Den store kjærlighetstråden v.2 (ingen spam og ot)

[Fredrik]

Haha, RPG med sex.

[Neppe]

Haha, RPG med sex.

7679650[/snapback]

Der er jeg max level. I sex altså.

[Veronica]

Om du sier det til henne nå, vil hun nok ikke høre på deg om hun er forelska. Kjærlighet gjør blind som de sier. Bare vent litt, det kan jo være hun finner ut av det selv?

7678626[/snapback]

Second.

 

Det hjelper ikke hva du sier, dette må hun finne ut selv.

[Notatblokk]

Yay! Fikk meg tur i morgen . Så gjelder det bare å ikke pisse i buksa.

7677711[/snapback]

Woho, hold oss oppdatert!

 

En vennine av meg har fått seg type for ikke alt for lenge siden. Fyren er en skikkelig slask, og ut i fra det jeg har fått høre fra venner så er han ikke en særlig grei fyr. Venninen min er dødsforelsket og i himmelen. Hva burde jeg gjøre.....? Si det til henne, eller gi han en sjans? 

7677726[/snapback]

Minner meg om meg selv da jeg ble sammen med eksen min. Alle venninnene mine sa han var en skikkelig dritt og at han var gæren i huet, men det tok 13 mnd før jeg fant ut av det selv, gitt. Dersom typen til venninna di virkelig er en slask, så håper jeg hun klarer å se det, eller at dere får henne til å forstå det før det går alt for lang tid

 

Hva synes folka om å rollespille følelser for andre, mens man har kjæreste?

Og hva med cybersex som fremdeles går under nevnte rollespilte følelser?

7679166[/snapback]

Nei, det syns jeg blir feil.. Men som Neppe sa, om det er du og kompisen din som sitter og kødder så er det jo greit.. Men i tilfelle tror jeg ikke du hadde spurt her

[Heilage]

Faen. Nå begynner jeg å bli bra lei av å være ensom.

[TanglewoodD]

hmm, dilemma her igjen

 

Kamerat sin X , vært sammens i 2-3år , han er 2år eldre, og dama er like gammel, og hun ba meg med på fest.

 

Greit nok det , men vi har vært i sverige på middag , mange mange ganger og litt sånn..

Jeg har egentlig vært i det gode hjørnet hver gang jeg har møtt henne, og kanskje det ligna å flørte ?

Feks istad så spørte jeg henne om hun hadde ny jakke ( bare trodde det ) , Men det hadde hun ikke, men så sa jeg feks at den var veldig pen ( tenkte ikke noe over det ) så så hun på meg sånn.. ikke venn aktig syn og sa takk =/

( Ikke det at jeg ikke syns takk er noe uhyggelig )

 

Er det noen som har noen formening om det går ann å bli sammens med en kamerat sin x , som har vært sammens med jenta i 2-3 år, og er 2år eldre ?

 

Var jo kanskje ikke jeg som tok iniativet , men fortsatt.. Kamerater av meg sier dem hadde banka opp de som hadde prøvd seg på X-ene sine, som jeg mener er jævlig patetisk, men vi er alle ulike..

Endret 9. januar 2007 av Hurt

[Notatblokk]

Hvor lenge er det siden de gjorde det slutt da?

[ilpostino]

selvfølgelig går det ann men det spørs om du vil være så populær hos kompisen din i etterkant. det blir vel en vurdering på om du vil beholde kompisen din eller ikke.

[Neppe]

Jeg tror jeg aldri kunne ha blitt sammen med x'en til en av mine gode venner. Det ville skapt problemer for meg. Jeg er sånn som synes det er viktig å holde på de gode gamle vennene, å ikke la nye forhold stoppe det.

 

Noe som vil skje i dette tilfellet. For å si det kort. Det hadde ikke funka for meg.

 

Man kan jo hende det funker for deg, veit ikke jeg.

[krizkriz]

X'er til kompiser er fyfy! Spør han om det går greit ihvertfall. Kanskje det gjør det, da er det bare å kjøre på.

[toth]

Vennskap kommer først.

Dog er det dummeste jeg hører noen som skal legge noe som helst beslag på exen, f.eks i form av å jule opp den nye flammen. Ufattelig patetisk.

 

Jeg ville sagt din problemstilling bunner litt i hvor lenge det er siden de var sammen, hvem som gjorde det slutt, og hvor godt kameraten din er over henne.

Jeg hadde ikke hatt problemer om en kamerat nå ble sammen med exen min fra 3 år tilbake f.eks, men snakker vi 3 mnd er det annerledes..

 

edit: Men den veien og, vennskap er viktigst, så er kameraten min oppriktig forelska i exen min, så hvorfor skal jeg hindre ham i å være lykkelig av smålige egositiske grunner?

Endret 9. januar 2007 av toth

[Helpsomer]

Nei, er ikke sunt å være forelska i noen man ikke vet hvor man har.

 

Hu smiler ALLTID når blikkene våre møtes, og det er jo fint.

 

Vi er jo venner and all, det som er litt kjipt.

 

Heldighvis har jeg følelsen av at hun kanskje har et øye for meg. Og at jeg en dag snart kommer til å få vist henne at jeg liker henne bedre enn andre jenter.

 

Hmm, hun vet vel heller ikke hvor hun har meg.

 

Damn, noe må gjøres før hun forsvinner ifra min rekkevidde

[SSSø]

Min beste venn ble sammen med x'en min, ingen problemer det...hvis du ser bort i fra at eneste grunnen til at de ble sammen var at hun ville såre meg, og at vennen min derfor ble ganske lei seg når han fant det ut. Så nå er hun uansett x'en hans også.

[j--]

Min beste venn ble sammen med x'en min, ingen problemer det...hvis du ser bort i fra at eneste grunnen til at de ble sammen var at hun ville såre meg, og at vennen min derfor ble ganske lei seg når han fant det ut. Så nå er hun uansett x'en hans også.

7681906[/snapback]

En av mine gode venner ble óg sammen med ene x'en min, uten at jeg hadde noen problemer med det (: Begge de ble fornøyd, óg da ble jeg fornøyd. Varte ikke så lenge, dog

[Gjest Gjest_blablabla_*]

Hahaha. Nå har jeg rota meg opp i noe. Jeg er en gutt forresten, og går på videregående skole.

 

Det starta med ei jente jeg hadde noe på gang med før jul, og i ferien måtte jeg hjem så da fikk vi ikke sett noe til hverandre. I jula kjøpte jeg noen gaver til henne bare for å være snill. I jula sendte både hun og jeg masse, masse romantiske meldinger til hverandre og jeg gleda meg som en unge til å komme hjem igjen der jeg bor nå. Men når jeg kom meg hjem var hun helt rar. Først kunne vi ikke møtes den dagen jeg kom hjem, og den andre dagen var hun i "dårlig humør". Jeg ble jo selvfølgelig veldig lei meg. Spesielt siden hun senere denne dagen fikk besøk av en kompiss. Jeg tok det opp med henne, og hverken meg eller henne tok det særlig pent. Dagen etter dette (altså den tredje dagen hjemme) fikk jeg vite at bestemora var lagt inn på sykehuset og at hun hadde det tungt. Jeg ville såklart være der for henne så jeg spurte om hun kunne møte meg for siste gang. Det kunne henne, og det gjorde vi. Vi hadde det veldig kjekt, selv om hun var såra. Spesielt jeg da. Jeg prøvde å få henne til å åpne seg litt, men det var umulig, så jeg prøvde å hinte frem til dette ved å holde godt rundt henne. Innimellom ble det selvsagt litt uforutsett flørting fra min side, noe hun ikke likte noe særlig siden hun tross alt var veldig lei seg. Dagen etterpå sa hun at det ikke kunne fortsette, og at hun sterkt vurderte å si at jeg aldri fikk se henne igjen og det var best vi la hele greien på hylla. Jeg sa at det såret meg enormt, spesielt siden hun missforstod hele dette "holde-rundt-henne"-problemet. Jeg forstod der og da og forstår fortsatt at det hun trengte der og da var en venn, men det er ikke mitt problem at hun sa hun trengte meg, men ikke ville åpne seg for meg når jeg var der.

 

Signalene hennes var også litt rar. Hun hadde sagt på forhånd (dog før nyttår) at hun bare gleda seg til at jeg kom hjem så vi kunne kose og klemme og holde rundt hverandre og kline og så videre. Hun sa aldri at hun ville ha en slutt på dette. Det jeg trodde hun trengte var en gutt som brydde seg om henne og som kunne støtte henne, ikke en som bare var en "venn".

 

Dagene gikk og jeg spurte om det var noe som ville gjøre at hun ville bli sammen med meg igjen. Svaret jeg fikk var at hun ville bli sammen med meg men hun orka ingenting nå, og at det ikke var sikkert at vi noen gang kom til å bli sammen, fordi hun trodde dette kom til å ta veldig lang tid. Så det var best jeg bare gikk videre i livet. Hun sa faktisk så sterke ting at siden begge var forelsket i hverandre og hun ikke hadde lyst til å binde seg så var det kanskje best at vi aldri så hverandre igjen. Jeg spurte henne for sikkerhets skyld om hun ville jeg skulle kjempe ekstra hardt for henne, bare for å være sikker. Hun svarte nei.

 

Siden hun hadde såra meg veldig mye de siste dagene og jeg innså at det aldri kom til å bli noe mellom oss fant jeg på en jævla dum, dum, dum idé. Jeg er veldig glad i henne og er fortsatt forelska i henne, men jeg bestemte meg for å se hva hun sa hvis jeg utga meg for å være skikkelig, skikkelig forelska i henne og virkelig elska henne. Så jeg sa det. "Jeg vet det kommer på verst tenkelige tidspunkt, men jeg elsker deg". Idag snakka vi igjen, og jeg var meg selv... Så sier hun til meg at hun elsker meg også, og at det føles rett å si det. Mer sa ikke hun. Ikke om jeg fortsatt kunne se på andre jenter, ikke om hun faktisk ville bli sammen med meg nå. Jeg vet iallfall at jeg har vært ganske slem med henne som har løget til henne om dette, selv om jeg er forelska i henne. Problemet mitt er at jeg tror at alt sviket hun har påført meg i det siste er for mye for meg. Isåfall må jeg trå sakte frem om det er det som er fasitsvaret.

 

Som jeg nevnte ba hun meg gå videre i livet, og det gjorde jeg. Jeg har ikke lett for å skaffe meg dame, bare så det er sagt, men det gikk ikke en dag engang før jeg hadde kontakt med en ny en. Dette er en veninne av meg som bare ville trøste meg siden jeg var nedfor da jente nummer en sa at hun , sa hun iallfall. Jeg møtte henne og vi snakka i flere timer. Ikke om sviket jente nummer en hadde påført meg, men om andre ting. Hun fikk meg iallfall til å føle meg mye bedre. Hun har i tillegg skrevet noen søte meldinger til meg og det tyder det går "den" veien.

 

Poenget er altså at jeg er usikker på jente nummer én, selv om jeg er glad i henne, på grunn av alt sviket hun har påført meg. I tillegg har jeg et godt øye med jente nummer to, og skal blandt annet møte henne i morgen. Jeg kan sette opp en liste med positive og negative ting for begge jentene.

 

Jente 1:

Positivt:

- Hun er morsom

- Hun ser etter et veldig, veldig langvarig forhold

- Hun er snill og grei

- Hun er jomfru (dette teller veldig for meg, rett og slett fordi jeg blir lett sjalu og har en tendels til å sammenligne meg med andre)

- Hun smiler ofte

 

Negativt:

- Kanskje litt umoden

- Veldig ung

- Blir veldig lett såra

- Missforstår lett

- Kontrollfreak

- Jeg vil få et dårlig rykte hvis jeg blir sammen med henne pga aldersforskjellen

 

Jente 2:

Positivt:

- Hun er morsom, snill og grei

- Smiler ofte

- Mer moden, tross "stilen" hennes. (rap / hiphop-stil)

- Kan gjøre mer med henne siden hun er eldre (være ute lenger med henne, kan kanskje reise med henne osv)

- Jeg liker stilen hennes. (ja jeg sa ikke noe NEGATIVT om stilen over)

 

Negativt:

- Vet ikke om hun er på jakt etter det samme i et forhold som meg (jeg er ute etter et veldig langvarig et). Hun har nettopp to kortvarige forhold bak seg.

- Kanskje litt for "vill". Skal gjøre noe "Hele" tiden. Jeg er mer rolig av meg, og kan godt slappe av foran pc'en.

 

Jeg vet at kun jeg kan ordne opp i dette og finne ut av det, men for et dilemma. I går sørga jeg over at ingen ville ha meg, IGJEN liksom. Jeg leste over her og var så dødsmisunnelige på alle som hadde et slikt "luksusproblem" som meg. Jeg har bare vært teit med jente nummer en, jeg vet jeg aldri skulle sagt jeg elsker henne. Nå blir hun i alle fall lei seg hvis jeg velger Jente nummer to. Og skal jeg være heeeeeelt ærlig så er det ikke så usansynlig for at jeg gjør nettopp det hvis jeg føler kjemien fungerer Stakkars, stakkars jente. Men hun har satt seg opp i problemet selv. What to do? Er jeg en stygg faen? Er Jente nummer en skyldig i dette selv? Hva bør jeg gjøre?

[toth]

Knipe er du hvertfall i.. Jeg gidder/skal ikke moralisere, men håper du kanskje tar med deg erfaringen videre om dette får kjipe følger, _elske_ er et meget sterkt ord(imo) fra en forholdsvis voksen person, vær forsiktig med hvordan du bruker det.

[edds]

Hei folkens!

 

Første gang jeg poster i kjærlighetstråden v.2.

Er veldig glad fortiden, jenta jeg liker var interessert i å gå på (forsinket) nyttårsball med meg nå på lørdag. Men, da det er avlyst, bestemte vi oss for å dra på fest sammen isteden.

 

Krysser fingrene!

[dan1el]

Trøbbel

7686094[/snapback]

 

Hvis jeg forstår alt rett nå og jeg hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg glemt nummer 1. Jeg sier ikke at du skal gå for nummer 2, men nummer 1 betyr trøbbel.

 

Og jeg hater denslags trøbbel. Live and let go... ikke klor deg fast til håpet. Usikkerheten din, og ikke minst hennes, kommer til å rive deg i stykker. Det er så mye hvis, dersom og kanskje inne i bildet her...

[Neppe]

Edds, høres koselig ut Du får utnytte det fullt ut og håpe på det beste.

 

Livet er hærlig når det går din vei

[edds]

Edds, høres koselig ut Du får utnytte det fullt ut og håpe på det beste.

 

Livet er hærlig når det går din vei

7695518[/snapback]

 

Ikkesant.

 

Serlig når det er første gang på lenge. Kan ikke huske sist det virkelig gikk så bra med en jente, uten komplikasjoner.