Ditt livssyn: Kristen?

[Mushaboom]

Bevisbyrden ligger på den som påstår at Gud eksisterer.

7978159[/snapback]

Bullshit, hvem bestemmer det? Det blir påstand mot påstand i så tilfelle.

For vel 2-300 år siden trodde man forøvrig også at jorden var flat og i senter av universet. Ny kunnskap forandrer vårt syn på ting, og dermed kan man ikke med absolutt sikkerhet fastslå noe som helst. Til tross for at jeg har mine tvil om at det finnes en Gud vil jeg ikke være så trangsynt at jeg benekter noe som helst.

[andir]

Bevisbyrden ligger på den som påstår at Gud eksisterer.

7978159[/snapback]

Bullshit, hvem bestemmer det? Det blir påstand mot påstand i så tilfelle.

For vel 2-300 år siden trodde man forøvrig også at jorden var flat og i senter av universet. Ny kunnskap forandrer vårt syn på ting, og dermed kan man ikke med absolutt sikkerhet fastslå noe som helst. Til tross for at jeg har mine tvil om at det finnes en Gud vil jeg ikke være så trangsynt at jeg benekter noe som helst.

7989561[/snapback]

Det er en selvfølge at bevisbyrden ligger på den som påstår noe, da den som påstår noe må komme med bevis som støtter påstanden. Hvorfor skal alle andre måtte motbevise det? Hvis jeg påstår at Det Flyvende Spaghettimonsteret eksisterer, er det min jobb å bevise det? Selvsagt. Jeg påstår det, så bevisbyrden ligger på meg.

 

Det med at ateister er trangsynte folk som benekter Gud uansett hva er tull. Ateister er ateister nettopp fordi det ikke finnes bevis for Gud. Hvis det derimot fantes bevis for Gud, så ville vi ikke ha benektet det, og vi ville ikke lenger være ateister. Om en person sier at han/hun er agnostiker, så sier det oss ingenting om man tror på Gud eller ikke. Enten tror man på Gud (teist), eller så tror man ikke på Gud (ateist). Vi er alle agnostikere (uten kunnskap) i forhold til Gud.

[Pricks]

Bevisbyrden ligger på den som påstår at Gud eksisterer.

7978159[/snapback]

Bullshit, hvem bestemmer det?

Det vet da enhver rasjonell og kunnskapsrik person. Det er bare slik det er. At folk som lever på en løgn og ikke har beviser for løgnen skulle ønske det var annerledes endrer ikke på dette.

 

Det blir påstand mot påstand i så tilfelle.

Nei, det er den som kommer med en påstand som må bevise den.

 

Men likevel så finnes det mengder av fakta og logiske resonnementer som tilsier at Gud ikke eksisterer, samtidig som det er fullstendig mangel på noe som tilsier at han eksisterer.

[Mushaboom]

Nei, det er den som kommer med en påstand som må bevise den.

Jeg er helt enig, men hvem er det egentlig som kommer med en påstand her?

 

Religion har vært en av grunnpilarene i alle verdenssamfunn de siste 2000 årene, og det er bare i løpet av det siste århundretallet av vi mennesker har begynnt å betvile Guds eksistens. Derfor er det en påstand å benekte Guds eksistens, likefullt som det er en påstand å si at han finnes.

 

For ordens skyld regner jeg det som ganske usannsynlig at det finnes en Gud, nettopp fordi 'bevisene' ikke taler i kristendommens eller andre religioners favør.

Men jeg vil ikke benekte noe fordet.

 

Her er et utdrag fra en historie jeg fant på en hjemmeside en gang i tiden, gjenngitt med egne ord fra hukommelsen:

 

Ateisten, den troende og agnostikeren sitter på en benk utenfor en svær, låst port. Plutselig utbryter den troende; "Jeg er tror det er en rosa elefant bak den porten der." "Ikke vær tåpelig" svarer ateisten, "Selvfølgelig er det ikke en rosa elefant bak porten." De fortsetter å krangle mens agnostikeren tenker meg seg selv at "Hey, kanskje det er en rosa elefant bak porten, eller kanskje det ikke er en rosa elefant bak porten." Han tenker sitt om rosa elefanter bak låste porter, men siden han ikke kan bevise verken det ene eller det andre føler han ikke noe behov for å ta side i diskusjonen - han er åpen for at hva som helst kan befinne seg bak den låste porten.

 

Se vår diskusjon i lys av denne lille fortellingen og dere har min konkrete mening i

et nøtteskall.

[Mushaboom]

Jeg er agnostiker, jeg trenger ikke på død å liv å benekte noe jeg ikke kan hverken bevise eller motbevise.

7975978[/snapback]

 

Da er du også ateist, da du ikke aktivt tror på noen teistisk Gud

7977003[/snapback]

Feil. Du trenger tydligvis å oppdatere deg på hva en agnostiker er. Jeg anbefaler at du slår opp begrepet 'agnostisisme' i en ordbok.

 

www.ordbok.no

[Aldrack]

Nei, det er den som kommer med en påstand som må bevise den.

Jeg er helt enig, men hvem er det egentlig som kommer med en påstand her?

 

Religion har vært en av grunnpilarene i alle verdenssamfunn de siste 2000 årene, og det er bare i løpet av det siste århundretallet av vi mennesker har begynnt å betvile Guds eksistens. Derfor er det en påstand å benekte Guds eksistens, likefullt som det er en påstand å si at han finnes.

7990808[/snapback]

Eksistensen av overnaturlige vesener blir ikke mer sannsynlig selv om mange over tid tror på slike vesener. Det er jo påfallende at man i løpet av disse 2000 årene ikke har oppdaget bevis for eksistensen av overnaturlige vesener.

 

Angående eksempelet ditt. Selv om det kun er to svaralternativer betyr ikke det at begge er like sannsynlig.

[andir]

Det er flott at du er åpen for Guds eksistens, det er jeg óg, men det betyr ikke at tror på ham for det. Jeg tror heller ikke på alle de andre gudene, som Tor, Odin, Zevs, Hades, Ra, Anubis, Vishnu, Dionysis, Mithras, Baldr, Det Flyvende Spaghettimonsteret osv.

 

Er du agnostiker i forhold til alle dem óg? Hva med Julenissen og Påskeharen?

[Dorian Gray]

Hva er så negativt med å være ateist?

7978111[/snapback]

Folk flest forbinder ikke ateisme med ordboksdefinisjonen, altså en som ikke er aktivt troende, men en som benekter enhver eksistens. Per definisjon er enhver agnostiker også ateist fordi han ikke tror, men i det siste har de fått hver sin definisjon:

Teisten tror, ateisten tror ikke, agnostikeren vet ikke.

 

Så hva er så galt med å bli kalt ateist når man er agnostiker? Sannsynligvis at man blir gruppert sammen med de som benekter enhver guds eksistens basert og erklærer seg selv vitende om emnet. Religiøse tror, agnostikere lurer, ateisten vet. Når ingen vet hvem som har rett, så er det kun agnostikeren som kan forsvare sitt standpunkt.

[Mushaboom]

Angående eksempelet ditt. Selv om det kun er to svaralternativer betyr ikke det at begge er like sannsynlig.

Korrekt, men ingen av dem er riktige, det mest riktige er å holde munn.

 

Det er flott at du er åpen for Guds eksistens, det er jeg óg, men det betyr ikke at (jeg?) tror på ham for det. Jeg tror heller ikke på alle de andre gudene, som Tor, Odin, Zevs, Hades, Ra, Anubis, Vishnu, Dionysis, Mithras, Baldr, Det Flyvende Spaghettimonsteret osv.

 

Er du agnostiker i forhold til alle dem óg? Hva med Julenissen og Påskeharen?

For det første, Julenissen og Påskeharen, samt det Flyvende Spaghettimonsteret hører ikke til noen religion, og kan dermed ikke brukes i en diskusjon som har religion som setting. Beklager.

 

Selvsagt er jeg agnostiker i forhold til alle de andre gude-skikkelsene du ramset opp, det er nettopp det agnostisisme går ut på.

 

For ordens skyld, slik at vi ikke får flere kommentarer som "Agnostiker=Ateist" limer jeg inn definisjonen på en agnostiker fra ordboken:

 

"agnostisis'me -n lære, syn som avviser at mennesket kan vite noe om det oversanselige, f eks om Guds eksistens"

Endret 21. februar 2007 av Tiamin

[Dorian Gray]

Kan vi ikke holde religion utenfor spørsmål om Guds eksistens? De har veldig lite med hverandre å gjøre, og bidrar kun til at absurde eksempler brukes. Det er snakk om et større vesen enn oss selv som står bak skapelsen, ikke en mann med skjegg som blir beskrevet i en bok for noen tusen år siden.

[Aldrack]

Angående eksempelet ditt. Selv om det kun er to svaralternativer betyr ikke det at begge er like sannsynlig.

Korrekt, men ingen av dem er riktige, det mest riktige er å holde munn.

7991043[/snapback]

Nei, et av alternativene er riktig. Enten er det en rosa elefant bak porten eller så er det ikke en rosa elefant der. Det interessante er hva sannsynligheten er for alternativ a og b.

 

I den sammenhengen lurer jeg på hvilke krav til sannsynlighet agnostikere egentlig krever for å ta stilling til overnaturlige vesener. Mitt inntrykk er ofte at de stiller urimelig høye krav, tilnærmet absolutt visshet.

[Dorian Gray]

Nei, et av alternativene er riktig. Enten er det en rosa elefant bak porten eller så er det ikke en rosa elefant der. Det interessante er hva sannsynligheten er for alternativ a og b.

7991098[/snapback]

Du kan alltid gjette deg frem til hvem som vinner en fotballkamp basert på oddsen, men du hadde ikke rett i å "vite" at et lag kom til å vinne fordi du satset på dem. Du kan gjerne gjette deg frem, basert på de faktorene vi har å forholde oss til, men når man slår fast at "nei, gud finnes ikke, fordi vi kan ikke bevise det" så gjetter du. Jeg forstår ikke hvorfor man da skal være så bestemt i at andre som ikke er enig tar feil. Det er en slik holdning jeg holder meg unna, og derfor kan jeg ikke kalle meg selv ateist. For alt vi vet har en av religionene rett, det er ikke sannsynlig basert på det lille vi vet om livet, universet og alt, men skal vi begynne med sannsynlighetsregning for å finne ut hvorfor vi er her?

 

I den sammenhengen lurer jeg på hvilke krav til sannsynlighet agnostikere egentlig krever for å ta stilling til overnaturlige vesener. Mitt inntrykk er ofte at de stiller urimelig høye krav, tilnærmet absolutt visshet.

7991098[/snapback]

Jeg tror ikke på spøkelser, men jeg gidder ikke anklage andre for å ta feil når de selv tror (og ihvertfall ikke uten bevis, fordi jeg mener det er de som bør fremme beviset for sin egen tro).

Endret 21. februar 2007 av SteffyPants

[Mushaboom]

Angående eksempelet ditt. Selv om det kun er to svaralternativer betyr ikke det at begge er like sannsynlig.

Korrekt, men ingen av dem er riktige, det mest riktige er å holde munn.

7991043[/snapback]

Nei, et av alternativene er riktig. Enten er det en rosa elefant bak porten eller så er det ikke en rosa elefant der. Det interessante er hva sannsynligheten er for alternativ a og b.

Du misforstår poenget. Poenget er følgende; hva gjør man dersom man ikke kan bevise hverken det ene eller det andre? Enten er det en elefant bak porten, eller så er det ikke en elefant bak porten. Man vet ikke, man kan ikke bevise noe med det første, ergo, man kan ikke med riktighet påstå noe som helst.

[Aldrack]

Det er jo noe merkelig å kreve absolutt visshet for å ta stilling til et spørsmål. Ingenting taler for overnaturlige vesener, alt taler mot det. Hvorfor skal man ikke si at slike vesener ikke finnes?

[Dorian Gray]

Det er jo noe merkelig å kreve absolutt visshet for å ta stilling til et spørsmål. Ingenting taler for overnaturlige vesener, alt taler mot det. Hvorfor skal man ikke si at slike vesener ikke finnes?

7991257[/snapback]

Selve eksistensen vår taler for en større kraft, ihvertfall slik jeg føler det. Du trenger selvsagt ikke være enig. Når det gjelder vår forståelse av begrep som logikk, sett sammen med hvor sikker alle var på ting for 1000, 500 eller 10 år siden, så ser jeg på det som fullstendig futilt å ha en mening om det jeg ikke kan ha en mening om. Hvis historien gjentar seg, og det vet vi at den gjør, så vil jeg ta feil.

[nebrewfoz]

Nei, det er den som kommer med en påstand som må bevise den.

Jeg er helt enig, men hvem er det egentlig som kommer med en påstand her?

 

Religion har vært en av grunnpilarene i alle verdenssamfunn de siste 2000 årene, og det er bare i løpet av det siste århundretallet av vi mennesker har begynnt å betvile Guds eksistens. Derfor er det en påstand å benekte Guds eksistens, likefullt som det er en påstand å si at han finnes.

7990808[/snapback]

Med andre ord, påstanden om Guds eksistens ble satt frem for 2000 år siden?

(Vel, jøder hadde jo trodd på ham i en god tid allerede.)

 

Å påstå at det bare er i løpet av det siste århundret at vi mennesker har begynt å betvile Guds eksistens, det er er nesten en fornærmelse mot menneskeheten. Saken er at helt siden maktmennesker begynte å alliere seg med kristne ledere - til gjensidig glede og nytte -, så har det ikke vært spesielt populært å stå frem med sin tvil om Guds eksistens. Det har som oftest resultert i at ens egen eksistens raskt ble terminert.

 

Denslags reaksjoner har ofte en tendens til å kneble alle ytringer om tvil. De fleste fant det dessuten mye mer fordelaktig å jatte med øvrigheta enn å stille seg i opposisjon til den. Det er først i løpet av de par siste århundrene at mennesker i vår del av verden har fått nok frihet til - uten å risikere forfølgelse - å kunne ytre sin tvil om Guds eksistens. (Men det finnes selvsagt unntak.)

[Aldrack]

Det er jo noe merkelig å kreve absolutt visshet for å ta stilling til et spørsmål. Ingenting taler for overnaturlige vesener, alt taler mot det. Hvorfor skal man ikke si at slike vesener ikke finnes?

7991257[/snapback]

Selve eksistensen vår taler for en større kraft, ihvertfall slik jeg føler det. Du trenger selvsagt ikke være enig. Når det gjelder vår forståelse av begrep som logikk, sett sammen med hvor sikker alle var på ting for 1000, 500 eller 10 år siden, så ser jeg på det som fullstendig futilt å ha en mening om det jeg ikke kan ha en mening om. Hvis historien gjentar seg, og det vet vi at den gjør, så vil jeg ta feil.

7991298[/snapback]

Jeg skal forandre mening med en gang det kommer bevis som taler for eksistensen av overnaturlige vesen. Selv om man vil vite mer i fremtiden kan man jo ikke av den grunn avstå fra å mene ting idag.

 

Jeg tror du må utdype hva du legger i din første setning.

[Dorian Gray]

Jeg skal forandre mening med en gang det kommer bevis som taler for eksistensen av overnaturlige vesen. Selv om man vil vite mer i fremtiden kan man jo ikke av den grunn avstå fra å mene ting idag.

 

Jeg tror du må utdype hva du legger i din første setning.

7991336[/snapback]

Jeg ser nå hvor ulike vi er; du står på den ene siden frem til noe rokker deg til den andre siden. Du tar stilling til et spørsmål verken du eller noen andre mennesker kan ha noe kunnskap om. Hvorfor ikke bare være ydmyk nok til å innrømme at du ikke har noen måte å bevise eller motbevise noe som helst angående vår eller universets eksistens? Hvorfor må du absolutt ta stilling til det, og velge den "riktige" siden? Kanskje du har rett, kanskje du tar feil; du vinner ingenting uansett.

[Aldrack]

Jeg er fullt klar over at man ikke kan bevise eller motbevise overnaturlige vesener, men poenget her er jo om overnaturlige vesener er sannsynlig. Men spørsmålet (i forhold til guds eksistens) har et svar; enten finnes gud eller så finnes ikke gud. Det er ikke noe metafysisk spørsmål.

[kjetil02]

Du tar stilling til et spørsmål verken du eller noen andre mennesker kan ha noe kunnskap om.

 

Hvordan kan det være riktigere å avstå fra å ta stilling til et problem, når ett av valgene er basert kun på synsing og føling? Hvorfor skal man på død og liv holde en mikroskopisk mulighet åpen?

Endret 21. februar 2007 av kjetil02