Alastor Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 Spiseforstyrrelser og selvmordstanker? Hmm... okei Er det en sånn type jente du vil ha? Hvis ja, hva er problemet? 8829957[/snapback] "Sånn jente"? Hva slags ordlyd er det? Er jenter som har problemer noe annet enn jenter uten problemer? Er de av lavere kvalitet? Utbroder.. 8830363[/snapback] Ja, de er av lavere kvalitet. Hvis prisen var den samme, hva ville du valgt mellom en Casio eller en Tag Heuer? Ingen vits i å vente på svar her. Du ville tatt Taggen. Når han må kjempe så hardt for å få noe sånt. Hvorfor ikke bruke samme tid og krefter på noe bedre. "Åhh... kjærligheten varer evig og blablabla" -- Fuck it! Penger er alt og vold løser alt!! Barnslig og si det, men det er sannheten. 8830413[/snapback] Du er helten min . Fra spøk til revolver - jeg er glad du er i mindretall i verden når det gjelder ditt syn, for - hadde det synet vært majoritetens syn i verden, så hadde 3. verdenskrig allerede hendt. Lenke til kommentar
Twingy Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 Herregud! Selv om de har sånne tanker, betyr det ikke at de ikke er bra! Nå er du latterlig. Du kan jo se på det som et mål da. Det å få henne bra. Jeg synes du er virkelig tragisk som greier å si noe sånn som at de med spiseforstyrrelser er lavere enn de uten. Det er jo ikke alltid dem selv som velger det!! 8830431[/snapback] Ja, greit da. Nå gikk det over stokk og stein her, så dypt inni skogen som jeg er. Men er bare irritert. Menneskelig verdi er like høy uansett hva slags problemer du har. ... Selvom jeg ikke ville blitt sammen med en sånn jente. Spiseforstyrrelser er greit, men selvmordstanker er bare piss. Klarer du ikke å leve dette livet, slik som ALLE andre gjør, så kan du bare syns så mye synd på deg selv som du bare klarer. Vi lever ALLE det samme livet. Og tenk deg at det er personer i Norge som vil ta livet av seg selv. Her er alle verdens muligheter tilgjengelig. Det er bare å plukke ned fra øverste hylle hva enn du vil ha! Hadde skjønt det hvis det var en tidligere barnesoldat som var avhengig av ghamba og heroin i en alder av 12 år. Men det er det ikke. Lenke til kommentar
DJ_Dark Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 (endret) Mulig det hadde vært mer enn bare 3. verdenskrig og. EDIT: Så hvis jenta hadde vært perfekt for deg, på alle måter, MEN hadde sånne tanker så ville du ditcha henne? Endret 10. juni 2007 av DJ_Dark Lenke til kommentar
Neppe Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 (endret) Jeg og Julie er av lavere kvalitet. Vi passer veldig bra sammen Alle lever det samme livet. Det er kanskje DU som burde komme deg ut en tur vennen Endret 10. juni 2007 av Neppe Lenke til kommentar
TanglewoodD Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 (endret) Twingy, du er ikke så god til å sette deg inn i andre sine situasjoner , er du vel ? Jeg er klar over det du sier, du trekker jo parereller mellom 2 helt ulike samfunn, samfunn som ikke man kan trekke en generell pararell mellom - da forskjellene er alt for store. Jeg er forholdsvis enig i noe av det du sier, jeg syns spiseforstyrrelser,selvmordstanker ol. bare er tull , rett og slett da jeg ikke kan tenke meg å være i en slik situasjon selv, om det er mangel på kunnskap, erfaring eller manglene empati er jeg usikker på , men det er både synd på de som lider av dette i Norge/Skandinavia/verden , men er da også synd på barnesoldater - Hvem det er mest synd på er det ikke opp til noen av oss å svare på. Diskusjonen om "alle mennesker er like mye verdt" er for lenge siden blitt slått fast at mennesker ikke er like mye verdt. Man ser jo tydlige forskjeller, man kan runde 1000barn i afrika, om ikke 10 000barn, for 1 barn i Vesten, som for eksempel Maddie ( http://pub.tv2.no/nettavisen/verden/article1019164.ece ) Fra Spøk til Pistol : Jeg er ledig på markedet igjen, call me Jeg trengte faktisk ikke å si noe , hun spurte om vi fortsatt var på dealeren, jeg sa "Stein saks Papir?" - kanskje ikke det smareste å si , men men, hun tok det jo "pent" iallefall ^^ Stranda neste xD På med solbrillene Endret 10. juni 2007 av JD_Scrubs Lenke til kommentar
McBitch Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 Herregud! Selv om de har sånne tanker, betyr det ikke at de ikke er bra! Nå er du latterlig. Du kan jo se på det som et mål da. Det å få henne bra. Jeg synes du er virkelig tragisk som greier å si noe sånn som at de med spiseforstyrrelser er lavere enn de uten. Det er jo ikke alltid dem selv som velger det!! 8830431[/snapback] Vi lever ALLE det samme livet. Og tenk deg at det er personer i Norge som vil ta livet av seg selv. Her er alle verdens muligheter tilgjengelig. Det er bare å plukke ned fra øverste hylle hva enn du vil ha! Hadde skjønt det hvis det var en tidligere barnesoldat som var avhengig av ghamba og heroin i en alder av 12 år. Men det er det ikke. 8830517[/snapback] Kjekt for deg hvis du tror at å leve i Norge er problemfritt, men det er faktisk ikke tilfellet. Lenke til kommentar
ilpostino Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 dette er "Den store kjærlighetstråden" og ikke et sted hvor "alle" skal ta en enkelt bruker. andre tråder har blitt stengt av samme årsak. hvis ikke det blir skjerpings nå ser jeg for meg to muligheter: 1) alle innlegg som betegnes som off-topic slettes 2) denne tråden stenges. dette skal som vanlig IKKE kommenteres i denne tråden og tas på PM. Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 Ja, greit da. Nå gikk det over stokk og stein her, så dypt inni skogen som jeg er. Men er bare irritert. Menneskelig verdi er like høy uansett hva slags problemer du har. ... Selvom jeg ikke ville blitt sammen med en sånn jente. Spiseforstyrrelser er greit, men selvmordstanker er bare piss. Klarer du ikke å leve dette livet, slik som ALLE andre gjør, så kan du bare syns så mye synd på deg selv som du bare klarer. Vi lever ALLE det samme livet. Og tenk deg at det er personer i Norge som vil ta livet av seg selv. Her er alle verdens muligheter tilgjengelig. Det er bare å plukke ned fra øverste hylle hva enn du vil ha! Hadde skjønt det hvis det var en tidligere barnesoldat som var avhengig av ghamba og heroin i en alder av 12 år. Men det er det ikke. 8830517[/snapback] Gratulerer, du er en av de få på forumet som har klart å miste min respekt.. NEI, vi lever ikke alle samme livet. Det er ikke alle som blir mishandla, det er ikke alle som opplever å ha alkoholikere eller folk med andre skadelige avhengigheter som foreldre. Det er ikke alle som opplever å bli mobba størsteparten av starten på livet. Det er faen meg ikke alle som mangler det jævla lykkestoffet i hjernen. And so on. Psykiske problemer er ikke noe man er, det er noe man har, og det betyr overhodet ikke at man er noe dårligere enn andre. Selvmordstanker er noe herk, ikke noe tvil der, men man velger da ikke kjæreste etter hvilke problemer de har (eller evt. ikke har). Ei heller hvem man forelsker seg i. Du er nå i mine øyne så langt ute på sjøen at det er nærmest umulig å ro tilbake. Og jeg lurer virkelig på om du virkelig har opplevd å bli alltoppslukende forelska og virkelig skjønner hva det innebærer? Lenke til kommentar
TanglewoodD Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 (endret) Spørsmålet er vel hvor vidt man klarer å bli forelska i personen som har selvmordstanker - store psykiske lidelser ? Logisk tenking; Jeg leste det av Steffy "mr Nice ass" engang, så aner ikke om det er så kvalitetsstoff ; Mannen ser etter kvinnen som kan føre arven, avkommet videre, dermed ser han etter en jente som klarer dette. - Med dette utsagnet går jeg utifra at man dermed ikke kan forelske seg i en person med lidelser generelt, da man ikke ønsker at en slik person skal føre ditt avkom videre, din arv, din stolthet - det ville nå iallefall ikke jeg - men så er jeg neppe forelske i en med lidelser - Er ikke forelsket i hele tatt for å være ærlig. Endret 10. juni 2007 av JD_Scrubs Lenke til kommentar
theoriginalAidskake Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 (endret) Går helt fint det. Hender man greier å se under alt det negative, og se alt det fine som egentlig ligger der. Endret 10. juni 2007 av Aidskake Lenke til kommentar
Neppe Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 Spørsmålet er vel hvor vidt man klarer å bli forelska i personen som har selvmordstanker - store psykiske lidelser ? 8830606[/snapback] Det går vel fint ann det. Er ikke alt som vises like godt ved starten. Skal man da bare droppe det hele å finne seg noen annen, eller skal man prøve å hjelpe? Jeg vil iallefall prøve å hjelpe, selv om det koster ganske mye energi og tid. Om det ikke går, er du feil person til å rette på det. Jeg har en venn som er sammen med ei som har veldig store problemer. Men han prøver å hjelpe henne, uansett. Det er det du gjør når du er glad i noen. Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 Gutter og jenter, la oss nå diskutere kjærligheten igjen . Jeg har flere ganger selv forelsket meg i jenter som har vært deprimerte og hatt selvmordstanker - en har vært min kjæreste, nå min eks. Og hun forstår jeg godt slet med traumer osv, i forhold til hva hun hadde opplevd, uten at vi skal gå noe mer inn på dette. Ekte kjærlighet overvinner uansett det aller meste av problemer. Lenke til kommentar
Neppe Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 Gutter og jenter, la oss nå diskutere kjærligheten igjen . 8830621[/snapback] Feil tråd. Dette er tråden for "Jeg har problemer, ingen passer til meg, jeg er ikke bra nok for noen". Uansett. Jeg får samboer om 11 dager, skulle alt gå etter ønske og plan. Da er det 14 dagers ferie før hun begynner å jobbe (og jeg). Så skal vi poste bilder av "nerdbulen" vår i den rette tråd, når alt er på plass. Lenke til kommentar
TanglewoodD Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 (endret) Kjærlighet er et stort tema, jeg syns det vi diskuterer har en relativ mening om temaet "kjærlighet". Jeg har fått meg en tankevekker btw ; Jeg skal være mer nøye på valget av jenter - hvordan jeg har fått tankevekkeren skal jeg ikke si høyt - det måtte ny kunnskap, erfaring , svette og tårer til. Dere svarer jo ikke direkte på spørsmålet, gjør dere vel? Ekte kjærlighet overvinner lidelser,ja , det er jeg enig i , men forelskelse kommer først, kjærlighet og E - ordet kommer i den senere tid, da forelskelsen har gått over i kjærlighet. Slik er dagens scenario : Du møter en jente på en skole du går på, uten å ha pratet mye med henne tidligere finner du dokumenter om henne ; Hun har flere lidelser, blant annet selvmordstanker og spiseforstyrrelser som er relativt til diskusjonen - Kan du fortsatt bli forelsket mtp. at du vet om de store lidelsene jenta lider av, uten å kjenne personligheten hennes ? Jeg selv hadde nok trukket meg unna, men så er det meg. Bazuka ; Les dette scenarioet, og svar igjen, hadde vært kos da legger jeg meg , jeg håper på en diskusjon - en saklig diskusjon vel og merke! God natt kjærlighetsfolket, får håpe dere blir forelsket over natten, det blir jaggu ikke jeg ^^ Endret 10. juni 2007 av JD_Scrubs Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 Det går vel fint ann det. Er ikke alt som vises like godt ved starten. Skal man da bare droppe det hele å finne seg noen annen, eller skal man prøve å hjelpe? Jeg vil iallefall prøve å hjelpe, selv om det koster ganske mye energi og tid. Om det ikke går, er du feil person til å rette på det. Jeg har en venn som er sammen med ei som har veldig store problemer. Men han prøver å hjelpe henne, uansett. Det er det du gjør når du er glad i noen. 8830620[/snapback] Nemlig! Det er jo ikke sånn art depresjoner, selvmordstanker og spiseforstyrrelser er det første en får vite om noen, heller. Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 Spørsmålet er vel hvor vidt man klarer å bli forelska i personen som har selvmordstanker - store psykiske lidelser ? 8830606[/snapback] Det kan gå helt fint. De er også mennesker, og de kan ha en vakker personlighet som alle andre. Har opplevd å falle helt for noen som har slitt veldig mye med livet. Lenke til kommentar
McBitch Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 Kjærlighet er et stort tema, jeg syns det vi diskuterer har en relativ mening om temaet "kjærlighet". Jeg har fått meg en tankevekker btw ; Jeg skal være mer nøye på valget av jenter - hvordan jeg har fått tankevekkeren skal jeg ikke si høyt - det måtte ny kunnskap, erfaring , svette og tårer til. Dere svarer jo ikke direkte på spørsmålet, gjør dere vel? Ekte kjærlighet overvinner lidelser,ja , det er jeg enig i , men forelskelse kommer først, kjærlighet og E - ordet kommer i den senere tid, da forelskelsen har gått over i kjærlighet. Slik er dagens scenario : Du møter en jente på en skole du går på, uten å ha pratet mye med henne tidligere finner du dokumenter om henne ; Hun har flere lidelser, blant annet selvmordstanker og spiseforstyrrelser som er relativt til diskusjonen - Kan du fortsatt bli forelsket mtp. at du vet om de store lidelsene jenta lider av, uten å kjenne personligheten hennes ? Jeg selv hadde nok trukket meg unna, men så er det meg. Bazuka ; Les dette scenarioet, og svar igjen, hadde vært kos da legger jeg meg , jeg håper på en diskusjon - en saklig diskusjon vel og merke! God natt kjærlighetsfolket, får håpe dere blir forelsket over natten, det blir jaggu ikke jeg ^^ 8830632[/snapback] Jeg hadde også blitt litt mer skeptisk om jeg hadde funnet det ut om en. Har en kompis som var sammen med en som hadde litt problemer, til slutt ble det rett og slett for mye for ham. Han ble selv deprimert ting var ikke helt greit. Btw: Digger siggen din JD_Scrubs Lenke til kommentar
Heilage Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 Nemlig!Det er jo ikke sånn art depresjoner, selvmordstanker og spiseforstyrrelser er det første en får vite om noen, heller. 8830638[/snapback] Noen ganger unnlater man helt å fortelle om det og, i frykt for å skremme bort noen. Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 10. juni 2007 Del Skrevet 10. juni 2007 (endret) Slik er dagens scenario : Du møter en jente på en skole du går på, uten å ha pratet mye med henne tidligere finner du dokumenter om henne ; Hun har flere lidelser, blant annet selvmordstanker og spiseforstyrrelser som er relativt til diskusjonen - Kan du fortsatt bli forelsket mtp. at du vet om de store lidelsene jenta lider av, uten å kjenne personligheten hennes ? Jeg selv hadde nok trukket meg unna, men så er det meg. Bazuka ; Les dette scenarioet, og svar igjen, hadde vært kos 8830632[/snapback] Jeg har forelska meg i ei jente jeg visste hadde mye problemer og en veldig trøblete fortid. Bipolar er et stikkord (noe som forsåvidt er slitsomt). Jeg kjente henne ikke veldig godt før hun vekket interessen min som noe anna enn ei god venninne, men jeg visste faktisk en del om hennes psykiske problemer. Jeg blei bedre og bedre kjent med henne etterhvert og fikk avdekket en helt nydelig og fargerik personlighet, samtidig fikk jeg mer og mer innsikt i problemene og historien hennes, litt grundigere og usminka. Jenta var(og er fortsatt) herlig, og vi hadde noe på gang noen måneder, men det funka ikke pga MINE feiltrinn. Nå er hun en av mine beste venner. Klart, det er en større utfordring når det er psykiske problemer inni bildet, men man veit strengt tatt ikke om det er verdt det eller ikke før man prøver. Og når det gjelder kjærlighetslivet mitt, har jeg funnet ut at det å ta en sjanse er av stor betydning. Ofte er det mer vinning, jo mer man han å tape. clvn kunne i teorien vært en skummel svett nerdevoldtektsmann, lzm edit: Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor Og i samma slengen kom jeg på at en anna eks hadde psykotiske tendenser. Flere personligheter, stemmer i hodet og whatnot. Endret 10. juni 2007 av bazukh Lenke til kommentar
Ustedalen Skrevet 11. juni 2007 Del Skrevet 11. juni 2007 (endret) Putten denne i noen skjultags jeg. Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor USA var så utrolig mye bedre på damene. Jeg er ganske sikker på at å blande sammen nordmenn, svensker, tyskere, franskmenn og italienere gir et fantastisk resultat. Dessverre så går dette kunstverket som oftest til grunne når man slutter på College og finner ut at McDonalds faktisk smaker godt.Men på High School, ja der er de fantastiske. De fleste i alle fall. De som er tynne. Og har et pent ansikt. Og en pen kropp. Men det var mange på skolen min som falt under kategorien "vakker". Haha, jeg må nesten le litt når jeg tenker tilbake på tiden min i Norge før jeg dro over dammen. Sjenert som faen, og jeg falt som oftest pladask for en jente. Jeg hadde hatt to kjærester, men ingenting var noe å skryte av (1: Ung alder og lang avstand. 2: Idiotisk forhold). Jeg var som oftest ekstremt sjenert, og det gikk igrunn aldri min vei. Til tider tørte jeg jo nesten ikke å snakke med den jenten jeg likte, og jeg har alltid Mr. Nice Ass. Så dro jeg til USA, og fikk en helt ny start. En fantastisk start! Jeg fikk mange komplementer av jenter, og jeg fikk vite at mange likte utseendet mitt, aksanten og hvordan jeg oppførte meg generelt. Jeg forandrett meg rett å slett i USA. Ble mye mindre sjenert og avslappet rundt det motsatte kjønn. Men jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle ta komplementer. Jeg var jo ikke akkurat vant til det. Jeg ble som oftest beskjeden, noe som ikke er det beste. En dag derimot snublet jeg over en bok som heter The Game av Niel Strauss. Det var rett å slett en historie om en mann som lærte å sjekke opp damer, pluss at han ga deg noen tips også. Jeg kjøpte boken, og begynte å lese i den. Jeg ble nesten litt flau over å lese en bok hvordan man skal sjekke opp jenter, men det er jo som sagt en historie. Og historien i seg selv var ganske fengende, og jeg ble mer og mer oppslukt. Etter jeg var ferdig med boken måtte jeg bare ha mer kunnskap. Hele konseptet var jo så genialt, og hvis det funket like bra som Niel aka. Style skulle ha det til kunne jo alle bli en Casanova. Jeg begynte å lese mer og jeg pugget noen linjer. Jeg ble litt mer Cocky Funny, og jeg forandret klesstilen litt. En del baserte seg en del på de små tipsene Twiggy hadde i guiden sin, men det var så utrolig mye mer. Det var mye å lære, men jeg gadd ikke å lære meg alt selv. Jeg pugget ikke boken(e) ord for ord, men jeg lærte meg konseptet og gikk min egen vei derfra. Altså, dette høres utrolig teit ut. Å lese til seg tips for å få sjekket opp damer, og det er det jo igrunn. Jeg forandret riktig nok ikke min egen personlighet, men jeg forbedret den. Jeg ble ikke så sjenert lengre og mer sikker på meg selv. Jeg ble på en måte den personen jeg egentlig er uten alt dette tullet liggende over meg. Den personen jeg alltid har skulle vært. Men så måtte jeg også kjøre noe av det jeg hadde "lært" på noen av jentene der borte for å se om det funket for min egen del. Og jeg må ærlig talt innrømme at jeg ble overrasket. Alt ble enklere og mer artig, for å ikke nevne koselig. Jentene åpnet seg utrolig mye mer til deg og det ble utrolig mye lettere å snakke med dem. Jeg ble mye oftere invitert hjem til dem, og jeg ble mer populær blandt jentene på skolen. Jeg fant ut hvor utrolig enkelt det var å få en gratis hode/rygg/hånd massasje av en jente du har møtt litt tidligere på dagen. Hvor fort mye fortere jentene la seg i armkroken din når dere sitter. Og dette var av jenter jeg hadde trodd var langt utenfor min rekkevidde. Altså, som dere forstår så ble ikke dette bare brukt til å sjekke opp jentene, men for å bli mer kjent med dem. Få dem til å føle seg trygg på deg osv. Og det funket, til min store overraskelse. Så en dag inviterer en venninne meg bort til frokost. Vi satte oss ned for å se på en film, men før filmen var over hadde vi havnet på gulvet og råklinet. Jeg endte med å falle for hun, og vi hadde en fantastisk tid samme, selv om det varte bare i et to uker. Jeg savner henne utrolig mye for tiden, og hun sender meg meldinger der hun sier at hun tenker på meg støtt og stadig. Det er igrunn veldig koselig, men veldig trist siden jeg er så langt unna henne. Twiggy blir angrepet en hel del her på forumet, men jeg håper igrunn ikke at jeg blir det, selv om vi mest sannsynlig har lest de samme bøkene. Jeg vet ikke med Twiggy, men min respekt for det kvinnelige kjønn er rett å slett ikke at de er et objekt. De er noen fantastiske vesner som jeg respekterer. Måtte nesten bare si det. Nå når jeg er tilbake i Norge derimot så begynner det å suge. Nå har jeg riktig nok ikke vært her så alt for lenge, men jeg føler ikke for å "gå ut på sjekker'n". Jeg har vært med en hel del jenter siden jeg kom hjem, men jeg har ikke tatt meg bryet og prøve å sjekke dem opp. Jeg orker ikke, og jeg føler at jeg kjenner de fleste for godt allerede. Det er nok sannsynligvis siden jeg savner hun jeg falt for. Huff, det er igrunn ikke artig. Og jeg tror hele grunnen til denne posten ekstremt lange posten er å si at jeg føler meg ensom i dette øyeblikk og at jeg savner hun fantastiske jenten i USA, i tillegg til å ha en ekstremt skivekløe. Endret 11. juni 2007 av Ustedalen Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg