Hva er Rettferd?

[warpig]

Nei, jeg har ikke blitt kommunist, jeg bare lurte på hva du la som god grunn for å ikke få like mye som de andre. Er det rettferdig at noen lever på andres inntekt? Er det rettferdig at noen tjener mindre enn andre? Er det rettferdig at alle ikke tjener likt, fordi ens muligheter til forskjellig arbeid er begrenset i genetiske og sosiale forskjeller?

 

Jeg prøver bare å skape litt debatt, og stiller spørsmål fra flere kanter enn bare mitt eget.

7387769[/snapback]

 

Det er da slettes ikke viktig med hva som er en "god", "dårlig" eller "sånn ca. midt på treet" grunn når det gjelder den rene definisjonen av ordet.

Rettferdighet er at alle skal få likt, sett at det ikke er en grunn til at alle skal få likt.

 

Det er ikke dermed sagt at "en grunn" eksisterer, det eneste som er sagt er at rettferdighet er å dele likt mellom alle, med mindre det ikke er det.

 

Logisk, sant?

[Lemkin]

Jeg er uenig i at rettferdighet verken er egoisme eller alturisme, eller fravær av disse slik du sier. Jeg mener rettferdighet er for relativt til å kunne avskrive noen av yterpunktene, og at det ville vært mye lettere å avgjøre hva som er rettferdig i situasjon for situasjon.

 

Slik jeg oppfatter argumentene dine så prøver du å klemme rettferdighet mellom disse yterpunktene;

 

Alturisme <-> Rettferdighet <-> Egoisme

 

La oss si at det er handlinger vi snakker om når vi snakker om rettferdighet. At en handling er rettferdig eller urettferdig. Hvis vi skal analysere handlinger blir det for lett å si at en handling er rettferdig hvis den har fravær av alturisme eller egoisme. Her syns jeg, på lik linje med utilitaristene vil jeg tro, at vi må se på konsekvensene av handlingen, enn selve handlingen. Dette i et forsøk på å nøytralisere problemet med å kunne se en handling fra flere synspunkter, siden en person kan handle etter det han mener er rettferdig, mens en som observerer handlingen kan mene at handlingen er begrunnet på urettferdig grunnlag.

 

Derfor vil jeg prøve meg på å påstå at en verden kan være rettferdig, hvis alle konsekvensene av alle handlinger er rettferdige. Utopisk som det måtte høres ut

[Lemkin]

Nei, jeg har ikke blitt kommunist, jeg bare lurte på hva du la som god grunn for å ikke få like mye som de andre. Er det rettferdig at noen lever på andres inntekt? Er det rettferdig at noen tjener mindre enn andre? Er det rettferdig at alle ikke tjener likt, fordi ens muligheter til forskjellig arbeid er begrenset i genetiske og sosiale forskjeller?

 

Jeg prøver bare å skape litt debatt, og stiller spørsmål fra flere kanter enn bare mitt eget.

7387769[/snapback]

 

Det er da slettes ikke viktig med hva som er en "god", "dårlig" eller "sånn ca. midt på treet" grunn når det gjelder den rene definisjonen av ordet.

Rettferdighet er at alle skal få likt, sett at det ikke er en grunn til at alle skal få likt.

 

Det er ikke dermed sagt at "en grunn" eksisterer, det eneste som er sagt er at rettferdighet er å dele likt mellom alle, med mindre det ikke er det.

 

Logisk, sant?

7390102[/snapback]

 

Prøver du ikke nå å definiere rettferdig ut i fra en god grunn?

 

Hvis det er slik at det finnes 100 epler på et tre, og 10 menn i landsbyen treet står i. 6 av disse menneskene jobber hardt med epletreet, mens de 4 andre gjør noe annet. Er det rettferdig for de 6 at de 4 andre skal ha lik rett på eplene? Ville en rettferdig fordeling være 10 epler på hvert menneske?

 

For jeg ser ikke helt den logiske slutningen med å annta at alt skal fordeles likt, med mindre det finnes en grunn til at det ikke skal gjøres slikt. En kan lett snu dette å si at det rettferdige er at alt skal deles likt, hvis det finnes en god grunn til det.

[Leeland]

Jeg er uenig i at rettferdighet verken er egoisme eller alturisme, eller fravær av disse slik du sier. Jeg mener rettferdighet er for relativt til å kunne avskrive noen av yterpunktene, og at det ville vært mye lettere å avgjøre hva som er rettferdig i situasjon for situasjon.

 

Slik jeg oppfatter argumentene dine så prøver du å klemme rettferdighet mellom disse yterpunktene;

 

Alturisme <-> Rettferdighet <-> Egoisme

 

La oss si at det er handlinger vi snakker om når vi snakker om rettferdighet. At en handling er rettferdig eller urettferdig. Hvis vi skal analysere handlinger blir det for lett å si at en handling er rettferdig hvis den har fravær av alturisme eller egoisme. Her syns jeg, på lik linje med utilitaristene vil jeg tro, at vi må se på konsekvensene av handlingen, enn selve handlingen. Dette i et forsøk på å nøytralisere problemet med å kunne se en handling fra flere synspunkter, siden en person kan handle etter det han mener er rettferdig, mens en som observerer handlingen kan mene at handlingen er begrunnet på urettferdig grunnlag.

 

Derfor vil jeg prøve meg på å påstå at en verden kan være rettferdig, hvis alle konsekvensene av alle handlinger er rettferdige. Utopisk som det måtte høres ut

7390103[/snapback]

 

Skjønner hvor du vil hen, og er ett stykke på vei enig.

 

Min tese er ikke ment brukt som handlingsetisk eller konsekvensetisk verktøy.

Det jeg prøver å definere er rettferdighet som situasjon (beste ordet jeg kommer på akkurat nå).

 

Altså; sprøsmålet mitt er: Når ER rettferdighet. Dersom du følger den.

Jeg mener at det ikke ER rettferdighet i denne verden, fullkommen rettferdighet kan aldri oppnås. Og det hevder jeg på bakgrunn av tidligere påpekte negasjon / oposisjon. Så lenge disse dynamikker spiller inn (egoisme - altruisme) kan ikke rettferdighet være.

 

Men, her diskuterer vi litt på siden av hverandre. "hopper" derfor over til "din" argumetasjon:

 

I drøftelsen av din rettferdighetsanalyse har jeg følgende bidrag:

 

At en handling kan ansees som rettferdig på bakgrunn av handlingen i seg selv - eller konsekvensen av den - eller på bakgrunn av "øye som ser" = JA, det er jeg enig i.

 

Dog vil jeg utfordre påstanden din ved å bringe inn intensjonsdimensjonen. Hvorvidt en handling er rettferdig (og om en verden kan bli rettferdig dersom summen av de konsekvenser handlingen(e) fører til er rettferdige) må også sees på bakgrunn av intensjonen. Hvordan tenker du å løse den?

[Lemkin]

Skjønner hvor du vil hen, og er ett stykke på vei enig.

 

Min tese er ikke ment brukt som handlingsetisk eller konsekvensetisk verktøy.

Det jeg prøver å definere er rettferdighet som situasjon (beste ordet jeg kommer på akkurat nå).

 

Altså; sprøsmålet mitt er: Når ER rettferdighet. Dersom du følger den.

Jeg mener at det ikke ER rettferdighet i denne verden, fullkommen rettferdighet kan aldri oppnås. Og det hevder jeg på bakgrunn av tidligere påpekte negasjon / oposisjon. Så lenge disse dynamikker spiller inn (egoisme - altruisme) kan ikke rettferdighet være.

 

Jeg vil påstå at alle situasjoner oppstår på grunn av handlinger, at en situasjon er et gitt tidsrom med et gitt antall handlinger. Hvis vi tenker slik så er jeg helt enig med deg i at fullkommen rettferdighet ikke kan oppnås, da dette må bety at alle handlinger i en situasjon må både ha en rettferdig konsekvens og en rettferdig intensjon. Dette er umulig, siden begge faktorene er relative.

 

Men, her diskuterer vi litt på siden av hverandre. "hopper" derfor over til "din" argumetasjon:

 

I drøftelsen av din rettferdighetsanalyse har jeg følgende bidrag:

 

At en handling kan ansees som rettferdig på bakgrunn av handlingen i seg selv - eller konsekvensen av den - eller på bakgrunn av "øye som ser" = JA, det er jeg enig i.

 

Dog vil jeg utfordre påstanden din ved å bringe inn intensjonsdimensjonen. Hvorvidt en handling er rettferdig (og om en verden kan bli rettferdig dersom summen av de konsekvenser handlingen(e) fører til er rettferdige) må også sees på bakgrunn av intensjonen. Hvordan tenker du å løse den?

7390135[/snapback]

 

Jeg velger personlig å ha den mening at en handling er rettferdig om konsekvensene av handlingen er rettferdige. Dette fordi hvis vi tenker oss en årsak - virkning framstilling av det hele så er det virkningen (konsekvensen) som er det praksiske som oppleves. Men det må også være rom for tiden i dette. Skal det som er rettferdig begrunnes i langsiktige eller kortsikte konsekvenser? Det er vanskelig å begå en handling hvor en kan kalkulere både de kortsiktige og langsiktige konsekvensene. Intensjonen blir også derfor avhening av tidsrommet vi velger å se på.

 

Jeg vil påstå at det mest rettferdige utfallet for alle vil være å handle etter langsiktige positive konsekvenser. Jeg vil også favorisere egoisme over alturisme her, da egostiske handlinger, i den grad de angår en selv og ikke andre, vil føre til både rettferdighet for den som utøver handlingen, samt rettferdighet for de andre da de ikke får noen effekt av denne handlingen.

[fireofawakening]

Nei, jeg har ikke blitt kommunist, jeg bare lurte på hva du la som god grunn for å ikke få like mye som de andre. Er det rettferdig at noen lever på andres inntekt? Er det rettferdig at noen tjener mindre enn andre? Er det rettferdig at alle ikke tjener likt, fordi ens muligheter til forskjellig arbeid er begrenset i genetiske og sosiale forskjeller?

 

Jeg prøver bare å skape litt debatt, og stiller spørsmål fra flere kanter enn bare mitt eget.

7387769[/snapback]

 

 

Jeg er sosialist og mener at man skal kunne jobbe med hva man vill og ikke la seg styre av hva man tjener mest penger på.

De jeg vogste opp var moren min alenemor og førskolelærer (som man tjener lite penger på) og hadde det ikke vert for at pappan din betalte skatt hadde ikke mamma hatt rå til astma medisiner, briller (trenger spesialtslipte glass, det blir ca 5000 pr brille og da jeg var yngre byttet jeg ofte) eller medisiner mot allergi.

Jeg sier ikke at dette er rettferdig, men jeg sier at det er moralsk riktig...

7388408[/snapback]

 

Hva som er moralsk riktig er forskjellig fra kultur til kultur og person til person, utenom enkelte få handlinger som f.eks initiell tvang og stjeling som vi kan kalle objektivt urett utifra alle menneskers fundamentale forhold til deres eiendom.

 

Du vil altså ramme uskyldige mennesker med urett for å skaffe rett. Ser du hvor pussig din tankegang er?

 

Videre skal det sies at om du og din mor ikke hadde blitt frarøvet skatt, ei heller noen som helst andre, ville dere hatt mer penger, samt billig medisin og briller.

[JBlack]

Rettferdighet (i allmenn kontekst) er å få etter fortjeneste.

 

Hva det er i praksis er høyst subjektivt. Noen mener det er like mye, noen mener det er etter innsats, noen mener det er etter behov. Hver person har sin egen oppfatning, og noen fasit finnes ikke.

 

I mer formell sammenheng er rettferdighet at man er blitt korrekt behandlet etter de lover og regler som eksisterer.

[McFly]

 

Hva som er moralsk riktig er forskjellig fra kultur til kultur og person til person, utenom enkelte få handlinger som f.eks initiell tvang og stjeling som vi kan kalle objektivt urett utifra alle menneskers fundamentale forhold til deres eiendom.

 

Du vil altså ramme uskyldige mennesker med urett for å skaffe rett. Ser du hvor pussig din tankegang er?

 

Videre skal det sies at om du og din mor ikke hadde blitt frarøvet skatt, ei heller noen som helst andre, ville dere hatt mer penger, samt billig medisin og briller.

7393794[/snapback]

 

Er det noe som er kulturet betinget, så er det nettopp synet på skatt som tyveri, og dermed umoralsk. Man kan vel heller si at visse særinteressegrupper har forsøkt å skape en kultur for det, da det synet ikke har klart å få særlig gjennomslag i sin mest prinsippfaste form.

 

Det har enda ikke blitt gitt noen gode argumenter for at eiendomsretten er en naturgitt rett. Det er bare fjortiskvasilogikk som har blitt forsøkt vist til å vise det.

[fireofawakening]

Er det noe som er kulturet betinget, så er det nettopp synet på skatt som tyveri, og dermed umoralsk. Man kan vel heller si at visse særinteressegrupper har forsøkt å skape en kultur for det, da det synet ikke har klart å få særlig gjennomslag i sin mest prinsippfaste form.

 

McFly klarer ikke definere en handling uavhengig av subjekt, og tror enda at skatt = 0% tjuveri.

Det har enda ikke blitt gitt noen gode argumenter for at eiendomsretten er en naturgitt rett. Det er bare fjortiskvasilogikk som har blitt forsøkt vist til å vise det.

7394774[/snapback]

 

Om McFly levde for tusenvis av år siden i de statsløse jakt/samler samfunnene før jordbruksrevolusjonen og noen røvet han for alt han eide og hadde, hadde ikke dette vert tjuveri fordi McFly mener han verken har rett til liv, frihet eller eiendom.

 

McFly forfekter den sterkeste`s rett moralen, og han er selvsagt klar over at hvemsomhelst kan bli den sterkeste i en gitt situasjon. Han har derfor ingenting imot at en person som er sterkere enn han røver han for det han velger å kalle skatt, og staffer han for sine handlinger basert på hva han selv mener er rett og galt.

[Zethyr]

For at jeg skal kunne føle meg rettferdig behandlet må jeg ikke bli fratatt muligheten til å virkeliggjøre mine egne ønsker, så lenge disse ikke går på bekostning av andre. (Med visse modifikasjoner). Det har ingenting å si om disse ønskene er egoistiske eller altruistiske.

[McFly]

McFly klarer ikke definere en handling uavhengig av subjekt, og tror enda at skatt = 0% tjuveri.

 

Okei, her begynner man med Joyistrøret igjen.

 

Om McFly levde for tusenvis av år siden i de statsløse jakt/samler samfunnene før jordbruksrevolusjonen og noen røvet han for alt han eide og hadde, hadde ikke dette vert tjuveri fordi McFly mener han verken har rett til liv, frihet eller eiendom.

 

Jeg skrev ikke at det ikke er tyveri, men at man ikke har noen naturgitte rettigheter i et slikt samfunn. Man kan dog diskutere hvorvidt noe tyveri virkelig eksisterer i et slikt samfunn. Det blir mer som "krig" heller enn "kriminalitet".

 

McFly forfekter den sterkeste`s rett moralen, og han er selvsagt klar over at hvemsomhelst kan bli den sterkeste i en gitt situasjon. Han har derfor ingenting imot at en person som er sterkere enn han røver han for det han velger å kalle skatt, og staffer han for sine handlinger basert på hva han selv mener er rett og galt.

7397041[/snapback]

 

Dette motbevises av fakta, da man tydelig ser at andelen av samfunnets inntekter de sterke får er størst i de mest liberalistiske samfunnene, og minst i de sosialdemokratiske samfunnene. Inntektsforskjeller er jo i seg selv en indikator på hvordan maktforholdene i et samfunn er.

 

Jeg anser uansett ikke skatt for å være straff. Når man begår handlinger som gjør en velstående, så sitter man fortsatt igjen med mer enn før man gjorde de handligene, selv om man tvinges til å betale skatt. Det kan derfor ikke regnes som straff.

[fireofawakening]

McFly forfekter den sterkeste`s rett moralen, og han er selvsagt klar over at hvemsomhelst kan bli den sterkeste i en gitt situasjon. Han har derfor ingenting imot at en person som er sterkere enn han røver han for det han velger å kalle skatt, og staffer han for sine handlinger basert på hva han selv mener er rett og galt.

7397041[/snapback]

Dette motbevises av fakta, da man tydelig ser at andelen av samfunnets inntekter de sterke får er størst i de mest liberalistiske samfunnene, og minst i de sosialdemokratiske samfunnene. Inntektsforskjeller er jo i seg selv en indikator på hvordan maktforholdene i et samfunn er.

Det jeg mente var at den dag staten ikke er sterkest lenger, men hvemsomhelst andre, så er det greit for deg at de stjeler penger av deg. Det er fordi du forfekter den sterkestes rett. I dag er det staten.

Jeg anser uansett ikke skatt for å være straff. Når man begår handlinger som gjør en velstående, så sitter man fortsatt igjen med mer enn før man gjorde de handligene, selv om man tvinges til å betale skatt. Det kan derfor ikke regnes som straff.

7397236[/snapback]

 

Jeg mente ikke at skatt er straff. Det jeg mente er at dere rammer uskyldige mennesker som ikke har kommet andre til tvang med tvang. Det er lovverket jeg sikter til.

[McFly]

Det jeg mente var at den dag staten ikke er sterkest lenger, men hvemsomhelst andre, så er det greit for deg at de stjeler penger av deg. Det er fordi du forfekter den sterkestes rett. I dag er det staten.

 

Her bruker du en stråmann, jeg har brukt helt andre kriterier for hva som er riktig tvangsbruk av staten, enn at staten er den sterkeste. Det jeg derimot hevdet var at man i naturen ikke har noen rettigheter, men at det er den sterkestes rett som gjelder. Det å påpeke det faktum betyr ikke at man mener at det er et riktig system. Observasjon av virkeligheten viser uansett at det er liberalismen som i størst grad er den sterkestes rett blant demokratiske systemer, da de sterkeste klarer å skaffe seg størst andel av verdiskapningen der.

 

Jeg mente ikke at skatt er straff. Det jeg mente er at dere rammer uskyldige mennesker som ikke har kommet andre til tvang med tvang. Det er lovverket jeg sikter til.

7400403[/snapback]

 

Der var vi tilbake til joyistisk barnehageargumentasjon. Dette forutsetter at man ikke har noe som heter arbeidsdeling, og det forutsetter eksistensen av naturgitte rettigheter.

[JBlack]

Her bruker du en stråmann, jeg har brukt helt andre kriterier for hva som er riktig tvangsbruk av staten, enn at staten er den sterkeste. Det jeg derimot hevdet var at man i naturen ikke har noen rettigheter, men at det er den sterkestes rett som gjelder.

7401683[/snapback]

Dette er en selvmotsigelse, grunnet litt rot med begreper. Den sterkestes rett kan ikke gjelde, dersom det ikke finnes noen rettigheter.

 

Men jeg er enig i hva du mener å si.

 

 

Observasjon av virkeligheten viser uansett at det er liberalismen som i størst grad er den sterkestes rett blant demokratiske systemer, da de sterkeste klarer å skaffe seg størst andel av verdiskapningen der.

7401683[/snapback]

Dette er sirkelargumentasjon, da 'de sterkeste' er gitt av hvem som 'klarer å skaffe seg størst andel av verdiskapningen' og de som 'klarer å skaffe seg størst andel av verdiskapningen' er de sterkeste.

 

Tilsvarende vil i et byråkratisk system de sterkeste ha mest makt, og 'de sterkeste' være definert av hvem som har mest makt.

 

Det du antagelig prøver å si at jo mindre regulert et system er, desto mer (av hva man får av makt og goder) er avhengig av penger. Der er jeg ikke enig, da det å flytte fra kapitalisme til byråkrati bare endrer på hvilken type ressurser som gir makt og goder, fra penger til stilling, autoritet (fant ikke rette ordet) og bekjentskaper.

[McFly]

Dette er en selvmotsigelse, grunnet litt rot med begreper. Den sterkestes rett kan ikke gjelde, dersom det ikke finnes noen rettigheter.

 

Men jeg er enig i hva du mener å si.

 

Det er fordi begrepet "sterkestes rett" ikke sikter direkte til rettigheter, men et system der hvor den sterkeste bare kan forsyne seg uten tanke på andre. Begrepet viser ikke til en bestemt type rettigheter, men en tilstand. Det norske begrepet brukes om samme fenomen som på engelsk kalles "survival of the fittest".

 

 

Dette er sirkelargumentasjon, da 'de sterkeste' er gitt av hvem som 'klarer å skaffe seg størst andel av verdiskapningen' og de som 'klarer å skaffe seg størst andel av verdiskapningen' er de sterkeste.

 

Dette virker bare rart og merkelig. Jeg mener at den sterkeste er den som i størst grad klarer å få gjennom viljen sin i samhandling med andre, noe som i et moderne samfunn er den som har mest penger, med et par små unntak for folk med spesielt høy sosial status.

 

 

Det du antagelig prøver å si at jo mindre regulert et system er, desto mer (av hva man får av makt og goder) er avhengig av penger. Der er jeg ikke enig, da det å flytte fra kapitalisme til byråkrati bare endrer på hvilken type ressurser som gir makt og goder, fra penger til stilling, autoritet (fant ikke rette ordet) og bekjentskaper.

7401964[/snapback]

 

Poenget er at byråkratene selv om de har tvangsmakt bak seg, ikke klarer å tilrive seg så store andeler av samfunnets verdiskapning som eliten under liberalismen.

[fireofawakening]

Det er fordi begrepet "sterkestes rett" ikke sikter direkte til rettigheter, men et system der hvor den sterkeste bare kan forsyne seg uten tanke på andre. Begrepet viser ikke til en bestemt type rettigheter, men en tilstand. Det norske begrepet brukes om samme fenomen som på engelsk kalles "survival of the fittest".

 

Det er nettop i dette problemet ligger.

 

Vi vet alle at det er den sterkestes rett som gjelder, men ikke alle holder den sterkestes rett som moral.

 

Vi vet at alle mennesker har et fundamentalt forholdt til eierett over egen kropp og produkt. Og derfor kan dette brukes som rett etikk fordi ingen vil være uenige. (om de bare får tenkt over det)

 

Når det gjelder hva du skriver om liberalismen som demokratisk system vs sosialdemokratier henvender du deg til feil person, av den grunn at jeg ikke erkjenner flertallets råderett over andres eiendom.

[JBlack]

Dette er en selvmotsigelse, grunnet litt rot med begreper. Den sterkestes rett kan ikke gjelde, dersom det ikke finnes noen rettigheter.

 

Men jeg er enig i hva du mener å si.

 

Det er fordi begrepet "sterkestes rett" ikke sikter direkte til rettigheter, men et system der hvor den sterkeste bare kan forsyne seg uten tanke på andre. Begrepet viser ikke til en bestemt type rettigheter, men en tilstand. Det norske begrepet brukes om samme fenomen som på engelsk kalles "survival of the fittest".

7402075[/snapback]

"Survival of the fittest" handler ikke om "et system der hvor den sterkeste bare kan forsyne seg uten tanke på andre." Derimot beskriver det en situasjon der den som er best tilpasset overlever og har muligheten til å formere seg. Dette er to helt forskjellige ting.

 

Det norske begrepet er en totalt missforstått og feilaktig forsøk på å oversette det engelske begrepet. Det feiler både ved at sterk og godt tilpasset ikke er det samme. Og det feiler ved å gjøre om en observasjon av en situasjon til en rettighet, omtrent slik du selv ble missforstått.

 

Dette er sirkelargumentasjon, da 'de sterkeste' er gitt av hvem som 'klarer å skaffe seg størst andel av verdiskapningen' og de som 'klarer å skaffe seg størst andel av verdiskapningen' er de sterkeste.

 

Dette virker bare rart og merkelig. Jeg mener at den sterkeste er den som i størst grad klarer å få gjennom viljen sin i samhandling med andre, noe som i et moderne samfunn er den som har mest penger, med et par små unntak for folk med spesielt høy sosial status.

7402075[/snapback]

Ok.

 

Men din påstand var: "Observasjon av virkeligheten viser uansett at det er liberalismen som i størst grad er den sterkestes rett blant demokratiske systemer, da de sterkeste klarer å skaffe seg størst andel av verdiskapningen der. "

 

 

liberalisme -> mye penger gir makt

mye penger gir makt -> "sterkestes rett"

liberalisme -> "sterkestes rett"

 

Men bytt ut "liberalisme" med "kommunisme" og "mye penger" med "høy stilling" og argumentet ditt er like gyldig. Fordi du implisitt setter opp konklusjonen som forutsetning.

 

 

Poenget er at byråkratene selv om de har tvangsmakt bak seg, ikke klarer å tilrive seg så store andeler av samfunnets verdiskapning som eliten under liberalismen.

7402075[/snapback]

Det tror jeg ikke du kan si uten videre med et blikk på gamle kommunistiske land. Snarere vil jeg si at de fattige under mer byråkratiske regimer hadde det langt dårligere enn de fattige under mer liberalistiske regimer.

[McFly]

Vi vet alle at det er den sterkestes rett som gjelder, men ikke alle holder den sterkestes rett som moral.

 

Slettes ikke, de sterkeste har mer makt under liberalismen enn sosialdemokratiet. I et samfunn hvor den sterkestes rett gjelder, så har man store inntektsforskjeller, noe man ikke har i sosialdemokratiet.

 

Vi vet at alle mennesker har et fundamentalt forholdt til eierett over egen kropp og produkt. Og derfor kan dette brukes som rett etikk fordi ingen vil være uenige. (om de bare får tenkt over det)

 

Selv om man skulle ha eiendomsrett over egen kropp, så betyr ikke det at man har eierett over eget produkt. For ens produkt er ikke en direkte del av ens kropp når man ikke er i gang med å bearbeide det, og man kan ta noe som noen har produsert uten å bruke tvang mot deres kropp.

 

Det er forresten "appell til majoritet", noe objektivister bare elsker å angripe som "irrasjonelt".

[McFly]

"Survival of the fittest" handler ikke om "et system der hvor den sterkeste bare kan forsyne seg uten tanke på andre." Derimot beskriver det en situasjon der den som er best tilpasset overlever og har muligheten til å formere seg. Dette er to helt forskjellige ting.

 

 

Det gjelder kanskje i konkurranse mellom arter. I konkurransen blant individer innad i samme rase, er det oftere hvem som har høyest sosial status som avgjør hvem som får formert seg. Begrepet brukes nemlig i engelskspråkelige land annerledes på menneskesamfunn enn biologien. Mye fordi det var liberalistene som først adopterte en form for darwinisme i ideologien.

 

liberalisme -> mye penger gir makt

mye penger gir makt -> "sterkestes rett"

liberalisme -> "sterkestes rett"

 

Det er en inkorrekt gjengivelse av det jeg skrev. Sannsynligvis fordi du har vist mange ganger at du ikke er istand til å forstå de enkleste ideologiske tankerekker. Jeg hevdet at man får mye penger fordi man har makt. At man er etterspurt av andre, kjenner de riktige og på andre måter klarer å få andre til å gjøre som man ønsker. Det at man ved å få mer penger blir enda sterkere motsier da ikke det.

 

Jeg hevdet dessuten ikke at det var den sterkestes rett fordi penger ga makt, MEN at det var den sterkestes rett fordi pengene er mer ulikt fordelt under liberalismen enn andre system. Det betyr at de sterke får viljen sin i mye større grad under liberalismen enn andre system.

 

Men bytt ut "liberalisme" med "kommunisme" og "mye penger" med "høy stilling" og argumentet ditt er like gyldig. Fordi du implisitt setter opp konklusjonen som forutsetning.

 

Man ser at makten er noe jevnere fordelt under kommunismen, fordi de med makt i kommunismen ikke klarer å grabbe ti seg en så stor andel av verdiskapningen som de sterke under liberalismen.

 

Det tror jeg ikke du kan si uten videre med et blikk på gamle kommunistiske land. Snarere vil jeg si at de fattige under mer byråkratiske regimer hadde det langt dårligere enn de fattige under mer liberalistiske regimer.

7402485[/snapback]

 

Det er faktisk de fattige i de landene som faktisk savner kommunismen.

[JBlack]

Vi vet alle at det er den sterkestes rett som gjelder, men ikke alle holder den sterkestes rett som moral.

 

Slettes ikke, de sterkeste har mer makt under liberalismen enn sosialdemokratiet. I et samfunn hvor den sterkestes rett gjelder, så har man store inntektsforskjeller, noe man ikke har i sosialdemokratiet.

 

Vi vet at alle mennesker har et fundamentalt forholdt til eierett over egen kropp og produkt. Og derfor kan dette brukes som rett etikk fordi ingen vil være uenige. (om de bare får tenkt over det)

7402560[/snapback]

På den annen side trenger man ikke så store inntektsforskjeller for å få makt, innflytelse og høy levestandard i sosialdemokratiet.

 

Du argumenterer fortsatt i sirkel...