Gjest Gjest_Gjest_* Skrevet 12. desember 2006 Del Skrevet 12. desember 2006 Hvis man finner verandre når man er 16. Lever livet sammen noen år, forlover seg og gifter seg. Skal man være stolt da? Hvis man klarer å leve livet ut fra og med 16 års alderen. Lenke til kommentar
yuo are smart Skrevet 12. desember 2006 Del Skrevet 12. desember 2006 Man skal være stolt da, ja. Lenke til kommentar
Leontodon Skrevet 12. desember 2006 Del Skrevet 12. desember 2006 Stolt og stolt. Spørs hvordan man ser på det. Er vel ikke noe mål og bli sammen med den første, beste og holde ut resten av livet. Jeg ville aldri klart det tror jeg ikke. 16 er veldig ungt, og det skal godt gjøres fra begge sider for å klare å holde sammen hele livet. Lenke til kommentar
akarno Skrevet 12. desember 2006 Del Skrevet 12. desember 2006 Mange sier at man "trenger" mange for å få opplevd noe i livet før man slår seg ned. Ikke noe å skamme seg over, da Hadde ikke hatt noe imot det selv. Lenke til kommentar
SSSø Skrevet 12. desember 2006 Del Skrevet 12. desember 2006 Noen er stolt over å ha pult mange, om du er sammen med samme person fra du er 16 og til du dør så har du nok ikke pult mange. Og poenget mitt er *trommevirvel* ...aner ikke. Nei, jeg er ikke stolt over å ha pult mange, ikke det at jeg nødvendigvis har det heller, det får bli min sak. Konklusjon: Nei, hvorfor være stolt av det? Du kan være stolt av ting dere har fått til sammen, fått til å fungere osv, men stolt av å være heldig en gang som 16åring? Neeh. Lenke til kommentar
Gjest Guest Skrevet 12. desember 2006 Del Skrevet 12. desember 2006 Arbakadarba, "Heldig" ? Både flaks i uhell vil nok jeg si Jeg mener det er litt bedre med variasjon i førsten, ellers vil man sitte med " Hva om " følelsen, og det vil man ikke i leve med i 60-110år. Men ja, er jo noe å være stolt over, og ha kommet over alle livets dårlige humper, sammens. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Axby2kEH Skrevet 17. desember 2006 Del Skrevet 17. desember 2006 Hvis man har funnet noen man syns er perfekt for seg selv i 16årsalderen, og om man fortsetter å passe like bra sammen når man blir eldre også så er jo det kjempeflott! Mine foreldre ble sammen da de var 16 år, ble sammen på vgs og har nettopp hatt 23 års bryllupsdag. Og de er fremdeles lykkelige sammen. Så det kan fungere. Jeg tror ikke man nødvendigvis MÅ ha vært sammen med så og så mange for å bli lykkelig. En som sitter som singel 35-åring kan like gjerne sitte med "hva om" følelsen som "hva om jeg ble værende sammen med kjæresten min da jeg var 20 i stedet for å slå opp med h*n". Jeg vet ikke hva som er verst. Lenke til kommentar
KeyanZa Skrevet 17. desember 2006 Del Skrevet 17. desember 2006 ble sammen med min kone da jeg var 16år. er 25 no, gift, har en datter ilag, hus, og alt er bra. så det skal vel gå bra for andre oxo Lenke til kommentar
Andreas-J Skrevet 17. desember 2006 Del Skrevet 17. desember 2006 Det er jo kjempebra! Virker nesten som om at det er blitt en "trend" og skifte partner ofte. Ikke bare blant ungdom / unge. Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 17. desember 2006 Del Skrevet 17. desember 2006 Om personen man finner har samme interesse og man finner ut at man faktisk kan gjøre MYE sammen uten at det blir frustrerende for motparten så er det jo kjempefint igrunn. Det er lov å håpe. :/ Lenke til kommentar
DNA Skrevet 17. desember 2006 Del Skrevet 17. desember 2006 At dere passer sammen nå vil ikke si at dere passer sammen om 10 år, folk forandrer seg gjennom årene. Lenke til kommentar
BrokenTomato Skrevet 18. desember 2006 Del Skrevet 18. desember 2006 Man kan vel forandre interesse osv. men jeg tror ikke at man forandrer sine hoved personlighets trekk. Så hvis personen man ser for seg ut livet med har mange gode egenskaper og en behagelig personlig het vil jeg si dette er et godt utgangspunkt. Selvfølgelig er det ikke sikkert man takler at man har forskjellige ambsjoner, interesser o.l. men kommer man seg over disse har man noe å se fremover mot. (Min oppfatning om saken) Lenke til kommentar
Hashtægg Skrevet 31. desember 2006 Del Skrevet 31. desember 2006 Foreldra til ei jeg kjenner ble sammen da hun var 15 og han 16. De har vært sammen så å si hele livet sitt. Gifta seg i 20-åra og er fortsatt sammen den dag i dag. Begge er nå godt over 40. Synes det er kjempesøtt, og viser at den du blir sammen med i en ung alder kan være den rette, om dere virkelig passer sammen. Lenke til kommentar
TanglewoodD Skrevet 31. desember 2006 Del Skrevet 31. desember 2006 At dere passer sammen nå vil ikke si at dere passer sammen om 10 år, folk forandrer seg gjennom årene. 7524023[/snapback] Ja, men når man er sammens med en ganske mye, så forandrer man humor og levestil til å passe mer med den personen. Jeg har en u-ting at jeg tar humor og personlighet til dårlige mennesker rundt ubevisst Lenke til kommentar
Kjekssjokolade Skrevet 31. desember 2006 Del Skrevet 31. desember 2006 At dere passer sammen nå vil ikke si at dere passer sammen om 10 år, folk forandrer seg gjennom årene. 7524023[/snapback] Hvis dem er sammen, forandrer dem seg vel sammen Lenke til kommentar
araziel Skrevet 31. desember 2006 Del Skrevet 31. desember 2006 Vært sammen med dama siden vi var 17, er 24 (og et halvt) nå, og det går bare fint. Selv synes jeg det er kjempekjekt. Slipper unna stress med dating og random one-nighters, noe hverken jeg eller fruen har noen som helst interesse av. Likevel er folk forskjellige, og noen føler vel at de misser ut hvis de ikke gjør sånt. Er du heldig og finner den du vil være sammen med ung, så er det iallefall ikke umulig at det funker til' death does you part Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 31. desember 2006 Del Skrevet 31. desember 2006 Jeg vil si at man skal være stolt dersom man finner sin livspartner jeg..uansett når i livet . Lenke til kommentar
Gjest Yoshi Skrevet 1. januar 2007 Del Skrevet 1. januar 2007 Jeg ville vel ikke blitt stolt om det hadde skjedd med meg, men jeg hadde nok følt meg ufattelig heldig. Lenke til kommentar
Lock-Aze Skrevet 1. januar 2007 Del Skrevet 1. januar 2007 Nåja, hvis du greier det, så er det fantastisk. MEN, du må huske på at når du begynner å nærme deg 30 og har vært sammen nesten halve livet. Så kan det fort komme fram noen spørsmål. Omattekanskjehvis, er glad jeg ikke er sammen med dama jeg hadde når jeg var 16, ikke fordi hun ikke var en fantastisk jente. Men mer fordi da fikk jeg muligheten til å prøve meg seksuelt, slik at jeg slipper å lure. Lenke til kommentar
BeFs Skrevet 1. januar 2007 Del Skrevet 1. januar 2007 Jeg er nå 18, men ble sammen med min nåværende samboer den dagen jeg fylte 16. Hun er nå 19. Vi har en datter på 14 måneder sammen, eier egen leilighet, bil, møbler, og er forlovet. Jeg skjønner at det er mange som er skeptiske, men det fungerer ihvertfall for oss enda, og jeg skjønner ikke hva som skal gå galt. Selv om vi har holdt i lag i bare 2 år. Har et års forlovelsedag i dag. Prøve seg seksuelt, joda, mennesker er seksuelle skapninger, men vi kan da vel klare oss med bare èn partner også? Vi trenger vel ikke å hoppe på alle vi ser. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå