Πεισιθάνατος Skrevet 22. desember 2006 Del Skrevet 22. desember 2006 Så koselig! Hva fikk du av henne? 7558838[/snapback] Munchkin Impossible (artig kortspill), powerball og hjemmelagde karameller og pepperkaker. Lenke til kommentar
Gjest Venn:S Skrevet 22. desember 2006 Del Skrevet 22. desember 2006 Okei, her er greia: Jeg liker en jente, og jeg hører rykter om at hun kanskje liker meg... Men så er problemet at vi er venner... Vi snakket nettop om to venner av oss, som vi vet begge liker hverande, men siden de er venner mener hun jeg liker at de ikke bør bli sammen, siden dette vil ødelegge vennskapet. Derfor antar jeg at selvom hun liker meg vil hun ikke bli sammen med meg pågrunn av at vi er venner Jeg trenger hjelp... Lenke til kommentar
Neppe Skrevet 22. desember 2006 Del Skrevet 22. desember 2006 Det må du vel kanskje strengt tatt spørre henne om ? Siden du kjenner henne bedre enn oss. Eneste vi kan gjøre er å gi deg svare du vil høre, å du må selv innrømme at det er rimelig teit. Så du får heller bare se ann det selv, siden vi verken kjenner deg eller henne. Lenke til kommentar
TanglewoodD Skrevet 22. desember 2006 Del Skrevet 22. desember 2006 Det må du vel kanskje strengt tatt spørre henne om ? Siden du kjenner henne bedre enn oss. Eneste vi kan gjøre er å gi deg svare du vil høre, å du må selv innrømme at det er rimelig teit. Så du får heller bare se ann det selv, siden vi verken kjenner deg eller henne. 7559318[/snapback] Der sa du egentlig undergangen på kjærlighetstråden. Altså, uansett hvor mange bokstaver som skal til, så er det veldig vansklig og beskrive en situasjon fult ut her. Det kommer veldig mye ann på følelsene og magefølelsen til folk, og er pent lite man kan svare på over nett, uten å faktisk vite hvem mennesker det er snakk om. Vi kan trekke en sluttning som er positiv til det du søker,det svaret du mest ønsker, men om det er riktig eller galt, kommer ann på, vi trekker en sluttning som vi selv bestemmer skal være negativ eller positiv. Kort sagt, det blir helt feil å gi råd over internett når man ikke selv kjenner personene det er snakk om. Lenke til kommentar
Neppe Skrevet 22. desember 2006 Del Skrevet 22. desember 2006 (endret) Der sa du egentlig undergangen på kjærlighetstråden. 7559399[/snapback] Vel. Det finnes ingen verdens grunn til å svare på slike spørsmål. Vi kan liksågodt bare lage maler, siden de er besvart 10 ganger før. Men Kjærlighetstråden ja. Finnes jo en del par på forumet her også, som bruker den til å uttrykke sin kjærlighet Tråden er vel strengt tatt ikke bare for de med problemer ? Men også for de som har det bra, å for de som vil dele sine erfaringer med andre. Fordi det er det vi gjør, deler erfaring. Men koselig å ha tråden, siden det har blitt så mange "forumpar" i det siste Så er det ikke lenge igjen til mandag Nå skal jeg sove med en dag nermere. God jul til alle sammen om jeg ikke dukker opp her iløpet av morgendagen. Endret 22. desember 2006 av Neppe Lenke til kommentar
Gjest Ulykkelig... Skrevet 24. desember 2006 Del Skrevet 24. desember 2006 Hei. Tenkte jeg kunne dele min situasjon med dere... foretrekker å skrive dette anonymt fant jeg ut. Beklager om jeg ødelegger julesteminga, men jeg føler litt for å få ut litt damp, og siden det er så mange trivelige folk her på forumet (jeg er medlem, bare så det er sagt)... Jeg møtte drømmejenta mi for over ett år siden, på en fest. Jeg falt pladask der og da, men det viste seg selvfølgelig slik at hun var interessert i bestekompisen min. Som sagt så gjort, de ble sammen. Selv om jeg likte henne var jeg ikke interessert i å ødelegge for kompisen min, så jeg ga en lang faen i mine egne følelser (det var trossalt bare en liten forelskelse, ikke kjente jeg jenta engang). Etterhvert som tiden gikk begynte jeg også å henge med henne, og det viste seg jo faktisk slik at hun var enda bedre enn jeg trodde. Tiden gikk, jeg ble godt kjent med henne og visa versa, men jeg følte at følelsene gikk ut av kontroll. Etter mye styr bestemte jeg meg for å få på det rene følelsene mine, og fortalte hva jeg følte for henne, til både henne og kompisen min. De er begge veldig forståelsesfulle, så det var igrunn bare godt å få ut... Jeg kunne skrevet en hel bok om det året som har gått, men det gidder jeg ikke. For å kjøre en lang historie kort, jeg utviklet etterhvert ett veldig godt vennskap til jenta, til tross for at både jeg og hun visste om følelsene mine. Ja, jeg kjenner henne faktisk så godt at jeg vet ting kun de færreste vet om... Men alt begynte å gjøre ting med meg jeg ikke likte. Jeg ble stadig mer interessert i henne, og så kom selfølgelig alles verste mareritt; sjalusi. Jeg begynte å få problemer med å henge med kompisen min, fordi jeg misunnet ham henne mer og mer. Noen perioder var det så ille at jeg ikke møtte ham i heletatt. Men jeg er avhengig av kompisen min, og ville ikke at det skulle gå skeis... samtidig hadde jeg på en eller annen absurd måte gjort jenta så avhengig av meg at dette skulle vise seg å bli ett ordentlig mareritt. Hun ble rett og slett så avhengig av det å kunne prate med meg og snakke om problemene sine, at jeg så det vanskelig å ikke kunne møte henne... Men ting som var ille ble verre. Jeg begynte for alvor å få problemer med at drømmejenta mi ikke ville ha meg på den måten jeg ville, og problemene bare hopet seg opp... doser med grining, ødelagt selvtillit, sjalusi, sinne og minimum av søvn har vært daglig kost det siste halvåret. Det gikk faktisk så langt at jeg på en eller annen måte mistet kontrollen over meg selv... jeg kunne sitte i bilen og kjøre som en idiot, fordi jeg ikke følte livet var verdt å leve uansett. En gang jeg var på langtur kjørte jeg virkelig ille, og skulle kjøre forbi en campingbil som lå så innmari treigt oppover ett fjell... dette skulle jeg selvsagt gjøre fortest mulig, og idet jeg ligger side om side med campingbilen kommer det en trailer rundt svingen. Traileren stod på bremsene og hornet, jeg stod på bremsene, og klarte akkurat å komme meg bak campingbilen før traileren suste forbi meg... Det var da jeg skjønte at jeg måtte gjøre noenting med livet mitt. Ingenting var verdt å bli trailerpannekake for. Men jeg innså at det ikke var mulig for meg å være en del av livet til jenta og kompisen min når jeg ikke taklet at de faktisk var sammen... det hele endte med at de to tok pause. Ingen av dem hadde lyst til at jeg skulle forsvinne ut av livene deres, og jeg følte at jeg fikk en sjanse til å rette opp i ting. Etter en måneds tid tok pausen slutt, og jeg forsvant tilbake i mitt sorte hull... De har pause igjen nå, og sier de kommer til å ha det en god stund. Jeg vil prøve alt jeg kan for å berge vennskapet til kompisen min, og han sier han vil gi meg den tiden jeg trenger for å komme til hektene... jenta vil fortsatt ha meg i livet sitt, men jeg føler ikke lenger at jeg kan være der for henne. Alt jeg ser når jeg ser henne er jenta som ikke vil ha meg... jeg vil ikke lenger ha følelser for henne. Men jeg er utrolig glad i henne, og hun er utrolig glad i meg, og sier hun trenger meg i livet sitt, som en venn. Jeg vil så gjerne være der, tro meg, men jeg har store problemer med å se at jeg klarer å legge fra meg følelsene og at ting blir slik som de burde... Problemet mitt er at jeg vil så forbanna gjøre alle glade. Jeg hater å må være den som gjør folk ulykkelige.. Mange har spurt meg det siste året om det virkelig var så lurt av meg å tilbringe så mye tid sammen med jenta som jeg gjorde. Nei, det var nok ikke det, det ser jeg. Men man gjør bare det man føler er riktig der og da. Jeg stortrivdes i hennes selskap, og hun trivdes i mitt, så hjertet kunne ikke si annet enn at det var helt naturlig. Dette er kanskje som tatt ut av en film. Jeg har to mennesker jeg er veldig veldig glade i, og som er veldig veldig glade i meg, men som jeg ikke klarer å være med sammen. Julen har så langt bare vært trist her jeg sitter og tørker tårer, både fordi jeg ikke får jenta jeg verdetter så høyt, fordi jeg føler jeg har gjort henne så mye vondt, og fordi jeg er livredd for å miste kompisen min... Nei, det skal ikke være lett. Men jeg har fått psykologtime i januar en gang, så jeg setter min lit til at proffesjonelle klarer å hjelpe meg. Jeg vet iallefall nå at kjærligheten kan være grusom... jeg håper bare at etter så mye vondt, må det snart komme noe godt.. håper jeg... Lenke til kommentar
toth Skrevet 24. desember 2006 Del Skrevet 24. desember 2006 Respekt mann, for at du tross alt er lojal mot begge to! ellers kan jeg lite annet enn å ønske deg lykke til! Lenke til kommentar
Dorian Gray Skrevet 24. desember 2006 Del Skrevet 24. desember 2006 Det er omtrent et år siden jeg ble skikkelig forelsket for første gang. Det endte opp med å ikke fungere, men når jeg tenker tilbake på det så angrer jeg ikke på noe og jeg har ikke annet enn gode tanker om jenten. Forhåpentligvis vil det nye året involvere en kjærlighet like sterk (noe jeg ikke har opplevd igjen siden), og jeg merker at jeg ikke ønsker noe mer at hun også skal finne lykken. Jeg føler at jeg har funnet frem til en ålreit løsning på livet; jeg er singel og letende, men fortsatt lykkelig. Jeg håper andre også kan finne en slik tilstand, for det er ganske greit å være oppe selv når man er alene. Lenke til kommentar
heartbreak Skrevet 24. desember 2006 Del Skrevet 24. desember 2006 Ulykkelig... jeg vet hva du prater om..! Jeg har hatt det på nesten liggnende måte. Det å gi slipp på drømme jenta som står deg så nær som det virker, er hardt, det vet jeg alt om. Men det at vennen din tar pauser i forholdet, for å få deg til hektene igjen er jo en bra ting. Men prøv å kom deg ut på byen og møt andre jenter, og hvis du skulle møte noen kansje du klarer å gi slipp på noen av følelsene dine... sakte men sikkert. Nå skal ikke jeg gå alt for mye inn på dette temaet men en psykolog kommer til å hjelpe deg masse, og med alle disse følelsene som du har innvendig, som du har gått med det siste året kommer til å ta tid og bryte ned. Du vil nok føle at de forstår deg og for hver gang du går fra en psykolog time vill du føle en hviss følelse av at ting er litt bedre... I begynnelsen kommer denne gode følelsen etter du har gått ut fra en psykolog time kun til å være en liten stund før du føler deg like deppa igjen... du kommer sikkert til å synes at det ikke hjelper noe særlig å gå til psykolog men med alt dette som du har opplevd i løpet av året, så tar ting tid... bare gi det noen ganger og du kommer til å merke at kanskje livet blir litt lettere... Det er altid greit å få pratet ut... Lenke til kommentar
DJ_Dark Skrevet 24. desember 2006 Del Skrevet 24. desember 2006 Kjæresten min er på fjellet (Ål) og på vestlandet nå (Fjærland), og det er så utrolig kjedelig uten henne Lenke til kommentar
Mirann Skrevet 24. desember 2006 Del Skrevet 24. desember 2006 Ulykkelig: Håper ting ordner seg for deg. Følelser er vanskelig :/ Tror du vil ha veldig godt av å kunne så og si helt kontakten med hun jenta. Det kommer ingenting godt ut av å forsette et vennskap med henne. Lenke til kommentar
Arinomi Skrevet 25. desember 2006 Del Skrevet 25. desember 2006 Av alle gangene jeg har vært forelsket i noen, kan jeg ikke skjønne hvorfor jeg var det, etterpå. Merkelig fenomen Lenke til kommentar
DJ_Dark Skrevet 25. desember 2006 Del Skrevet 25. desember 2006 Hvorfor må kjæresten min være så langt vekk? *savne* Lenke til kommentar
Notatblokk Skrevet 25. desember 2006 Del Skrevet 25. desember 2006 Marius sitter på toget Fremme sånn rundt halv ti i kveld. Lenke til kommentar
DJ_Dark Skrevet 25. desember 2006 Del Skrevet 25. desember 2006 Marius sitter på toget Fremme sånn rundt halv ti i kveld. 7574146[/snapback] Hils han.. Du er heldig som får ha han hos deg! Savner miiiiin kjære!! Lenke til kommentar
St-Cruz Skrevet 25. desember 2006 Del Skrevet 25. desember 2006 Må vente helt til onsdag selv =/ Jaja hva fikk dere av kjæresten i år da? BB boxer og en stripete genser fikk da jeg =) Lenke til kommentar
TanglewoodD Skrevet 25. desember 2006 Del Skrevet 25. desember 2006 Tja, jeg har ikke sett den fremtidige dama på ... Kansje 1 uke .. Og får ikke prata med henne face to face før nyttårsaften :/ Lenke til kommentar
Arinomi Skrevet 25. desember 2006 Del Skrevet 25. desember 2006 Jeg og kjæresten skal ha en privat julaften nå på fredag Foreldrene er nå skikkelig kule: De har vedtatt at kjæresten min får overnatte Lenke til kommentar
TanglewoodD Skrevet 26. desember 2006 Del Skrevet 26. desember 2006 Jeg og kjæresten skal ha en privat julaften nå på fredag Foreldrene er nå skikkelig kule: De har vedtatt at kjæresten min får overnatte 7577402[/snapback] Er du over 16, så får man vel ha eget privatliv ang. sex, altså, rekker man over 16årsalderen har man sengelappen iboks Tenkt te å knulle hun da ? Eller bare ta en napp mens hun ligger ved siden av deg ? hehehe Lenke til kommentar
Arinomi Skrevet 26. desember 2006 Del Skrevet 26. desember 2006 Er du over 16, så får man vel ha eget privatliv ang. sex, altså, rekker man over 16årsalderen har man sengelappen iboks Tenkt te å knulle hun da ? Eller bare ta en napp mens hun ligger ved siden av deg ? hehehe 7577791[/snapback] Si det til foreldrene mine. Om jeg hadde tatt en napp, ville hun lagt merke til det og kastet seg over meg Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg