Gå til innhold

Siste Ordet 6 (LES de oppdaterte reglene FØR posting)


darkness|

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
DemoniZer! :love:

Jeg elsker din nye signatur. \o/

8565996[/snapback]

 

Du liker den? Det er bra.. 2 sec så skal jeg se..

 

EDIT:

 

Neeei, trodde jeg hadde skrevet at den var dedikert til deg.. men ser ut som om jeg bare tenkte det.. fant iallefall ikke posten

Endret av DemoniZer
Lenke til kommentar
Har du sett så nusselig! :D

Aah, vel.. avsted på en liten jobb før fysikklesingen kickes up a notch. Snakkes sikkert senere da folks!

*superklem til DemoniZer* :love:

8566077[/snapback]

 

Äww.. Kose deg på jobben :D

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Oppgaven til studentene lød slik: - «Beskriv hvordan man kan fastsette høyden på en skyskraper ved hjelp av et barometer.»

 

En av studentene svarte: «Man kan binde et barometer til en snor og heise barometret fra toppen av taket ned til bakken. Høyden av skyskraperen er lik lengden av snora pluss høyden på barometret.»

 

Dette meget originale svaret fikk sensor til å hevde at studenten hadde strøket på eksamen, men studenten protesterte og fastholdt at svaret var absolutt korrekt. Universitetet utnevnte en egen eksamenskommisjon som skulle avgjøre saken. Kommisjonen måtte medgi at svaret var korrekt, men at det ikke avgjorde om studenten hadde kunnskaper i fysikk. De besluttet derfor å gi studenten seks minutter til en muntlig utredning hvor han skulle vise sine generelle fysikkunnskaper. I fem minutter satt studenten stille og tenkte. Sensor minnet ham om at tiden var ved å renne ut. Studenten svarte at han hadde flere meget relevante svar, men at han vanskelig kunne velge et av dem. Etter å ha blitt anbefalt å skynde seg, foreslo studenten følgende:

 

* Man kan bringe et barometer opp på taket av skyskraperen og slippe det ut for kanten, for så å måle tiden det tar før barometret treffer bakken. Høyden av bygningen kan deretter regnes ut etter formelen: H = 0.5g x t2. Det betyr imidlertid slutten for barometeret.

 

* Hvis det er solskinn, kan man måle høyden av barometeret, og så sette det på enden for deretter å måle lengden av den skyggen det lager. Deretter kan man måle lengden på skyskraperens skygge, det er en enkel sak ved proporsjonsregning.

 

* Vil man være riktig sofistikert kan man feste en kort hyssing til barometeret og svinge det som en pendel, først ved bakken og deretter på toppen av skyskraperen. Høyden av skyskraperen kan da beregnes etter forskjellen i gravitasjon etter prinsippet T=2pi2 (1/2g).

 

* Hvis skyskraperen har en utvendig trapp, vil det være enkelt å gå opp trappen og måle høyden i «barometerlengder» for senere å legge dem sammen.

 

* Hvis man ønsker å være riktig ortodoks, kan man også bruke barometeret til å måle lufttrykket på taket av skyskraperen og deretter på bakken, for så å gjøre om differensen i millibar til meter for å finne høyden på skyskraperen.

 

Studenten forklarte videre: «Men siden studentene er anmodet om å tenke selvstendig og finne utradisjonelle metoder som kan bringe den vitenskapelige tenking videre, ville den utvilsomt beste metoden være å banke på vaktmesterens dør og si at han skulle få et flott, nytt barometer hvis han ville fortelle hvor høy skyskraperen er.»

 

Studenten bestod eksamen. Han het Niels Bohr; den eneste danske som har vunnet Nobelprisen i fysikk.

 

EDIT:

 

Mer genial humor.. Hvordan fange en løve!

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
How To Catch A Lion

 

Problem: To Catch a Lion in the Sahara Desert.

 

1. Mathematical Methods

 

1. The Hilbert (axiomatic) method

 

We place a locked cage onto a given point in the desert. After that we introduce the following logical system:

 

Axiom 1: The set of lions in the Sahara is not empty.

Axiom 2: If there exists a lion in the Sahara, then there exists a lion in the cage.

Procedure: If P is a theorem, and if the following is holds: "P implies Q", then Q is a theorem.

Theorem 1: There exists a lion in the cage.

 

2. The geometrical inversion method

 

We place a spherical cage in the desert, enter it and lock it from inside. We then performe an inversion with respect to the cage. Then the lion is inside the cage, and we are outside.

 

3. The projective geometry method

 

Without loss of generality, we can view the desert as a plane surface. We project the surface onto a line and afterwards the line onto an interiour point of the cage. Thereby the lion is mapped onto that same point.

 

4. The Bolzano-Weierstraß method

 

Divide the desert by a line running from north to south. The lion is then either in the eastern or in the western part. Let's assume it is in the eastern part. Divide this part by a line running from east to west. The lion is either in the northern or in the southern part. Let's assume it is in the northern part. We can continue this process arbitrarily and thereby constructing with each step an increasingly narrow fence around the selected area. The diameter of the chosen partitions converges to zero so that the lion is caged into a fence of arbitrarily small diameter.

 

5. The set theoretical method

 

We observe that the desert is a separable space. It therefore contains an enumerable dense set of points which constitutes a sequence with the lion as its limit. We silently approach the lion in this sequence, carrying the proper equipment with us.

 

6. The Peano method

 

In the usual way construct a curve containing every point in the desert. It has been proven [1] that such a curve can be traversed in arbitrarily short time. Now we traverse the curve, carrying a spear, in a time less than what it takes the lion to move a distance equal to its own length.

 

7. A topological method

 

We observe that the lion possesses the topological gender of a torus. We embed the desert in a four dimensional space. Then it is possible to apply a deformation [2] of such a kind that the lion when returning to the three dimensional space is all tied up in itself. It is then completely helpless.

 

8. The Cauchy method

 

We examine a lion-valued function f(z). Be \zeta the cage. Consider the integral

 

1 [ f(z)

------- | --------- dz

2 \pi i ] z - \zeta

 

C

 

where C represents the boundary of the desert. Its value is f(zeta), i.e. there is a lion in the cage [3].

 

9. The Wiener-Tauber method

 

We obtain a tame lion, L_0, from the class L(-\infinity,\infinity), whose fourier transform vanishes nowhere. We put this lion somewhere in the desert. L_0 then converges toward our cage. According to the general Wiener-Tauber theorem [4] every other lion L will converge toward the same cage. (Alternatively we can approximate L arbitrarily close by translating L_0 through the desert [5].)

 

2. Theoretical Physics Methods

 

1. The Dirac method

 

We assert that wild lions can ipso facto not be observed in the Sahara desert. Therefore, if there are any lions at all in the desert, they are tame. We leave catching a tame lion as an exercise to the reader.

 

2. The Schrödinger method

 

At every instant there is a non-zero probability of the lion being in the cage. Sit and wait.

 

3. The nuclear physics method

 

Insert a tame lion into the cage and apply a Majorana exchange operator [6] on it and a wild lion.

 

As a variant let us assume that we would like to catch (for argument's sake) a male lion. We insert a tame female lion into the cage and apply the Heisenberg exchange operator [7], exchanging spins.

 

4. A relativistic method

 

All over the desert we distribute lion bait containing large amounts of the companion star of Sirius. After enough of the bait has been eaten we send a beam of light through the desert. This will curl around the lion so it gets all confused and can be approached without danger.

 

3. Experimental Physics Methods

 

1. The thermodynamics method

 

We construct a semi-permeable membrane which lets everything but lions pass through. This we drag across the desert.

 

2. The atomic fission method

 

We irradiate the desert with slow neutrons. The lion becomes radioactive and starts to disintegrate. Once the disintegration process is progressed far enough the lion will be unable to resist.

 

3. The magneto-optical method

 

We plant a large, lense shaped field with cat mint (nepeta cataria) such that its axis is parallel to the direction of the horizontal component of the earth's magnetic field. We put the cage in one of the field's foci. Throughout the desert we distribute large amounts of magnetized spinach (spinacia oleracea) which has, as everybody knows, a high iron content. The spinach is eaten by vegetarian desert inhabitants which in turn are eaten by the lions. Afterwards the lions are oriented parallel to the earth's magnetic field and the resulting lion beam is focussed on the cage by the cat mint lense.

 

4. Contributions from Computer Science

 

1. The search method

 

We assume that the lion is most likely to be found in the direction to the north of the point where we are standing. Therefore the REAL problem we have is that of speed, since we are only using a PC to solve the problem.

 

2. The parallel search method

 

By using parallelism we will be able to search in the direction to the north much faster than earlier.

 

3. The Monte-Carlo method

 

We pick a random number indexing the space we search. By excluding neighboring points in the search, we can drastically reduce the number of points we need to consider. The lion will according to probability appear sooner or later.

 

4. The practical approach

 

We see a rabbit very close to us. Since it is already dead, it is particularly easy to catch. We therefore catch it and call it a lion.

 

5. The common language approach

 

If only everyone used ADA/Common Lisp/Prolog, this problem would be trivial to solve.

 

6. The standard approach

 

We know what a Lion is from ISO 4711/X.123. Since CCITT have specified a Lion to be a particular option of a cat we will have to wait for a harmonized standard to appear. $20,000,000 have been funded for initial investigations into this standard development.

 

7. Linear search

 

Stand in the top left hand corner of the Sahara Desert. Take one step east. Repeat until you have found the lion, or you reach the right hand edge. If you reach the right hand edge, take one step southwards, and proceed towards the left hand edge. When you finally reach the lion, put it the cage. If the lion should happen to eat you before you manage to get it in the cage, press the reset button, and try again.

 

8. The Dijkstra approach

 

The way the problem reached me was: catch a wild lion in the Sahara Desert. Another way of stating the problem is:

 

Axiom 1: Sahara elem deserts

Axiom 2: Lion elem Sahara

Axiom 3: NOT(Lion elem cage)

 

We observe the following invariant:

 

P1: C(L) v not(C(L))

 

where C(L) means: the value of "L" is in the cage.

 

Establishing C initially is trivially accomplished with the statement

 

;cage := {}

 

Note 0:

This is easily implemented by opening the door to the cage and shaking out any lions that happen to be there initially.

(End of note 0.)

 

The obvious program structure is then:

 

;cage := {}

;do NOT (C(L)) ->

;"approach lion under invariance of P1"

;if P(L) ->

;"insert lion in cage"

[] not P(L) ->

;skip

;fi

;od

 

where P(L) means: the value of L is within arm's reach.

 

Note 1:

Axiom 2 ensures that the loop terminates.

(End of note 1.)

 

Exercise 0:

Refine the step "Approach lion under invariance of P1".

(End of exercise 0.)

 

Note 2:

The program is robust in the sense that it will lead to abortion if the value of L is "lioness".

(End of note 2.)

 

Remark 0:

This may be a new sense of the word "robust" for you.

(End of remark 0.)

 

Note 3:

From observation we can see that the above program leads to the desired goal. It goes without saying that we therefore do not have to run it.

(End of note 3.)

 

(End of approach.)

Endret av DemoniZer
Lenke til kommentar
Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor
Oppgaven til studentene lød slik: - «Beskriv hvordan man kan fastsette høyden på en skyskraper ved hjelp av et barometer.»

 

En av studentene svarte: «Man kan binde et barometer til en snor og heise barometret fra toppen av taket ned til bakken. Høyden av skyskraperen er lik lengden av snora pluss høyden på barometret.»

 

Dette meget originale svaret fikk sensor til å hevde at studenten hadde strøket på eksamen, men studenten protesterte og fastholdt at svaret var absolutt korrekt. Universitetet utnevnte en egen eksamenskommisjon som skulle avgjøre saken. Kommisjonen måtte medgi at svaret var korrekt, men at det ikke avgjorde om studenten hadde kunnskaper i fysikk. De besluttet derfor å gi studenten seks minutter til en muntlig utredning hvor han skulle vise sine generelle fysikkunnskaper. I fem minutter satt studenten stille og tenkte. Sensor minnet ham om at tiden var ved å renne ut. Studenten svarte at han hadde flere meget relevante svar, men at han vanskelig kunne velge et av dem. Etter å ha blitt anbefalt å skynde seg, foreslo studenten følgende:

 

    * Man kan bringe et barometer opp på taket av skyskraperen og slippe det ut for kanten, for så å måle tiden det tar før barometret treffer bakken. Høyden av bygningen kan deretter regnes ut etter formelen: H = 0.5g x t2. Det betyr imidlertid slutten for barometeret.

 

    * Hvis det er solskinn, kan man måle høyden av barometeret, og så sette det på enden for deretter å måle lengden av den skyggen det lager. Deretter kan man måle lengden på skyskraperens skygge, det er en enkel sak ved proporsjonsregning.

 

    * Vil man være riktig sofistikert kan man feste en kort hyssing til barometeret og svinge det som en pendel, først ved bakken og deretter på toppen av skyskraperen. Høyden av skyskraperen kan da beregnes etter forskjellen i gravitasjon etter prinsippet T=2pi2 (1/2g).

 

    * Hvis skyskraperen har en utvendig trapp, vil det være enkelt å gå opp trappen og måle høyden i «barometerlengder» for senere å legge dem sammen.

 

    * Hvis man ønsker å være riktig ortodoks, kan man også bruke barometeret til å måle lufttrykket på taket av skyskraperen og deretter på bakken, for så å gjøre om differensen i millibar til meter for å finne høyden på skyskraperen.

 

Studenten forklarte videre: «Men siden studentene er anmodet om å tenke selvstendig og finne utradisjonelle metoder som kan bringe den vitenskapelige tenking videre, ville den utvilsomt beste metoden være å banke på vaktmesterens dør og si at han skulle få et flott, nytt barometer hvis han ville fortelle hvor høy skyskraperen er.»

 

Studenten bestod eksamen. Han het Niels Bohr; den eneste danske som har vunnet Nobelprisen i fysikk.

8566170[/snapback]

Det hele er forøvrig en myte.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...