Bør man ha rett til selv å velge når man skal dø?

[L4r5]

Jeg vet at jeg med dette innlegget antagelig kommer til å bli flamet "ut av milde helvete". Mine meninger rundt temaet er overhode ikke politisk korrekte, but here goes:

 

Jeg er av den formening av alle skal ha rett til å velge når man skal dø. Selvfølgelig må det her settes enkelte restriksjoner, som f.eks. en nedre aldersgrense.

Personlig har jeg overlevd to (reelle) selvmordsforsøk... Heldigvis har jeg funnet grunner til å ikke prøve igjen, men jeg er fremdeles en prinsippiel tilhenger av retten til selvmord. Må nok si meg enig i at i de flest tilfeller er det en egoistisk handling å gjennomføre dette. Likevel mener jeg at det å gjennomgå de lidelser som gjør at man ikke ønsker å leve lenger kan rettferdigjøre å gjennomføre en slik handling. Nå må ingen på noen måte ta dette som en oppfordring til selvmord. Jeg tror fortsatt at de fleste problemer kan løses på andre måter. Jeg er bare lei av dagens sammfunns enartede syn på selvmord. Det å ønske å dø er i mine øyne ikke en sykdom... Likevel blir man instutisjonisert og sett på som syk om man prøver å forlate livet man ikke ønsker.

Min tro på at denne retten til selv å velge når man dør har flere ganger blitt testet. Senest i høst da en jeg kjenner tok sitt eget liv. Dette syntes jeg selvfølgelig var utrolig trist, men det forandret ikke min holdning. Slik jeg ser det så slipper han nå å ha det så ille at han ønsker å dø...

 

Tilslutt en oppfordring til alle som overveier å ta sitt eget liv: Ikke tenk på å innvolvere andre i din handling! Kan dere overhode forestille dere hvordan det ville være for f.eks. en trailersjåfør å leve med et liv på samvittigheten? Og hvordan vet dere at de ikke blir skadet selv? Som en prinsipiell tilhenger av selvmord skal jeg ikke komme med en moralsk pekefinger, men husk EN ting: Det kan faktisk bli bedre i fremtiden. Det er jeg et levende eksempel på.

 

 

 

 

Det var alt jeg ønsket å si, så nå kan dere begynne å flame mitt politisk ukorrekte innlegg

 

 

Moderatormerknad; Tråd splittet ut av denne;

https://www.diskusjon.no/index.php?act=ST&f=335&t=674401&st=0

Endret 5. desember 2006 av L4r5

[Akidon]

L4r5: Let the flaming begin... Neida er egentlig enig med deg. Men synes ikke det er egoistisk å ta selvmord. Det som er egoistisk er å "presse" en person til å leve fordi du ikke liker at den personen dør. Synes selmord er en privat sak som egentlig ikke angår andre. Med mindre man har lyst å dra andre inn i det å snakke om det. Man bør ha rett til å besteme over sitt eget liv, uten at andre tar beslutningen for deg.

[Thlom]

Det kan faktisk bli bedre i fremtiden. Det er jeg et levende eksempel på.

7407310[/snapback]

Her slår du på mange måter beina under din argumentasjon for retten til selvmord. Samfunnet har et ansvar ikke bare for samfunnet som helhet, men også det enkelte individ. Et individ som tar selvmord skader ikke bare seg selv, men også samfunnet som må rydde opp etter en og som sørger for en. Dei fleste som har selvmordstanker kan komme seg unna disse tankene. Og jeg mener at individer som sliter med selvmordstanker har en forpliktelse til å prøve å kvitte seg med disse, og samfunnet har en forpliktelse til å hjelpe vedkommende ut av skadelige tankemønster, uavhengig om vedkommende ønsker denne hjelpen eller ikke.

[L4r5]

Det kan faktisk bli bedre i fremtiden. Det er jeg et levende eksempel på.

7407310[/snapback]

Her slår du på mange måter beina under din argumentasjon for retten til selvmord. Samfunnet har et ansvar ikke bare for samfunnet som helhet, men også det enkelte individ. Et individ som tar selvmord skader ikke bare seg selv, men også samfunnet som må rydde opp etter en og som sørger for en.

For det første så går det ann å begå selvmord på en "ren" måte. Å blåse hode av seg selv eller kjøre inn i en lastebil hører ikke inn under dette. Setter du deg derimot en elefant-dose med heroin så er det ikke så mye søl å rydde opp. Er enig i at pårørende til folk som begår selvmord sørger, men veier deres livskvalitet noe tyngre enn vedkommende som har det så jævlig at de ikke ønsker å leve lenger?

 

Dei fleste som har selvmordstanker kan komme seg unna disse tankene.

Så langt enig

 

Og jeg mener at individer som sliter med selvmordstanker har en forpliktelse til å prøve å kvitte seg med disse,

Her derimot begynner vi å bli uenige... Hvorfor har de en forpliktelse til å kvitte seg med disse "onde" tankene? Kan det ikke hende at de har det så ille at det mest humane hadde vært å la dem slippe å lide noe mere?

 

og samfunnet har en forpliktelse til å hjelpe vedkommende ut av skadelige tankemønster, uavhengig om vedkommende ønsker denne hjelpen eller ikke.

Fortsatt uenig. Men det kan være fordi jeg ikke mener at dette er et "skadelig tankemønster" som du kaller det så fint. Tvang kan forøvrig være et stort overgrep mot en person som gjør ting verre.

Skal vi gjenninføre tvangslobotimering også kanskje? Lobotimerte føler seg jo ikke deprimerte eller noe liksom. Eneste bivirkning er at de heller ikke føler glede...

 

edit: og som Aqidon nevner så mener jeg at man ikke skal presse noen til noe som helst. Man skal få lov til å bestemme over sitt eget liv. Et slikt press kan oppleves som veldig belastende uansett hvor godt det er ment.

Endret 2. desember 2006 av L4r5

[Heimdall]

Har vurdert selvmord lenge. Jeg har ingenting å leve for. Ingen venner, kjæreste eller noe sosialt liv. Senest i går dro jeg for å møte en jente jeg har kommunisert med via MSN/SMS. Jeg merket med en gang at hun ble veldig skuffet over meg. Er ekstremt fristende å bare få slutt på elendigheten med en gang, men likevel gjør jeg det ikke. Vil ikke bli husket som "svakingen" som ikke klarte å holde ut.

7406737[/snapback]

 

Jeg hadde det også slik tidligere. Eller iallefall følte jeg det slik.

Men så meldte jeg meg inn i et par organisasjoner. Bl.a. Røde Kors Hjelpekorps. Selv om det kanskje ikke hjalp så veldig mye, så fikk jeg nok etterhvert bedre sosiale antenner. Og da ble det lettere å få venner og etterhvert kjæreste®.

For meg var det å våge å bryte grenser, komme ut i sosiale situasjoner som var nye, reise alene utenlands (hei! jeg bor og studerer utenlands nå!)

Så selv om jeg kanskje ikke er den mest utaggerende typen, er jeg blitt ganske sterk sosial likevel.

For tiden er vel problemet at jeg ikke har tid til alle de jeg skulle hatt nærmere kontakt med.

Hilsen meg!

[Mr-CEO]

Nei til overformynderi, ja til personlig frihet

[pumba50]

Jeg kan se for meg reformer i lovverket hvis det skulle bli lov å ta selvmord. Det er så mange ting som da kommer inn i bildet. Livsforsikring. Hva om du gir en annen person tillatelse til å ta ditt liv. Osv osv.

 

Det går faktisk an å velge bort sitt liv, men da må man være syk fra før, f.eks være avhengig av en maskin på sykehuset av og til. Jeg kjente en mann som var avhengig av en slags maskin for hjertet, men det var ikke bestandig at han var på sykehuset, men når han var der (ca 1 gang i måneden) så måtte han være koblet opp til den. Og han valgte til slutt å koble fra maskina, han orket ikke mere. Så han tok farvel med kjæresten og sånt på sykehuset. Så nå er han død som følge av et valg han tok.

 

Jeg hadde også en venn som tok selvmord. Det var et veldig brutalt selvmord med mye blodsøl og greier. Brannvesenet måtte komme å spyle blodet vekk, uten at jeg skal gå nærmere inn på hva det var, men han er død nå ihvertfall. Det jeg vil frem til er at man har jo frihet til å velge mellom liv og død, bare det at det må skje diskret for myndighetene og venner/familie.

 

Når det er sagt så er det ingen problemer som ikke kan løses.

[guardianpegasus]

Nei til overformynderi, ja til personlig frihet

 

Skal vi la folk begå selvmord som blir forkjølet eller får influensa eller brokk? Nei... vi behandler dem. Fordi de har alle mulige utsyn til bedring.

 

Kun terminale og smertelidende pasienter burde få mulighet til å ende livet.

[Bruktbilen]

Bestemmer man ikke selv over livet sitt? Jo, og da burde man også få bestemme over om man vil ta livet sitt.

 

Ja, jeg vet at folk ikke tenker klart på visse tidspunkt, og da hadde det vært en del selvmord hvis man fikk lov til å dra til et sykehus og ta livet sitt. Alle burde og har muligheten til å ta livet sitt, det er bare måtene folk gjør det på som er tilfellet.

 

Det er slik som å sette en egen "klinikk" for de narkomane, slik at de kan sette sprøytene sine i sterile og sikre områder, dette skjer mange steder, så hvorfor ikke gjøre det samme for de som vil ta livet sitt?

 

Hvis en person vil ta livet sitt så er det svært mange metoder, mange av dem er sikre, men mange kan føre til varige skader og smerter. Er det ikke bedre å bare la folk betale for eventuelle kostnader (kremering/begravelse) for så gi personen ei sprøyte gift på en "klinikk" eller lignende?

 

Og nei, ingen folk tar selvmord pga de blir forkjølet eller får brokk, da er det noen underliggende problemer som kommer fram.

 

Hvis bare de "terminale og smertelidende" pasientene får muligheten til å ta livet sitt på lovlig vis, hvem er det som har rett til å gi dem lov? Kan ikke en psykisk lidelse være verre enn fysiske? Skal pasientene bli intervjuet for å se om de er syke nok til å få lov til å ende livet sitt?

[WaterMarked]

Vi er nå en eiendom som staten eier. Arbeidskraft = bling bling...

 

Selvmord er ulovlig i norge, ironisk nokk... Men ved tanke på en person som har prøvt alle løsninger, eller er virkelig deprimert eller andre store problemer som ikke vil forsvinne. Jeg kan forstå selvmord når det gjelder slike saker. Men for en som bare møter en av livets motbakker så vil jeg fraråde selvmord.

Døden er ikke noe man kan angre på. Man får ikke ny sjangse for å si det slik...

 

Jeg tror folk som synes selvmord er egoistisk ikke vett hva de snakker om.

Det er folk som forventer at en person skal oppleve livet som et helvete for deres del som er egoistiske.

Endret 3. desember 2006 av The_Free_Man

[asoris]

Noen som har sett opplysninger noe sted over mange prosenter det er av de personene som blir "reddet" i tide, hvor mange det er av de som er takknemlige for at det skjedde når de "vendte tilbake"?

[pumba50]

Noen som har sett opplysninger noe sted over mange prosenter det er av de personene som blir "reddet" i tide, hvor mange det er av de som er takknemlige for at det skjedde når de "vendte tilbake"?

7412754[/snapback]

Det vil du ikke finne en troverdig statistikk på, for sånt registreres ikke, og det er ikke meldeplikt om sånt til myndighetene. Men du finner mange andre ting om selvmord hos Statistisk Sentralbyrå (SSB)

 

Jeg har funnet opp et eksempel: Selvmord, etter dødsmåte og kjønn. 1976-2000 som kan være av interesse.

[Mr-CEO]

Nei til overformynderi, ja til personlig frihet

 

Skal vi la folk begå selvmord som blir forkjølet eller får influensa eller brokk?

7412151[/snapback]

 

Ja, vi skal la folk begå selvmord om de ønsker det. Selv om de ønsker det av en sykt dårlig grunn. Det er en prinsipp sak.

 

Jeg mener at ingen andre enn meg selv skal bestemme om jeg skal leve eller dø.

 

Staten bestemmer alt for mye over mitt liv som det er.

[Mendel]

Selvmord er jævli egoistisk, har selv opplevd selvmord i nær familie.

Det er en feig måte å slippe unna problemene på og desutten tenk på alt en går glipp av å ligge i grava.

7419253[/snapback]

Har du ikke vært inne på tanken om selvmord selv, har du ikke noe du skulle ha sagt. Å ha selvmordstanker er ikke noe man kan undervurdere, det vet jeg veldig godt selv.

 

Med fare for at dette blir en flametråd så må jeg bare svare på denne.

Jo, jeg har selv slitt med selvmordstanker spesielt rett etter min storebror tok selvmord, men jeg klarte å komme over det pga jeg kom til å tenke på hvor egoistisk det ville være. Det å ta selvmord er kanskje slutten på sine egne problemer, men det skaper store problemer for de nær deg, psykisk.

 

Men nå avslutter jeg denne krangelen, punktum finale.

[Dotten]

Denne tråden er splittet ut fra denne;

 

https://www.diskusjon.no/index.php?act=ST&f=335&t=674401&st=0

 

 

Trådstarter er fri til å velge et bedre emnefelt om han/hun måtte ønske

[L4r5]

Trådstarter er fri til å velge et bedre emnefelt om han/hun måtte ønske

7426886[/snapback]

Siden jeg er trådstarter i denne splitten av diskusjonen, så må jeg bare si at jeg syntes topicen passet veldig bra

[Bruktbilen]

Selvmord er jævli egoistisk, har selv opplevd selvmord i nær familie.

Det er en feig måte å slippe unna problemene på og desutten tenk på alt en går glipp av å ligge i grava.

7419253[/snapback]

Har du ikke vært inne på tanken om selvmord selv, har du ikke noe du skulle ha sagt. Å ha selvmordstanker er ikke noe man kan undervurdere, det vet jeg veldig godt selv.

 

Med fare for at dette blir en flametråd så må jeg bare svare på denne.

Jo, jeg har selv slitt med selvmordstanker spesielt rett etter min storebror tok selvmord, men jeg klarte å komme over det pga jeg kom til å tenke på hvor egoistisk det ville være. Det å ta selvmord er kanskje slutten på sine egne problemer, men det skaper store problemer for de nær deg, psykisk.

 

Men nå avslutter jeg denne krangelen, punktum finale.

7426852[/snapback]

 

Men bare for å komme inn på noe, så må familien respektere valgene familiemedlemme tar, om de gjør dårlige eller gode valg, en burde støtte de som står nærmest.

 

Edit: Nå mener jeg selvsagt ikke at man kan diskutere med familiemedlemme, fraråde dem og lignende, men til slutt så må man bare respektere de valgene de tar.

Endret 4. desember 2006 av Bruktbilen11

[L4r5]

Jeg vil nevne at da jeg prøvde å ta livet av meg opplevde jeg en ro med meg selv som jeg aldri før eller siden har opplevd. Har hørt om liknende fra andre selvmordforsøk-overlevende. Man føler for en gangs skyld en tilfredshet og godtar det som er i ferd i å skje. Det er det nærmeste jeg har kommet en religiøs opplevelse.

Endret 5. desember 2006 av L4r5

[Royo]

Jeg er veldig enig med deg, trådstarter. Det er ens eget liv, og det er ens egen opplevelse av smerte. Ingen andre kan ane noe om hvor vondt noe kan føles for en selv, og det er ikke alltid behandlinger hjelper heller.

 

Jeg reagerer en del på at en selvmordshandling stemples som egoistisk (i negativ betydning). Jeg kan forstå det om man har mange ansvarsområder, og kanskje er forsørger for barn, har mange som er avhengige av at en er i live. Men alle valg vi tar her i livet er strengt tatt egoistiske, også de vi tar av hensyn til andre. Mange suicidale velger nettopp å ikke ta livet sitt av den egoistiske årsaken at det gir dem glede i å se at familie og venner rundt dem vil fortsette å ha det bra.

 

Så kan man spørre seg hvor frivillig livet egentlig er. Har vi selv valgt å bli plassert i denne verden med de egenskapene vi fikk? Nei. Så hva hvis vi blir ekstremt misfornøyd med hvordan livet forløper seg, hvorfor skal det være feil å "gi seg mens leken er god"? Hva veier mest - sorgen rundt det å miste en nær, eller lidelsen vedkommende kanskje vil nage på resten av livet sitt uten å tøre å gjøre noe med det? Skal man leve livet i et smerte-helvete bare for at de rundt seg ikke skal bli såret?

 

Det er mange som bevisst velger å ikke stå frem med sine selvmordstanker, fordi de vet at det er veldig tabu her til lands (og de fleste andre steder), og de vet at de troligvis vil bli behandlet som syke og sinnslidende. En del tenker nok også at det ikke er et stort poeng i å lage noe oppstyr rundt problemet, når man likevel har forsvunnet snart uansett, sammen med problemet.

 

For å oppsummere: Alle kommer til å dø før eller siden. Døden er en behandling for smerte - den ulitmate behandling - selv om den er veldig drastisk og samtidig irreversibel. Vi skal ikke måtte føle tvang til noe som helst, selv ikke til å leve. Vet man ikke selv hva som er best for sitt eget liv? Hvis ikke, hvem skal i såfall bestemme?

 

 

EDIT: Legger til et par relaterte linker...

- Kronikk: Det uforklarlige selvmordet

- Foreningen Retten til en verdig død

- Suicide booth (mindre seriøst, men likevel)

Endret 5. desember 2006 av Royo

[Bautastein]

Selvmord er aldri løsningen fordi:

 

Det vil alltid ble bedre med tiden (nei ikke nødvendigvis for kronisk syke, aktiv dødshjelp er et annet tema). Alt er forbigående. Og selv om det bare hadde vært et kanskje, så er det også verd å leve for.

 

Av denne grunn bør ingen velge selvmord.

 

Edit: Hadde vi ikke forresten en tråd på hundreinnihelvets mange sider om selvmord?

Endret 5. desember 2006 av Pinglebolle