Gå til innhold

Thoriumkraft - Løsningen på verdens energiproblem?


Anbefalte innlegg

Lønnsomt i hvilket perspektiv? Drit nå i hva slags råvarer norge har. Produksjon med atomkraft er i samme størlsesorden kostandsmessig som fossile varianter, spesielt om folk faktisk godtar det, og ting ikke fordyres av protester treninering av godkjenninger rettsaker osv. Og i tilegg er det nesten helt rent, det er ingen utslipp å snakke om, det eneste er noen små mengder atomavfall som må stues bort i et fjell. Det er tilgjengelig enorme mengder råvarer når man går over tol thorium (uran holder fint noen tiår til) og senere fusjon. "Uendelig" mye energi med små utslipp er mye viktigere enn om lille norge tjener penge på oljen sin eller ikke.

 

AtW

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Må nett få skryte litt!

 

Meg og ei venninne fra klassen var opp til "prøve-eksamen" i naturfag i dag, der temaet var: "Hva kan vi gjøre for å få dagens utvikling positiv?"

 

Så snakket vi om bedre utnytting av sol-energien osv osv, og så på tampen av presentasjonen snakket jeg litt om Kjerneenergi og bruk av Thorium i stedetfor Uran f.eks, og læreren likte det. Etterpå så fikk vi en del spørsmål anngående Thorium osv, og vi svarte på alt!

 

Resultat: Solid 5!

Lenke til kommentar
Må nett få skryte litt!

 

Meg og ei venninne fra klassen var opp til "prøve-eksamen" i naturfag i dag, der temaet var: "Hva kan vi gjøre for å få dagens utvikling positiv?"

 

Så snakket vi om bedre utnytting av sol-energien osv osv, og så på tampen av presentasjonen snakket jeg litt om Kjerneenergi og bruk av Thorium i stedetfor Uran f.eks, og læreren likte det. Etterpå så fikk vi en del spørsmål anngående Thorium osv, og vi svarte på alt!

 

Resultat: Solid 5!

 

Kjekt! Neste steg er å søke et universitet, studere fysikk og være med å sette det ut i livet. :)

Lenke til kommentar
Må nett få skryte litt!

 

Meg og ei venninne fra klassen var opp til "prøve-eksamen" i naturfag i dag, der temaet var: "Hva kan vi gjøre for å få dagens utvikling positiv?"

 

Så snakket vi om bedre utnytting av sol-energien osv osv, og så på tampen av presentasjonen snakket jeg litt om Kjerneenergi og bruk av Thorium i stedetfor Uran f.eks, og læreren likte det. Etterpå så fikk vi en del spørsmål anngående Thorium osv, og vi svarte på alt!

 

Resultat: Solid 5!

 

Kjekt! Neste steg er å søke et universitet, studere fysikk og være med å sette det ut i livet. :)

Det hadde ikkje gjort noko det nei! hehe!

Lenke til kommentar
  • 4 måneder senere...

Var det flere enn meg som så propagandaprogrammet i kveld?

 

Jeg var i hvert fall veldig skuffet og måtte bare sende en epost:

Til: rune . ytreberg @ nrk . no

 

Atom-lobby-programmet

 

Jeg så nettopp Brennpunkt om den såkalte atomlobbyen. Programmet bruker en profilert forbruker-journalist til å nøre opp under fordommer mot atomkraft, basert på 30 år gammel kunnskap om en helt annen atomkraft-teknologi enn det Thorium er. Programmet forsøker på ingen måte å formidle de enorme forskjellene mellom Uran og Thorium. Dere forsøker heller ikke å svare på noen av de mest stilte spørsmålene folk har om dette. Programmet fremstår som ren propaganda og gammelt oppgulp fra den kalde krigen.

 

Jeg lurer veldig på hvem som er deres oppdragsgiver til å lage et slikt program. Hvem får bruke statskanalen som motlobby-instrument?

Lenke til kommentar

Fikk opp Brennpunkt jeg. Ligger på NRK Nett-TV.

 

Var det flere enn meg som så propagandaprogrammet i kveld?

 

Jeg kan ikke se at det er noe propagandaprogram mot atomkraft. Argumenter for eller mot atomkraft er ikke tema der. Programmet tar opp problemet med at ei bedrift (Statkraft) jobber i mot sin egen eier (Staten).

Lenke til kommentar
Programmet tar opp problemet med at ei bedrift (Statkraft) jobber i mot sin egen eier (Staten).

Staten driver med atomforskning på kjeller. Staten utdanner kjernefysikere. Staten ønsker å følge med i verdensutviklingen. Jeg ser over hodet ikke noe problem i at enkeltpersoner hos Statskraft tilegner seg kunnskap og videreformidler det både i egen bedrift og til politikere.

 

Trekk gjerne analogier til konkurrerende bedrifter. Det er alltid interessant å vite hvor konkurrentene står i utviklingen, skjønne hvordan de tenker og endre sin egen produktstrategi i forhold til konkurrentenes.

 

Vedtak er ikke evighetsvedtak. Det er fullt mulig å jobbe for endring av vedtak man mener er gjort på feil grunnlag eller ikke passer inn i dagens situasjon. Deriblant atomkraftvedtaket. Den gangen det ble gjort handlet alt om Uran. Ikke bare har Uran-teknologien utviklet seg, men en helt annen teknologi basert på Thorium har blitt aktuelt i det siste. Vedtak varer ikke evig. Når rammene og bakgrunnen for vedtaket ikke gjelder lengre er det på tide på vurdere vedtaket på nytt. Om Statskraft går inn i framtida med bind for øynene og bakstreversk tankegang så er nok neppe det heller særlig ønskelig fra eiersiden.

Lenke til kommentar

Utdrag fra dagens artikkel i Teknisk Ukeblad:

 

Ny rapport fra Statens strålevern viser at thoriumkraftverk er like miljøskadelige som uranbaserte kraftverk.

 

– Statens Strålevern avkrefter med dette at thorium er snill atomkraft, som flere tidligere har hevdet. Bruk av thorium fører til høyradioaktivt avfall og risikoen for ulykker vil alltid være tilstede, sier Nils Bøhmer, atomfysiker i Bellona.

 

Bellona skriver i en pressemelding at de nå anser thoriumdiskusjonen for avsluttet.

 

 

Artikkelen på tu.no

Lenke til kommentar

Interessant å se at TU stokker uttalelsene til Statens strålevern og Bellona om hverandre.

 

Statens strålevern virker som langt mer balanserte og svakt negative til Thorium på kort sikt, men stiller seg mer åpen til hvordan ADS-reaktorer vil bli når de blir utviklet.

 

Bellona virker som de overdriver kraftig uttalelsene fra Statens strålevern og prøver å utnytte rapporten til å dolke Thoriumsaken i ryggen en gang for alle. Selv ikke framtidige ADS-reaktorer virker interessante. Bellona virker som ekstremister som har bestemt seg på forhånd og over hodet ikke er interessert i ny lærdom og mulighetene ny teknologi kan gi. Bellona står i 2008 og ser seg tilbake. Statens Strålevern står i 2008 og ser fremover.

 

Etter min mening gir rapporten et godt grunnlag for å øke forskningen på Thorium og ADS-reaktorer slik at ADS kan realiseres tidligere enn om "minst 30 år" som Bellonas pessimistiske ekspert anslår.

Lenke til kommentar
Artikkelen på tu.no: http://www.tu.no/energi/article183705.ece

 

Det påpekes også at thorium- og uranbaserte reaktorer i bunn og grunn er like, og at de begge vil medføre radioaktive utslipp til luft og vann, pluss at de alltid har en ulykkesrisiko.

 

Har jeg misforstått noe? Slik jeg har forstått det har man null utslipp fra et moderne atomkraftverk.

alltid litt stråling som kommer gjennom veggene og kjølevannet som har vært i indirekte kontakt med reaktoren som gjerne går rett ut i en elv eller et vann er også litt radioaktivt. Også kommer jo det høyradioakrive avfallet da, som må lagres ett eller annet sted.

 

Når uranet begynner og miste "effekten" byttes det ut for og holde effekten på reaktoren oppe. dette "brukte" uranet er altså dette høyradioaktive avfallet som en reaktor må kvitte seg med på en best mulig måte for lagring i en del hundre tusen år.

 

I tilegg blir det vel igjenn en del radioaktivt avfall etter at de har "plukket ut" det uranet de vil ha (dvs. U235) til reaktoren via sentrifugering. Da sitter de blandt annet igjenn med en del utarmet uran (U238)

Endret av flesvik
Lenke til kommentar

Hvor stort er egentlig problemet med stråling gjennom veggene på et atomkraftverk?

 

Mtp. kjølevannet trodde jeg de fikset dette ved å ha flere vannkretser slik at kjølevannet som går ut fra et atomkraftverk aldri har vært i nærheten av selve reaktoren og det radioaktive stoffet. Stemmer ikke dette?

Lenke til kommentar

1) ikke stort

 

2) Ja det var derfor jeg skrev "indirekte kontakt med reaktoren". kjølevannet som er i direkte kontakt med reaktoren (dette er heller ikke vann) går i en lukket sløyfe, men det går gjennom en varmeveksler (radiator) som det går vanelig vann gjennom for og kjøle denne vesken. Dette vanelige vannet går rett ut i et vann eller en elv og siden det har vært i nærheten av kjølevesken i reaktoren er det litt rester av radioaktivitet som går over til dette vannet.

Det er derfor de f.eks rensket bunnen på nitteelva (der utløpet til reaktoren på kjeller kommer ut), fordi bunnsedimentene var radioaktive (over grensene til statens strålevern)

Endret av flesvik
Lenke til kommentar
Har jeg misforstått noe? Slik jeg har forstått det har man null utslipp fra et moderne atomkraftverk.

Du har ikke misforstått. Moderne kjernekraft gir praktisk talt null radioaktive utslipp.

 

Hvor stort er egentlig problemet med stråling gjennom veggene på et atomkraftverk?

Det er svært mye lavere enn den naturlig forekommende radioaktive strålingen i naturen og har i praksis ingen betydning.

 

En "snodig" ting som mange ikke vet er at kullkraftverk sprer rundt 100-1000 ganger mer radioaktiv stråling enn et atomkraftverk. Grunnen til det er at det finnes ørsmå mengder uran i steinkull (fra kullgruver). Dette uranet hverken forbrennes eller renses i kullkraftverk men spres rett ut i atmosfæren fra pipene.

Lenke til kommentar
En "snodig" ting som mange ikke vet er at kullkraftverk sprer rundt 100-1000 ganger mer radioaktiv stråling enn et atomkraftverk. Grunnen til det er at det finnes ørsmå mengder uran i steinkull (fra kullgruver). Dette uranet hverken forbrennes eller renses i kullkraftverk men spres rett ut i atmosfæren fra pipene.

Mesteparten av asken blir værende i kraftverkene i dag.

Det flere forretningsideer som går på å utvinne uran av asken fra kullkraftverk.

http://atomicinsights.blogspot.com/2007/10...m-coal-ash.html

Lenke til kommentar
Sånn.. det avfallet... som ikke er så ille som ved uran. Kan vi ikke bare lage oss et skikkelig høl og dytte det neddi :p . Når det kommer fram er det sikkert ikke farlig lenger? Har ikke lest hele tråden se! Var så mye :( .

 

Det er vel akkurat det de gjør.

 

post-88739-1224250799_thumb.jpg

Skisse av svensk lagringsanlegg for kjernefysisk avfall

http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/185047

Endret av GW
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...