Skjems for å synge og bevege meg offentlig

[nomore]

Hellu

 

Har et lite rart problem

 

Hele livet har eg vært redd for å både synge offentlig, og bevege(danse) meg blandt andre en meg selv. Under spesielle arrangement og vi skal synge for maten(familiemiddager osv) våger eg ikke å synge med. Dersom vi er flere kamerater som for eks skal spille Dancing Stage(eller lignende) våger eg ikke å bevege meg skikkelig.

 

Alt blir bedre med alkohold though...

 

Etter mange års tenking og prøving føler eg at det har noe med at eg ikke ønsker å stikke meg selv ut/bli lagt merke til. Spesielt på områder eg er litt usikker våger eg ikke å vise meg frem på(elsker egentlig oppmerksomhet når det er noe eg er trygg på). Eg er sikkert redd for kritikk? Ser for meg at eg er født med den rytmesansen og sangstemmen eg har, og derfor kan eg ikke gjøre så mye dersom eg får kritikk. Men på andre ting eg får kritikk kan eg endre meg. Tror noe ligger der.

 

Dog har eg faktisk hatt et par større fremskritt eg har tvunget meg til selv. For det første tvang eg meg selv til å synge i min brors bryllup. Katastrofe. En komplett katastrofe som kom av alkohol(som gjorde at eg turte), ikke øvd teksten(stokket litt på enkelte ord, på refrenget) og eg hadde ikke satt meg inn i melodiene i forkant(søstrene mine som hadde satt sammen teksten). Det eneste som gjorde at folk ikke lo var at søstrene mine reddet meg med å synge på en slik måte at det virket som om det var slik det skulle være, og at pianisten var så utrolig dyktig at mye fokus havnet der. Eg var svett etterpå, og mo i knærne, og det bare etter et lite minutt fremfor publikum. Et annet fremskritt, som eg også har gitt litt tilbake på, var å kunne drikke før eg gikk ut på byen, hvor eg så turte å danse på mørke diskodansegulv. Etter nok alkohol danset eg faktisk som regel på scenen eller på en høyttaler et sted. Uansett, etter å ha truffet min nåværende kone som eg skulle vise mine danseferdigheter til ganske tidlig fikk eg rimelig kort og god tilbakemelding: eg har ikke rytmesans og kan ikke danse. Etter det har det stoppet helt. (ps: hun er danselærer)

 

Så, egentlig trenger eg litt hjelp for å komme meg videre. Føler faktisk at dette 'hemmer' meg litt sosialt da eg kan få tilbakemelding om at eg kan virke kjedelig da eg ikke slipper meg selv løs. Kanskje det er her det ligger?

 

Av og til føler eg faktisk at det vil være bedre å skylde på en ereksjon, en å danse med for eks svigerfamilien. Og det burde vel være litt flaut?

 

Håper noen har noen tips. Og ja, eg vet jo at det bare er å hoppe i det, men trenger et grunnlag først. Kanskje noen har tips om å øve opp både tonesans og rytmesans?

Endret 26. desember 2006 av nomore

[Snø]

Kjenner meg godt igjen i det du skriver.

 

Du er redd for å dumme deg ut foran andre og slikt hadde jeg det også før. Jeg var fryktelig sjenert og satt som oftest alene i et hjørne mens andre danset og storkoste seg. Det handler om å bli mer selvbevisst og vite at selv når folk ler AV deg, så betyr det nødvendigvis ikke at det er negativt.

Det gjelder bare å ta sjansen og ikke bry seg om hva andre mener. Ler de av deg, så le av deg selv du også. For hvem kan ha det morsomt når de ikke engang tør å le av seg selv?

 

En god måte å øve opp dette på er f.eks. å arrangere en temakveld hjemme med temaet bad taste. Da er sjansen mindre for at man skal skille seg ut når alle likevel ser like idiotiske ut på dansegulvet.

En annen måte er å ta opp med videokamera når man selv danser eller synger. På denne måten kan man se og finne ut hva man egentlig gjør som virker sjenerendes. Jeg har selv latt en del venner filme meg når jeg synger karaoke. Selv om de viser det til alle (og jeg sang virkelig falskt) så blir jeg ikke det minste forlegen for det. For mens de satt og filma den teite filmen, da hadde jeg i hvert fall det kjempefestlig