Christian86 Skrevet 14. desember 2006 Del Skrevet 14. desember 2006 og jeg som har eksamen i morgen. Huff Har et delikat problem, som jeg føler jeg burde se på. En jeg liker godt har solide selvtillitsproblemer, tørr ikke be om hjelp osv. Men det er ikke helt problemstillingen; i går ble en yngre jente kjørt ned av kongsberg toget. Dette var bestevenninen til venninen til hun jeg liker. Hun prøvde i går å snakke med venninen sin, men følte seg skikkelig avvist, og vurderte å blokkere henne osv. Med begrunnelse at hun andre ikke brydde seg. Har nummeret til venninen hennes, så spurte litt rundt det. Hennes versjon er jo selvfølgelig anerledes. Og hun sier hun jeg liker trengte seg på osv. Hvordan kan en rasjonalisere atferden til dem ovenfor hverandre, slik at de forstår hva den andre tenkte og følte? akkurat nå oppfører begge seg som noen bortskjemte dritt unger som bare vil hate den andre. (begge har like mye problemer å stri med) Slik er min tolkning: hun jeg like er jente 1 og venninen jente 2. jente 1 vet ikke noe om saken, snakker mye om seg selv osv i starten. Jente 2 er frustrert og oppgitt over situasjonen fordi bestevennen sitt liv er uviss. I hodet hennes er det en selvfølge at alle vet hennes situasjon, noe som er rasjonelt for henne der og da. resultatet er at den som er uviten oppfattes som en plage, og dermed avvises nokså brutalt. Jente 1 blir følgelig veldig såret, fordi i hennes hode prøvde hun å hjelpe, og vet ikke hva hun egentlig gjorde galt. Ettersom samtalen avsluttes ved at jente 2 skjeller ut 1, så blir det ikke noe forklaring. Jente 1 som er lavere nede, går enda mer ned for telling, og situasjonen blir verre. Jente 2 tror alle andre hadde forutsetninger for å vite, eller føler at ingen forstår henne, og frustrasjonen får utløp på en som formulerte seg uheldig. er jeg helt på villspor med denne teorien? Lenke til kommentar
Gjdnrose Skrevet 15. desember 2006 Del Skrevet 15. desember 2006 fatta liksom ikkje heilt den der.... Lenke til kommentar
Champ Skrevet 16. desember 2006 Del Skrevet 16. desember 2006 Ikke bland deg inn! Har blandet meg inn i jentekrangler før og ender som regle med at de konkluderer med at alt er min feil, uansett hva det er eller hva jeg har gjort. Lenke til kommentar
Zethyr Skrevet 17. desember 2006 Del Skrevet 17. desember 2006 Klarer du å få rasjonalitet til å virke i en jentehjerne når det er så sterke følelser ute og går er du virkelig god. Jenter hører alt for mye på følelsene sine, og det kan blokkere rasjonell oppførsel fullstendig ute. Det som pleier å virke i et slikt tilfelle, er å være tålmodig. Tid lindrer alle sår, og det demper også følelser. La det gå et par uker, snakk så med dem begge om saken og hør hva de har å si. Tipper det er "nei, vi ordnet opp i det, så nå er vi venner igjen". Ellers er det bedre å være fredsmegler om 2 uker enn det er å være det nå. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå