Hva er deres beste og koseligste spillminne?

[XtaZ]

Tenkte etter å ha lagd emnet "Hva er deres mest skremmende spillopplevelse" så kunne jeg like gjerne lage dette emnet også

 

Så hva er egentlig deres beste og koseligste spillminne??

 

Mitt er egentlig ikke fra noen spesiell scene eller tidspunkt i et spill men fra hele Zelda: Ocarina of Time generelt Husker jeg kjøpte det på N64 (Det var det første spillet mitt utenom Mario 64 som fulgte med maskina) når det kom ut. Hadde litt problemer i starten inne i Deku treet så jeg var rimelig forbanna en stund men kom videre etterhvert såklart å fant fort ut at dette spillet bare ble bedre og bedre

 

Dette førte selvfølgelig til at jeg satt å spilte det hele tiden mens jeg var liten, alene eller sammen med kompiser og hadde det like moro hele tiden Og musikken i spillet er jo også noe av det beste som er laget til et spill ever og disse er også veldig koselige å høre på fortsatt. Endte med at jeg skaffet meg alle spillene i Zelda serien og har også alle soundtrackene som er å få tak i på pc'n Sitter ofte og drømmer tilbake når jeg var liten når jeg hører på disse

 

Nå skal jeg så klart ha Twilight Princess på releasen sammen med Wii og dette er det STORE forventninger til selv om jeg tviler på at den klarer å toppe minnene jeg har knyttet till OoT. Men håpet er der. hehe

 

Så fra nå betyr Zelda bare 2 ting for meg.. Gode gamle solide minner som ingen kan ta ifra meg OG kjærlighet ved første blikk for alle kommende Zelda spill

[Dr. Mobius]

Mitt beste spillminne er når jeg rundet Forbidden Forrest på C64. Den dansen spillfiguren danser da er jo helt fantastisk, og det samme med musikken.

[Steina]

Det må finnes 1000 slike tråder snart.

[Firvulag]

Klonoa på playstation 1

veldig minnerik setting og en helt fantastisk slutt!

[BioNor]

Tror det mest "koselige" spillet jeg har spillt er Zelda: OoT. Men akkurat nå er det faktisk Hexic HD som gjør meg mest avslappet:-)

[Snikpellik]

Det må kanskje være en av de gangene jeg har spilt Wii - de overgår såvidt Ocarina of Time på Nintendo 64.

 

Første gangen var det veldig spesielt, jeg hadde gledet meg lenge til å få testet den. Det var veldig hyggelig å slappe av med konsollen og diskutere og snakke med andre som var like interesserte som meg.

 

Andre gangen var det også veldig gøy, for da var jeg hos Bergsala (Nintendo) selv og fikk spille i noen timer. Det som var veldig koselig da var at fikk ta med en kompis som også er like glad i Nintendo og spill som meg. Han ble mildt sagt entusiastisk da jeg ringte han og spurte om han ville bli med. Så det var veldig gøy å få tatt med ham på det, tror han ble jævlig glad, for å si det mildt.

 

Disse gangene jeg spilte Wii minnet meg om da jeg spilte da jeg var liten. Veldig koselig!

Endret 29. november 2006 av Aylars

[Eagle_T]

Det er da fattern slo meg i International Superstar Soccer på SNES for første gang.

 

Var lenge siden, og fatter hadde øvd kveld etter kveld da jeg hadde lagt meg. Kanskje mitt flaueste nintendoøyeblikk, men fy faen som faren min tok av. Da var det "Hæla i taket"

[Matsini]

Den dagen jeg fikk en NES til jul med super mario bros 1

[Dofty]

Det var da jeg runna Super Mario 64, og så den Staff Roll'en.

 

LAST NED

[-Alex-]

Tror Zelda eller SuperMario på Nintendo64 må være det beste spillminnet.

[Isbilen]

Det er veldig koselig når spillmakerne i eventyr- og rollespill har tatt seg bryet med å skrive litt dialog til karakterer som har utspilt sin funksjon, slik at man kan ta seg en "nostalgitripp" til steder man egentlig er ferdige med og likevel oppleve nye ting.

Hesten i Shadow of the Colossus er ganske koselig.

Rulletekster er koselige når du føler deg fortjent til dem. Er spillet for kort og for lett, føler man seg bare snytt.

[Bloody Mess]

Det må vel være første gangen jeg spilte Soldier of Fortune 1, det var en deilig wow-opplevelse, det var første gang jeg hadde sett tarmer renne ut av magen på noen etter å ha skyti dem.

 

Derfra har det desverre gått litt nedover med detaljert grafisk vold i spill. SoF 2 var det eneste som klarte å måle seg. Manhunt var greit, men litt mye juks med kamera og blod som kommer i veien (på linsen), i mange situasjoner ser man egentlig veldig lite av det som skjer, det er heller ikke særlig med skader på selve modellene.