Redd for døden / tanker om døden ved sykdomm

[Boralis]

Litt vanskelig tema dette, men jeg har vel aldrig tenkt over dette med døden sikkelig før, for det "angikk" jo ikke meg. Ikke før nå de siste månedene,da jeg har slitt med vekttap (15 - 16 kg) og magetrøbbel.

Først var det snakk om mavesår og dermed bar det på sykehus til gastroponi (tror jeg det het) iallefall en ubehagelig sak der du svelger en slange med kamera i, dette viste imidlertid ikke noe, så var det CT og der fant de noe på bukspyttkjærtelen og jeg fikk ny innkallelse og var på sykehus i går til omfattende undersøkelse med CT og ultralyd, resultatet får jeg ikke før over helgen.

Men det er klart at en gjør seg en del tanker ikke minst utifra at en vet at bukspyttkjertelkreft er tilnærmet uhelbredelig og at 98% dør før det er gått 10 mnd, når en så vet at selv en betennelse på bukspyttkjertelen kan være livstruende så er det naturlig en begynner å tenke sitt.

Man sitter tross alt med små barn fortsatt og en synest man har mange ugjordte ting igjen i livet ikke minst i forhold til dem.

Så ja i dag skremmer tanken på døden meg og jeg må si mitt syn på mange ting har endret seg betydelig de siste ukene .

Endret 2. desember 2006 av Snekker`n

[haingodegamle]

Huff, trist å høre! Sjangsene er nok svært små for at du har fått kreft, men jeg forstår virkelig at du uroer deg. Mitt råd til deg er å tilbringe mest mulig tid blant venner, og familie i ventetiden, så du forhåpentligvis uroer deg mindre om de eventuelle prøveresultatene. Selvsagt er det helt uungåelig å fortsette å tenke på disse, men det vil nok gi deg mer ro.

[Mr-CEO]

Tanker om døden har noen forskjellige stadier.

Når man er ung så tenker man ikke over det i det hele tatt.

 

Så opplever man at noen rundt seg dør, eller at man selv kommer i en livstruende situasjon. Det gjør at man får opp øynene for at man selv kan dø. På dette stadiet opplever man mange tanker om emnet, og man er generellt mer bekymret, og blir mer oppmerksom på "de små tingene" osv.

 

Så kommer erkjennelsen av at man vil dø. Når den erkjennelsen har sunket inn blir hverdagen den samme som tidligere, men høydepunktene i livet er sterkere enn i det første stadiet. Man blir ofte mer forsiktig med å ta unødvendige risker, og har ofte fått et annet fokus på hva som er viktig i livet. Noen tar det helt motsatt og får stor dødsforakt fordi de vet de skal dø og det da ikke spiller noen rolle om man dør nå eller senere.

 

Når man kommer til de forskjellige stadiene er veldig avhengig av omstendigheter i livet sitt.

 

Men for å komme med et mer direkte råd til deg, så anbefaler jeg sterkt å ikke tenke for mye over resultater du ikke har. Du kan ikke gjøre noe med det, du kan ta feil (og man har en tendens til å tenke seg værre ting enn det som faktisk skjer), og det fører ingenting godt med seg. Nå klarer du selvsagt ikke det siden du alt har begynt å tenke på det, men når du er gjennom denne episoden av livet ditt og du kommer til neste episode der noe skummelt skjer så kan du ha det i bakhodet sammen med utfallet av det du går gjennom nå

 

btw, legg merke til at jeg tar det for gitt at du overlever uten varige men

 

EDIT:

du skal foresten være glad for at de ikke sjekket andre enden av tarmsystemet samtidig. Det er en sykt ekkel følelse og ligge med slange i begge ender....

Endret 2. desember 2006 av Mr-CEO

[eldavid]

Kreftformen er ikke uhelbredelig samt at det er SVÆRT få som får sykdommen før fylte 35 år!

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Cancer_pancreas

[Boralis]

Hva har du endret syn på? Tenker du mere på hvor heldig du har vært fram til nå ?

7404891[/snapback]

 

Hva en endrer syn på?

Feks det å verdsette tiden du har med dine barn,famile, venner, dette er slikt en ser på som en selvfølgelighet men plutselig står du overfor det faktum at du kan være borte innen kort tid.

Matrielle ting blir totalt uvikt for en, for hvorfor planlegge nye kjøp som en muligens ikke trenger og uansett om dette går bra og at en blir frisk så vil dette sette spor for fremtiden, en innser nå hva som er viktig og hva som er uviktig i livet og det vil en uansett ta med seg om en er borte om en uke eller lever i 50 år til .

[Mr-CEO]

Bare pass på at du ikke gjør noe dumt økonomisk sett. Det kunne jo hende at du lever en stund til

 

Feks er det ikke så gøy å sitte med null penger og masse gjeld og få beskjeden at man nok kommer til å leve til man er minimum 90...

[Boralis]

Kreftformen er ikke uhelbredelig samt at det er SVÆRT få som får sykdommen før fylte 35 år!

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Cancer_pancreas

7405049[/snapback]

 

Nei den er ikke uhelbredelig,men ifølge kreftforreningen dør 98% innen 10-12 mnd etter at denne er konstatert, jeg er også passert de 35 med god margin.

En får bare krysse fingrene og håpe på et bra utfall, det er imidlertid ikke til å komme bort fra at tankene kommer og at en setter seg ned å vurderer hva som er viktig med livet .

[Bear^]

Skjønner engstelsen meget godt. Trodde selv jeg hadde fått kreft, fordi jeg hadde en meget stor vond kul på ryggen. Tenkte ikke på noe annet enn den kulen på ryggen. Så fikk jeg den sjekket, og det viste seg at det bare var et fibrom, bindevevs knute.

 

Men selv etter at den er fjernet, har jeg tanker om at jeg kan ha fått kreft. Er nok sikkert fordi jeg vet hvor dødelig kreft kan være vis du er uheldig, og at jeg ikke har lyst til å forlate verden ennå.

 

Men har ikke merket noen kuler, hadt noe vondt noen plasser eller vært noe syk. Men tankene er der fremdeles.

 

Har du noen du kan snakke med? Å snakke om dette temaet hjelper så ufattelig mye, og kan være beroligende for envær.

 

Det på bukspyttkjertelen kan være så mangt. Er så mange sykdommer der ute at det kan være egentlig hva som helst. Kan og hende at legene anså en liten vekst på den, men med normal farge, og bare vil ha det konstantert at den er ikke vond artet.

 

uansett, jeg krysser fingrene mine for at det er ingen ting som feiler deg.

[Gjest]

Veldig enkelt av meg å si dette, da jeg ikke er i din situasjon, men nettopp derfor lever jeg livet som om hver dag var den siste.

 

Alltid spontant.

[asoris]

Du kommer deg helskinnet gjennom dette. Det er jeg sikker på.

Styrket tom. Du har fått erfare hvor fort ting KAN endre seg. At en ikke skal ta sin egen tilstedeværelse på denne jorden for gitt. En får vel et litt mer nyansert syn på livet etter slike tankevekkende erfaringer. Hva som virkelig teller, hva som kan ses på som bagateller.

 

Lykke til!

[TSP]

Jeg bekymrer meg selv for den minste ting og gud vet hva jeg ikke tenke på kunne komme frem på en blodprøve jeg tok for en stund siden. Det "eneste" som viste seg var jernmangel, da ble jeg en smule lettet. Men nå har engstelsen begynt å komme igjen. Nesten så jeg vil be dem ta en prøve til for så i tillegg sende inn en urinprøve.

 

Det verste er å vente på resultatene. Man vil ikke vite dem (for man regner med det verste), men samtidig vil man bli ferdig med det.

 

Jeg håper alt går bra Snekker`n og at prøvene ikke viser noe. Med så mange sykdommer den dag i dag og med så mange leveår man har, er det umulig å ikke få en eller annen sykdom gjennom livet, vi må leve med risikoen og ta en dag om gangen og håpe at den sykdommen som rammer akkurat oss ikke er alvorlig og søke ro og trøst i familie og kjente.

[-Shark-]

God bedring for å si det slik.. Vet liksom ikke hva jeg skal si.. Er trist og høre, og følte sympati inni meg for deg..

 

Nok en gang, god bedring

 

Det går nok bra Snekker'n, Tenk på det flotte kabinettet du lagde

[thomassit0]

skummelt dette her, mormoren min fikk nettopp påvist kreft. Men det går nok bra Snekker'n

[TSP]

Forøvrig: Var vel i dag du skulle få bekreftet at det ikke er noe å bekymre seg for?

[pumba50]

Det går nok bra skal du se, tenk positivt hele tiden. Dessuten trenger du ikke frykte døden, jeg har sett en dokumentar av en dame som døde og kom tilbake til livet etter å ha vært død. Hun fortalte at døden ikke var noe skummelt i det hele tatt. Helt harmløse greier å dø, sa hun.

 

Men nå skal jo ikke du dø da, det er sikkert bare noe rusk på bukspyttkjertelen.

[toth]

Redd for døden? Egentlig ikke.. Småredd for dødsøyeblikket? Joda..

 

Men redd for det å dø, klarer jeg ikke være. Man sier "alt man ikke får opplevd".. Men det vet man jo ingenting om når man er død! Så igrunnen finner jeg ingen god grunn til å frykte døden, bortsett fra selve dødsøyeblikket, mht smerte og slikt.

Har selv en kronisk kreft-type, ikke dødelig, men gir seg noen tanker likevel..

[kverna]

Bare pass på at du ikke gjør noe dumt økonomisk sett. Det kunne jo hende at du lever en stund til

 

Feks er det ikke så gøy å sitte med null penger og masse gjeld og få beskjeden at man nok kommer til å leve til man er minimum 90...

7405156[/snapback]

 

Off kjenner til den ja..

 

Snekker'n: Alt ordner seg nok skal du se. Du har hvertfall hele forumet i ryggen!

[Tinmar]

Jeg tenkte også over dette med døden her en dag. Har jo bestandig trodd at det var noe etter døden, så jeg har liksom aldri bekymret meg så mye over døden, helt til det var en på forumet her som nevnte at det ikke var noe etter døden, bare ingenting. Det fikk meg til å tenke på døden fra det synspunktet at det var slutten, The End, Finito. Da ble jeg nok litt redd for å dø, men det kan jo ikke unngås. Så døden tror jeg nok kommer når den skal komme!

[eldavid]

Hvordan går det? trenger en liten oppdatering.

Endret 21. desember 2006 av eldavid

[Blacki]

Sykdom & død er pyton! Har selv opplevd alt for mye av slikt siste åra. Man vet ikke hva man har før man havner i slike sitvasjoner.