Er begrunnelsen mangelfull?

[DrObjektiv]

Innledende informasjon: Forvaltningsorganet fattet et enkeltvedtak, men for å fatte dette vedtaket, så man seg nødt til å «omskrive» både lov og forskrift. I begrunnelsen ble det forklart/unnskyldt med at det «var så vanskelig å følge gjeldende retningslinjer»…

 

Jeg klaget på vedtaket (omfattende klage – mange momenter – underinstansen valgte å ikke kommentere klagen). For et par dager siden fikk jeg svar fra klagenemnda;

 

«… viser til klage i ovennevnte sak. Klagenemnda har behandlet klagen og fattet følgende vedtak:

 

Klagenemnda har ikke funnet at gjeldende bestemmelser er overtrådt. Klagen tas derfor ikke til følge.

 

… viser til Forskrift til …lova § x-y til x-z.»

 

Så mitt spørsmål blir; er dette for tynt til å kunne kalles «begrunnelse»? Når underinstansen (beviselig) har begått alvorlige brudd på lov og forskrift, men klagenemnda likevel velger å opprettholde vedtaket, så bør det vel begrunnes bedre enn dette? Er begrunnelsen i henhold til fvl. § 25?

 

Fratas ikke domstoler og Sivilombudsmannen muligheten til å føre kontroll med forvaltningen, når forvaltningen ikke vil fortelle hvordan den har fattet de forskjellige vedtakene?

 

Jeg vil være takknemlig for all mulig input… :-))

[Plomma2]

Bare for å få klarlagt:

Et forvaltningsorgan fattet et vedtak der de "jukset litt" med lov og forskrift for å gjøre det enklere for seg selv, noe som de til og med skriver i vedtaket. Så kommer klagenemda på banen og sier at forvaltningsorganet ikke har jukset med loven, og viser til en forskrift til den aktuelle loven.

Eller tar jeg feil?

[KVTL]

Et vedtak trenger ikke å være ugyldig selv om det har blitt begått saksbehandslingsfeil. Spesielt hvis resultatet villde blitt det samme.

 

Det å holder å vise til forskrift i begrunnelsen.

 

Dessuten spiller det inn om det er snakk om diskresjonær eller lovbundet skjønn, om klageinstansen var et stasorgan slik a tde må ta hensyn til det lokale selvstyret ved bedømmelsen av skjønnet.

 

Du må også skille kraftig mellom Sivilombudsmannens undersøkelser med forvaltningen og domstolenes kontroll med forvaltningen.

 

Sivilombudsmannen gir bare sin innstillingen, som strengt juridisk ikke er bindende for forvaltningen. Domstolene kan gi pålegg om ny behandling av søknaden, de kan også under visse omstendigheter foreta en realitetsavgjørlse. Eks. Hvis det er snakk om et tilfelle der vedkommende oppfyller alle vilkårene til et lovbundet skjønn.

[DrObjektiv]

Bare for å få klarlagt:

Et forvaltningsorgan fattet et vedtak der de "jukset litt" med lov og forskrift for å gjøre det enklere for seg selv, noe som de til og med skriver i vedtaket. Så kommer klagenemda på banen og sier at forvaltningsorganet ikke har jukset med loven, og viser til en forskrift til den aktuelle loven.

Eller tar jeg feil?

7417374[/snapback]

 

Nei, klagenemnda har bare vist til reglene for behandling av klage. Det vil i dette tilfelle si Forskrift til opplæringslova § 5-1 til § 5-12.

Endret 4. desember 2006 av DrObjektiv

[DrObjektiv]

Et vedtak trenger ikke å være ugyldig selv om det har blitt begått saksbehandslingsfeil. Spesielt hvis resultatet villde blitt det samme.

 

Det å holder å vise til forskrift i begrunnelsen.

 

Dessuten spiller det inn om det er snakk om diskresjonær eller lovbundet skjønn, om klageinstansen var et stasorgan slik a tde må ta hensyn til det lokale selvstyret ved bedømmelsen av skjønnet.

 

Du må også skille kraftig mellom Sivilombudsmannens undersøkelser med forvaltningen og domstolenes kontroll med forvaltningen.

 

Sivilombudsmannen gir bare sin innstillingen, som strengt juridisk ikke er bindende for forvaltningen. Domstolene kan gi pålegg om ny behandling av søknaden, de kan også under visse omstendigheter foreta en realitetsavgjørlse. Eks. Hvis det er snakk om et tilfelle der vedkommende oppfyller alle vilkårene til et lovbundet skjønn.

7417917[/snapback]

 

Nei, jeg har også fått med meg fvl. § 41.

 

Problemet her er ikke forvaltningsorganets frie skjønn, men at det har brutt lov og forskrift. Forvaltningsorganet innrømmer også langt på vei dette selv, men begrunner bruddet med at «var så vanskelig» å følge lov og forskrift.

 

Selvfølgelig skal man skille mellom domstolene og Sivilombudsmannen. Poenget mitt var imidlertid at når ingen begrunnelse foreligger, så er det heller ingen ting det kan drives kontroll med fra domstolene eller undersøkes av Sivilombudsmannen. Jeg er selvfølgelig innforstått med forskjellene på de to.

 

Men tilbake til det opprinnelige spørsmålet; Er klagenemndas begrunnelse i henhold til fvl. § 25?

[DrObjektiv]

Jeg fant for øvrig en interessant sensorveiledning til en eksamen i offentlig rett:

 

http://www.jus.uio.no/studier/eksamen/sens...roffg_dag2.html

 

Kandidatene bør se at kun rettsanvendelsen og faktavurderingen etter loven skal omfattes av begrunnelsen, mens de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn etter tredje ledd bare bør nevnes. Loven kan imidlertid på dette punkt ikke tas helt bokstavelig. Rettspraksis viser at for en del typer vedtaks vedkommende, så må begrunnelsen vise at alle skjønnsmessige momenter av betydning er avveid, se Rt. 1981 s. 745 (Isene), Rt. 2000 s. 1056 (Gausi) og Rt. 2000 s. 1066 (Felland). Det følger av de samme dommene at kravene til begrunnelsen varierer med hvor inngripende og/eller urimelig vedtaket fremstår. Følgende uttalelse fra Isene-dommen er sentral:

 

”Når det gjelder et vedtak så inngripende som det foreliggende, skjerpes kravene til begrunnelsen. Det må fremgå at vedtaket er truffet etter et saklig og forsvarlig skjønn. Ikke minst må dette gjelde når resultatet av vedtaket umiddelbart fremtrer som så lite rimelig som tilfellet er her. I denne sak etterlater departementets avgjørelse tvil om alle relevante forhold har vært overveiet, selv om de har vært kjent.”

[...]

 

3. Spørsmål 1b: Når kan mangelfull begrunnelse medføre at et vedtak blir ugyldig?

 

Kandidatene må nødvendigvis ta utgangspunkt i forvaltningsloven § 41 og få frem at kun feil som kan ha virket inn på vedtakets innhold, kan medføre ugyldighet. I dette ligger etter alminnelig lære at vedtaket kan kjennes ugyldig dersom det er mer enn en ”helt fjerntliggende mulighet” for at saksbehandlingsfeilen kan ha hatt betydning for vedtakets innhold. For øvrig faller lengre, generelle redegjørelser for forvaltningsloven § 41 etter min mening utenfor oppgaven. Det må gjerne poengteres at § 41 etter sin ordlyd er en gyldighetsregel, og ikke en ugyldighetsregel, men det virker ikke naturlig å utbrodere hvilke hensyn som kan tilsi at et vedtak er gyldig til tross for at det er beheftet med saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på vedtakets innhold.

 

Oppgavens spørsmål er når mangelfull begrunnelse kan medføre at et vedtak blir ugyldig, og det sentrale utgangspunkt må være § 41 og spørsmålet om i hvilken grad mangelfull begrunnelse kan virke inn på vedtakets innhold. Som påpekt i Eckhoff/Smith vil man sjelden eller aldri kunne legge til grunn at mangelfull begrunnelse har betydning for hvilket vedtak som er fattet:

 

”At det ikke er gitt begrunnelse for et vedtak eller at den begrunnelse som er gitt, ikke tilfredsstiller lovens krav (jfr. § 25), kan i seg selv sjelden antas å ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold. De forutgående overveielser kan naturligvis ha vært bestemmende for utfallet. Men det er annerledes med den formelle begrunnelse som gis. Når den først gis etter at parten har fått melding om vedtaket (§ 24 annet ledd), er det utelukket at den i seg selv kan ha virket på utfallet. Og selv om begrunnelsen er gitt samtidig, er det som regel liten mulighet for dette, bl.a. fordi det er vanlig å bestemme seg for hva vedtaket skal gå ut på, før man skriver begrunnelsen.”

 

Likevel viser rettspraksis at en kortfattet og mangelfull begrunnelse kan medføre at vedtak kjennes ugyldig av domstolene, se særlig Rt 1981 s. 745 og Rt 2000 s 1066. Synspunktet er imidlertid ikke da at manglende begrunnelse i seg selv har virket inn på vedtakets innhold, men at den manglende begrunnelsen kan indikere at det foreligger feil ved skjønnsutøvelsen. Problemet i slike tilfeller er altså strengt tatt ikke saksbehandlingen, men sterke mistanker om at det foreligger skjønnsmangler. Uten en tilstrekkelig begrunnelse fratas domstolene muligheten til å føre kontroll med forvaltningens skjønnsutøvelse, og resultatet vil kunne bli at vedtaket kjennes ugyldig fordi domstolene ikke med tilstrekkelig grad av sikkerhet kan fastslå at det ikke er avgjørende skjønnsmangler ved vedtaket.

 

Juss er spennende, men jeg tror jeg holder til de fagene der to streker under svaret er mulig...