Gå til innhold

Siste Ordet 6 (LES de oppdaterte reglene FØR posting)


darkness|

Anbefalte innlegg

hvorfor er det ingen jenter som vil ha meg? :p

8229960[/snapback]

Fordi jenter er fra Venus. En annen planet. :ohmy: Og skapninger fra andre planeter synes ikke andre individer (som oss, vi er fra Mars) er noe særlig.

 

Hell, ville du vært med E.T?

 

mmmmm

I kveld skal jeg lage så mye taco at jeg må ta på meg spise-beltet mitt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg skulle ønske han var i Norge akkurat nå, da.

Jeg er totalvrak for tiden uansett om han hadde vært her eller ikke, pga interne konflikter i hodet mitt.

Og det er vanskeligere å holde seg unna skarpe gjenstander når han ikke er her.

Og det kjennes ut som om jeg vandrer på kanten hele tiden.

Lenke til kommentar
Jeg skulle ønske han var i Norge akkurat nå, da.

Jeg er totalvrak for tiden uansett om han hadde vært her eller ikke, pga interne konflikter i hodet mitt.

Og det er vanskeligere å holde seg unna skarpe gjenstander når han ikke er her.

Og det kjennes ut som om jeg vandrer på kanten hele tiden.

8230052[/snapback]

 

noen konflikter dui vil dele? prøv og hold deg unna skarpe gjenstander, jeg er sikker på at han savner deg akkurat like mye som deg, men at han vil ungå å ruinere deg...

Lenke til kommentar

Konfliktene er egentlig mellom stemmene mine og meg. De har liksom vært stille så lenge nå at det kom bardus på meg da de begynte å plage meg igjen.

Og de er så aggressive. Tror aldri de har vært så gale før. Og jeg skjelver konstant, ser ut som om jeg har totalpanikk, gråter meg i søvn hver kveld, og sitter og snakker til meg selv, ber dem om å tie stille. De holder meg våken.

Det begynner å gå litt mer voer nå, men det har vært en skikkelig jævlig uke, og Torbjørn har vært i Norge og kunnet snakke med meg, men har liksom hatt annet å gjøre, og jeg vil ikke plage ham og... og.. Jeg vet ikke. Virker som at jeg gjør alt jeg kan for å kvitte meg med stemmene til ingen nytte. De kommer bare tilbake igjen, mer og mer aggressive.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få dem til å holde opp.

Og jeg takler ikke å gråte. Det gjør fysisk vondt å gråte. I hele kroppen.

Lenke til kommentar
Konfliktene er egentlig mellom stemmene mine og meg. De har liksom vært stille så lenge nå at det kom bardus på meg da de begynte å plage meg igjen.

Og de er så aggressive. Tror aldri de har vært så gale før. Og jeg skjelver konstant, ser ut som om jeg har totalpanikk, gråter meg i søvn hver kveld, og sitter og snakker til meg selv, ber dem om å tie stille. De holder meg våken.

Det begynner å gå litt mer voer nå, men det har vært en skikkelig jævlig uke, og Torbjørn har vært i Norge og kunnet snakke med meg, men har liksom hatt annet å gjøre, og jeg vil ikke plage ham og... og.. Jeg vet ikke. Virker som at jeg gjør alt jeg kan for å kvitte meg med stemmene til ingen nytte. De kommer bare tilbake igjen, mer og mer aggressive.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få dem til å holde opp.

Og jeg takler ikke å gråte. Det gjør fysisk vondt å gråte. I hele kroppen.

8230094[/snapback]

 

Høres ut som du må akutt til psykolog.

Lenke til kommentar
Konfliktene er egentlig mellom stemmene mine og meg. De har liksom vært stille så lenge nå at det kom bardus på meg da de begynte å plage meg igjen.

Og de er så aggressive. Tror aldri de har vært så gale før. Og jeg skjelver konstant, ser ut som om jeg har totalpanikk, gråter meg i søvn hver kveld, og sitter og snakker til meg selv, ber dem om å tie stille. De holder meg våken.

Det begynner å gå litt mer voer nå, men det har vært en skikkelig jævlig uke, og Torbjørn har vært i Norge og kunnet snakke med meg, men har liksom hatt annet å gjøre, og jeg vil ikke plage ham og... og.. Jeg vet ikke. Virker som at jeg gjør alt jeg kan for å kvitte meg med stemmene til ingen nytte. De kommer bare tilbake igjen, mer og mer aggressive.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få dem til å holde opp.

Og jeg takler ikke å gråte. Det gjør fysisk vondt å gråte. I hele kroppen.

8230094[/snapback]

 

hmm... det virker vannskelig, har du prøvd å overse stemmene?... jeg vet det kan være vannskelig, men man må bare prøve å gjøre det beste ut av det, selv om det virker helt jævelig...

Lenke til kommentar

Jeg har oversett dem for lenge, er derfor det blir så stress nå. Har sluppet psykolog i.. Et år, snart.

Og nå skal jeg tilbake, fordi jeg snakket med mamma og fortalte at jeg var redd meg selv.

Så på tirsdag er det tilbake til galgen.

Og jeg er skremmende redd for det. Jeg har fullstendig panikk og vondt i sjelen av tanken på å entre det psykologkontoret igjen.

Jeg vil bare være frisk ><

Lenke til kommentar
Jeg har oversett dem for lenge, er derfor det blir så stress nå. Har sluppet psykolog i.. Et år, snart.

Og nå skal jeg tilbake, fordi jeg snakket med mamma og fortalte at jeg var redd meg selv.

Så på tirsdag er det tilbake til galgen.

Og jeg er skremmende redd for det. Jeg har fullstendig panikk og vondt i sjelen av tanken på å entre det psykologkontoret igjen.

Jeg vil bare være frisk ><

8230135[/snapback]

 

letteste måten å bli frisk på er som regel å gå til en ekspert, det funket for meg...

Lenke til kommentar

Psykologene og utrederne har ikke funnet noe svar på det enda(hvorfor jeg er ustabil, annet enn at depresjoner ligger blant kvinner på morssiden), jeg nekter medisiner, fordi de gjør meg bare verre (i mine øyne). Men det går faktisk veldig mye bedre for meg nå enn det gjorde før (skremmende å se tilbake til, egentlig).

Bah, unnskyld at jeg syter til dere, men alle er liksom vekke, enten fysisk eller psykisk av de som faktisk er vennene mine. Og storebror er her, og da tør jeg ikke snakke om sånt.

Lenke til kommentar
Jeg har oversett dem for lenge, er derfor det blir så stress nå. Har sluppet psykolog i.. Et år, snart.

Og nå skal jeg tilbake, fordi jeg snakket med mamma og fortalte at jeg var redd meg selv.

Så på tirsdag er det tilbake til galgen.

Og jeg er skremmende redd for det. Jeg har fullstendig panikk og vondt i sjelen av tanken på å entre det psykologkontoret igjen.

Jeg vil bare være frisk ><

8230135[/snapback]

Det er intet nederlag å gå dit, ikke i det hele tatt. Det er ingen galge du drar til, det føles kanskje slik, men en galge er det ikke. Og det er ingen nederlag heller. Tenk på det, du har klart deg i et helt år uten noen form for hjelp! I et år! Det er noe du burde være stolt over og ikke se det på som et nederlag at du må tilbake, for det er det ikke!
Lenke til kommentar
Psykologene og utrederne har ikke funnet noe svar på det enda(hvorfor jeg er ustabil, annet enn at depresjoner ligger blant kvinner på morssiden), jeg nekter medisiner, fordi de gjør meg bare verre (i mine øyne). Men det går faktisk veldig mye bedre for meg nå enn det gjorde før (skremmende å se tilbake til, egentlig).

Bah, unnskyld at jeg syter til dere, men alle er liksom vekke, enten fysisk eller psykisk av de som faktisk er vennene mine. Og storebror er her, og da tør jeg ikke snakke om sånt.

8230161[/snapback]

 

her er det bare å si det du har på hjertet :wee:

 

medisiner funker aldri sykisk, men en å snakke med hjalp for meg... er godt å ha noen å snakke med, selv om det er en overbatalt dust som tror en er gal...

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...