Gå til innhold

Nytt parti i Norge


Anbefalte innlegg

Vi lever i en urettferdig verden. En verden der et lite mindretall av befolkning sitter på størsteparten av verdens resurser. Fordelingen av verdens resurser kan på mange måter sammenlignes med et lotteri - noen heldige vinner, men majoriteten taper. FN har regna ut at den rikeste femtedelen av verdens befolkning står for 86 % av verdens private forbruk, mens de fire andre femtedelene samlet står for 14 %. Godt over ti millioner barn dør hvert år før de fyller fem år. De fleste av dem kunne vært reddet om de bare ikke hadde manglet nok mat, rent vann, sanitærtilbud, eller godt tilstrekkelig helsestell. Det dør ikke mennesker av sult, eller mangel på vann fordi det ikke finnes nok til alle, men fordi det vi har er ujevnt fordelt.

 

Norge er blant de rikeste av de rikeste landene i verden. En gjennomsnittlig nordmann er fem ganger så rik som verdenssnittet. Om vi bruker en av de vanligste målestokkene for å måle hvor rike land er, prisnivåjustert BNP per innbygger, er Norge verdens nest rikeste land. Selv uten å ta hensyn til innbyggertall er det bare 21 land som er rikere enn oss. Indonesia, et land med 235 millioner innbyggere, Norges befolkning ganger 50, er fattigere enn oss. Legger vi sammen BNPen til alle landene sør for Sahara vil den totale summen tilsvare Norges rundt en og en halv gang. Forskjellen er at de har rundt 700 millioner innbyggere å fordele på, mens vi har fire. Oljefondet vokser seg stadig større. Nesten hvert år det siste tiåret har det vokst med titalls prosent årlig. Det er nå på over 1700 milliarder kroner, og er estimert til å overstige 2000 milliarder kroner i løpet av 2007!

 

Ifølge FNs utviklingsprogram trengs det ytterligere 720 milliarder kroner årlig for å skaffe alle mennesker rent drikkevann, helsetilbud og utdanning. Oljeformuen vi har i dag er stor nok til å dekke denne utgiften i over to år. Plusser vi på hvordan oljeformuen kommer til å vokse seg større i fremtiden, og alle pengene som kan skaffes ved skatter og avgifter, vil pengene kunne rekke til enda mer. Det er selvfølgelig vanskelig å beregne sånt nøyaktig, i tillegg til at krig og konflikter gjør arbeidet vanskeligere i en del land, likevel gir det et bilde av hvor ”lite” som skal til for å gjøre en stor forskjell. Om Norge går inn for å gjøre en stor innsats mot fattigdom kommer det til å gjøre en forskjell. Det er ikke snakk om å gi til vi bare sitter igjen med så vidt nok til å overleve, vi kan gi betydelige andeler av formuen vår og fortsatt ha mer en nok levestandard. Siden 1990 har den gjennomsnittlige nordmann økt sitt forbruk med rundt 50 %. Hvor fattige var vi i 1990? Norges BNP per innbygger er omtrent 30 % høyere enn i Sverige. Hvor fattige er de i Sverige? Gir vi bort oljefondet, i tillegg til å kreve inn en betydelig mengde penger fra skatter og avgifter, vil vi tydelig kunne merke det, men er ingen dyr pris for å redde menneskeliv tilsvarende vår egen befolkning mange ganger. Noen vil kanskje si at det er urettferdig å pålegge alle nordmenn å gi penger i u-hjelp, men hvor rettferdig er det egentlig at vi er født inn i rikdom, mens andre er født inn i fattigdom?

 

Når vi bestemmer hvilken politikk som skal føres i Norge er det viktig å ikke bare tenke på oss som lever nå, men også de som kommer etter oss. Tross alt er de fleste av dem som blir påvirket av hvordan verden styres i dag enda ikke født. «Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten» står det i grunnlovens paragraf 110b. Dessverre følges ikke denne delen av grunnloven opp i praksis. Om resten av verden skulle ha samme levesett som vi har i Norge, ville det anslagsvis trenges 3 og en halv jordklode for å kunne opprettholde forbruket på lang sikt. Mellom 2004 og 2060 er det sannsynelig at forbruket tredobler seg. Det mangler enda på partier som tørr å forslå tiltak for å redusere forbruket i Norge, men lar vi det fortsette å stige uten å gjøre noe med det, kommer det til å gå på bekostning av fremtidige generasjoner.

 

Den store majoriteten av klimaforskere er i dag enige om at store deler av klimaendringene vi nå ser er menneskeskapte. På grunn av menneskelig utslipp av klimagasser får vi økt drivhuseffekt, og temperaturen øker. Fordi mange arter ikke rekker å tilpasse seg et klima som forandrer seg mye fortere enn vanlig, vil de bli borte for alltid. Innen 2050 kan mellom 15 og 37 prosent av alle arter på land bli utryddet på grunn av klimaendringene. Et annet problem klimaendringene fører med seg er havstigning. Havet utvider seg på grunn av varmen, og smeltet is renner ut i havet. FNs klimapanel spår at havstanden kommer til å øke med mellom 10 og 90 cm innen 2100, noe som logisk nok fører til at store områder blir lagt under vann. Som følge av blant annet dette anslås det at 200 millioner mennesker kommer til å være drevet på flukt på grunn av klimaendringene i år 2100. Klimaendringene vil også føre med seg økt spredning av bla. malaria, mer ekstremt vær, ørkenspredning, osv. Konsekvensene er mange.

 

Norge er et av de landene i verden med høyest utslipp av klimagasser. Mange argumenterer mot å ta hensyn til global oppvarming med at det er dyrt å kutte utslippene drastisk, men hvor mye koster det egentlig å la være? Den hittil største utredningen om de økonomiske konsekvensene av klimaendringene har anslått at prisen for å utsette tiltak mot drivhuseffekten kan være like dyr som begge verdenskrigene, og depresjonen i 30-årene sammenlagt. Klimaendringene vil antagelig svekke verdens BNP med mellom 5 og 20 prosent. Da lavutslippsutvalgets leder, Jørgen Randers, presenterte rapporten om hvordan Norge kan redusere sine utslipp to tredjedeler uttalte han at «effekten på den økonomiske veksten av disse tiltakene er så liten at den nesten ikke vil være merkbar», og at «endringene som kreves at folks atferd og forbruksmønster kommer til å være ganske små.» De partiene som krever de mest klimavennlige løsningene i dag selv om de kortsiktig sett er dyrest er dermed ikke bare de mest miljøvennlige, men også de mest økonomisk ansvarlige.

 

Merkelig nok dreier partidebatten i dag seg hovedsakelig om hvilken politikk som er best for oss som bor i Norge i dag, og ikke om hva som er best for alle i hele verden, både nå og i fremtiden. Vi trenger et parti som kan få endret på det. Et parti som vet at miljøødeleggelsene og global fattigdom er de største problemene verden har, og derfor også setter dem som første prioritet. Et parti som med drastiske virkemidler går inn for å utjevne forskjellen mellom fattig og rik der de er størst; mellom landegrensene. Om du kunne tenke deg å være med på å danne et slikt parti, så send mail til [email protected]. Om vi bare er mange nok er det ingen grunn til at det ikke skal gå.

 

 

Kilder:

 

Fordelingen av verdens resurser: http://www.odin.no/odinarkiv/norsk/bondevi...003/dok-bn.html

http://www.unicef.no/page?id=119&key=249&ref_id=91

Stigningen i det Norske forbruket:

http://www.framtiden.no/filer/R200504_Okologisk_utsyn.pdf

Prisen for å bedre menneskers levekår:

http://www.undp.no/article.asp?Article_id=...ory_Id=HDR_2000

Norges rikdom sammenlignet med Sverige:

http://www.ssb.no/magasinet/norge_sverige/...5-05-09-01.html

Oljefondet:

http://www.petro.no/art.asp?id=4343

Grunnloven:

http://www.kvasir.no/sgo/g_10/http://go.kv...edia.ap?id=7904

Havstigning:

http://www.miljostatus.no/templates/themepage____2143.aspx

Flyktninger på grunn av klimaendringene:

http://www.aftenposten.no/nyheter/miljo/article1512705.ece

Tap av arter som følge av klimaendringene:

http://www.nature.com/nature/links/040108/040108-1.html

Økonomiske konsekvenser av klimaendringene: http://www.ba.no/nyheter/urix/article2380124.ece

http://www.dagsavisen.no/utenriks/article2380941.ece

http://www.fagbladet.no/Modules/KB_Publish...4744&ShowMore=1

Stigningen i det Norske forbruket:

http://www.framtiden.no/filer/R200504_Okologisk_utsyn.pdf

http://www.framtiden.no/filer/Faktaark_forbruk.pdf

Økonomiske konsekvenser av klimaendringene: http://www.ba.no/nyheter/urix/article2380124.ece

http://www.dagsavisen.no/utenriks/article2380941.ece

http://www.dagbladet.no/kunnskap/2006/10/30/481236.html

Klimautvalget:

http://www.fagbladet.no/Modules/KB_Publish...4744&ShowMore=1

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-CkrM7QVpfE

det er ikke bare å spy ut penger. skal vi bruke hele oljefondet for å mate 4 femtedeler av jorda. tror du virkelig dette funker? om det funker så vil man bare sku problemet 2 år fram i tid og da vil det være mer kritisk. da er de vant til å bli forsynt! vi er rike fordi vi utnytter våre ressurser godt. mange afrikanske land er fattige fordi de konstant har stammekriger mot hverandre o.s.v. disse fattige landene må bygge opp seg selv. vi kan støtte med import av varer . ikke penger. det funker bare ikke. vi lever ikke i en perfekt verden, da hadde vi ikke hatt penger.

Endret av KRAFortune
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...