Grafikk og søken etter sannhet

[LunarG]

Det er en ting mange glemmer bort i denne sammenhengen, og det er at mange av spillene som omtales som å ha "dårlig" eller "enkel" grafikk, på ingen måte hadde det når de kom. F.eks. "The Legend of Zelda 3: A Link To The Past" fra snes, som etter min mening er et av de beste spillene i sin genre, hadde på det tidspunktet svært bra grafikk, sammenliknet med andre spill på markedet. Det ble sluppet for den nyeste og beste spill konsollen på markedet, og var til da det spillet som utnyttet hardware'n best. Kan man derfor si at ikke grafikken var med og solgte spillet? Hadde det solgt like bra om grafikken hadde vært lik som i det første Zelda spillet?

 

"God grafikk" er i dag blitt en slags målestokk for hvor kraftig hardware som sitter i en konsoll eller en PC, og er derfor mer egnet til å selge den faktiske konsollen enn til å selge spillene. Fortsatt er det underholdningsverdien som er det avgjørende som salgstallene til et spill, slik det alltid har vært. Half Life hadde sannsynligvis aldri blitt den store successen det har blitt hvis ikke det var for muligheten til å spille mot andre personer via nettverk eller internet, dette gir spillet et konkuranse moment og en mulighet for lagspill, som gjør at interessen opprettholdes. I dag er det stadig mindre vekt på å lage spill med en virkelig god histore, og derfor må man benytte andre elementer for å gjøre spillene bra, og et av disse er muligheten for å samarbeide andre spillere. Dette er det som gjør World of Warcraft så populært. Spillet foregår i et totalt statisk miljø, for dine handlinger har nær sagt null påvirkning på miljøet rundt deg. Likevel blir folk sittende i time etter time ved PC'en med WoW.

 

Må også kommentere det som ble sagt om at WoW prøver å oppnå en mest mulig realistisk grafikk: Det er helt opplagt feil, da ingen elementer i WoW kan påstås å se særlig realistiske ut. Derimot forsøker de å få til en litt "tegneserie" aktig atmosfære, som bidrar til å gi det hele et litt eventyr aktig preg. I dag er det ikke vanskelig å lage spill som ser (relativt) realistiske ut, og såledet må Blizzards valg ha vært bevisst, og dermed kan man ikke si at de har misslykkets med å lage et realitisk utseende.

 

Personlig savner jeg spill av den "gode gamle" skolen, hvor historien var i fokus, og hvor man hadde større bruk for god observasjonsevne og logisk (og til tider abstrakt) tankegang for å lykkes, fremfor lynkjappe reflekser og en løs finger på avtrekker'n.

 

Listen til gamerankings er ikke spesielt representativ, da den legger vekt på spill som er nye nok til at internet var et relativt vanlig fenomen, og således ikke får med seg spill som er av eldre dato. Jeg må si at personlig kommer ingen av spillene på deres liste inn på min egen top10 liste. Men igjen, spill er like subjektivt som alle andre former for kunst eller kultur, og derfor kan man heller ikke sette noen målestokk på det.

 

Beklager om noen føler jeg har gjenntatt ting som er nevnt før, men jeg måtte bare få komme med mine egne kommentarer.

[Nikitta]

En av årsakene til at WoW selger så bra er fordi det ikke krever det ypperste av maskinvare for å kjøre. Dermed blir spillet automatisk mer tilgjengelig for massene som ikke har råd til skjermkort som koster 2000 kr eller mer for hvert nye spill som slippes. Innholdet og det sosiale er selvsagt også gode faktorer for populariteten, samt at Blizzard har opparbeidet seg er navn.

 

En anden af årsagerne er styringen som er utroligt let at lære sig og en som jeg synes er behagelig at bruge. WoW er det første spil som har formået at fange mig efter at jeg har prøvet en lille antal andre spil og jeg kendte ikke navnet Blizzard da jeg købte det, men det var også et af de første spil jeg købte. Jeg spiller det stadig og nyder det stadig.

 

Styringen er vel en vigtigt faktor for oplevelsen, men alligevel nævnes det ikke i artiklen, som for øvrigt er virkelig god og som giver en letforståelig forklaring af grafik via sin analogi.

 

Som et lille ps, så undrer det mig at langt de fleste spilanmeldelser, uanset hvor jeg finder dem, næsten ikke siger noget om styringen, så jeg sidder tilbage og tænker "Ja - det lyder fint nok, men hvordan er styringen?" Meget kan tilpasses, men det er ikke ubegrænset og jeg vil personligt gerne undgå spil som er meget point-and-click fordi jeg foretrækker tastatur, og har det en strafe funktion trækker det ned i mine øjne mens andre har det omvendt. Hvorfor så lidt opmærksomhed på en så vigtig ting?

[The Stig]

Forsåvidt en grei artikkel, men syns det manglet litt stoff generelt. Videre var jeg også litt i tvil om hvor objektiv artikkelen var, konklusjonen hadde preg av forfatters menig - Jeg var ihvertfall ikke helt enig.

Endret 13. desember 2006 av Stikk-kont@kten

[LunarG]

En av årsakene til at WoW selger så bra er fordi det ikke krever det ypperste av maskinvare for å kjøre. Dermed blir spillet automatisk mer tilgjengelig for massene som ikke har råd til skjermkort som koster 2000 kr eller mer for hvert nye spill som slippes. Innholdet og det sosiale er selvsagt også gode faktorer for populariteten, samt at Blizzard har opparbeidet seg er navn.

 

En anden af årsagerne er styringen som er utroligt let at lære sig og en som jeg synes er behagelig at bruge. WoW er det første spil som har formået at fange mig efter at jeg har prøvet en lille antal andre spil og jeg kendte ikke navnet Blizzard da jeg købte det, men det var også et af de første spil jeg købte. Jeg spiller det stadig og nyder det stadig.

 

Styringen er vel en vigtigt faktor for oplevelsen, men alligevel nævnes det ikke i artiklen, som for øvrigt er virkelig god og som giver en letforståelig forklaring af grafik via sin analogi.

 

Som et lille ps, så undrer det mig at langt de fleste spilanmeldelser, uanset hvor jeg finder dem, næsten ikke siger noget om styringen, så jeg sidder tilbage og tænker "Ja - det lyder fint nok, men hvordan er styringen?" Meget kan tilpasses, men det er ikke ubegrænset og jeg vil personligt gerne undgå spil som er meget point-and-click fordi jeg foretrækker tastatur, og har det en strafe funktion trækker det ned i mine øjne mens andre har det omvendt. Hvorfor så lidt opmærksomhed på en så vigtig ting?

7490854[/snapback]

 

Helt klart, "interface" eller kontrollene har en STOR innvirkning på den totale spill opplevelsen. Jeg kjøpte nylig Neverwinter Nights 2, et spill jeg hadde store forventninger til, men som jeg antakelig aldri kommer til å spille ferdig nettopp fordi kontroll systemet fungere svært dårlig.

[Pastor Lorentzen]

Er det bare i dette tilfelle du mener tekniske begrensinger ikke begrenser hva slags uttrykk man kan få til, eller mener du det på generell basis?

7490443[/snapback]

 

Tja, jeg mener vel egentlig at tekniske begrensinger gjør at utviklere må fokusere mer på å få spillene til å bli morsomme å spille, og dermed blir ofte resultatene bedre enn der utviklerne har hatt nesten frie tekniske tøyler og tar seg vann over hodet med hva de skal få til rent grafisk.

[ATWindsor]

Er det bare i dette tilfelle du mener tekniske begrensinger ikke begrenser hva slags uttrykk man kan få til, eller mener du det på generell basis?

7490443[/snapback]

 

Tja, jeg mener vel egentlig at tekniske begrensinger gjør at utviklere må fokusere mer på å få spillene til å bli morsomme å spille, og dermed blir ofte resultatene bedre enn der utviklerne har hatt nesten frie tekniske tøyler og tar seg vann over hodet med hva de skal få til rent grafisk.

7491629[/snapback]

 

Jeg er uenig, såklart har det sikkert skjedd en gang i blant at utviklere ikke har klart å benytte det de har til rådighet på en fornuftig måte, men med tekniske begrensninger kommer også begrensninger i hva man kan få til. (kunne man lagd doom på amiga?) Jeg tror ikke kunst hadde blitt bedre om alle måtte bruke malekoster, eller at film hadde blitt bedre om man ikke fikk lov til å benytte flere kameravinkler. At enkelte ikke evner å bruke redskapene de har til rådighet endrer ikke det.

 

AtW

[Echeron]

Begrensingene ligger vel på oss brukere tror jeg da. Monkey Island spillene for eksempel hadde nok ikke slått an på samme måte idag som den gangen de kom ut desverre. Og personlig tror jeg ikke 1-3 hadde hatt samme sjarmen om de hadde vært i 3d heller.

 

Så om det er begrenset hvor bra grafikk man kan få til, så er ikke forventningene så store til det grafiske utseendet spillet har. Dermed kan utviklerne fokusere mer på design, gameplay og historie

[ATWindsor]

Begrensingene ligger vel på oss brukere tror jeg da. Monkey Island spillene for eksempel hadde nok ikke slått an på samme måte idag som den gangen de kom ut desverre. Og personlig tror jeg ikke 1-3 hadde hatt samme sjarmen om de hadde vært i 3d heller.

 

Så om det er begrenset hvor bra grafikk man kan få til, så er ikke forventningene så store til det grafiske utseendet spillet har. Dermed kan utviklerne fokusere mer på design, gameplay og historie

7491865[/snapback]

 

Det er ikke nødvendig for alle spill som kommer i dag å være 3d. Og om adventure-spill ikke er populært nå lenger,tror du det er pga grafikken? Det mest solgte PC-spillet igjennom tidene(?) er Sims, nr 2 er Starcraft, WoW er nr 4. Ingen av de hadde spesielt oppsiktsvekkende god grafikk når de kom ut, kanskje snarere tvert imot.

 

Ingen betviler at gameplay er det viktigste, men jeg ser ikke på det som en ulempe (jeg ser på det som en fordel) at et system har tekniske forutsetninger for bra grafikk.

 

AtW

[SHDR]

Hvis du ikke kan velge din motstander, bør du iallfall prøve å bestemme *hvor* slaget skal stå og Nintendo er nødt til å flytte slagmarken over til estetikken. Wii kan illustrere ideer like vakkert som PS3 og x360, med langt mindre teknisk fiksfakseri involvert.

 

Kan de? Hva får deg til å si dette? Kunne man illustrere verdier like vakkert på en commodore 64 som på en moderne maskin også?

7489756[/snapback]

Forskjellen på x360/PS3 og GameCube er mindre enn forskjellen mellom GameCube og C64. Jeg ville faktisk driste meg til å påstå at forskjellen mellom GameCube og x360/PS3 er mindre enn forskjellen mellom C64 og SNES. I forrige konsollgenerasjon kom vi til det punktet der praktisk talt alt kunne representeres på en noenlunde tilfredsstillende måte, bare fokus ble lagt på riktig plass. Du har svært uttrykksfulle ansikter med naturlige og troverdige ansiktsuttrykk (Metal Gear Solid 2-3, Final Fantasy XII, Psychonauts, Resident Evil 4, etc), du har forholdsvis detaljerte omgivelser med vanvittige mengder modeller på én gang (Spartan: Total Warrior, The Matrix: Path of Neo, Dynasty Warriors), du har storslagne og troverdige landskaper (Morrowind, Shadow of the Colossus, Twilight Princess), avansert fysikk (Psi-Ops, Second Sight, Half-Life 2, Black) ... nesten alt var mulig i forrige generasjon også. Det er mulig du kan lage en solnedgang som ser mer riktig ut i denne generasjonen, eller modellere svettedråper som renner helt realistisk nedover en panne, men det er ikke representasjon. Det er simulasjon. Neste generasjons konsoller kan simulere praktisk talt hva det skal være (så lenge det kan representeres ved forholdsvis lineære likninger eller matriser uten alt for mange forgreininger), men forrige generasjon kunne representere praktisk talt hva som helst. Og Wii er enda kraftigere igjen, med shader-støtte og ymse andre teknikaliteter som fyller igjen litt av gapet mellom GameCube og neste generasjons konsoller.

 

C64 kan ikke illustrere tanker og ideer like godt som GameCube fordi den ikke var kraftig nok til å fremstille visuelle uttrykk som talte direkte til spilleren uten noen særlig abstraksjon mellom inntrykk og oppfattelse. Det er en vanskelig diskusjon, dog, og hvis jeg skal foreslå at for eksempel Shadow of the Colossus ikke kunne blitt laget på PSX, vil det jo være like naturlig å foreslå at Resistance: Fall of Man ikke kunne blitt laget på Xbox. Men jeg føler at det ikke er det samme. Opplevelsen i Resistance kunne latt seg gjøre på Xbox, dog ikke like visuelt ekstravagant som på PS3. Shadow of the Colossus har en design som ikke lar seg realisere på PSX uten å forandre spillets representasjon til det ugjenkjennelige.

Endret 13. desember 2006 av SHDR

[ATWindsor]

Hvis du ikke kan velge din motstander, bør du iallfall prøve å bestemme *hvor* slaget skal stå og Nintendo er nødt til å flytte slagmarken over til estetikken. Wii kan illustrere ideer like vakkert som PS3 og x360, med langt mindre teknisk fiksfakseri involvert.

 

Kan de? Hva får deg til å si dette? Kunne man illustrere verdier like vakkert på en commodore 64 som på en moderne maskin også?

7489756[/snapback]

Forskjellen på x360/PS3 og GameCube er mindre enn forskjellen mellom GameCube og C64. Jeg ville faktisk driste meg til å påstå at forskjellen mellom GameCube og x360/PS3 er mindre enn forskjellen mellom C64 og SNES. I forrige konsollgenerasjon kom vi til det punktet der praktisk talt alt kunne representeres på en noenlunde tilfredsstillende måte, bare fokus ble lagt på riktig plass. Du har svært uttrykksfulle ansikter med naturlige og troverdige ansiktsuttrykk (Metal Gear Solid 2-3, Final Fantasy XII, Psychonauts, Resident Evil 4, etc), du har forholdsvis detaljerte omgivelser med vanvittige mengder modeller på én gang (Spartan: Total Warrior, The Matrix: Path of Neo, Dynasty Warriors), du har storslagne og troverdige landskaper (Morrowind, Shadow of the Colossus, Twilight Princess), avansert fysikk (Psi-Ops, Second Sight, Half-Life 2, Black) ... nesten alt var mulig i forrige generasjon også. Det er mulig du kan lage en solnedgang som ser mer riktig ut i denne generasjonen, eller modellere svettedråper som renner helt realistisk nedover en panne, men det er ikke representasjon. Det er simulasjon.

 

Så du er mao enig i at en teknisk bedre maskin kan representere ting på en vakrere måte? Evt kan representere flere ting slik som utvikleren ønsker det. Hva om utvikeleren ønsker at det visuelle uttrykket skal være mest mulig realistisk? Spillprodusentene synes tydligvis ikke representasjonen har nådd et tilfredstillende nivå enda (ihvertfall ikke alle) da grafikken ennå ikke har stagnert på et nivå. Jeg ser definitivt fordelen med å komme seg opp på et nivå som er over "nonelunde tilfredsstillende" om det lar seg gjøre. For meg har det definitivt noe for seg å lage maskiner somhar mindre tekniske begrensinger.

 

AtW

[snoemann]

Jeg tror det er viktig å huske på at midt oppe i alt dette, så kommer trangen til å sammenlikne konsoller mtp grafikk fremstilling (teknisk sett) fra konkurranse driften. Altså, man prøver å finne en måte å måle konsollene opp imot hverandre på. Og dette kan man ikke gjøre ved å se på det kunstneriske uttrykket et spill får frem ved hjelp av en konsoll. Man tyr da til den tekniske grafikken for å sammenlikne maskinene, dette fordi det er det mest nærliggende å se på. Det finnes per dags dato ikke noe godt egnet "benchmarking" program ala 3dmark til konsoller, dermed tyr man til å diskutere teknisk grafikk.

Dette er nok også grunnen til at mange finner glede i å ha "det beste" (teknisk sett). Det handler ikke om "representasjon" eller uttrykk, eller kultur, det handler om konkurranse. Og med dette kommer også enkelte spill som møter en etterspørsel fra teknofile.

 

MEN, man må huske på, at i en samtale uten misforståelser, så tror jeg ikke disse teknofile ville utelukke at det som opprinnelig er grunnen til at de spiller spill er opplevelsen og ikke grafikken (teknisk). Selvom de har begynt å vekte grafikken (teknisk) sett også mer og mer pga dette jeg nettopp snakket om.

 

Edit : Konkurranse som dette er også grunnlaget for all forbedring. Ellers hadde vi alle vært fornøyde med vår C64 og sittet på den nuh.

Denne typen konkurranse er ikke i segselv negativ, men den kan ta overhånd og føles overfladisk.

 

Jeg vil fortsatt igjen tilbake til at det er subjektivt hvor opptatt man er av estetisk nytelse vs teknologi

Endret 13. desember 2006 av snoemann

[Heales]

Det er gledelig å se sa mange forskjellige, og til dels lange innlegg i denne tråden.

 

Artikkelen er på ingen måte ment å være en tilnærmet objektiv representasjon av virkeligheten, og i den grad den oppfattes slik har jeg i såfall feilet.

 

Selve grunntanken bak denne, og kommende artikler fra min side, er å presentere tankesett - ikke nødvendigvis i form av absolutte sannheter, men tankesett som kan føre til refleksjon. Basert på mange av innleggene i denne tråden oppfatter jeg det som at jeg har lykkes med dette. Jeg vil derfor takke alle som har engasjert seg i dette temaet.

 

Da trekker jeg meg tilbake til mer skriverier.

[impywimpy]

Jeg tror nøkkelen til godt spilldesign ligger i å kjenne sin besøkelsestid. Det funksjonelle må alltid ligge som basis for det ekstravagante, og man må være sine inspirasjonskilder bevisst for å kunne innovere i forhold til dem. I Spillhistorien finner man knapt eksempler på godt og tidløst håndtverk, langt mindre kunst, og selv om det finnes hederlige unntak, er de nettopp det: unntak. Likevel er det å avskrive mediets tekniske utvikling som irrelevant for gode spillopplevelser er ikke bare en merkelig beslutning, den er også direkte feil. Det teknologien fordrer er nye muligheter, og om disse innovasjonene kommer gjennom kontroll-inputen eller det rent grafiske er to sider av samme sak: De er begge mål for å oppnå samme middel, altså underbygge en interaktiv opplevelse. Problemet vi ser idag er utviklere som ikke makter å utnytte sine kjære polygoner, sine tusener av fiender på skjermen, for å skape gode opplevelser.

 

Og dette er noe spillmediet har slitt med siden den famøse overgangen til 3D. Nintendo mestret 2D platformeren allerede med Super Mario Bros. 3, og selv om de søker å innovere med sine senere SNES utgivelser, og forsåvidt lykkes med det, er det vanskelig å komme bort fra a SMB3 er det perfekte eksempel på et spill som lykkes i det det prøver på. Det kjenner sine røtter, SMB, og innoverer uten at det på noen måter tar energi fra det man ønsker å oppnå i langt større grad en de senere spillene i SM-universet gjør. Selv om SMW-spillene er glimrende spill idag, er de likevel ikke morsommere enn SMB3, og hvis noen påstår at vi her snakker om glorifisering av barndoms minner, trenger de ikke gjøre mer enn vise fram spillet til et eventuelt søskenbarn som ikke allerede er blitt korrumpert av voldsorgiene vi i hovedsak ser på dagens konsoller (men likevel har en erfaring med mediet).

 

Problemet er at man gjennom 3D så alt for ofte søker å emulere en virkelighet man ikke kommer i nærheten av. Et godt eksempel er de til tider tragiske lagsportspillene som år etter år høster gode karakterer, selv om de fortsatt gjenspeiler sporten på et middelalder-nivå. Selv finner jeg heller fram Nintendoen og spiller det originale Ice Hockey. Ikke en naturtro framstilling av sporten, men du verden så gøy det er. En avansert versjon av Pong, vil noen hevde, men en versjon som ikke glemmer hva den er eller hvor den kommer fra i skyen av prosessorkraft.

 

Dette problemet er spesielt åpenbart i spill der man er avhengig av dynamisk kameraplassering, og da spesielt det famøse 3D-plattformspillet. Det er alt for mange spill der kampen mot kameraet har blitt den virkelige fienden, der det i 2D-eraen var kampen mot kontrollen, og det er fortsatt en fiende utviklerne sliter med å beseire. Selv TLoZ:TP virker å være et offer for et problem som virker å være like bestemt på å ikke forlate oss som Draculas slott. Det er et faktum at sammenlignet med for eksempel SMB-spillene har OoT gjennomgått en forferdelig aldringsprosess (det samme kan sies om SM64), og min konklusjon er at vi stiller alt for lave krav til 3D som uttrykksform. De spillene som klarer seg best i 3D er de som ikke er avhengig av at samspillet mellom kamera og mijø fungerer på en dynamisk måte, som førstepersonsspillet, slåssespillet og bilspillet. Selvfølgelig introduserer den såkalte realistiske opplevelsen en rekke nye problemer, men gamle spill i disse sjangrene fungerer i dag i stor grad utmerket.

 

Det betyr likevel ikke at den økte prosessorkraften ikke åpner nye muligheter for designere å dra nytte av. Det kanskje mest tidløse (og samtidig innoverende) og vakreste Xbox-spillet, Panzer Dragoon Orta, er et spill som i stor grad baserer seg på ekstravagant grafikk for å bygge videre på en allerede anerkjent formell, som en moderne versjon av SMB3. Vi snakker her om et spill som er så nært det kunstneriske uttrykket det forsøker å oppnå at du må være særs pedantisk for å finne noe å klage på, og som likevel er såpass minimalistisk i sitt uttrykk at det ikke føles som at det biter over for mye. Her snakker vi ikke om et spill som var på rett plass til rett tid, men som likevel har åpenbare svakheter (Halo), men et mesterlig stykke design som nettopp kjenner sin besøkelsestid. Det samme kan sannsynligvis sies om Metroid Prime og Resident Evil 4 (som på mesterlig vis unngår å falle i kamerafella). Spill som på ingen måte fordrer total realisme, men som kjenner sine begrensninger, heller enn å sikte etter uoppnåelige kvaliteter, og derfor klarer å innovere.

 

Jeg tror likevel ikke vi må overvurdere spillmediet som fenomen. Spillformatet skiller seg ikke fundamentalt fra andre underholdningsfenomener bare fordi det er interaktivt. Mulighetene er begrenset med det å fortelle en historie og det å presentere en audiovisuell opplevelset, og interaktiviteten i seg selv har liten reell verdi, selv om det er vanskelig å nekte for at den oppnår engasjement i en helt annen grad en de tradisjonelle underholdnigsformene gjør. På sitt beste er det en mulighet til å utforske kunstnerens (håndtverkerens) intensjoner på en helt annen måte enn man ellers kunne ha gjort, men dette rommet for å utforske ender alt for ofte opp som for ufokusert til at det har en reell verdi, selv om såkalte easter eggs er en morsom (men håpløst misbrukt) tilbakemelding til spilleren.

 

SHDR:

Hvis du ikke kan velge din motstander, bør du iallfall prøve å bestemme *hvor* slaget skal stå og Nintendo er nødt til å flytte slagmarken over til estetikken. Wii kan illustrere ideer like vakkert som PS3 og x360, med langt mindre teknisk fiksfakseri involvert. Nintendo kommer ikke til å vinne på realisme, og dermed er kanskje den krigen blitt gjort irrelevant.

 

Det er likevel vanskelig å diskutere seg bort fra at dette er en åpenbar svakhet ved konsollen. Jeg liker likevel å tro at den nye kontrollen åpner flere muligheter enn høy oppløsning ville ha gjort, og at overgangen til HD fortsatt er relativt uinteressant på et kunstnerisk plan. Wii tilbyr jo tross alt bedre grafikk enn GC, så Nintendo ser tydeligvis verdien i å forbedre seg også på det området, men det jeg stiller spørsmåk ved er om skaperkraften til utviklerne er på et slikt nivå at man kan dra full nytte av HD. Uansett tror jeg det blir unntaket heller enn regelen. Mediet har utviklet seg nok på grafikksiden, og det er på tide at man satser mer på historiefortelling og framstillingen av interaktivitet, ting som er like viktige for at mediet skal vokse opp, men så langt har blitt neglisjert.

 

Det blir plutselig ekte kritikk, det krever ekte kritikere som ikke bare sitter og synser, men genuint forstår mediet sitt. Spill er i ferd med å bli mye mer komplekse enn de noengang har vært fordi mediet er i ferd med å løsrive seg fra sine røtter og etablere nye forventninger til hva interaktivitet faktisk betyr.

 

Nåja. Jeg vil heller si at dette åpner for kritikk på et mer abstrakt nivå, men å gjøre fremtidens spill til en elitistens høyborg er kanskje å gå litt langt? Slik jeg ser det finner vi framtiden i fortiden, og kompleksitet for kompleksitetens skyld er noe som langt på vei har tatt livet av spillformatet som innkluderende medium, og på en helt annen måte enn man ser med for eksempel klassisk musikk og kunst. Her snakker vi ikke om at mediet er omgitt av en intellektuell aura av tåke, men heller at dets hjelpesløshet når det kommer til å formidle det enkle og tidløse stenger ute og gjør det umulig å ta dypdykk i filene uten å gå igjennom mye uinteressant og intimiderende piss. Det første skritt er at skapelsesprosessen må bli mye enklere, og der er vi jo allerede på vei. Håpet er at dette vil skape en gullalder innen mediet, og at vi endelig får se faktiske subkulturer vokse frem. Så får periferien eksperimentere rundt begrepet interaktivitet, mens pengemaskineriet fortsetter å spy ut underholdning til mannen i gata.

 

Slik du legger det frem, kan en hvilken som helst plebeier egentlig avfeie deg ved å si at Ocarina of Time tross alt ville sett langt bedre ut om N64-en hadde vært litt kraftigere. Se bare på Twilight Princess.

 

Men er ikke det sannheten? OoT stiller seg for meg mye som et "Experiment In Terror" (3D) som ble alt for godt mottatt. Å kalle det verdens beste spill er en fornærmelse av mediet (og TWW). Innovasjon bør kanskje belønnes, men det får da være grenser.

Endret 13. desember 2006 av impywimpy

[Unlimited LTD]

Hør hør! Der traff du spikeren på hodet.

 

Jeg er helt enig med alt du sier, unntatt det om OoT på slutten. Jeg påstår ikke at det er det beste spillet som noensinne er laget, men jeg har aldri spilt et like godt spill i hele mitt liv. De eneste spillene som kan måle seg med dem er LttP og kanskje TWW. Nå har jeg heller ikke spilt TP, men jeg håper virkelig at det blir like bra. Ellers har jeg spilt Oblivion, HL2, Metroid, WoW osv.. Men ingen av dem har klart å sette meg i den stemningen som nintendo har klart. Hverken de nye versjonene i 3D eller de gamle orginale i 2D som Zelda, Mario, Metroid og andre.

 

Nok om det: Dette var et godt og meget argumentert innlegg. Bra!

[Nikitta]

Må også kommentere det som ble sagt om at WoW prøver å oppnå en mest mulig realistisk grafikk: Det er helt opplagt feil, da ingen elementer i WoW kan påstås å se særlig realistiske ut. Derimot forsøker de å få til en litt "tegneserie" aktig atmosfære, som bidrar til å gi det hele et litt eventyr aktig preg. I dag er det ikke vanskelig å lage spill som ser (relativt) realistiske ut, og såledet må Blizzards valg ha vært bevisst, og dermed kan man ikke si at de har misslykkets med å lage et realitisk utseende.

 

100% enig der. Det tegneserieagtige udseende er en af de ting som jeg synes om hos både WoW og Psychonauts. Mere af den slags, tak! Jeg tror at jeg synes bedre om det end så-realistisk-som-muligt stilen Jeg har set en lille "trailer" til det kommende Bioshock og det ser flot ud, useendemæssigt, men jeg er nok ikke til 1st person shooters, så jeg tænker mig ikke at købe det, men flot stemning og useende generelt ser det ud til at have i høj grad.

 

Min kæreste spiller God of War og Devil May Cry på sin Playstation. Så sidder jeg og kigger på, og nyder stemningen og udseendet i spillene, så vist betyder udseendet noget, men ikke alt når det er mig selv som skal spille.

Endret 14. desember 2006 av Nikitta

[MOO-]

Grafikk er ikke alt.

 

Savner supermario på snes det var grafikk det!