Gå til innhold

Er det dekning for all kapital i verden??


Tigeren

Anbefalte innlegg

Jeg har lurt på en ting en stund... Er det faktisk dekning i kontanter for all kapital i hele verden? Ville Norges Bank f.eks. hatt nok kontanter hvis alle nordmenn gikk og tok ut det de hadde i banken, og solgte alle aksjene sine f.eks?

Jeg skjønner jo at Molde Sparebank sannsynligvis ikke har nok på lager til å betale ut Røkke sin kapital, men har Norges Bank nok?

 

Dette falt meg inn når jeg så Oceans Eleven, hvor kasinoene til en hver tid MÅTTE ha dekning for alt som ble spilt for i hvelvet sitt..

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Nei, det fins ikkje kontanter nok til å dekke all kaptital. Berre ein liten del er tilgjengleg kontant. Systemet er basert på at ikkje alle tek ut pengane sine samtidig.

 

Mengden sedler og mynt i omløp i Noreg utgjorde i 2000 ca. 12% av kapitalen som publikum disponerte. Det fins sikkert litt meir enn dette i kontanter for å ta av for toppar i forbruk (i denne søte juletid :wink:), men det ville vere lite rasjonelt å ha alle pengane trykt opp.

 

Og mynt og seddel har jo heller ingen eigenverdi(det er vel kanskje verdt papiret det er trykt på :smile:), verdien er jo berre basert på at staten garanterer for verdien (tidlegare var jo mynt/seddelverdien knytta opp mot gullverdien, men no i dag er verdien berre basert på staten sine garantiar for ein nokonlunde stabil valutapolitikk)

 

Det er kanskje ein eller annan siviløkonom på forumet som kan utdjupe litt?

 

Edit: Men til spørsmålet i overskrifta: Ja, det er vel på ein eller annan måte dekning for for den kapitalen som fins - enten det gjeld gull, diamantar, kontroll over oljeressursar etc. Men til sjuande og sist så eksisterer vel verdi berre i den grad det er etterspørsel etter noko. Dersom nokon fann ein billeg måte å lage gull på så ville jo det redusere etterspørselen og verdien til gull, og den totale verdensøkonomien ville minke i størrelse.

 

[ Denne Melding var redigert av: Ola PeK på 2002-11-17 22:13 ]

Lenke til kommentar

Dere må tenke på at bankinskudd og aksjer ikke er noe som er likviditet i den grad om kontanter er.

 

Aksjer er en eierandel i et selskap. Verdien på aksjene er avhengig om noen er villig til å kjøpe denne andelen. Hvis alle plutselig vil selge aksjer og ingen vil kjøpe, så vil omsetningsverdien i markedet raskt nærme seg null.

 

Bankinnskudd er et lån som du yter banken på kort eller lang sikt avhengig av kontotype. Denne kapitalen låner banken ut til andre kunder. Hvis alle plutselig løp til banken for å tømme kontiene, så ville dette forutsette at banken kan enten få inn igjen utlånte midler eller kunne få lån andre steder. Bankens mulighet til å få inn midler fra utlån de har gitt kundene på kort sikt er dårlig, fordi dette er bundet opp i boliger osv. Dette er noe av problemene vi har sett i Argentina tidligere i år. Derfor er trygghet for bankinnskudd veldig viktig, og grunnen til at staten har garantert for innskuddene for privatpersoner opp til et nivå som dekker innskuddene til de fleste. Skulle det være behov for mer likviditet i Norge, så kan dette løses ved å låne penger internasjonalt. Å trykke penger som det ikke er "dekning" for gir som nevnt over inflasjon.

 

Edit: typo

 

[ Denne Melding var redigert av: sofTest på 2002-11-18 05:37 ]

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-11-24 22:29, skrev aurstad:

Mener jeg har hørt at før var det slik at alle som ville kunne gå og veksle inn kontanter i gull.. Derav DNB's store "gull-reserver"..


Finnes d et snev av riktighet i dette?


 

Ja. Fram til 1900-tallet var pengeverdien definert i forhold til en viss vekt gull. Under en slik gullstandard var inflasjon umulig, siden politikerne ikke kunne trykke opp så mye penger de ønsket. (Det var også derfor man kvittet seg med den.) Pengene har nå bare verdi dersom brukerne stoler på de som styrer pengetrykkemaskinene. Og det finnes jo en rekke eksempler fra historien på at det har gått fryktelig galt...

 

LeD

Lenke til kommentar

Gullinnløsning fantes faktisk, med noen avbrudd, i perioden 1874 til 1931. Fra 1823 til 1874 hadde man sølvinnløsning. Grunnen til at man hadde slike ordninger, var at man måtte få folk til å stole på verdien av sedler når man innførte dette. Før dette, så var det mynter i sølv og gull som hadde sin egen verdi i form av vekten i metallet.

 

Reserver i edelt metall har man i en begrensett grad fortsatt. Det er ikke DnB, men Norges Bank som disponerer disse.

Lenke til kommentar
  • 3 år senere...

Bump? næh, bare et par år.. Men interessant emne da

 

Ang sølvinnløsing; derav navnet pound sterling i Storbritannia. Ett pund skulle til enhver tid være verdt ett pund sølv.

512448[/snapback]

På britiske sedler står det fortsatt: "I promise to pay the bearer on demand the sum of 10 pounds", underskrevet av sjefen for bank of England. Det betyr vel at man kan veksle inn sedler i sølv direkte? Sikkert ikke praktisk mulig eller populært, men skal vel teoretisk sett være et krav.. Eller tar jeg feil?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...