Italiensk = spansk?

[Thend]

Hadde en liten diskusjon med søsteren min. Hun mente at italienere og spanjoler fint kunne snakke sammen. Litt sånn som norsk og svensk. Men er ikke forskjellene på spansk og italiensk litt større en som så??

7601633[/snapback]

Nei, nei og atter nei. Ikke en gang spanjoler og portugisere kan snakke som nordmenn og svensker. Det blir som tysk og norsk.

7603139[/snapback]

Nei, nei og atter nei.

Det er nok en mellomting. Ikke så likt som norsk og svensk, men heller ikke så forskjellig som norsk og tysk.

[Frohman]

Italiensk = Spansk er som Norsk = Tysk, ganske enkelt.

[bernini]

Med med noenlunde gode spanskkunskaper og far som er spansk, kan jeg si at spansk ikke er det samme som italiensk. Du kan nok gjøre deg forstått til en viss grad med spansk i Italia eller omvendt, men jeg vil ikke si at man kan føre en skikkelig samtale.

I følge min far så har spanjoler lettere for å forstå italienere enn omvendt, kanskje noe det samme som at nordmenn generelt sett forstår dansker/svensker bedre enn de forstår oss. En annen ting er at mallorquin (kan sammenliknes med catalan) som min far også snakker, har enda flere likheter med italiensk og forsåvidt også fransk. Så hvis man i tillegg behersker dette, kan det være ganske greit å forstå italiensk. Kanskje litt dårlig forklart, men men

 

Et eksempel på likhetene mellom catalan/mallorquin og italiensk og fransk er ordene for "å spise" og "å gjøre".

 

"Å gjøre"

Italiensk: fare

Fransk: faire

Catalan: fer

 

Spansk: Hacer

 

"Å spise"

Italiensk: Mangiare

Fransk: Manger

Catalan: Menjar

 

Spansk: Comer

 

Nå snakker jeg hovedsaklig om muntlig. Men skriftlig er, ihvertfall for meg, en helt annen sak. Med mine noenlunde gode spanskkunskaper og heller labre mallorquin- og franskkunnskaper kan jeg fint greie å forstå hovedtrekkene i en tekst som er skrevet på italiensk og forsåvidt også på portugisisk.

Italiensk kan jeg også greie å forstå noenlunde greit muntlig hvis det går sakte, men jeg greier ikke å føre noen fornuftig samtale. Portugisisk har jeg egentlig aldri prøvd meg noe særlig på, men synes de har en del vanskelige lyder.

 

I tillegg vil jeg bemerke at det er stor forskjell på de forskjellige språkene i Spania. Castellano er det vi vanligvis kaller spansk og det det som snakkes overalt i Spania og også i Latin-Amerika (Selvfølgelig med variasjoner). Catalan (Mallorquin) er det jeg har mest erfaring med, men selv om jeg kan forstå det litt har jeg ikke sjans å snakke det. Ellers har man galisisk (usikker på skrivemåten), som jeg faktisk aldri har hørt og baskisk som jeg heller ikke vet som mye om annet en at det er svært forskjellig fra vanlig spansk. Mulig det er flere språk også som jeg har glemt i farten.

 

En annen ting som kan bemerkes er at ofte små barn fra litt mindre byer, først lærer seg det lokale språket før de lærer seg vanlig spansk. Et eksempel på dette kan jeg ta fra Mallorca der jeg er fra, når jeg skulle snakke med en liten jente ca. 6-7 år. Hun forstod meg ikke da jeg snakket vanlig spansk, siden hun kun kunne mallorquin da det var det som ble snakket hjemme.

 

Nå ble det veldig mye om spansk, dårlig forklart, men poenget er at det er mange forskjeller på dialekter og slikt innad i Spania og dette kan være med å påvirke om man forstår/gjør seg forstått i andre land med liknende språk (Italia/Portugal). Jeg har ikke greie på hvordan det er med forskjellige dialekter i Italia.

 

Når det gjelder fransk, så kan, etter min erfaring, som oftest de fleste spanjoler det, ofte bedre enn engelsk.

 

Hvis man skal sammenlikne spansk/italiensk med norsk/"x-språk", så jeg vil si det er nærmere norsk/svensk/dansk enn det er norsk/tysk uten at man kan sammenlikne det direkte.

 

Kan også legge til at det er ganske spennende å se at hvis du har litt kunnskaper om en del språk, så kan man bruke det til å tyde et språk man aldri har lært noe av. Veldig mange likheter i de europeiske språkene hvis man ser litt nøye på det.

 

 

- gordito

 

Edit: La til sammenligning av to ord litt oppi her.

EditII: Oisann dette ble langt

Endret 30. desember 2006 av gordito

[Gjest Slettet-PJ3x8Q2w]

Hadde en liten diskusjon med søsteren min. Hun mente at italienere og spanjoler fint kunne snakke sammen. Litt sånn som norsk og svensk. Men er ikke forskjellene på spansk og italiensk litt større en som så??

7601633[/snapback]

Det er jo bare å snakke Engelsk

[Akidon]

Hadde en liten diskusjon med søsteren min. Hun mente at italienere og spanjoler fint kunne snakke sammen. Litt sånn som norsk og svensk. Men er ikke forskjellene på spansk og italiensk litt større en som så??

7601633[/snapback]

Det er jo bare å snakke Engelsk

7608972[/snapback]

 

Alle vet jo at spanjoler ikke kan engelsk...

[Onyx]

Ordet ''bra/godt'' på spansk og italiensk:

 

Spansk: Bien.

Italiensk: Bene.

 

''Veldig bra'':

Spansk: Muy bien.

Italiensk: Multo bene.

 

Jeg mener at italiensk er et mer finere språk. Aksenten er helt fabelaktig.

[bernini]

Jeg mener at italiensk er et mer finere språk. Aksenten er helt fabelaktig.

7612156[/snapback]

 

Enig.. har lyst å lære meg italiensk

[Puma1111]

Vel, jeg lærte meg i utgangspunktet Italiensk nokså fulstendig, og kunne derfor forstå ihvertfall mye spansk.

 

Siden har jeg av nødvendighetshensyn lært meg spansk også.

 

Hvis du kan enten spansk eller italiensk og lærer deg forskjellen på endelsene, og dertil lærer deg ca 50-100 vanlige ord som er helt forskjellige, kommer du veldig langt med å forstå og snakke begge språk.

 

Hvis du kan bare Italiensk, vil du blant annet støte på noen vanlige spanske verb med heller omfattende og overlappende betydning som du må beherske, og som kan brukes både transitivt og intransitivt med forskjellig betydning De brukes også ofte som en slags hjelpeverb sammen med et hovedverb.

 

llevar - bringe, drive på med, drøye

llegar - skaffe, få, fange, ankomme

quedar - bli tilbake, drøye, forlate, sette til side

coger - ta, gripe, fange

tomar - ta, gripe, drikke, spise

acabar - avslutte, resultere

traer - hente

 

Et par av disse har nok gjenparter i italiensk, men med divergerende betydning

cogliere - plukke

trarre - trekke

 

Ellers terper  en i spanske læremidler veldig på visse nyenser i Spansk som også finnes i italiensk, men som det ikke terpes så mye på, for eksempel forskjellen mellom verbene ser og estar (italiensk essere og stare).

[( )]

PerB nevner begrepet "intrikate samtaler" - jeg vil her påpeke noe som mange antagelig har opplevd, nemlig at man kan diskutere langt lettere om et abstrakt eller faglig tema, enn om man skulle diskutere f.eks hvordan man gjør forskjellige ting i det praktiske liv. Dette er fordi man i filosofisk, økonomisk eller politisk sammenheng gjerne har faguttrykk som har en felles rot (gjerne i latin), mens dagliglivets og det praktiske arbeids vokabular gjerne er lokalt preget og derfor har tatt forskjellige retninger i de forskjellige land.

 

Men jeg vil uansett tro at det er noe mere avstand enn mellom norsk og svensk (med forbehold, naturligvis, om dialekt-spørsmål).

[( )]

Vel, jeg lærte meg i utgangspunktet Italiensk nokså fulstendig, og kunne derfor forstå ihvertfall mye spansk.

(klipp!)

 

Det du skriver, er antagelig helt korrekt - samtidig vil jeg minne om faremomentet "falske venner", som altså er betegnelsen på ord som ser like/lignende ut, men har forskjellig betydning. (Norsk-svensk eksempel: "koselig" "kuslig"...)

 

(Og hva latinske sprog angår, er det en del som anbefaler å lære seg fransk som utgangspunkt, og så gå den veien du nevner...)