Den store kjærlighetstråden v.2 (ingen spam og ot)

[ilpostino]

darkness| gifter seg, og jeg savner en kjæreste :o

 

what he said

[Myst]

Jeg holder på med en nå, med bare flørt og rotings, ingenting seriøs og er ikke sikker hvor lenge det vil vare heller. Dessverre er de beste så langt unna. (ref: se noen sider tilbake, praten om å bli glad i noen over msn)

[pumba50]

darkness| gifter seg, og jeg savner en kjæreste :o

 

Flott det går bra for noen

8821063[/snapback]

Vi savner alle en kjæreste iblant. Men faktumet er at savnet lyver av og til, for noen ganger glemmer man hvor jævlig det egentlig er å være i et forhold, men samtidig, så er det også noe godt i forholdet, som man er villig til å ofre det andre for.

 

Det er dritdeilig å ha noen, enig. Spesielt hvis forelskelsen er gjensidig og begge virkelig er glade i hverandre, da kan det være ekstremt moro å planlegge livet foran seg. Bare synd at i land som f.eks Usa, skiller 50% av parene seg.

 

Statistikk i storbritannia for 2004 viser at den største årsaken til skillsmisse er utroskap (27% av tilfellene) og årsak nummer to er familiebelastning og stress (18% av tilfellene)

 

og i 93% av alle skillsmisser, er det kvinnene som søker om skillsmisse.

[Niqābninja]

Jævlig? WTF?

[darkness|]

USA er NOE spesielt også da. Hvis man ser på skillmissestatistikken så forekommer det flest skillsmisser i tidlig 20årene for jenter. Det sier litt om hvor tidlig mange gifter seg. De gifter seg gjerne med sine high school sweethearts, og så ryker det gjerne etter få år. Så gifter de seg igjen, skilles osv.

 

Nå blir det kanskje litt rart at jeg fordømmer folk som gifter seg i ung alder siden jeg også er ung, men på generell basis så vil jeg tro at den jevne 18-20åring ikke er klar for å gifte seg.

[kremt]

Er vel ikke bare i USA det er sånn.

 

Mener bestemt jeg har sett at det også i Norge er litt over halvparten av de som gifter seg som søker om skilsmisse...

[darkness|]

Det er ikke vanlig å gifte seg i 18-20års-alderen i Norge. Og i USA er vel prosentandelen enda høyere enn 50% hvis jeg ikke husker feil.

[pumba50]

Det er ikke vanlig å gifte seg i 18-20års-alderen i Norge. Og i USA er vel prosentandelen enda høyere enn 50% hvis jeg ikke husker feil.

8821517[/snapback]

Det at den er høyere gjør det ikke mere positivt for å si det sånn Jeg tror også at mange mennesker som er gifte fortsetter i ekteskapet selv om dem er ulykkelig, pga. økonomiske årsaker og pga. barna.

 

Jeg har en nevø som skal gifte seg om ca en måned, han er ikke gamle karen selv, han er 23 og hun er 23.

 

Hvor gamle er dere om jeg kan spørre. Bare husk at dere gifter dere ikke for økonoimiske årsaker eller juridiske spørsmål og rettigheter, dere gifter dere fordi Gud har befalt dere til å gjøre det, og dere må holde ut i gode og vonde dager.

 

Når du ser din mann som på sitt verste, må du holde ekstra godt fast og ikke slippe han. Halleluja.

 

[Gjest RandomOk]

Hei.

 

Lurer på om noen kan komme med noe slags innspill eller noe som helst. Tingen er at jeg har møtt ei jente som jeg liker veldig godt, og som faktisk utrolig nok liker meg tilbake (fantastisk følelse).

 

Men tingen er at hun sliter veldig med diverse ting, spiseforstyrrelser og selvmordstanker for å nevne noe. Og derfor mener hun at hun ikke er klar for noe forhold. Likevel så roter vi en del, en del kyssing og diverse.

 

Tingen er... Hva nå? Skal jeg bare la det være sånn, eller?

[Blåbær]

Fortsett, så gir hun seg nok etterhvert.

[Espen pai]

Under en måned igjen nå.. 

8818921[/snapback]

er forum medlemmer velkommen i kirka?

[ilpostino]

Under en måned igjen nå.. 

8818921[/snapback]

er forum medlemmer velkommen i kirka?

 

synes jeg hadde sett en haug med nerder kaste kontakter til nettverkskabler (istedenfor ris) på parret utenfor kirken.

[J@cob]

Hei.

 

Lurer på om noen kan komme med noe slags innspill eller noe som helst. Tingen er at jeg har møtt ei jente som jeg liker veldig godt, og som faktisk utrolig nok liker meg tilbake (fantastisk følelse).

 

Men tingen er at hun sliter veldig med diverse ting, spiseforstyrrelser og selvmordstanker for å nevne noe. Og derfor mener hun at hun ikke er klar for noe forhold. Likevel så roter vi en del, en del kyssing og diverse.

 

Tingen er... Hva nå? Skal jeg bare la det være sånn, eller?

8823043[/snapback]

 

Om du liker henne, så kjør på, men du må være klar over at du har en vanskelig tid forran deg. (Alt ettersom hvor empatisk / hvor mye du bryr deg om henne, kyniskt sakt.) Hvorfor, sier egentlig seg selv.

 

Hvorfor det blir vanskelig, sier egentlig seg selv. Det blr nok en del 'hjelpe tlf samtaler', og annet bal. Jeg var selv sammen med ei som slet med spiseforstyrelser, selvmordstanker, kutting etc. Det var ikke lett. Det å få henne til å innse, at hun trengte hjelp, var overhode ikke mulig. Hjelpe henne selv var enda vanskeligere.

 

Forholdet endte ikke så bra (var avstandsforhold'n shit), men ikke bruk det som en fasit. Det KAN gå bra, men du vil nok ha en litt vanskelig (og fin, om ting klaffer selvsakt) tid i møte. I hvert fall om du skal prøve å være en "reddende engel". Det er jo i seg selv ikke en dum ting, men det vil kunne tære på deg i lengden.

[Espen pai]

synes jeg hadde sett en haug med nerder kaste kontakter til nettverkskabler (istedenfor ris) på parret utenfor kirken.

8823634[/snapback]

det hadde sikkert vært kos har endel av de kontaktene liggende

[DJ_Dark]

synes jeg hadde sett en haug med nerder kaste kontakter til nettverkskabler (istedenfor ris) på parret utenfor kirken.

8823634[/snapback]

Hahaha! Fin humor her om morgenen :!:

[TanglewoodD]

Problem løsning, anyone ?

 

Var hos ei dame i Oslo, var første gang for henne med sex, å den "gleden" fikk jo da jeg.

Tingen er at vi traff hverandre over nettet, og hun er da ikke som jeg ønsket, eller fikk bilde av.

 

Tingen er, hun er åpenbart veldig glad i meg, det er også familien og jeg så og si elsker familien, fra første stund, vi er som kompiser hele gjengen og er liksom , "ay, mona, takk for at jeg fikk søve her a , kult å bli kjent a" . Joa Stian , kom når du vil du a ! "

 

Altså, en super flott gjeng, tvers igjennom, jeg og faren var grill buddys og hele pakka ;/

 

Hvordan skal jeg "dumpe" henne ? Føler meg elendig for å være ærlig.

[Demonfudge]

Hvorfor det blir vanskelig, sier egentlig seg selv. Det blr nok en del 'hjelpe tlf samtaler', og annet bal.  Jeg var selv sammen med ei som slet med spiseforstyrelser, selvmordstanker, kutting etc. Det var ikke lett. Det å få henne til å innse, at hun trengte hjelp, var overhode ikke mulig. Hjelpe henne selv var enda vanskeligere.

 

Forholdet endte ikke så bra (var avstandsforhold'n shit), men ikke bruk det som en fasit. Det KAN gå bra, men du vil nok ha en litt vanskelig (og fin, om ting klaffer selvsakt) tid i møte. I hvert fall om du skal prøve å være en "reddende engel". Det er jo i seg selv ikke en dum ting, men det vil kunne tære på deg i lengden.

8823723[/snapback]

 

Var i samme situasjon som deg J@cob. Var mitt første forhold, så jeg visste vel ikke egentlig hva jeg gikk til. Det var en erfaring, på godt og vondt. Forholdet endte etter 4-5 måneder, og reaksjonen til jenta var vel ikke akkurat den beste jeg har vært borti. Var første forhold for begge, så vi var jo uerfarne.

 

Som J@cob sier, det blir nok vanskelig.

[Gjest Guest]

Sorry for dobbelpost.

 

Hvorfor det blir vanskelig, sier egentlig seg selv. Det blr nok en del 'hjelpe tlf samtaler', og annet bal.  Jeg var selv sammen med ei som slet med spiseforstyrelser, selvmordstanker, kutting etc. Det var ikke lett. Det å få henne til å innse, at hun trengte hjelp, var overhode ikke mulig. Hjelpe henne selv var enda vanskeligere.

 

Forholdet endte ikke så bra (var avstandsforhold'n shit), men ikke bruk det som en fasit. Det KAN gå bra, men du vil nok ha en litt vanskelig (og fin, om ting klaffer selvsakt) tid i møte. I hvert fall om du skal prøve å være en "reddende engel". Det er jo i seg selv ikke en dum ting, men det vil kunne tære på deg i lengden.

8823723[/snapback]

 

Var i samme situasjon som deg J@cob. Var mitt første forhold, så jeg visste vel ikke egentlig hva jeg gikk til. Det var en erfaring, på godt og vondt. Forholdet endte etter 4-5 måneder, og reaksjonen til jenta var vel ikke akkurat den beste jeg har vært borti. Var første forhold for begge, så vi var jo uerfarne.

 

Som J@cob sier, det blir nok vanskelig.

8825523[/snapback]

Takk for svar begge to.

 

Høres faktisk skremmende likt ut ut. Det er snakk om et langtidsforhold, i hvert fall til å begynne med, men vi skal studere i samme by til høsten da.

 

Det er også evt. mitt første forhold, og hennes også, om det blir noe... Vil jo gjerne være der for henne, og være en slags "reddende engel" (selv om jeg egentlig ikke tror jeg kan gjøre så mye annet enn å være der for henne, tror hun trenger litt mer hjelp enn jeg kan være).

 

Hun har sagt hun skal prøve å få hjelp da. Så jeg håper ting skal blir bedre for henne etter hvert.

 

Jeg sliter en del selv også (går på antidepresiva for tiden), men jeg vil likevel være der for henne. Bryr meg ikke om det evt. tærer på meg...

 

Jaja. Får vel se hvordan det blir etter hvert.

[J@cob]

For all del, jeg vil ikke fraråde deg for å gjøre det, men du MÅ være instilt på at dette KAN bli vanskelig før du går inn i forholdet. "it's not gonna be a cake walk". Det vil som alle andre forhold, ha sine ups & downs.

[Notatblokk]

Nå er det mindre enn to uker til jeg flytter inn hos Marius