.

 

Heller det at hvis de er syke og ønsker aktiv dødshjelp, men ikke får det siden det ikke er lovlig i Norge, så må det brukes masse penger på medisiner/utstyr for at de skal holdes i livet.

[Rebel-Rider]

Det er litt merkelig (når en tenker over det) at et dyr har lovfestet rett på en verdig avsluttning på livet mens et menneske ikke skal ha det. Det skremmer meg hva enkelte mennesker og staten mener vi bør holde i livet med slanger og medikamenter, hadde noe slik blitt gjort med et dyr så hadde det vanket både fengselstraff og bøter og du hadde blitt stemplet som ondskapsfull. Jeg mener at aktiv dødshjelp burde vært lov og at et regelverk burde vært på plass som har gitt klare rettningslinjer for aktiv dødshjelp.

[guardianpegasus]

Det er fælt at folk selv på dødsleiet skal måtte lide for å tilfredsstille en arkaisk, religiøs regel om at selvmord er synd og leder til helvete, eller at det er drap om en lege lar en pasient som uansett skal dø sovne stille inn istedetfor å gjennomgå ytterligere timer, dager eller uker med ulidelige smerter.

 

Man skulle nesten håpe de som er totalt imot dødshjelp selv kunne oppleve slike lidelser, kanskje de da hadde tatt til fornuften, men noe slikt ville jeg ikke ønske på min verste fiende...

[Rooonald]

Synes aktiv dødhjelp skal legaliseres, men må selvfølgelig begrenses med strenge regler. Men hvis jeg var i en posisjon hvor jeg hadde enorme lidelser, og pga min situasjon hadde ytterst få gleder, så ville jeg nok ikke hatt så lyst til å leve...

[Arinomi]

Dette temaet er komplisert, som nevnt tidligere. Man må tenke seg om før man kommer med en mening om dette, mener jeg. Om man vil dø, skal man få lov til det, med eller uten andres hjelp. Det er en rettighet jeg mener vi har, likestilt med vår rett til å leve.

 

Men her slår det etiske inn. Skal man overlate ansvaret til en eventuell verge? Skal man overlate ansvaret til en objektiv person? Det kan hende at pasienten ikke er i stand til å uttrykke seg på noen måte, hva skal man gjøre da? Og hva med en verge som står nær? Skal man overlate livet til pasienten i hendene på foreldre/samboer/kone? Jeg tør påstå at i 9 av 10 av de tilfellene, ville vedkommende velge å holde pasienten i live, fordi de ville rett og slett føle seg forferdelige om de lot deres kjære dø ved deres ordre.

 

Jeg er for aktiv dødshjelp. Men man vet aldri hva som kan skje.

[Rooonald]

Dette temaet er komplisert, som nevnt tidligere. Man må tenke seg om før man kommer med en mening om dette, mener jeg. Om man vil dø, skal man få lov til det, med eller uten andres hjelp. Det er en rettighet jeg mener vi har, likestilt med vår rett til å leve.

 

Men her slår det etiske inn. Skal man overlate ansvaret til en eventuell verge? Skal man overlate ansvaret til en objektiv person? Det kan hende at pasienten ikke er i stand til å uttrykke seg på noen måte, hva skal man gjøre da? Og hva med en verge som står nær? Skal man overlate livet til pasienten i hendene på foreldre/samboer/kone? Jeg tør påstå at i 9 av 10 av de tilfellene, ville vedkommende velge å holde pasienten i live, fordi de ville rett og slett føle seg forferdelige om de lot deres kjære dø ved deres ordre.

 

Jeg er for aktiv dødshjelp. Men man vet aldri hva som kan skje.

7631285[/snapback]

 

Hvis personen ikke kan uttrykke seg, og ikke har gjort det klart hvilke ønsker han/hun har i en slik situasjon, så må vel ansvaret falle på den eller de personen(e) som står personen nærmest. Altså kone og/eller foreldre osv. Hvis personen ikke har noen nære slektninger og ingen ektefelle, kort sagt, ingen som dette ansvaret kan falle på, så burde vel overleger med kunnskap på dette området få ansvaret. Selvfølgelig må ikke ansvaret med å bestemme dette og utføre selve handlingen falle på hvem som helst, men overleger ved akuttmottak o.l burde vel ha et vist ansvar, siden de ved valg av sin posisjon ved sykehuset har valgt en jobb hvor jeg personlig mener et slikt ansvar vil være en naturlig følge. Disse har vel som oftest en del erfaring med død og vansklige valg, og de har en bred kunnskap, og burde derfor være kvalifisert til å være med å bestemme om en pasient skal få dø eller ikke...

 

Skal vel også være sagt at samme utvalget av leger burde selvfølgelig måtte vurdere pasienter med pårørende som skal ta valget. De burde jo selvfølgelig ikke måtte ta valget hvis legene mener det er galt valg. Legene burde også ha rett til å overkjøre pårørende hvis pasientens tilstand er så dårlig at død vil være nærmest eneste humane valg, og hvis de pårørendes avgjørelse er helt på jordet.

 

Når folk har valg om at de ikke skal bli gjennopplivet, så ser jeg ingen grunn til at folk i enkelte situasjoner ikke skal få velge å dø...blir nesten samme ting. I ene situasjonen har man rett til å få lov til å fortsette å dø/forbli død, i det andre burde man har rett til å komme i en situasjon hvor man får fortsette å dø og så forbli død...

[TanglewoodD]

 

Hva er så humant med å la noen lide, hvis personen selv vil dø?

7627430[/snapback]

 

 

Dette temaet er komplisert, som nevnt tidligere. Man må tenke seg om før man kommer med en mening om dette, mener jeg. Om man vil dø, skal man få lov til det, med eller uten andres hjelp. Det er en rettighet jeg mener vi har, likestilt med vår rett til å leve.

 

Men her slår det etiske inn. Skal man overlate ansvaret til en eventuell verge? Skal man overlate ansvaret til en objektiv person? Det kan hende at pasienten ikke er i stand til å uttrykke seg på noen måte, hva skal man gjøre da? Og hva med en verge som står nær? Skal man overlate livet til pasienten i hendene på foreldre/samboer/kone? Jeg tør påstå at i 9 av 10 av de tilfellene, ville vedkommende velge å holde pasienten i live, fordi de ville rett og slett føle seg forferdelige om de lot deres kjære dø ved deres ordre.

 

Jeg er for aktiv dødshjelp. Men man vet aldri hva som kan skje.

7631285[/snapback]

 

 

Skal vel også være sagt at samme utvalget av leger burde selvfølgelig måtte vurdere pasienter med pårørende som skal ta valget. De burde jo selvfølgelig ikke måtte ta valget hvis legene mener det er galt valg. Legene burde også ha rett til å overkjøre pårørende hvis pasientens tilstand er så dårlig at død vil være nærmest eneste humane valg, og hvis de pårørendes avgjørelse er helt på jordet.

 

 

7631340[/snapback]

 

Noe jeg også er enig i.

Pårørende er kanskje uvitende innen det personen lider av, å da burde legen assistere å gi råd og være behjelpelig med de meste innen temaet.

[Royo]

Det er absolutt på sin plass med en nødutgang i tilfelle bygningen skulle begynne å brenne.

[asoris]

Må si jeg i utgangspunktet er for.

 

Om den døende selv har ytret ønske om det!

 

Noen uker ekstra i et rent smertehelvete, eller et liv så neddopet at en ikke enser omverden eller omverdnen ikke oppnår kontakt, er etter min mening ingen verdig avslutning på livet. Eller; har de rett som sier at livet er like mye verd uansett hvilke smerte en skal måtte tåle?

 

Ville selv valgt at noen skulle hjulpet meg om jeg befant meg i en sådan situasjon. Tror jeg..

 

Men; hadde jeg vært en pårørende som skulle ta stilling til om dette skulle gjennomføres eller ikke da vet jeg ærlig talt ikke hva jeg ville valgt. Om min egoisme ville ta overhånd, jeg ville beholde denne personen "hos meg" lengest mulig, eller om jeg ville være klarsynt nok til å la denne slippe all smerte og lidelse denne måtte gjennomgå..

 

Hvordan ville min samvittighet talt til meg i etterkant om det var jeg som tok en slik avgjørelse? Ville jeg føle meg som denne personens bøddel?

 

Uff... Neimen ikke lett!

[Zethyr]

Må si jeg i utgangspunktet er for.

 

Om den døende selv har ytret ønske om det!

7639554[/snapback]

Hvis du ligger uten kontroll på noen av dine egne organer eller muskler, kun hjernen er bevisst, ville du ikke da ønsket å unnslippe den situasjonen selv om du ikke klarer å ytre et ønske om det?

[asoris]

Slik jeg ser på det nå så jo, så absolutt. Rent teoretisk. Vanskelig å si hva jeg ville valgt om jeg befant meg i en slik situasjon. Dødsangsten kan vel gjøre seg gjeldende i slike situasjoner også vil jeg tro?

 

Om kontakt med personen er en umulighet, om den døende ikke har vært inne på temaet "hjelp til dødshjelp", så kan man jo ikke vite hva denne personen selv ville ønsket. Være den som stiller en dødssyk spørsmålet; vil du jeg skal befri deg med døden nå?-Nei, det ville nok jeg hatt store problemer med. Selv om det for MEG sto klart at døden ville komme til denne personen som en befrielse. Temaet måtte vel på forhånd blitt belyst av den døende selv, da FØR denne var blitt så neddopet så man visste med sikkerhet at det var denne utveien den døende virkelig vil ta. Dette måtte vært avklart, om JEG skulle kunne stille meg bak/gå god for en så alvorlig handling..

[V?rbris]

Er i utgangspunktet imot aktiv dødshjelp.

 

Men her er grensene tynne, for med store smerter og lidelser vil bruk av sterke smertestillende og bedøvende midler i store doser kunne ta liv.

 

Dette ser jeg ikke på som aktiv dødshjelp men smertelindring selv om pasienten vil kunne sovne inn for alltid.

 

Noe annet er pasienter med psykoser, sterkt deprimerte osv som vil ha slutt på det hele.

 

En annen ting er at kostnader ved langvarig og tung pleie hvor leger, spesialister ikke kan se utgangen på skal bli vektstangen som avgjør om pasienten skal få leve eller dø.