Nervøsitet for det å _lese_ høyt, ikke snakke

[Gjest stovneri]

Hei har noen veldig store problemer som jeg føler er i ferd med å ødelegge meg mentalt. Jeg har akkurat startet på videregående skole, og da blir det jo sånn at man ofte må lese høyt. Problemet mitt er ikke det å snakke foran klassen, for det kan jeg gjøre, men jeg klarer rett og slett ikke _lese_ en tekst. Blir helt knekt, og det er ikke bare vanlig nervøsitet, føler det slik at jeg bare har lyst til å legge meg ned å gråte. Dette skaper selvfølgelig problemer for meg hele tiden, ikke bare i den akutelle timen fordi jeg må gå rundt som et nervevrak hele skoledagen i frykt for at en lærer skal be meg lese (burde jo vært sånn at man rakk opp hånda) og ikke bare ble tvunget.

 

Når jeg begynner å lese blir jeg tørr i halsen, og etter noen få ord må jeg selvfølgelig svelge. Det høres jo dumt ut å stoppe etter noen få ord, så jeg fortsetter jo og da setter noe seg i halsen og jeg stopper helt automatisk opp.

 

Har ingen problemer med å snakke høyt for klassen eller noen andre problemer, bare at det å _lese_ er helt forferdeilig. Hva er dette fenomenet egentlig? Trenger virkelig hjelp nå, er virkelig redd for å gå på skolen hver dag.

[T homas]

Jeg ville sagt ifra til lærerne om dette slik at du slapp og lese høyt.

Hva det kommer av aner jeg ikke.

[KeyanZa]

Hey

 

jeg hadde det samme problemet som du beskriver her igjennom hele skolegangen min fra 6klasse til jeg gikk ut fra yrkesskole, og jeg hadde det når det gjaldt alt fra snakke til lese, fikk samme som du skriver her, svelge, svette osv,

jeg har noen tips vis du er interesert, og vis du vil prate. send meg en PM eller mail, (mail står inne på info om meg)

[haugsand]

Det lønner seg ofte å fronte problemet, i stedet for å unngå det.

 

Er det stamming det er snakk om, eller er det bare nervøsitet?

[Bear^]

Tror nok du lider av prestasjons angst her.

 

Når du skal snakke fremfor klassen, er teksten din i hodet. Det er bare du som har den teksten og det er bare du som vet hva som står i den. Men når du skal lese en tekst høyt for klassen, har nok hele klassen sin egen kopi av teksten. Du blir straks nervøs for at du skal lese noe feil, og selvfølgelig vil klassen vite det og du er redd for å bli mobbet grunnet det.

[Gjest stovneri]

Jeg ville sagt ifra til lærerne om dette slik at du slapp og lese høyt.

Hva det kommer av aner jeg ikke.

7430793[/snapback]

Snakket med læreren i dag, han skjønte meg og vi ble enige om at jeg ikke skulle lese eller slike ting, og at jeg etterhvert prøver å utfordre meg selv når jeg føler jeg er klar for det. Føler meg mye bedre etter å ha gjort dette, da vet jeg at jeg kan jobbe med problemet uten å gå rundt å være nervøs for det hele tiden.

 

Hey

 

jeg hadde det samme problemet som du beskriver her igjennom hele skolegangen min fra 6klasse til jeg gikk ut fra yrkesskole, og jeg hadde det når det gjaldt alt fra snakke til lese, fikk samme som du skriver her, svelge, svette osv,

jeg har noen tips vis du er interesert, og vis du vil prate. send meg en PM eller mail, (mail står inne på info om meg)

7435240[/snapback]

Tar muligens kontakt

 

Det lønner seg ofte å fronte problemet, i stedet for å unngå det.

 

Er det stamming det er snakk om, eller er det bare nervøsitet?

7435456[/snapback]

Jeg tror faktisk det ville forverret hele greia. Å stå foran klassen å stamme, skjelve osv. øker ikke akkurat selvtilliten. Men jeg skal selvfølgelig utfordre meg selv og ta det gradvis.

 

Tror nok du lider av prestasjons angst her.

 

Når du skal snakke fremfor klassen, er teksten din i hodet. Det er bare du som har den teksten og det er bare du som vet hva som står i den. Men når du skal lese en tekst høyt for klassen, har nok hele klassen sin egen kopi av teksten. Du blir straks nervøs for at du skal lese noe feil, og selvfølgelig vil klassen vite det og du er redd for å bli mobbet grunnet det.

7435876[/snapback]

Jepp helt korrekt. Jeg tror det ville gått greit om ingen andre hadde sett teksten!

[Wheeljack]

Du burde, når du selv føler du er klar for det såklart, utfordre deg selv å "møte" problemet ditt. Jeg kjenner meg utrolig godt igjen, da jeg har stamma siden jeg var liten gutt. Hele klassa var igrunn klar over det, og det hjalp meg faktisk veldig å vite nettopp det. Istedet for å være redd for å stamme, så jeg det heller som en personlig seier hver gang jeg klarte å lese et "vanskelig" ord uten at det stokka seg.

 

Hovedgrunnen til at det gikk så bra for meg, tror jeg ligger i at jeg ville ikke sidestille meg fra dem andre ved å bli "fritatt" for høytlesning (etter eget ønske). Det at du hadde en såpass forståelsesfull lærer tror jeg vil hjelpe deg òg. Jeg anbefaler deg virkelig å "ta en sjangs" etterhvert og prøve å lese litt høyt. Tvang hjelper ikke, med mindre det er deg selv som tvinger deg. Det er ihvertfall min erfaring.

[Bruktbilen]

For meg gjelder dette framføring foran klassen også, men det blir lettere jo mer du gjør det. Uansett hvor forbanna ille det skal være å lese høyt eller framføre noe for klassen, bare gjør det. Drit i hva de andre synes, fordi de følger strengt talt ikke med. Når det er framføring så fokuserer alle på å si det dem skal si, de hører ikke noe særlig på framføreren som står der oppe.

 

Bare plag deg med å snakke/lese så mye som mulig foran klassen, det blri bedre, synes det er så sjukt deilig etter å ha framført noe foran klassen.

[xersess]

hey eg kan nesten synes det er gøy og lese forann folk, skjønner ikkje kordan det kan vere noko problem, men har ein kompis som sliter veldig med det og.. veldig vanelig det der trur eg

 

eg ville gitt beskjed til ein lærar som saakt tideligare i tråden

 

lykke til!

[KeyanZa]

det med å gi beskjed til læreren er jo egentlig greit nok, men hva gjør du da? du sniker deg unna problemet. du slepper å lese ja. men hva om det kommer en vikar engang? da blir man nervøs for kanskje han må lese. hva med om han skal på et kurs senere i livet, han blir bedt om å presantere seg og kanskje lese noe senere...

 

vet hva jeg snakker om her. men vil ikke lange ut om persjonlige opplysninger

[nomore]

Vet akkurat hvordan det føles, har det samme selv

 

Kan fint stå forran store folkemengder og snakke/tale, men straks eg skal lese noe som andre har skrevet, eller alle de som hører på har en kopi av teksten, blir det problemer.

 

Eg konfronterte aldri problemet, og fikk derfor større problemer når eg kom i jobb(med akkurat det temaet). Det har løst seg nå, men det var tungt å komme over det(kommer aldri over det, men det går).

 

Men et tips eg kom til å tenke på som kan hjelpe(skulle ønske eg kom på det før). Hva med at du avtaler med lærer/vikar i en periode at når du skal lese en tekst forran hele klassen så skal enten alle lukke bøkene sine, eller læreren vente med å dele ut teksten til resten til etterpå? Da kan du si mye rart, uten at noen vet at det er galt. Og siden ingen vet det er galt der og da, er det heller ingen som husker det som er lest opp når de selv leser teksten = mindre å bekymre seg over. Eg ser ikke på det som en permanent løsning, men burde hjelpe i en overgangsfase?

[Bear^]

Psykologen min sa til meg "når du sliter med angsten over at du skal utføre noe fremfor en stor forsamling, tenk da "det er ikke meg det er noe med, det er de" om de begynner å le, så skal du se at det blir bedre". Jeg tenker og at gjør jeg noe feil er det bare å le sammens med dem, alle kan gjøre en feil.

 

Jeg har nå fulgt dette gjennom livet siden den dagen. Jeg tok på spontanen, uten å vite hva jeg skulle si eller gjøre, en fremføringen fremfor hele videregående på vel 500 stk. Jeg gikk ut med hevet hodet og dreit meg lodrett ut. Alle lo seg i filler av meg, men etterpå hadde jeg vanvittig stor respekt over hele skolen, fordi jeg turde å drite meg ut fremfor andre.

[Gjest Bruker-95147]

Er ikke helt enig med den psykologen, men du klarte det og det er poenget.

De fleste av oss har slik type "angst" som er irrasjonell. Det jeg tror er kjernen i utfordringen er å slutte å fortelle seg selv av ting går til helvete. Hvis viljen og fantasien trekker i hver sin retning så forestiller man seg det meste. Ikke bekymre seg for fremtiden, fordi mest sannsynlig skjer det ikke, og hvis det skjer så ordner det seg som regel.

[Bear^]

Det funket for meg, men ikke meningen at det skal funke for alle, deler bare mine erfaringer med andre her, kan hjelpe noen

[Bruktbilen]

Bear^ sitt forslag funker faktisk svært bra. Framfør foran en klasse, og bare gi faen om de synes det er bra eller dårlig, det er læreren du framfører for, det er han som setter karakter på alt du gjør, hvorfor skal klassen sin gjøre at du får dårligere karakter? Det er bare å ikke bry seg om hva noen synes når du framfører.

[Gjest Bruker-95147]

Bear^ sitt forslag funker faktisk svært bra. Framfør foran en klasse, og bare gi faen om de synes det er bra eller dårlig, det er læreren du framfører for, det er han som setter karakter på alt du gjør, hvorfor skal klassen sin gjøre at du får dårligere karakter? Det er bare å ikke bry seg om hva noen synes når du framfører.

7516220[/snapback]

 

Du fremfører for alle som lytter hvis målet er å vinne lytterne, og ikke fort som faen komme deg ut av rampelyset

 

Det er ikke læreren som bestemmer, heller ikke klassen. Det handler om å ta kontrollen selv, det "lærer" du av.

[Bruktbilen]

På skolen framfører du for læreren, men for å framføre uten å være nærvøs MÅ du kunne stoffet uten å lese på et ark, og da forstår du stoffet godt.

 

Selvsagt er det noe helt annet når du framfører for å lære folk ting, men på skolen som elev er det noen helt andre regler.

[Gjest Bruker-95147]

På skolen framfører du for læreren, men for å framføre uten å være nærvøs MÅ du kunne stoffet uten å lese på et ark, og da forstår du stoffet godt.

 

Selvsagt er det noe helt annet når du framfører for å lære folk ting, men på skolen som elev er det noen helt andre regler.

7516599[/snapback]

 

Du respekterer dine lyttere ved å forberede deg, ingenting er "annet". Det er ikke interessant om du fremfører det for en lærer, arbeidsgiver, folkemasse eller tilfeldige personer som du "bare" snakker med. Det som er interessant er at DU skjønner hva DU vil.

[Bruktbilen]

Ja, som i mitt tilfelle. Jeg kan forstå det jeg framfører ganske bra, men blir nærvøs uansett av å framføre foran klassen. Det eneste som ikke gjør meg nervøs når jeg framfører er å drite i om klassen lærer noe eller ikke, så lenge læreren synes det er godt nok til å få en god karakter. Om elevene lærer noe for min del er helt urelevant.

 

Det er noe annet om jeg skal framføre på den grunnen av at elevene skal lære det godt, samt jeg får en karakter for eksempel. Dette gjorde våres lille BØ2 klassen min for noen på førsteåret VGS, svært gøy å øve seg til å lære noen andre å forstå stoff, som faktisk "VILLE" lære det, fordi lærerene ikke kom til å gå igjennom noe av dette.

 

For min del er så har det mye å si hvem jeg framfører for ;P

 

Edit: Leif

Endret 16. desember 2006 av Bruktbilen11

[Gjest Bruker-95147]

Ja, som i mitt tilfelle. Jeg kan forstå det jeg framfører ganske bra, men blir nærvøs uansett av å framføre foran klassen. Det eneste som ikke gjør meg nervøs når jeg framfører er å drite i om klassen lærer noe eller ikke, så lenge læreren synes det er godt nok til å få en god karakter. Om elevene lærer noe for min del er helt urelevant.

 

Det er noe annet om jeg skal framføre på den grunnen av at elevene skal lære det godt, samt jeg får en karakter for eksempel. Dette gjorde våres lille BØ2 klassen min for noen på førsteåret VGS, svært gøy å øve seg til å lære noen andre å forstå stoff, som faktisk "VILLE" lære det, fordi lærerene ikke kom til å gå igjennom noe av dette.

 

For min del er så har det mye å si hvem jeg framfører for ;P

 

Edit: Leif

7516709[/snapback]

 

Du må bestemme deg for hvem du ønsker å treffe med budskapet.