Hypotetisk: Er privat, ukristent kirkeasyl mulig?

[Simen1]

Jeg så en sak om ei iransk skilt kvinne på lørdagsrevyen i dag. Hun var i kirkeasyl i Norge fordi hun var overbevist om å bli steinet til døde dersom hun ble sendt tilbake til iran. Hun hadde gått i kirkeasyl i en "Filadelfia". Jeg tenkte at iranske kvinner og andre som søker asyl i en desperat situasjon kanskje ikke er åpen for å hjernevaskes over til kristendommen. Videre kom jeg til å tenke på om det er mulig å ha kirkeasyl i moskeer? Jeg har aldri hørt om det før. For de som hverken er kristne eller muslimske så er det vel ennå færre muligheter. Har f.eks Norges Humanetiske forbund noen form for kirke eller lokaler som kan døpes "kirke" for å gi muligheter for kirkeasyl? Fantasien min løper videre og jeg begynner å lure på om det er mulig å erklere et privat bygg, f.eks et hybelkollektiv, som "kirke" og dermed ha mulighet for å ha kirkeasylanter boende der? Kan man bare finne på sin egen relgion eller må det hele organiseres via eksisterende relgøse organisasjoner?

 

Ikke at jeg har tenkt til å gjennomføre noe slikt, men jeg synes det er interressant å filosofere over slike tankeeksperiment. Det holder i lange baner for meg å holde det på det hypotetiske stadiet.

 

Hva mener dere om denne muligeten? Kirker og relgiøse organisasjoner får vel en del støtte fra staten også så en del driftsutgifter til et rent kirkeasyl kunne kanskje blitt dekket?

 

De kristelige kirkeasylene blir av og til omtalt som "fengsler" fordi asylantene må holde seg inne hele tiden og det er dønn kjedelig å være der uten å ha noe fornuftig å gjøre. Et relgionsfritt kirkeasyl kan i det minste by på en ekstra frihet: relgionsfrihet. Men det hadde kanskje vært en idé å tilby asylantene noe meningsfylt å gjøre også? F.eks utstyrt asylet med arbeidsutstyr etter deres ønske. F.eks et storkjøkken de kan lage mat "på dugnad" og selge til forbipasserende til inntekt for Kirka/asylet, som igjen går til å dekke kostnadene for lokale, vedlikehold, mat, etc. Altså at asylet blir økonomisk selvdrevet. Jeg ser for meg litt "Kebabsjappe", café eller kanskje helt andre ting som kunstverksted, eller hva som helst annet som måtte passe asylantenes utdanning og erfaringsbakgrunn og det er marked for.

[Mr.M]

Jeg så en sak om ei iransk skilt kvinne på lørdagsrevyen i dag. Hun var i kirkeasyl i Norge fordi hun var overbevist om å bli steinet til døde dersom hun ble sendt tilbake til iran. Hun hadde gått i kirkeasyl i en "Filadelfia". Jeg tenkte at iranske kvinner og andre som søker asyl i en desperat situasjon kanskje ikke er åpen for å hjernevaskes over til kristendommen.

Jeg tror ikke menighetene forsøker å pådytte kirkeasylanter kristentro under et slikt opphold. Aldri hørt om det iallefall. Menigheten er vel "mer enn lykkelige nok" om de får lov til å vise nestekjærlighet i henhold til "boka".

Har f.eks Norges Humanetiske forbund noen form for kirke eller lokaler som kan døpes "kirke" for å gi muligheter for kirkeasyl?

Det burde de kanskje ha hatt, så vi hadde fått sett hvor humanistiske humanistene evt. er.

Fantasien min løper videre og jeg begynner å lure på om det er mulig å erklere et privat bygg, f.eks et hybelkollektiv, som "kirke" og dermed ha mulighet for å ha kirkeasylanter boende der? Kan man bare finne på sin egen relgion eller må det hele organiseres via eksisterende relgøse organisasjoner?

 

Ikke at jeg har tenkt til å gjennomføre noe slikt, men jeg synes det er interressant å filosofere over slike tankeeksperiment.

Det tviler jeg på. Er vel slik at en religion må ha et visst globalt omfang, og det meste av trosrettninger er vel "opptatt", så å lansere sin egen lokale greie tuftet på noe sært religiøst fundament tror jeg ikke myndighetene kjøper.

Endret 10. desember 2006 av Hotbox

[guardianpegasus]

Jeg tror ikke menighetene forsøker å pådytte kirkeasylanter kristentro under et slikt opphold.

 

Kristne menigheter fra rundt om i verden har forsøkt å pådytte folk som har opplevd katastrofer for å få hjelp (f.eks Katrina orkanen og den store asiatiske tsunamien) så jeg tviler på at de har problemer med å prøve og hjernevaske èn enkelt asylant om de så ønsker det...

[Gjest Bruker-95147]

Hehe! Liker slike filosofanter Hmmm... Skal vi se... en slags nonkirkehybelasylant med utstrakte kokeferdigheter... Yess, det kan fanden skjære bli et brukbart nisjeprodukt

[Pricks]

Hvorfor er det fortsatt mulig for lovbrytere å skjule seg fra loven i kirker? Avskaff dette tullet snarest.

[tom waits for alice]

Merk at kirkeasylet slett ikke er juridisk fundert på noen som helst måte. Det er en århundrelang tradisjon at politiet ikke griper inn mot folk som har søkt tilflukt i kirker, og en gang var det en del av maktdelingen mellom kirke og stat. Men den eksisterer ikke lenger, og det er ikke noenting i loven som hindrer dem.

 

I en del av de sakene vi har hatt er det ikke primært at asylantene har fått bo i menighetshuset som har stoppet myndighetene, det er det store lokale engasjementet.

 

Geir

[modin]

Merk at kirkeasylet slett ikke er juridisk fundert på noen som helst måte. Det er en århundrelang tradisjon at politiet ikke griper inn mot folk som har søkt tilflukt i kirker, og en gang var det en del av maktdelingen mellom kirke og stat. Men den eksisterer ikke lenger, og det er ikke noenting i loven som hindrer dem.

7470610[/snapback]

 

Bakgrunnen for kirkeasylet har ikke noe forholdet mellom kirke og stat, det ville ikke hvert helt logisk da mange sitter i kirkeasyl i pinsemenigheter og andre frie menigheter. Grunnen til at denne formen har utviklet seg, er vel heller tanken om respekten for et Guds hus, og at politiet ikke skal pågripe noen som har søkt tilflukt i Guds hus. Desuten så er det slik at fysisk vold og makt ikke skal utøves i et Gudshus.

 

Det er foresten ikke noe i veien for moskeasyl, det at muslimer ikke tar i mot sine landsmenn som står i fare for å bli kastet ut av landet viser vel egentlig bare hvor hjertet egentlig bor. Humanistisk asyl, stiller jeg meg litt mer tvilsom til da et humanistisk lokale ikke er et hellig rom som ikke skal vanæres ved bruk av vold. Desuten tviler jeg på om det er så mange humanistiske grupper som hadde hvert villig til å engasjere seg for å skaffe penger, å gå til innkjøp av mat osv. til en person som er i asyl.

[tom waits for alice]

Bakgrunnen for kirkeasylet har ikke noe forholdet mellom kirke og stat, det ville ikke hvert helt logisk da mange sitter i kirkeasyl i pinsemenigheter og andre frie menigheter. Grunnen til at denne formen har utviklet seg, er vel heller tanken om respekten for et Guds hus, og at politiet ikke skal pågripe noen som har søkt tilflukt i Guds hus. Desuten så er det slik at fysisk vold og makt ikke skal utøves i et Gudshus.

7475901[/snapback]

Jo, det tror jeg fortsatt det hadde (sammenheng med tidligere tiders forhold mellom kirke og stat.) At det idag omfatter frittstående menigheter betyr bare at det er blitt en sedvane.

 

Men hvis du vet noe annet er dokumentasjon velkommen. Her er noe (i utdrag, hele kronikken finnes i linken under):

 

Kirkeasyl har - som det ofte har vært fremhevet i debatten - sin religionshistoriske bakgrunn i det vern helgstedene og templene kunne gi mennesker som var forfulgt. Både i den jødisk-gammeltestamentlige, den greske, romerske og den germanske kultur ga man beskyttelse til dem som flyktet til det sakrale sted. I den tidlige kristne kirken var kirkeasylet dessuten en følge av nestekjærlighetstanken og barmhjertighetsidealet. Biskoper søkte å avverge eller mildne straffen for dem som var urettmessig anklaget og som søkte tilflukt i kirken. Men en offisiell statlig bekreftelse av denne asylretten kom først i det 5. århundre, da det kristne keiserdømmet var vel etablert.

...

I middelalderen ble kirkeasylet forbundet med de "immuniteter" som kirken ble tilkjent. På bestemte områder - territorielle som saklige - hadde kirken sin selvstendige rettspleie - unndratt verdslige lover, rettsinstanser og makthavere. Konfliktene mellom kirke og verdslige myndigheter dreide seg ikke minst om grensen mellom kirkens kanoniske rett og den stedegne verdslige retten. På grunn av sin selvstendige rettsstilling kunne kirken føre ordningen med kirkeasyl videre under de nye samfunnsforhold som den under middelalderen møtte i Nord-Europa.

...

I senmiddelalderen begynte den utvikling som skulle føre til opphevelse av ordningen med kirkeasyl. For kirken ble asylantene ofte en byrde - ikke minst økonomisk. Fattige asylanter måtte forsørges og tas vare på av menighetene. I visse høve måtte man bygge egne hus for dem. Nasjonalstaten som nå vokste frem i flere land i Europa, hadde vanskeligheter med å godta middelalderens selvstendige kirke. Den hadde for mye makt - politisk og religiøst. Kirkeasylet var et uttrykk for at kirken hadde gått ut over sine grenser. Reformasjonens etablering av kongelig kirkestyre gjorde tanken om et kirkeasyl i prinsippet meningsløs. Innen det eneveldige monarki og ut fra opplysningstidens rasjonale og sekulariserte oppfatning av politikken var kirkeasylet en antikvert levning fra middelalderen, som man burde bli kvitt.

...

Både i senantikken og middelalderen var kirkeasylet basert på det man kan kalle en "overenskomst" mellom verdslige myndigheter og kirke. De to hadde et felles (kristelig) verdigrunnlag og en felles religiøs virkelighetsoppfatning som gjorde en slik "overenskomst" mulig og meningsfull.

...

For den moderne staten er det prinsipielt sett umulig å akseptere politiske instanser i samfunnet med makt og myndighet jevnbyrdig med staten selv. Den moderne stat må med nødvendighet inneha maktmonopolet og suvereniteten på sitt territorium. Dette monopol omfatter ikke bare politi- og militærmakt, men også lovgivnings- og domsmyndighet. Den moderne stat representerte et markant oppbrudd fra den middelalderske samfunnsorden, som hadde gitt kirken en selvstendig retts- og maktstilling i forhold til verdslige myndigheter. Kirkeasylet var altså en del av dette gamle samfunnssystem, basert på en grunnleggende samforstand mellom to (likeverdige) parter. Med den moderne stat er en slik relasjon mellom stat og kirke blitt umulig. Kirkene er enten en del av statsapparatet - som for eksempel Den norske kirke - eller de får sin plass i et frihetsrom som staten beskytter og ikke søker å bestemme over. I et slikt "rom" kan nok mennesker søke tilflukt for statlig forfølgelse, men det er ikke kirkeasyl i klassisk forstand. Da kreves en rettslig regulert konsensus mellom stat og kirke vedrørende asylets omfang, vilkår o.s.v.

 

Kirkeasyl i historisk og aktuelt perspektiv

 

Geir

[tom waits for alice]

En unødvendig post er slettet. Hold dere saklige.

 

Geir

[modin]

Takk det var en oppklaring for bakgrunnen, og hvorfor dette er litt konstitusjonelt problematisk.

[Mr.M]

Må man være utlending for å sitte trygt i kirkeasyl? Dvs. jeg kunne ikke regnet med det i Norge, men søker jeg tilflukt i Stads kyrkan i Strømstad så er det greit?

[Simen1]

Man behøver ikke være utlending.

[sbstn]

.

Endret 2. februar 2009 av sbstn

[Mr.M]

Kan kriminelle søke kirkeasyl? Kanskje litt søkt, men ingen umulig tanke.

7480413[/snapback]

Det tviler jeg på. Man bør vel helst være "samvittighetsfange" eller forfulgt på en eller annen måte. Opinionen hadde nok ikke reagert på om politiet hentet ut en vanlig kriminell fra kirkerommet. Men kan kanskje finnes unntak?

[Simen1]

Kan kriminelle søke kirkeasyl? Kanskje litt søkt, men ingen umulig tanke.

7480413[/snapback]

Fra gammelt av har kriminelle kunnet søke beskyttelse i kirker til tross for at politiet var etter dem.

 

Det var en gammel TV-serie som med Helge Jordal i hovedrollen som illustrerte dette bra.