Thoriumkraft - Løsningen på verdens energiproblem?

[yssi83]

Du skriver ikke hvorfor dette er et sikkerhetsproblem.

 

Påstanden fra tidligere er jo at man ikke kan få noen ukontrollert kjedereaksjon i en thoriumreaktor. Om det stemmer, hva er da konsekvensen av for treg regulering av partikkelakseleratoren?

8468064[/snapback]

 

Jeg ser at jeg var litt rask, men jeg skal ikke hevde å være noen ekspert heller, men her er en enkel fremstilling av virkemåten til et atomkraftverk:

 

 

Energiproduksjonen i et atomkraftverk foregår ved at nøytroner spalter det fissile brenselet. (Som oftest er dette Uran-235, men man kan også anrike thorium-232 til uran-233 eller uran 238 til plutonium 239 og bruke disse istedenfor.) For hver fisjon sendes det ut nye nøytroner. Disse nøytronene er igjen med på å spalte nye atomer. Vi har en kjedereaksjon. Et thoriumkraftverk vil bli konstruert slik at hvis vi ikke sender nye nøytroner inn i reaktoren vil kjedereaksjonen sakte men sikkert død ut. Reaktoren er det vi kaller underkritisk. Under energiproduksjon vil vi ha en kritisk prosess. Det vil si at antall fisjonsprosesser er konstant. Dette kontrollerer vi ved å bidra med 2.5% av nøytronene som suppleres av den nevnte partikkelakseleratoren (det er litt mer komplisert, men det trenger jeg ikke ta her nå). Vha denne nøytronstrålen holder vi den på et kritisk nivå.

 

For å bestemme om reaktoren er kritisk brukes en nøytron multiplikasjonsfaktor K som er 1 for kritisk, <1 for underkritisk og >1 for overkritisk. Denne måler om antall nøytroner i reaktoren øker eller minker og er avhengig av flere ting vi ikke kan kontrollere samt noen ting vi kan kontrollere. Hvis K øker til 1.01 vil vi i løpet av 10 mikrosekunder nesten 3-doble nøytronfluksen i reaktoren ,og dermed også øke energiproduksjonen med en tilsvarende faktor! Dette er ikke et totalt usannsynlig scenario, og ville ført til at reaktoren hadde blitt ødelagt. Dette er mindre sikkert enn dagens uran-235-drevne reaktorer der det tilsvarende tallet hadde vært 10% økning.

 

Hvis det hadde vært mulig å kontrollere prosessen hvert hundrede nanosekund isteden ville situasjonen over fått tid til å øke nøytronfluksen med 1%.

 

Derfor er det viktig å kunne kontrollere hurtig nok.

 

Påstanden fra tidligere er jo at man ikke kan få noen ukontrollert kjedereaksjon i en thoriumreaktor.

8468064[/snapback]

 

edit: Reaktoren er ikke sikret mot en ukontrollert kjedereaksjon på en slik måte at reaktoren aldri kan bli utsatt for en slik kritikalitetshendelse som beskrevet over. Slik den er tenkt laget vil den nok likevel slutte å virke før den har nådd 3 ganger energiproduksjonen. Dette fordi en blykapsel vil smelte og blokkere strålen som holder reaksjonen igang. Men når denne kapselen har smeltet er jo reaktoren forseglet og ubrukelig. (Kanskje blykapselen kan fjernes og reaktoren startes opp gjen? jeg vet ikke) Det vil uansett ha utviklet seg så mye varme at blyet som er inne i reaktoren og brukes til kjøling står i fare for å koke med de kjemiske problemene det fører med seg.

 

PS Hvis noen legger merke til at jeg er ute på viddene så skriv det, men jeg tror jeg har gjort riktige beregninger basert på informasjon fra forelesning i strålingsfysikk.

Endret 25. april 2007 av yssi83

[kyrsjo]

http://www.tu.no/energi/article70312.ece

 

Fusjonskraft kan bli redningen for verdens energiforsyning. En fusjonsreaktor er under bygging i Frankrike. For første gang kan fusjonsdrømmen gå i oppfyllelse. Da er det ingen som vil ha thorium.

8310646[/snapback]

 

Mon tro om det var denne som ble nevnt i "60 Minutes" på Tv2 som var idag.

De nevnte noe med et kjernekraftverk som brukte plutonium\uran på ny og "renset" det.

8440200[/snapback]

 

Det har vært mulig siden 60-tallet, og er snart nødvendig for videre økonomisk drift med kjernekraft (mtp. at verdens uranressurser er veldig langt fra utømmelige), men er politisk betennt. Forøvrig også grunnen til at ingen ønsker å langtidslagre avfall...

 

Jeg tror ikke fusjonskraftverk lager noe avfall. Det eneste den gjør er å spleise hydrogenatomer.

8448568[/snapback]

 

For å lage en fusjonsreaktor må man bruke tritium som er hydrogen med to nøytroner i kjernen. For å få til dette må man bombardere hydrogen med nøytroner. Nøytroner aktiverer alle stoffer -> det gjør alle stoffer radioaktive. Altså vil man gjøre reaktorbygningen radioaktiv i produksjonen av tritium.

8467294[/snapback]

 

Samt at nøytonstrålingen også gjør selve raktoren mekanisk sprø, så den må byttes ut en gang i blandt...

 

Du skriver ikke hvorfor dette er et sikkerhetsproblem.

 

Påstanden fra tidligere er jo at man ikke kan få noen ukontrollert kjedereaksjon i en thoriumreaktor. Om det stemmer, hva er da konsekvensen av for treg regulering av partikkelakseleratoren?

8468064[/snapback]

 

Jeg ser at jeg var litt rask, men jeg skal ikke hevde å være noen ekspert heller, men her er en enkel fremstilling av virkemåten til et atomkraftverk:

 

 

Energiproduksjonen i et atomkraftverk foregår ved at nøytroner spalter det fissile brenselet. (Som oftest er dette Uran-235, men man kan også anrike thorium-232 til uran-233 eller uran 238 til plutonium 239 og bruke disse istedenfor.) For hver fisjon sendes det ut nye nøytroner. Disse nøytronene er igjen med på å spalte nye atomer. Vi har en kjedereaksjon. Et thoriumkraftverk vil bli konstruert slik at hvis vi ikke sender nye nøytroner inn i reaktoren vil kjedereaksjonen sakte men sikkert død ut. Reaktoren er det vi kaller underkritisk. Under energiproduksjon vil vi ha en kritisk prosess. Det vil si at antall fisjonsprosesser er konstant. Dette kontrollerer vi ved å bidra med 2.5% av nøytronene som suppleres av den nevnte partikkelakseleratoren (det er litt mer komplisert, men det trenger jeg ikke ta her nå). Vha denne nøytronstrålen holder vi den på et kritisk nivå.

 

For å bestemme om reaktoren er kritisk brukes en nøytron multiplikasjonsfaktor K som er 1 for kritisk, <1 for underkritisk og >1 for overkritisk. Denne måler om antall nøytroner i reaktoren øker eller minker og er avhengig av flere ting vi ikke kan kontrollere samt noen ting vi kan kontrollere. Hvis K øker til 1.01 vil vi i løpet av 10 mikrosekunder nesten 3-doble nøytronfluksen i reaktoren ,og dermed også øke energiproduksjonen med en tilsvarende faktor! Dette er ikke et totalt usannsynlig scenario, og ville ført til at reaktoren hadde blitt ødelagt. Dette er mindre sikkert enn dagens uran-235-drevne reaktorer der det tilsvarende tallet hadde vært 10% økning.

 

Hvis det hadde vært mulig å kontrollere prosessen hvert hundrede nanosekund isteden ville situasjonen over fått tid til å øke nøytronfluksen med 1%.

 

Derfor er det viktig å kunne kontrollere hurtig nok.

 

Påstanden fra tidligere er jo at man ikke kan få noen ukontrollert kjedereaksjon i en thoriumreaktor.

8468064[/snapback]

 

edit: Reaktoren er ikke sikret mot en ukontrollert kjedereaksjon på en slik måte at reaktoren aldri kan bli utsatt for en slik kritikalitetshendelse som beskrevet over. Slik den er tenkt laget vil den nok likevel slutte å virke før den har nådd 3 ganger energiproduksjonen. Dette fordi en blykapsel vil smelte og blokkere strålen som holder reaksjonen igang. Men når denne kapselen har smeltet er jo reaktoren forseglet og ubrukelig. (Kanskje blykapselen kan fjernes og reaktoren startes opp gjen? jeg vet ikke) Det vil uansett ha utviklet seg så mye varme at blyet som er inne i reaktoren og brukes til kjøling står i fare for å koke med de kjemiske problemene det fører med seg.

 

PS Hvis noen legger merke til at jeg er ute på viddene så skriv det, men jeg tror jeg har gjort riktige beregninger basert på informasjon fra forelesning i strålingsfysikk.

8470835[/snapback]

 

Vel, la oss si at vi får 10x økning av energiproduksjonen i hele ett minutt, før fylliken som burde sittet bak spakene, greier å kople cresendoet av blinkende lys, alarmer, og dører på størrelse med dette i bevegelse med "oj. Var det nå jeg skulle vri litt ned på "intensity"-kontrollen?".

 

Hvor stor blir egentlig temp. økningen i kjernen?

 

Videre:

Var det ikke slik at hovedproblemet med Thorium-reaktorer var at de var trege å starte, da Thorium'et i seg selv først må "aktiveres" av protonstrålen (som muligens "konverteres" til en nøytronstråle ved å smelle den inn i bly eller noe like over kjernen - nøytoner er så vanskelige å akselerere...)?

 

EDIT:

La til to ord som gjorde en setning mye klarere...

Endret 7. mai 2007 av kyrsjo

[yssi83]

Samt at nøytonstrålingen også gjør selve raktoren mekanisk sprø, så den må byttes ut en gang i blandt...

8559376[/snapback]

Det er riktig. Nøytronstrålen som vil være på 2MW/m^2, fra 14MeV nøytroner, ved reaktorveggen vil bryte ned ethvert materiale den treffer. I 2015 skal det startes opp et prosjekt i Japan der de skal teste om de klarer å finne et materiale som klarer å motstå denne nøytronfluksen. Et annet problem med denne nøytronstrømmen er at den aktiverer alt materiale den treffer, dvs gjør det radioaktivt. Men det er mer et skjermingsproblem.

 

Her er en link til en powerpoint-presentasjon laget avverdens ledende fusjonskraftverk-ekspert: Fusjon

 

Vel, la oss si at vi får 10x økning av energiproduksjonen i hele ett minutt, før fylliken som burde sittet bak spakene, greier å kople cresendoet av blinkende lys, alarmer, og dører på størrelse med dette i bevegelse med "oj. Var det nå jeg skulle vri litt ned på "intensity"-kontrollen?".

 

Hvor stor blir egentlig temp. økningen i kjernen?

 

Videre:

Var det ikke slik at hovedproblemet med Thorium-reaktorer var at de var trege å starte, da Thorium'et i seg selv først må "aktiveres" av protonstrålen (som muligens "konverteres" til en nøytronstråle ved å smelle den inn i bly eller noe like over kjernen - nøytoner er så vanskelige å akselerere...)?

 

EDIT:

La til to ord som gjorde en setning mye klarere...

8559376[/snapback]

 

Hvis man har et 1GW kraftverk med volum 8m^3 (rimelig størrelse å anta) og det i ett minutt produserer 10GW isteden vil temperaturen øke med T=(9*10^9[J/s] * 60)/(26.650[J/mol K] * 400000mol)~=50600grader. (400000mol er massen til kjøleblyet (ca 10000kg)). Blyet vil nå ha fordampet for lenge siden. Men det vil aldri kunne gå så langt selvfølgelig.

 

I tillegg er dette regnestykket basert på statiske tilstander. Slik er det ikke. Hvis reaktoren blir overkritisk vil energiproduksjonen øke eksponensielt. Dermed vil vi kunne få temperaturøkninger som er store på kort tid. I tillegg vil det på så kort tid ikke være snakk om at den økte energiproduksjonen avsettes i hele kjølemassen, men kanskje bare i en promille av kjølemassen. Og dette fører til at det lokalt kan begynne å danne seg bobler ved drivstoffstavene og dette kan ødelegge reaktoren.

 

Nå vil jeg si at jeg tror nok at de kommer til å klare å kontrollere dette, men sikkerheten kommer sannsynligvis ikke til å bli bedre enn i dagens kraftverk.

 

 

Videre:

Var det ikke slik at hovedproblemet med Thorium-reaktorer var at de var trege å starte, da Thorium'et i seg selv først må "aktiveres" av protonstrålen (som muligens "konverteres" til en nøytronstråle ved å smelle den inn i bly eller noe like over kjernen - nøytoner er så vanskelige å akselerere...)?

8559376[/snapback]

Før en Thorium-reaktor kan brukes må thorium anrikes til Uran233 som er et materiale som spaltes like bra som Uran235 som brukes i dagens reaktorer. Det er som du sier protoner som akselereres og sendes inn i reaktoren hvor de kolliderer med blyet og produserer enorme mengder nøytroner som videre driver kjernereaksjonen. 1 proton produserer ca 100 nøytroner. Dette tar ca 10^-7 sekunder.

 

Fordelen med thoriumkraftverk er at det ikke produserer så mye radioaktivt avfall, og at det kan forbrenne avfall fra konvensjonelle atomkraftverk. Men det er også i stand til å produsere anriket uran.

[fargoth]

Beregninger gjort av MIT viser at skal man drive Rubbia-reaktoren energieffektivt, vil den produsere omtrent like store mengder med langlivet radioaktivt avfall som tradisjonelle urankraftverk. Dette betyr radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.

http://www.bellona.no/comments/hvorfor_nor...orium_kraftverk

 

Noen som vet hvordan dette kan stemme, eller har tilgang til undersøkelsen som ble gjort av MIT?

[HilRam]

Det er vanskelig for oss vanlige dødelige å gjøre oss opp en kvalifisert mening, når vi har flere atomfysikere som er uenige med hverandre. Hvem skal vi tro på? CERN eller MIT?

[-Turin_Turambar-]

Personlig stoler jeg på fysikkforeleseren min, som også jobber ved CERN, og som er en stor pådriver for thoriumkraftverk.

[yssi83]

Beregninger gjort av MIT viser at skal man drive Rubbia-reaktoren energieffektivt, vil den produsere omtrent like store mengder med langlivet radioaktivt avfall som tradisjonelle urankraftverk. Dette betyr radioaktivt avfall med en levetid på flere hundre tusen år.

http://www.bellona.no/comments/hvorfor_nor...orium_kraftverk

 

Noen som vet hvordan dette kan stemme, eller har tilgang til undersøkelsen som ble gjort av MIT?

8589681[/snapback]

 

Jeg vet ikke om den MIT-undersøkelsen, men det jeg lærte på forelesning var at Rubbia-reaktoren ikke vil produsere like mange radioaktive isotoper tyngre enn Uran (transuranic), men at lagringsproblematikken har tilsvarende lengde, og at med unntak for en periode tidlig i lagringen er faren tilsvarende.

 

Vedlegget er en side fra forelesningsnotatene mine som viser hvilke isotoper som må lagres ved de forskjellige reaktor-typene. For Thorium er det i hovedsak Uran234 og Neptunium237. Np har en halveringstid på 2.2 millioner år. For Uran235/238-kraftverkene har vi plutonium, americium og curium.

 

Plottene viser risikoene ved lagring av avfallet fra de to reaktortypene, og vi ser at det for begge er betydelig risiko i 10 millioner år.

[yssi83]

Personlig stoler jeg på fysikkforeleseren min, som også jobber ved CERN, og som er en stor pådriver for thoriumkraftverk.

8593461[/snapback]

Hvilket universitet? Hva heter foreleseren din? Er det Egil Lillestøl?

[-Turin_Turambar-]

Personlig stoler jeg på fysikkforeleseren min, som også jobber ved CERN, og som er en stor pådriver for thoriumkraftverk.

8593461[/snapback]

Hvilket universitet? Hva heter foreleseren din? Er det Egil Lillestøl?

8593484[/snapback]

Stemmer, er du på UiB du også?

[yssi83]

Personlig stoler jeg på fysikkforeleseren min, som også jobber ved CERN, og som er en stor pådriver for thoriumkraftverk.

8593461[/snapback]

Hvilket universitet? Hva heter foreleseren din? Er det Egil Lillestøl?

8593484[/snapback]

Stemmer, er du på UiB du også?

8593506[/snapback]

 

Det stemmer. Jeg har hørt på Egil argumentere for det på en sånn energikonferanse (eller hva det var) på fysisk institutt, men så har jeg tatt strålingsfysikk med Dieter Röhrich og han er mer skeptisk.

 

Egil fremstiller det jo som om det løser nesten alle problemer, men nå sitter jeg mer med følelsen at man må gjøre seg opp en mening om atomkraftverk på litt samme grunnlag som før man begynte å diskutere thorium.

[Sodd Ball]

Har tenkt å skrive om dette på årets eksamen i 10. Klasse, da vi har "Fremtiden i mine hender" som emne på første skrivedag. Så er det noen som har noen bra sider der jeg kan lære om thorium som mulig energikilde? Og kanskje noen sider med generell info om kjernekraftverk som jeg kan ta nytte av?

 

Edit: Helst noe godt forklart. Hvem vet hvor mye sensoren kan om dette.

Endret 17. mai 2007 av lago

[ATWindsor]

Leste den artikkelen tidligere i dag. Jeg synes ikke at argumentet med at vi må forske på forbedring av de eksisterende kraftverkene (fossilt brensel) holder mål, da vi helst bør gjøre begge deler. I Norge har per dags dato fem store ressurser; vann, gass, olje, kull og thorium:

Vann: lite effektivt og destruktivt for turistnæringen. Nei, takk.

Gass: Relativt rent i den grad man klarer å filtrere (begrense) ut de verste biproduktene. Ja, takk.

Olje: Begrensede reserver.

Kull: Enorme mengder kull har blitt funnet uten for møre/trøndelagskysten. Om vi kunne hentet opp dette for å så klart å utvinne energi uten for mye utslipp så er jeg positiv. Ja, takk.

Thorium: Per dags dato det alternativet med størst potensiale. Vi kommer i allefall ikke noe nærmere en løsning om vi setter oss på bakbeina og forventer at alle andre land skal være med på spleiselaget. Ja, takk!

 

Er vann lite effektivt? Såvidt jeg har fått med meg har vann ekstremt høy virkningsgrad, og er i tilegg ekstremt felsksibelt, noe som ytterligere øker den praktiske effektiviteten.

 

AtW

[ATWindsor]

Fra http://www.bellona.no/nyheter/er_thorium_losningen

Fordelen med en slik reaktor er at den er lettere å stoppe hvis noe går galt, (...)

Den er ikke bare lettere å stoppe. Den kan umulig smelte ned!

- Hvis den blir for varm og ingen skulle merke det vil varmelederen bly renne ned i reaktoren og stoppe reaksjonene.

- Hvis strømmen går vil protonstrålen stoppe og ingen til skjer

 

Sorry alle som trodde at dagens urankraft var idiotsikker, det trengs bare et uheldig øyeblikk og en idiot og så går det galt.

Thoriumkraft derimot er 100% sikkert. Og ikke bare idiotsikkert...

 

Thorium kommer til å løse energikrisen og kommer til å senke hastigheten på global oppvarming. Spørsmålet er bare når politikere innser at de må bevilge penger. (lukter jeg en virkelig fornuftig bruk av oljefondet..?)

7440977[/snapback]

 

Jeg mener det trengs mere enn "et uheldig øyeblikk og en idiot" for at det skal gå galt med et moderne atomanlegg, det har tross alt bare skjedd en gang i verden at det har gått ille, og det var i et utdatert russisk anlegg, og selv der var konsekvensene relaivt sett ikke så store. Dagens anlegg har en mengde sikerhetsforanstaltninger. Ellers er det ingenting som er 100%....

 

AtW

[ATWindsor]

De bryter termodynamiske lover ja, so what.  Er du en av disse snusfornuftige bedrevitnerne som ikke engang er villig til å se for deg at vi ikke har oppdaget alle fysiske elementer - som f.eks kvantefysikk?

 

7479103[/snapback]

 

Termodynamikkens lover står uhyre sterkt innen fysikken, å påstå at de er glae krever ekstraordinære bevis. Noe man ikke har.

 

Når det gjelder Thorium, så mener jeg det satses for lite på kjernekraft i verden genrelt, risikoen er i praksis liten, utslippene er sm, og avfall er også et relativt lite praktisk problem. Jeg renget litt på det og fant ut at alt produsert avfall i verden fram til når, tilsvarer en terning med materie på 30m*30m*30m, mengden er ikke enorm, og kan lett lagres. Problemet er at folk henger seg opp i at man selvsagt ikke kan garantere for noe som helst på en såvidt lang tidshorisont. Men det er neppe et stort praktisk problem i realiteten.

 

AtW

[HilRam]

Jeg mener det trengs mere enn "et uheldig øyeblikk og en idiot" for at det skal gå galt med et moderne atomanlegg, det har tross alt bare skjedd en gang i verden at det har gått ille, og det var i et utdatert russisk anlegg, og selv der var konsekvensene relaivt sett ikke så store. Dagens anlegg har en mengde sikerhetsforanstaltninger. Ellers er det ingenting som er 100%....

 

AtW

8636884[/snapback]

Det er dessverre ikke riktig.

Nuclear_meltdown#Meltdowns_that_have_occurred

Det er riktignok bare to ganger det har gått riktig galt, ene er Tsjernobyl som du referer til, det andre tilfellet er Three Mile Island-ulykken i USA.

 

Jeg skulle ønske jeg forsto mer av prosessen i atomkraftverk. Er det virkelig slik at Rubbia-reaktoren er "bankers" mht sikkerhet? Disse anti-Thorium apostlene har virkelig greid å få meg til å tvile nå.

[ATWindsor]

Jeg mener det trengs mere enn "et uheldig øyeblikk og en idiot" for at det skal gå galt med et moderne atomanlegg, det har tross alt bare skjedd en gang i verden at det har gått ille, og det var i et utdatert russisk anlegg, og selv der var konsekvensene relaivt sett ikke så store. Dagens anlegg har en mengde sikerhetsforanstaltninger. Ellers er det ingenting som er 100%....

 

AtW

8636884[/snapback]

Det er dessverre ikke riktig.

Nuclear_meltdown#Meltdowns_that_have_occurred

Det er riktignok bare to ganger det har gått riktig galt, ene er Tsjernobyl som du referer til, det andre tilfellet er Three Mile Island-ulykken i USA.

 

Jeg skulle ønske jeg forsto mer av prosessen i atomkraftverk. Er det virkelig slik at Rubbia-reaktoren er "bankers" mht sikkerhet? Disse anti-Thorium apostlene har virkelig greid å få meg til å tvile nå.

8636899[/snapback]

 

Jeg mener fortsatt at det bare har gått ille en gang (selv om uenigheten ligger vel mer på hva man legger i ille, mer enn noe annet), three mile island hadde såvidt meg bekjent ingen personskader eller dødsfall.

 

AtW

[yssi83]

Jeg mener det trengs mere enn "et uheldig øyeblikk og en idiot" for at det skal gå galt med et moderne atomanlegg, det har tross alt bare skjedd en gang i verden at det har gått ille, og det var i et utdatert russisk anlegg, og selv der var konsekvensene relaivt sett ikke så store. Dagens anlegg har en mengde sikerhetsforanstaltninger. Ellers er det ingenting som er 100%....

 

AtW

8636884[/snapback]

Det er dessverre ikke riktig.

Nuclear_meltdown#Meltdowns_that_have_occurred

Det er riktignok bare to ganger det har gått riktig galt, ene er Tsjernobyl som du referer til, det andre tilfellet er Three Mile Island-ulykken i USA.

 

Jeg skulle ønske jeg forsto mer av prosessen i atomkraftverk. Er det virkelig slik at Rubbia-reaktoren er "bankers" mht sikkerhet? Disse anti-Thorium apostlene har virkelig greid å få meg til å tvile nå.

8636899[/snapback]

 

Slik jeg har forstått det er rubbiareaktoren vanskeligere å kontrollere enn en tradisjonell Uran-drevet reaktor. Dette av grunner jeg har gitt tidligere. Dette gjør at det er større sannsynlighet for å få en såkalt kritikalitetsulykke. Fordelen er at hvis det skulle skje at reaktoren begynner å løpe løpsk vil bly smelte inn i banen til protonstrålen som driver reaktoren og dermed stoppe denne. Dette gjør at reaktoren blir underkritisk og kjedereaksjonen vil dø ut. Dette gjør den sikrere når først uhellet er ute. I sum er sikkerheten til de to typene sammenlignbare.

 

Så spørsmålet blir: Trenger vi kjernekraftverk i Norge? Eller er det mer hensiktsmessig å satse på andre energikilder som sol, bølge, tidevann, fossefall, osv?

 

Ellers: Hvis vi utvikler et sånt i Norge; Hva vil vi tjene på det? Klarer Thorium å overta for Uran som fremdeles er billig og i rikelige mengder i 50-100 år til? Kommer fusjon til å være et reelt alternativ i et sånt tidsperspektiv?

[HilRam]

Så spørsmålet blir: Trenger vi kjernekraftverk i Norge? Eller er det mer hensiktsmessig å satse på andre energikilder som sol, bølge, tidevann, fossefall, osv?

 

Ellers: Hvis vi utvikler et sånt i Norge; Hva vil vi tjene på det? Klarer Thorium å overta for Uran som fremdeles er billig og i rikelige mengder i 50-100 år til? Kommer fusjon til å være et reelt alternativ i et sånt tidsperspektiv?

8636953[/snapback]

Jeg mener det ville være totalt feil å legge de strykene/elevene vi har igjen i turbin. Vi har allerede satset nok på fossefall som vi har, og vi må ha noe natur igjen til våre etterkommere. Videre så promoteres jo el-bilen som så veldig miljøvennlig, i tillegg til at det pågår store kampanjer for el-drevne hurtigtog. Dersom disse to tingene blir en realitet så vil norge trenge minimum 50 nye kjernekraftverk for å drive dette.

 

Solenergi, bølgekraftverk etc. produserer rett og slett ikke nok energi foreløbig. Jeg tror forsåvidt det hadde gått an å produsere mer effektive bølgekraftverk enn det som finnes i dag.

[Ozelot]

 

Hilram: grunnen til at vindkarft ikke produserer nok kraft, er feil lokasjon(eller ikke god nok om man vi kalle det det).

 

Tror det var på Shrødingers katt jeg så at man ville få mye mer energi hvis man plasserte møllene ute i nordsjøen.

 

Skal se om jeg finner det igjen på nrk.no

Endret 21. mai 2007 av Ozelot

[Simen1]

Vindkraft er både dyrt, vanskelig på åpent hav, vanskelig på lange avstander fra land, dreper sjøfugl, og trenger enorme områder og investeringer for å monne skikkelig. På grunn av vanskelighetene og mengden vindmøller som må til så blir det så dyrt at det i praksis er urealistisk.

 

Energiprisene er allerede ganske høye. Om vindkraft skal lønne seg så må energiprisene bli ennå betydelig høyere og estimeres til å holde seg høye i veldig mange år fremover.

 

Et annet problem er at vindkraft ikke leverer kraft etter behov, men etter vindforholdene. Det gjør at det blir en økt uoverensstemmelse mellom behov og tilgang på kraft. Andre energikilder presses til å måtte levere mer kraft når uoverensstemmelsen er størst den ene veien og levere mindre når uoverensstemmelsen er størst den andre veien. Altså veldig jojo-produksjon. Dette er ikke bra for forutsigbar kraft eller for miljøet. Kullkraftverk får økte utslipp per produsert kW når de må justeres opp og ned som en jojo. Jeg har lest at den største utfordringen med tanke på kraft i framtida ikke blir tilgangen på kraft, men stabiliteten og forutsigbarheten i leveransene. For å møte denne utfordringen best mulig så er atomkraft å foretrekke fremfor vindkraft. (Isolert sett på akkurat jojo-problemet.)

Endret 21. mai 2007 av Simen1