Er jeg agnostiker eller ateist?

[PootieTang]

Tilgivelse er sikkert et ukjent uttrykk for deg, slik gudstroen er i dag handler det stort sett om tilgivelse, det skal litt til å bli dømt til evig liv i Helvete

[JBlack]

Tilgivelse er sikkert et ukjent uttrykk for deg, slik gudstroen er i dag handler det stort sett om tilgivelse, det skal litt til å bli dømt til evig liv i Helvete

7599466[/snapback]

Gitt at den tolkningen av kristendommen er riktig og gitt at jeg faktisk ber om tilgivelse. Men selv om det kanskje redder meg, så er det garantert millioner av mennesker som ikke kommer til å be om tilgivelse. Så for dems skyld håper jeg fortsatt at hele greia er tull.

 

Hvis det å ikke bry seg om folk som lider er ondskap, så må himmelen være det mest onde sted man kan forestille seg. Der skal man altså kose seg og være sorgfri og være totalt apatisk i forhold til millioner eller milliarder av evig lidende sjeler...

 

Nei, la meg heller sovne inn i visshet om at alle som noen gang har måttet lide til slutt har funnet evig fred og evig hvile i en evig død der ingen ting lenger kan plage dem.

[Me sjøl]

Poster noe jeg skrev og publiserte på en engelskspråklig blogg. Gidder ikke oversette, men det er relatert til temaet.

 

The difference between an atheist, an agnostic and a theist

 

After reading a discussion about different beliefs I realized that the difference between an atheist, an agnostic and a theist can be summarized with their responses to the simple question

 

Do you have a dog?

 

The atheist will simply answer, “no”. If you go to his house and search for a dog, you’ll never find it. There will be no signs in the house or the yard that there ever was a dog there. None of his relatives or friends will remember having seen a dog there. They’ll ask, “Does he have a dog? How could I not have known?”. And they’ll be absolutely right. There’s no signs of there ever having been a dog at the atheist’s house or indeed anywhere he spends his time. Not at his home, not at his work, nowhere is there any sign of a dog.

 

The agnostic who thinks that there’s not sufficient proof of the non-existence of the earthly gods will be more unsure. When asked, she’ll look around her house searching for traces of a dog. When pressed, she’ll say, “Oh, I’ve searched my house, but what’s to say that there’s not a dog in my garage as I’m searching the house, and what’s to say that dog isn’t going to be in my house while I search my garage?”. If asked, “Do you really believe you have a dog, despite there being no signs of it?”, she’ll answer firmly, “There’s simply not enough evidence against the fact that I don’t own a dog to draw that conclusion.”

 

Then there’s the agnostic who thinks the gods various people have believed in and still believe in on Earth are bogus, but doesn’t exclude the posibillity that there is a god out there. When asked, he’ll say, “I have no dog at home, that’s for sure.” But, pondering the question further, he’ll say, “But, obviously, I can never be all at once. There must be some small posibillity that there’s a dog out there somewhere that’s got a collar saying I’m the owner. That I don’t know about it isn’t sufficient proof that it doesn’t exist.” Needless to say, you’ll find no traces of a dog at his home either.

 

Finally, there’s the theist. When asked, she’ll answer an empathic “yes!”. But if you go to her house and search for a dog, you’ll not find a trace of a dog there either. Nowhere is there a dog to be found. Naturally you’ll ask her why she said that she has a dog when it is nowhere to be found. You can find relatives and friends who also say the theist has a dog. But they’ve never seen it. Never heard it, never felt it licking their face. “It’s a matter of faith,” the theist will proclaim, “I have faith in this ancient book that says so. My friends say so. My parents said so. You must not question the Dog.” When asked for evidence of this alleged dog, she’ll repeat that you must not question the Dog, or refer you to ancient scripture.

 

Of course, if you replace the question

 

Do you have a dog?

 

With the question

 

Is there a god?

 

You’ve got it.

[E.T]

Takk til alle, og spesielt me sjøl som kom med en utrolig god beskrivelse på slutten. Ut ifra alt som står her vil jeg si at:

 

Uten bevis for noen gud vil jeg jo naturligvis være negativt innstilt ettersom jeg ikke har sett noen tegn på noe som tilsier det.

På en annen side kan man jo heller ikke utelukke det. Men alt er relativt, og man må da kunne ta stilling til noe, hvis ikke hadde vi levd i en verden uten synspunkter.

Konkluderer derfor med at jeg er 99,99% ateist

[Dorian Gray]

Vi vet at palestinerne eksisterer. Vi vet at israelerne eksisterer. Men si meg, hvem har sett gud? Jo, utelukkende gale eller fullstendig uskolerte mennesker.

7599325[/snapback]

Skal heller ta hensyn til resten av innlegget senere, men akkurat dette ble nesten for teit. ^^

[guardianpegasus]

Jeg håper da virkelig at han ikke finnes. For hvis han gjør det, så kommer jeg og hundrevis av millioner av andre mennesker til å brenne i helvete.

 

Neida, du kan velge hvilken gud du vil høre på skjønner du. Først skal jeg være katolikk slik at Jesus tilgir meg, så skal jeg konvertere til islam mens jeg er i himmelen og få meg masse sexy jomfruer.

 

På en annen side kan man jo heller ikke utelukke det

 

Ordboken, filosofien, antropologien og fysikkens lover utelukker alle gud.

 

Skal heller ta hensyn til resten av innlegget senere, men akkurat dette ble nesten for teit.

 

Poenget var at å ta side i en konflikt mellom to parter som begge beviselig eksisterer er ikke det samme.

[Dorian Gray]

Spørsmålet er ikke "hvem tror du eksisterer av A og B", men hvem har rett i situasjonen?

 

Anyway, jeg kan godt formulere hvordan jeg ser på Gud og ingenting og alt, slik at dere forstår hvorfor jeg ikke kan ta stilling (eller, dere er ikke nødvendigvis enig, så "forstår" blir feil).

 

Jeg kommer inn i et rom med tre mennesker og en eske. Person 1 sier at det er noe i esken og han vet hva det er, vi kaller ham Paul (bibelske navn er fine). Person 2 sier at esken er tom, mens person 3 kom noen minutter før meg og vet egentlig ikke hva han skal si. Jeg spør "Så, hvem av dere har faktisk sett hva som er i esken?", og får som svar fra person 1 "Han før meg sa at det var noe i den", mens person 2 svarer "Det er ingenting som tilsier at det er noe som helst i esken. Person 3 svarer "jeg kom for noen minutter siden, jeg". Han blir raskt anklagd for å være feig av Person 2, som føler at han burde ta stilling til problemet (han har tross alt vært i rommet i mange minutter).

 

"Så ingen av dere har faktisk sett noe som helst? Dere har kun tatt utgangspunkt i det dere selv vet om esker og ting i esker, og antatt at det holder? Og utifra disse synspunktene krangler dere? Jeg lukter middag, denne eske-diskusjonen kan dere ha for dere selv."

 

 

And speaking for which, nå er det faktisk middag. Eskedebatten er åpen for innslag, enten det gjelder elefanter (som vi vet finnes, dog ikke i miniatyrutgave) og guder, som vi ikke vet finnes (dog hvis de finnes, så kan vi ikke utelukke en form for miniatyrutgave).

[anietsoj]

Veldig bra innlegg, Steffyboy !

[Pricks]

Ateist: En person som vet at det ikke finner noen gud/spiritualisme/overmakt

Nei, en ateist er rett og slett en som ikke tror på en overnaturlig makt. Han tror ikke på noe - han har mangel på tro.

[anietsoj]

Jeg er da heller enig med E.T. En ateist er en som "vet" at det ikke finnes en Gud.

 

ALLE tror på noe. Det er ingen som ikke har en mening om hvordan verden ble til. De fleste ateister tror vel på Big-Bang teorien.

[JBlack]

Jeg er da heller enig med E.T. En ateist er en som "vet" at det ikke finnes en Gud.

7600409[/snapback]

Du kan være enig med hvem du vil, men det er fortsatt feil. En ateist er en som ikke tror på guder og slikt.

 

Noen ateister hevder de vet det ikke finnes guder. Andre ateister mener det ikke er noe som tyder på at det finnes guder og derfor heller ingen grunn til å tro på dem.

 

ALLE tror på noe. Det er ingen som ikke har en mening om hvordan verden ble til. De fleste ateister tror vel på Big-Bang teorien.

7600409[/snapback]

Det er forskjell på å tro på en begrunnet teori med masse empiriske bevis og på å tro på en vilkårlig påstand om overnaturlige vesener.

 

At et ord, 'tro', favner begge deler, betyr ikke at det er det samme.

[Dorian Gray]

Det norske språket er håpløst.

 

"I have faith in myself, I believe in God and I think dinner's ready."

[Me sjøl]

Spørsmålet er ikke "hvem tror du eksisterer av A og B", men hvem har rett i situasjonen?

 

Anyway, jeg kan godt formulere hvordan jeg ser på Gud og ingenting og alt, slik at dere forstår hvorfor jeg ikke kan ta stilling (eller, dere er ikke nødvendigvis enig, så "forstår" blir feil).

 

Jeg kommer inn i et rom med tre mennesker og en eske. Person 1 sier at det er noe i esken og han vet hva det er, vi kaller ham Paul (bibelske navn er fine). Person 2 sier at esken er tom, mens person 3 kom noen minutter før meg og vet egentlig ikke hva han skal si. Jeg spør "Så, hvem av dere har faktisk sett hva som er i esken?", og får som svar fra person 1 "Han før meg sa at det var noe i den", mens person 2 svarer "Det er ingenting som tilsier at det er noe som helst i esken. Person 3 svarer "jeg kom for noen minutter siden, jeg". Han blir raskt anklagd for å være feig av Person 2, som føler at han burde ta stilling til problemet (han har tross alt vært i rommet i mange minutter).

 

"Så ingen av dere har faktisk sett noe som helst? Dere har kun tatt utgangspunkt i det dere selv vet om esker og ting i esker, og antatt at det holder? Og utifra disse synspunktene krangler dere? Jeg lukter middag, denne eske-diskusjonen kan dere ha for dere selv."

 

 

And speaking for which, nå er det faktisk middag. Eskedebatten er åpen for innslag, enten det gjelder elefanter (som vi vet finnes, dog ikke i miniatyrutgave) og guder, som vi ikke vet finnes (dog hvis de finnes, så kan vi ikke utelukke en form for miniatyrutgave).

7600158[/snapback]

Jeg synes det var et dårlig eksempel. Det er mer slik:

 

Person 1 kommer inn i rommet, leser i ei bok der det står at noe er i eska, og konkluderer at det er noe i eska.

 

Person 2 kommer inn i rommet, kikker i eska, ser ingenting, og konkluderer at eska er tom.

 

Person 3 kommer inn i rommet, og står der et par minutter. Så sier person 1: "Det er noe i eska. Det står i boka mi." Person 2 sier: "Jeg har sett i eska, og den er tom." Person 3 går ikke bort til eska og kikker, men sier: "Det er ikke nok bevis til å si noe om det finnes noe i eska eller ikke."

 

Du kommer inn og spør: "Så dere har ikke bevis verken for eller imot? Nei, denne debatten kjeder meg, jeg går og spiser middag."

 

Teisten (person 1) stoler på ei gammel bok eller en annen autoritet.

 

Ateisten (person 2) ser rundt seg, ser ingen beviser for en gud og konkluderer at det ikke finnes en gud.

 

Agnostikeren (person 3) ser ikke rundt seg. I stedet spør han teisten om han kan bevise gud. Det kan han ikke. Deretter spør han ateisten om han kan motbevise gud. Det kan han ikke, men han kan motbevise alle påståtte manifestasjoner av denne guden. Agnostikeren konkluderer at han ikke har nok bevis for eller imot til å ta et standpunkt.

 

Jeg synes man kan ta et standpunkt, om man føler seg 100% sikker eller ikke.

[Dorian Gray]

Me sjøl: Forklar meg hvordan et menneske på jorden kan se "inni esken" og konkludere med at Gud finnes eller ikke basert på den lille kunnskapen man har. Poenget mitt er at jeg ikke ser på ateistens "jeg har ikke funnet bevis, derfor finnes det ikke bevis"-svar som godt nok, ei heller "se her, det står i boken min"-svaret til den kristne. Ved å konkludere at Gud ikke finnes (slik mange, men tydeligvis ikke alle ateister gjør), så har man erklært noe for å være sant (nemlig mangelen på en Gud) til tross for at man ikke har noe bevis for eller imot. Du stiller ikke sterkere i debatten fordi du begrunner din mening med logikk/fornuft enn religion, da fornuft er like subjektivt som hver og en av oss.

 

Poenget med esken er at du ikke vet hva som er inni. Vi vil mest sannsynlig aldri vite det heller, så hvorfor ha et standpunkt om det? Jeg nekter å være den type person som overtaler en kristen til å bli ateist når jeg selv ikke er sikker på at Gud ikke finnes. Det blir absurd å forlange meninger av folk om spørsmål som ingen av oss vet svaret på.

Endret 29. desember 2006 av SteffyBoy

[Me sjøl]

Vi kan "se inni eksa" ved å se rundt oss. Ser du noen tegn på Gud? Hvis ikke, er det logisk å konkludere at det ikke er noen Gud. Selv om det var en gud, så er det ingenting som tyder på at den bryr seg med individuelle menneskers skjebner. Hva tjener du ved å tro på en slik upersonlig gud? Hva tjener guden? Ingenting.

 

Jeg er åpen for at jeg tar feil, men i fravær av bevis og med alle motbevisene som finnes, så tror jeg jeg velger å ta et standpunkt.

 

Du stiller ikke sterkere i debatten fordi du begrunner din mening med logikk/fornuft enn religion, da fornuft er like subjektivt som hver og en av oss.

Logikk er noe av det eneste vi har som ikke er subjektivt.

 

Jeg nekter å være den type person som overtaler en kristen til å bli ateist når jeg selv ikke er sikker på at Gud ikke finnes.

Det er ikke jeg heller. Jeg oppsøker ikke kristne for å omvende dem, og jeg ser helst at ikke de oppsøker meg for å omvende meg heller. Kun når de aktivt "forsvarer" sin tro offentlig gidder jeg å motsi dem.

[Dorian Gray]

Vi kan "se inni eksa" ved å se rundt oss. Ser du noen tegn på Gud? Hvis ikke, er det logisk å konkludere at det ikke er noen Gud. Selv om det var en gud, så er det ingenting som tyder på at den bryr seg med individuelle menneskers skjebner. Hva tjener du ved å tro på en slik upersonlig gud? Hva tjener guden? Ingenting.

Se ut vinduet ditt. Hvor mye av universet tror du at du ser? Kan du se atomer, universer, kan du se følelser, forstår du fysikken vårt univers er bygget på? Kan du svare på hvorfor vi finnes og hva som gjør at alt rundt oss fortsetter? Kan du forklare hva liv er? Du ser inn i nøkkelhullet på et hus av astronomiske størrelser og konkluderer med at ingen er hjemme.

 

 

Jeg er åpen for at jeg tar feil, men i fravær av bevis og med alle motbevisene som finnes, så tror jeg jeg velger å ta et standpunkt.

Det er lov. Jeg velger å innrømme min egen ignoranse.

 

Logikk er noe av det eneste vi har som ikke er subjektivt.

Når du tar et logisk valg, pleier alle rundt deg å være enig? Har du noengang måtte forklare noen at "det er jo logisk at vi gjør dette"?

[Me sjøl]

Vi kan "se inni eksa" ved å se rundt oss. Ser du noen tegn på Gud? Hvis ikke, er det logisk å konkludere at det ikke er noen Gud. Selv om det var en gud, så er det ingenting som tyder på at den bryr seg med individuelle menneskers skjebner. Hva tjener du ved å tro på en slik upersonlig gud? Hva tjener guden? Ingenting.

Se ut vinduet ditt. Hvor mye av universet tror du at du ser? Kan du se atomer, universer, kan du se følelser, forstår du fysikken vårt univers er bygget på? Kan du svare på hvorfor vi finnes og hva som gjør at alt rundt oss fortsetter? Kan du forklare hva liv er? Du ser inn i nøkkelhullet på et hus av astronomiske størrelser og konkluderer med at ingen er hjemme.

Den eneste typen guder vi ikke kan motbevise, er den typen som driter langt i hva vi på jorda foretar seg. Hvorfor skulle jeg tro på en slik gud når ingenting tyder på dens eksistens? Når noen kommer med en fantastisk påstand, så må de komme med fantastiske bevis. Ellers konkluderer alle at det er tull. Hvorfor er det ikke slik om noen sier at den fantastiske påstanden er basisen for deres religion?

 

Den eneste måten du kan åpne muligheten for at det finnes en Gud, er ved å definere begrepet "gud" så løst at det ikke gir særlig mening å snakke om det.

 

Logikk er noe av det eneste vi har som ikke er subjektivt.

Når du tar et logisk valg, pleier alle rundt deg å være enig? Har du noengang måtte forklare noen at "det er jo logisk at vi gjør dette"?

7601799[/snapback]

Enten så er ikke valget logisk, eller så tar alle feil. Jeg kan bevise at min logikk holder vann formelt (i alle fall i de fleste tilfeller), men i de færreste situasjoner får man sjansen. For ikke å snakke om at man ikke gidder.

Endret 29. desember 2006 av Me sjøl

[ArmenMinAU]

Så jævla komplisert ett ord skal være da.

[E.T]

Me sjøl:

Hvis vi alltid måtte føle oss 100% sikre for å ta et standpunkt så:

 

A: Hadde ingen standpunkt blitt tatt

B: Hadde relativitetsteorien aldri funnet sted

 

Burde ikke standpunkt dannes etter hva din egen overbevisning er?

Endret 30. desember 2006 av E.T

[SupremeX]

Når du tar et logisk valg, pleier alle rundt deg å være enig? Har du noengang måtte forklare noen at "det er jo logisk at vi gjør dette"?

7601799[/snapback]

Er det ikke logisk at man går den veien skiltet med teksten "SAGAVATNET" sier, når man er på tur til Sagavatnet? Logikk er veldig, veldig.... Øh.. Logisk. Man kan ikke sitte å overfilosofere på slike ting. Såklart kan man forklare noen at logikken absolutt er tilstede, og jeg er enig med "Me sjøl" i at logikk ikke er subjektivt.

 

Når det gjelder et såpass 'stort' spørsmål som om Gud finnes eller ikke, så synes i hvert fall jeg at man burde ta stilling til det. Jeg kommet til enighet med meg selv om at sjansen for at han finnes (ref. Elefanten i kjøleskapet) er null, siden vi ikke har noen beviser for det, men heller har beviser for at han ikke gjør det, siden vi ikke kan observere ham på noen som helst måte.

 

Såklart, kan noen gi meg noe slags bevis som tilsier noe annet, så skal jeg revurdere saken.

 

Lurer forresten på hva verden sier om 2000 år. Artig tanke, siden de fleste av oss har avfeid de fleste gamle polyteistiske trosretninger (bortsett fra Hinduismen) som svada. Jeg håper at man en gang blir kvitt denne gudegreia, så man kan begynne å konsentrere seg om reelle saker og problemer.

Endret 30. desember 2006 av SupremeX