Lektor vs. grunnskolelærer

[Blåbær]

sberg43. Er jo den som har den rette utdannelsen som får jobben, en utdannet lærer fremfor en med master uten ppu.

[Skaaden]

Heisann!

 

Noen her som kan svare meg på om man kommer i kategorien "lektor med opprykk", dvs lektor med ett års tilleggsutdanning, etter å ha tatt 5-årig lektorutdanning (på NTNU), og så ta et årsstudium etterpå?

 

Egentlig er jo lektorutdanningen på 6 år, og opprykkskategorien på 7 år, så jeg lurer egentlig på hva som skjer i dette tilfellet, noen som vet?

 

Takker for svar!

7724945[/snapback]

 

 

Hei.

Tittelen "lektor med opprykk" tror er det de fleste lektorer på vidergående skole idag er. Tidligere måtte man først ta en mastergrad på fem år, derretter måtte man bygge på med ett år pedagogikk. Idag finnes det hveretfall ved UIO og NTNU linjer som utdanner lektorer på 5 år, dvs man tar en mastergrad hvor pedagogikken er flettet inn i opplegget. Linja jeg går på på NTNU heter dermed "lærer/lektorutdanning med mastergrad i geografi", men det finned tilsvarende også i språk og realfag. Dermed kan man idag bli lektor på fem år, de som velger den andre varianten blir lektor med opprykk(totalt 6 år). Hvertfall NTNU har Den femårige lektorutdanningen eksistert i fire år, tror det er tilsvarende i Oslo.

 

Jeg mener hvertfall at en lektor med opprykk har først tatt en mastergrad og derretter ett år med pedagogikk. Men dersom noen er sterkt uenige i dette kan det hende jeg tar feil..

 

Håvard

[Blåbær]

Det stemmer det du sier, legger bare til at et slikt utdannelse også finnes ved UMB.

[Skaaden]

Det stemmer det du sier, legger bare til at et slikt utdannelse også finnes ved UMB.

7758287[/snapback]

 

 

Mulig jeg er dum, men hvor er UMB? Jeg tror det finnes også i UIB og universitetet for landbruk og bio...hmm husker ikke helt hva det heter, men mener hvertfall tidligere landbrukshøyskolen i Ås, som fikk universitetsstatus for noen få år siden.. Et slikt tilbud finnes nok ved stort sett alle av landes universitet, litt usikker om de har det i Tromsø..menmen.

Nå mistet jeg tråden litt.

 

Håvard

[Blåbær]

NLH har blitt UMB, gamle landbrukshøyskolen ja.

Universitet for miljø og biovitenskap.

[Skaaden]

NLH har blitt UMB, gamle landbrukshøyskolen ja.

Universitet for miljø og biovitenskap.

7758412[/snapback]

 

 

Det var det ja

 

Håvard

[oveovo]

Heisann!

 

Noen her som kan svare meg på om man kommer i kategorien "lektor med opprykk", dvs lektor med ett års tilleggsutdanning, etter å ha tatt 5-årig lektorutdanning (på NTNU), og så ta et årsstudium etterpå?

 

Egentlig er jo lektorutdanningen på 6 år, og opprykkskategorien på 7 år, så jeg lurer egentlig på hva som skjer i dette tilfellet, noen som vet?

 

Takker for svar!

7724945[/snapback]

 

 

Hei.

Tittelen "lektor med opprykk" tror er det de fleste lektorer på vidergående skole idag er. Tidligere måtte man først ta en mastergrad på fem år, derretter måtte man bygge på med ett år pedagogikk. Idag finnes det hveretfall ved UIO og NTNU linjer som utdanner lektorer på 5 år, dvs man tar en mastergrad hvor pedagogikken er flettet inn i opplegget. Linja jeg går på på NTNU heter dermed "lærer/lektorutdanning med mastergrad i geografi", men det finned tilsvarende også i språk og realfag. Dermed kan man idag bli lektor på fem år, de som velger den andre varianten blir lektor med opprykk(totalt 6 år). Hvertfall NTNU har Den femårige lektorutdanningen eksistert i fire år, tror det er tilsvarende i Oslo.

 

Jeg mener hvertfall at en lektor med opprykk har først tatt en mastergrad og derretter ett år med pedagogikk. Men dersom noen er sterkt uenige i dette kan det hende jeg tar feil..

 

Håvard

7758266[/snapback]

 

Takker så mye for svar, fikk bekreftet mistankene mine

[Arve Systad]

Hvorfor i alle dager er en lektor overkvalifisert?

 

Det er tross alt på barneskolen at den viktigste utviklingen finner sted, og jamfør st.m. 16 (... og ingen sto igjen og hang), peker KD på nettopp dette gjennom en forandring i fokus på ressursbruk på grunnskolen etter finland-modellen. Dette betyr, i praksis, at de skal bruke mer ressurser på barneskoler for å hjelpe de som trenger så tidlig at det ikke utvikler seg for langt.

 

Så, derfor, den med mest kompetanse vil være den som blir ansatt, såfremt skolen har råd til kompetansen.

7555122[/snapback]

 

Til grunnskuleutdanning (første til sjuande klasse) er vel strengt tatt ei mastergrad like nyttig som tær på sokkane. Du får aldri lært bort alt du kan som lektor til ein tiåring uansett. Derfor er det overkvalifikasjon å vere lektor på grunnskule

 

Det å få jobb som nyutdanna lærar no i desse dagar trur eg er det minste problemet du har å tenke på uansett.