Royo Skrevet 30. desember 2006 Del Skrevet 30. desember 2006 (endret) (Har tatt meg den frihet til å lage en oppdatert (og forhåpentligvis mer forenklet) versjon av det som tidligere sto. ) De kristnes gud, Jahve, sies å ha følgende tre egenskaper: 1) Allvitenhet - som kan brukes til å forutse konsekvenser av handlinger. 2) Allmakt - som kan brukes til å utføre, eller til å la være å utføre, handlinger som skaper grunnlag for ulike konsekvenser. 3) Absolutt godhet - motstand mot alt ondt (opplevelse av smerte, lidelse og overgrep). Vi lever i en verden hvor dyr og mennesker opplever vonde ting i større eller mindre grad (problemet med det ondes eksistens ~ 'det ondes problem'), og har gjort dette opp gjennom tidene. Javhe skal, etter den kristne tro, ha alle de egenskaper som skal til for å kunne forhindre opplevelsen av det vonde. Hvordan kan Jahve og det onde eksistere samtidig? Hvorfor skapte Jahve i utgangspunktet vår eksistens, hvor Han dermed la grunnlaget for at det onde skulle få sitt utspring? Hvorfor skape noe som helst, når det fører til så mange problemer for så mange uskyldige, følende vesener? Særlig når en er i bestittelse av allvitenhet... Hadde Jahve latt være å skape vår eksistens, ville ingen problemer kunnet oppstå. Hadde det likevel vært problematisk for Jahve å eksistere helt alene og ensom, kunne Han brukt allmakten sin til å fjerne seg selv fra den eksitens Han selv befant seg i. Dermed ville absolutt alt vært i en total ikke-eksitens. I en total ikke-eksistens kan det umulig være noe som helst vondt. Intet ondt for guder, intet ondt for mennesker, intet ondt for dyr. Det vil i en total ikke-eksitens heller ikke kunne være savn eller lengsel etter det gode, da det ikke eksisterer noen til å ha disse følelsene, inkludert forestillingen om det som kunne ha vært. En total ikke-eksistens finnes ikke (det er du og jeg levende bevis på). Dermed tør jeg trekke som konklusjon at Jahve ikke kan ha alle de tre egenskapene som tillegges Ham gjennom kristendommen. Endret 23. januar 2007 av Royo Lenke til kommentar
Me sjøl Skrevet 30. desember 2006 Del Skrevet 30. desember 2006 Det er vel dette som er hele poenget med det ondes problem. Gammelt argument, men det ser ikke ut til at de kristne bryr seg. I de andre trådene hvor det blir tatt opp, så skriker de "Fri vilje! Fri vilje!". Lenke til kommentar
Arinomi Skrevet 30. desember 2006 Del Skrevet 30. desember 2006 Glad i deg, trådstarter Gratulerer med en flott post! Om en eventuell skaper skulle gitt oss fri vilje, ville han/hun/den visst hva vi ville brukt den til. Og siden skaperen er allmektig, og samtidig vil alle godt, ville skaperen kunne fjerne det onde i sinnet til våre syndere. Og det holder ikke å si at det forbanna eplet ødela det! Skaperen er allmektig kan administrere i ettertid, og redigere oss. MEN! Hvis nå Skaperen var allmektig, og kunne redigere våre sinn, ville det ikke finnes slike som meg, som er sikker på at det finnes ingen skaper, og at Darwin hadde rett. Lenke til kommentar
McBitch Skrevet 30. desember 2006 Del Skrevet 30. desember 2006 MEN! Hvis nå Skaperen var allmektig, og kunne redigere våre sinn, ville det ikke finnes slike som meg, som er sikker på at det finnes ingen skaper, og at Darwin hadde rett. 7608418[/snapback] Kanskje han skaper sånne som deg for å sette menneskene på prøve, og for å sile ut de mest harbarkede kristne Lenke til kommentar
Vaio Skrevet 30. desember 2006 Del Skrevet 30. desember 2006 Hahaha... Ikke prøv... Du anner ikke hvor naive de Kristne er... Til og med en god argument blir ikke oppfattet.. Lenke til kommentar
guardianpegasus Skrevet 30. desember 2006 Del Skrevet 30. desember 2006 fri vilje er årsaken til det ondes problem Da forutsetter man nødvendigvis at ondskap faktisk eksisterer til å begynne med. Kanskje han skaper sånne som deg for å sette menneskene på prøve, og for å sile ut de mest harbarkede kristne Gud har skapt alle i sitt bilde. Han vet hva alle skal gjøre på forhånd. Han skaper mennesker både gode og onde, så starter han simulasjon for hva? Å se oss lide? Den kristne gud er en psykopat. Lenke til kommentar
McBitch Skrevet 30. desember 2006 Del Skrevet 30. desember 2006 Kanskje noen kan begynne med å definere ondskap? Lenke til kommentar
Royo Skrevet 30. desember 2006 Forfatter Del Skrevet 30. desember 2006 Kanskje noen kan begynne med å definere ondskap?7608923[/snapback] Det som får et følende vesen til å oppleve smerte eller ubehag av ulike former, med varierende intensitet. Lenke til kommentar
stoltz Skrevet 30. desember 2006 Del Skrevet 30. desember 2006 Tror ikke du har funnet opp kruttet på nytt. Er en del(inkl. meg) som har stilt seg det spørsmålet. Hvis gud er god, hvorfor skapte han da menneskene? Lenke til kommentar
Royo Skrevet 30. desember 2006 Forfatter Del Skrevet 30. desember 2006 (endret) Det er vel dette som er hele poenget med det ondes problem. Gammelt argument, men det ser ikke ut til at de kristne bryr seg. I de andre trådene hvor det blir tatt opp, så skriker de "Fri vilje! Fri vilje!".7608376[/snapback] Hvordan går det an å ikke bry seg om noe som snur opp ned på hele ens verdensoppfatningen? Hadde noen kommet med et bevis for Guds eksistens, hadde jeg helt klart brydd meg og satt meg inn i dette. Jeg vil forstå mest mulig. Vil ikke de kristne det også? Og, som jeg (og andre før meg) er inne på; fri vilje funker rett og slett ikke mot dette argumentet. Hahaha... Ikke prøv... Du anner ikke hvor naive de Kristne er... Til og med en god argument blir ikke oppfattet.. 7608728[/snapback] Aner det veldig godt. Møter stadig vekk på dem. Men jeg liker å gi folk en sjanse til. Håper på et svar fra en teolog eller noe. Kanskje en kristen kvasi-filosof. Hvis gud er god, hvorfor skapte han da menneskene? *Problem:Mange kristne godtar at mennesker har utviklet seg gjennom naturlovene fra universets skapelse for milliarder av år siden (jamnført med Big Bang teorien). Spørsmålet må bli hvorfor Gud i det hele tatt skapte selve eksistensen./* Hvorfor er det ingen som tør/klarer å svare? Forstår de ikke argumentet? Sliter de med logikken? *edit Endret 30. desember 2006 av Royo Lenke til kommentar
Sponis Skrevet 30. desember 2006 Del Skrevet 30. desember 2006 (endret) Kanskje noen kan begynne med å definere ondskap? 7608923[/snapback] Handlinger og tanker som går i mot de moralske reglene som er bestemt av felleskapet. Altså er ondskap meget variabelt, og det vil aldri finnes en definisjon på det. For hundre år siden var du ond og syndende vist du var homofil, i dag er du ond vist du er motstander av homofili. I nazi-Tyskland var du absolutt ikke ond hvist du drepte en gjeng med jøder, i dag er du det. for 30 år siden i Norge var du ikke ond om du steriliserte en tater, i dag er du det. Endret 30. desember 2006 av Goz Lenke til kommentar
Me sjøl Skrevet 1. januar 2007 Del Skrevet 1. januar 2007 Her er et bibelsitat som burde slå hull på alle forestillinger kristne måtte ha om at det er vår frie vilje som avgjør om vi kommer til himmelen eller ikke: 11 Før de var født og verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast, 12 og den avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. 13 For det står skrevet: Jeg hadde Jakob kjær, men Esau hadde jeg uvilje mot. 14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! 15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet. 17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg og for å la mitt navn bli forkynt over hele jorden. 18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil. 19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. Her ser det for meg ut som Gud har bestemt seg for hvem han liker eller ikke på forhånd, for det er tydelig at ens gjerninger ikke har noen innvirkning på saken. Dette burde vel også vanskeliggjøre å bruke fri vilje som årsaken til ondskap i verden. Anbefaler alle å ta en titt på The Skeptic's Annotated Bible Lenke til kommentar
Leeland Skrevet 1. januar 2007 Del Skrevet 1. januar 2007 (endret) (disclaimer: Quotes er i opprinnelig rekkefølge untatt, det siste som er førtse avsnitt i Royos inlegg...) Mange kristne liker å komme med konseptet om at Gud har gitt oss en fri vilje. Men et slikt konsept har kun noe for seg om eksistensen finnes. Så hvorfor har Gud skapt eksistensen når det beste Han kunne gjort for alle, ville vært å ikke skape noe som helst? Ingen eksistens, intet univers, ingen stjerner, ingen planeter, ingen dyr, ingen mennesker, ingen fri vilje, ingen overgrep, ingen lidelse, ingen problemer. Vel, når man stiller det eksistensielle spørsmålet du stiller her -blir man som en videreføring av dette nødt til å spørre seg selv: Dersom jeg er eneveldig hersker over mitt eget liv, og "det beste for meg er at jeg ikke eksisterer" - hvorfor skal jeg da leve? Ellers forenkler du bildet veldig, om dette er ett virkemiddel du bruker, eller om det skyldes manglende kunnskap skal jeg ikke spekulerer i. Kjente tanker om det ondes problem: Gottfried Wilhelm Leibniz (1646-1716) går til den ytterlighet å si at vi lever i den beste av alle mulige verdener. Han mener at de onder vi selv gjør og tilføyes er, med visse unntak, ikke villet av Gud. De er imidlertid tillatt, for å hjelpe frem et større gode. Når vi opplever noe som ondt skyldes det med andre ord vårt manglende perspektiv (Cambridge side 425). Filosofen John Hicks betrakter beundringsverdige menneskelige egenskaper som barmhjertighet. Han mener at de ikke kunne eksistert annet enn som svar på lidelsen, og dermed spiller en nødvendig rolle i utformingen av den moralsk karakter. Augustin griper til nyplatonismen, og hevder som Plotin (204-270) at det onde er et "fravær av Gud". Det har ikke noen selvstendig eksistens, det er noe som ikke er. En negasjon altså. Jo fjernere noe er fra Gud, jo mindre godt er det - fraværet av godhet øker - og ondskapen øker derfor som følge av dette... Hadde Gud latt skapelsen være, ville det ikke eksistert noe ondskap! Det ville heller ikke vært noen som savnet eller lengtet etter de gode tingene i livet, fordi ingen ville eksistert i det hele tatt! Om man ikke eksisterer kan man heller ikke tenke eller føle. Savn og lengsel er intet annet enn tanker/følelser. Hadde Gud latt skapelsen være, ville det ikke eksistert noe i det hele tatt (heller ikke godt). Det ville ikke vært noen gode ting å savne eller lengte etter i livet. Konklusjon:Eksistensen (som vi opplever den) eksisterer. → Gud, i følge kristendommen, kan umulig finnes. Jeg kan ikke være sikker på at du eksisterer, du kan ikke være sikker på at jeg eksisterer. Eksisterer vi i samme eksistens? ________________________________________________________ (Da jeg mener jeg har kommet opp med et argument som legger i grus påstanden om at fri vilje er årsaken til det ondes problem, synes jeg det er på sin plass med en egen tråd om akkurat dette. Når jeg gjentatte ganger presenterer argumentet i andre tråder om kristendommen blir nemlig argumentet mitt (bevisst?) ignorert. I en egen tråd skal det litt mer til for å ignorere meg, særlig når påstanden min er topic. ) Pretensiøst Royo... Å sette seg selv som punktum for en lang filosofisk tradisjon kan vel neppe omtales som noe annet enn pretensiøst... Din måte å konkludere på er slettes ikke ny, denne tanken ble presentert for over 2200 år siden av Epikur. Det ondes problem Enten vil Gud avskaffe det onde og kan ikke; eller han kan, men vil ikke; eller han verken kan eller vil; eller han både kan og vil. Hvis han vil og ikke kan, er han maktesløs, og det kan man ikke regne med hos Gud. Hvis han kan, men ikke vil, er han ondsinnet, og det er like fremmed for Gud. Hvis han verken vil eller kan, er han både ondsinnet og maktesløs og dermed ikke Gud. Men hvis han både vil og kan, hvilket er det eneste som sømmer seg for Gud, hvor kommer da det onde fra, og hvorfor avskaffer han det ikke? Epikur mente selv at han med denne tankerekken kun avfeie Guds eksistens. Allikevel var og er det teistiske en viktig del av filosfien like frem til i dag... Så du har nok neppe gjort ett sjakktrekk "Gud" ikke har sett før.. Og var det ikke sjakk matt for 2300 år siden - så er det nok ikke nok til å sette "sjakk matt" i dag heller... Edit: Typo m.m Endret 1. januar 2007 av KRZT Lenke til kommentar
Leeland Skrevet 1. januar 2007 Del Skrevet 1. januar 2007 Mange av tankene knyttet til det ondes problem ligger tett til problematikken knyttet til det vi kaller enkel predestinasjonslære og dobbel predestinasjonslære. Anbeflaer forøvring å lese denne tråden der enkel og dobbel predestinsasjon og Guds "valgfrihet" hva gjelder sine egne krefter (å være allmektig, betyr at han kan velge å ikke "se alt") og hvordan dette påvirker det ondes problem. Lenke til kommentar
Kalinken Skrevet 1. januar 2007 Del Skrevet 1. januar 2007 For det første må jeg få si at du sier mye interessant og bra. Jeg er enig med innlegget ditt, men stusset over delen jeg har sitert under. (Jeg har ikke hørt om "det ondes problem" som dere kaller det, så jeg er ikke sikker på om dette blir relevant, men jeg prøver likevel.) Mange kristne liker å komme med konseptet om at Gud har gitt oss en fri vilje. Men et slikt konsept har kun noe for seg om eksistensen finnes. Så hvorfor har Gud skapt eksistensen når det beste Han kunne gjort for alle, ville vært å ikke skape noe som helst? Ingen eksistens, intet univers, ingen stjerner, ingen planeter, ingen dyr, ingen mennesker, ingen fri vilje, ingen overgrep, ingen lidelse, ingen problemer. Hadde Gud latt skapelsen være, ville det ikke eksistert noe ondskap! Det ville heller ikke vært noen som savnet eller lengtet etter de gode tingene i livet, fordi ingen ville eksistert i det hele tatt! Om man ikke eksisterer kan man heller ikke tenke eller føle. Savn og lengsel er intet annet enn tanker/følelser. 7608182[/snapback] Her tar du det som en selvfølge at det eksisterer mer ondt enn godt på jorden. Du tar ikke med i betraktningen at det onde kan bli gjort opp av det gode som finnes i verden. Jeg tror at hvis det virkelig eksisterer "ondt" og "godt" er de to krefter som lever i symbiose, og er avhengig av hverandre for å kunne eksistere. Savn og lengsel er en viktig del av følelsesspekteret, men hvis ikke verden hadde vært til hadde heller ikke følelser som glede og kjærlighet eksistert. Sånn som jeg ser det kommer det altså an på om man ser på om totalverdien som preger jorden er positiv eller negativ. Hvis den er negativ er det ikke noe å utsette på argumentasjonen, men jeg tror det eksisterer minst like mye godt som ondt i denne verdenen. Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 2. januar 2007 Del Skrevet 2. januar 2007 Du snakker her om å argumentere mot en udiskuterbar part som ikke aktivt deltar i en diskusjon. Det går bare ikke. Forøvrig synes jeg ikke man skal være så bombesikker på alt. Å si at det ikke finnes noe overnaturig, er en litt for krass påstand man ikke skal rope for høyt, av den enkle grunn av vi ikke har svaret på alt, og kan derfor ikke si noe sikkert. Når vi snakker om parapsykologi i denne form må man huske på at det ikke finnes håndfaste bevis i noen retning som kan bevise noe standpunkt. Ergo kan en diskusjon om hvorvidt Gud finnes hverken vinnes eller tapes. Lenke til kommentar
Royo Skrevet 2. januar 2007 Forfatter Del Skrevet 2. januar 2007 Vel, når man stiller det eksistensielle spørsmålet du stiller her -blir man som en videreføring av dette nødt til å spørre seg selv: Dersom jeg er eneveldig hersker over mitt eget liv, og "det beste for meg er at jeg ikke eksisterer" - hvorfor skal jeg da leve? Ellers forenkler du bildet veldig, om dette er ett virkemiddel du bruker, eller om det skyldes manglende kunnskap skal jeg ikke spekulerer i. 7621125[/snapback] Flott at du ikke spekulerer i dette. Den eneste virkelige grunnen jeg ser til å leve er avhengigheten mellom deg og dine relasjoner. Forsvinner alt fra eksistensen i en momentan samtidighet (noe kun Gud kunne fått til), vil det da være noe å klage over? Eller noen til å utføre klagingen? Hadde Gud latt skapelsen være, ville det ikke eksistert noe i det hele tatt (heller ikke godt). Det ville ikke vært noen gode ting å savne eller lengte etter i livet.7621125[/snapback] Ei heller noen til å oppleve savnet eller lengselen, andre enn Gud selv, som er allmektig, og per definisjon burde kunne takle ensomheten. Jeg kan ikke være sikker på at du eksisterer, du kan ikke være sikker på at jeg eksisterer. Eksisterer vi i samme eksistens?7621125[/snapback] Jeg eksisterer i eksistensen. Det som ikke finnes, er ikke i eksistensen, som er der hvor jeg befinner meg. Om du er sikker på at du eksisterer, er du også i eksistensen. Hvor ellers skulle du vært? Flere eksistenser? Dette må utdypes. Pretensiøst Royo... Å sette seg selv som punktum for en lang filosofisk tradisjon kan vel neppe omtales som noe annet enn pretensiøst... 7621125[/snapback] Jeg setter argumentet mitt som punktum, ikke meg selv. Det ser vel du også at det står? Din måte å konkludere på er slettes ikke ny, denne tanken ble presentert for over 2200 år siden av Epikur. ... Epikur mente selv at han med denne tankerekken kun avfeie Guds eksistens. Allikevel var og er det teistiske en viktig del av filosfien like frem til i dag... Så du har nok neppe gjort ett sjakktrekk "Gud" ikke har sett før.. Og var det ikke sjakk matt for 2300 år siden - så er det nok ikke nok til å sette "sjakk matt" i dag heller... 7621125[/snapback] Epikur var en smart kar ja, har lest en del om han. Er fullt klar over at ideen om at Gud er humbug, ikke er orginal. Men har noen formulert seg som jeg har her i denne tråden? Motargumentene dine er jo heller ikke særlig orginale, siden du refererer til andre filosofers tanker rundt dette, istedet for å presentere dine egne. Dessuten - et parti sjakk er like mye vunnet selv om den ene motstandern ikke vil innse tapet, løper vekk fra bordet, og holder seg borte i 2300 år... Hvem som først presenterer et argumentet er også irrelevant om det kontinuerlig fortsetter å bli ignorert i tusenvis av år. Anbeflaer forøvring å lese denne tråden der enkel og dobbel predestinsasjon og Guds "valgfrihet" hva gjelder sine egne krefter (å være allmektig, betyr at han kan velge å ikke "se alt") og hvordan dette påvirker det ondes problem.7621286[/snapback] Denne URLen er visst død... Hvis man ikke ser alt, kan man da regnes for å være allviten? Her tar du det som en selvfølge at det eksisterer mer ondt enn godt på jorden. Du tar ikke med i betraktningen at det onde kan bli gjort opp av det gode som finnes i verden. Jeg tror at hvis det virkelig eksisterer "ondt" og "godt" er de to krefter som lever i symbiose, og er avhengig av hverandre for å kunne eksistere. Savn og lengsel er en viktig del av følelsesspekteret, men hvis ikke verden hadde vært til hadde heller ikke følelser som glede og kjærlighet eksistert. Sånn som jeg ser det kommer det altså an på om man ser på om totalverdien som preger jorden er positiv eller negativ. Hvis den er negativ er det ikke noe å utsette på argumentasjonen, men jeg tror det eksisterer minst like mye godt som ondt i denne verdenen. 7621658[/snapback] Definisjonen på ondskap kan vel aldri bli noe annet enn subjektiv? For noen individer kan verden være tilnærmet helt elendig, mens for andre individer i samme situasjon kan verden være tilnærmet helt fantastisk. Det problematiske med ondskap er at det kun krever at én enkelt person opplever denne for at den skal eksistere. Og det er denne personen alene som avgjør hvor vond verden er, for sin egen del. Hvis seks milliarder mennesker sier at verden er perfekt, og én person sier seg uenig. Hva er verden da, og i hvor stor grad? Lenke til kommentar
Latskap Skrevet 2. januar 2007 Del Skrevet 2. januar 2007 " De kristne er naive " Sette oss i bås pga vår tro? jo tusen takk. Hvorfor skulle ikke Gud skape eksistens? Blant all ondskap i verden så har vi også kjærlighet, skapelsen av nytt liv, den vakre naturen og det store ukjente. Du spør hvorfor han skapte, men spørsmålet er nok hvorfor skulle han la være. Hvis du, istarten av ditt liv, visste at du vil gjennomgå smerter, store smerter. Men du ville også oppleve kjærlighet, den beste følelsen i verden. Nyforelskelse, den nervøse følelsen. Skal du gi opp alt bare fordi du VET at det vil, via fri vilje, eksistere ondskap? Hvor feig går det ann å bli? Med en eneste gang du gir opp livet i seg selv som en nytelse, mener jeg ondskapen har seiret. Fordi uten liv, uten eksistens. Så finnes heller ikke kjærlighet, ei heller all godhet det faktisk eksisterer. Skal vi gi opp godhet for å unngå ondskap? Eller skal vi kjempe for frihet, fri vilje og kjærlighet? Gud skapte alt, fordi han er et modig vesen, et vesen modig nok til å sloss mot ondskap for at kjærlighet skal oppstå, og fortsette å eksistere. Han hadde mot nok! Til å skape noe jeg mener må være helt ukjent for han også, han skapte endeløse verdener, fulle av både ondskap og kjærlighet. Han hadde mot nok til å skape det ukjente, og trå fullt å helhjertet inn i det. Dere som reint slår vekk tanken om at det finnes noe større om oss selv, er bare personer som ikke tørr å akseptere at det finnes ting som er ukjent, at det finnes ting som er større en oss selv. Er ikke dere takknemlige over at dere er i live? at dere har fri vilje, slik at dere kan sitte å diskutere dette akkurat nå? Er ikke dere takknemlige for livet? For kjærlighet, for godhet, for mot, for spenning. Selv om det finnes ondskap der ute? Hvis dere er takknemlige, hvis noen i det hele tatt er takknemlige så er det verdt Guds skapelse, for da har iværtfall et vesen opplevd den beste følelsen av alt: Kjærlighet. Lenke til kommentar
Royo Skrevet 2. januar 2007 Forfatter Del Skrevet 2. januar 2007 Du snakker her om å argumentere mot en udiskuterbar part som ikke aktivt deltar i en diskusjon. Det går bare ikke. Forøvrig synes jeg ikke man skal være så bombesikker på alt. Å si at det ikke finnes noe overnaturig, er en litt for krass påstand man ikke skal rope for høyt, av den enkle grunn av vi ikke har svaret på alt, og kan derfor ikke si noe sikkert. Når vi snakker om parapsykologi i denne form må man huske på at det ikke finnes håndfaste bevis i noen retning som kan bevise noe standpunkt. Ergo kan en diskusjon om hvorvidt Gud finnes hverken vinnes eller tapes. 7623031[/snapback] Hvordan kan du så bastant vite at Gud ikke deltar i diskusjonen? Jeg definerer naturen til å inkludere alt. Hvis noe inkluderer alt, kan det ikke være noe utenfor/over dette som ikke allerede er inkludert. Gi meg et bedre ord på 'alt', så skal jeg heller benytte meg av det. Er Gud bra nok definert, kan det trekkes konklusjoner om Hans egenskaper, inkludert egenskapen om Hans mulige eller umulig eksistens. Hadde kristendommen latt være å tillegge Gud egenskapen 'absolutt godhet' (eller en av de andre to beskrivelsene), kunne jeg ikke klart å motbevise Hans eksistens. Btw, jeg er ikke slettes ikke bombesikker på alt, og har heller ikke påstått å være det. (Skal prøve å skjerpe meg om det er slik jeg oppfattes.) Men hvis du ikke skal være sikker på logikk, hva skal du da være sikker på? Ingenting? Hvilken nytteverdi har det? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+56132 Skrevet 2. januar 2007 Del Skrevet 2. januar 2007 Til trådstarter: Var det ikke slik at i begynnelsen var alt godt, så dukket Satan opp og brakte ondskap ned på jorden? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg