Trusselen (En seriøs story-tråd)

[Wattengård]

Ok.. Det har vært endel sånne "en setning hver" story-tråder på forumet. Nå har jeg lyst å prøve noe nytt. Dette er et forsøk på å bli en seriøs historie/novelle/roman/epos som folk vil lese alt av.

 

Noen retningslinjer:

* Ingen kødding i tråden, hold en seriøs tone.

* Minimum et avsnitt i hver post.

* Hvis du introduserer nye karakterer så lag en bitteliten karakterintro i begynnelsen av posten.

* Ingen "out of story" poster. Det er en egen kommentartråd hvis du vil diskutere realistiskhet, skrivefeil, og andre ting

 

--------------------------------------------

 

Grunnlag og forhistorie:

Året er 2034 og Norge har nettopp fått øverstkommanderende i NMC (Nordic Millitary Coalition), General Arne Gullvåg. Det er 10 år siden terrorister fra al-Qaeda sprengte det norske og svenske hovedkvarteret til Nobelkomitéen. Det har nettopp kommet en melding om at en skitten bombe ble tatt på flyplassen i Chicago av amerikansk Homeland Security. Sammen med den ble det funnet planer om attentat mot flere nordiske mål.

 

::Andre endringer i forhold til nåtiden

* Russland er oppløst etter en voldsom borgerkrig som varte fra 2011 til 2026. Det er ingen store byer igjen. Folkene som overlevde bor for det meste i flyktningeleire drevet av Røde Kors. Det som tidligere var russland er nå ingenmannsland. Ingen land har lagt krav på landområdet og det er små geriljafraksjoner som har kontroll over de mest befolkede områdene.

* Afrika har etter all gjeld ble slettet gått sammen og dannet en ikkemilitær koalisjon ved navn AFU (African Freedom Union). AFU har blitt en relativt stor handelsorganisasjon som for det meste handler med olje og korn. Sult i afrika er nermest utslettet.

* Kina ble etter overraskende trusler fra Russland i 2009 helt lukket. Det er store millitærstyrker langs hele grensen og man har nesten ikke hørt noe fra de siden de kuttet alle kommunikasjonsmuligheter i 2013. De få kommunikéene som har kommet er fra enkeltindivider som enten har rømt, eller har en satelitt-telefon. Ettersom de gamle satelitt-telefonene er veldig enkle å spore, blir de brukt veldig skjelden.

 

--------------------------------------------

 

General Arne Gullvåg gikk av toget fra New York til London. "Ting går litt fortere nå", tenkte han. Sub-Atlantic toget brukte ca. 2 timer fra London til New-York under atlanteren. Det hadde åpnet med fanfarer og feiring bare 2 uker før. "Forrige gang brukte flyet iallefall 5 timer". Han gikk rett inn i en enkelt-drosje. "London, Heathrow, terminal G", sa han. "Confirming destination, London, Heathrow, Terminal G", svarte damestemmen fra enkelt-drosjen. "Confirmed", svarte Gullvåg. Drosjen skled deretter ut på veien og satte opp farten. Etter at London ble stengt for ikke-automatiske biler i 2020 gikk trafikken alltid som smurt. Autobilene gikk i 100km/t inne i byen, men satte opp farten til rundt 300km/t i det de forlot sentrum. Arne Gullvåg satte seg godt til rette i drosjen. Det var bare ett sete i den, men til gjengjeld var det et veldig godt sete. Gullvåg klødde seg litt i det nyklipte, litt grå, håret og tenkte tilbake på briefingen han hadde fått i New York. Han hadde møtt den amerikanske presidenten på et hemmelig sted bare 20minutter etter han hadde ankommet i morgest. Der hadde de gått gjennom hva Homeland Security hadde funnet. Bare det som angikk Norden selvfølgelig, resten var hemmeligstemplet, også for øverstkommanderende i det Nordiske millitæret.

[Liquid Crystal]

Mens's drosjen hans suste mot "Terminal G" fant han frem notatene han hadde skriblet ned på toget. Presidenten hadde virket litt sliten, nesten mekanisk. Som om han hadde holdt en topphemmelig briefinger i alle år.

Og spesielt av dette kaliberet.

Han kikket på notatene sine, han var en av dem som fremdeles holdt seg til manuell lagring av slik informasjon. Ingen "elektronisk basert" "stemmelåst" "notatbok-dill" skulle overgå han's papirlapper.

Selv om han hadde fått streng beskjed om å nettop skaffe seg en slik

notatbok.

Han hadde også fått inntrykk av at presidenten ikke visste noe mer enn det han fortalte ham, at det ikke var noe mer å holde hemmelighetstemplet.

[rc-marcus]

Han var usikker på hvorfor han hadde fått dette inntrykket, men kom frem til at det var ganske sikkert at Homeland Security visste mer enn noen andre. I flere tilfeller hadde de blitt avslørt ved at de visste mer enn topplederene i USA, blant annet presidenten. Dette gjorde Gullvåg usikker, han mente det var nøkkelopplysninger som manglet. Konspirasjonstankene flommet opp i hodet, nesten ubehaglig. "Expected arrival in one, 1, minute" sa drosjestemmen. Han skrev ned noen tanker angående briefingen og la notetene ned i reisekofferten igjen. Da han var fremme gikk han med raske skritt mot "Terminal G". Han hadde allerede lite tid, og det lå ikke til rette for et langt møte med den engelske rådmannen. De hadde avtalt å møtes på denne terminalen, før Gullvåg skulle rett til Sverige på et nytt toppmøte, denne gangen i NMC.

[Liquid Crystal]

Han stoppet i den summende hallen hvor folk suste fram og tilbake

for å komme seg til riktig terminal. Han tok et skritt inn på rullebåndet

under skiltet "G" som øyeblikkelig begynte å bevege seg.

Rart at folk holdt seg såpass godt når det fantes automatiske systemer

som erstattet gåingen over alt. Han paserte en av de mange små "grab-it" kioskene som sto langs rullebåndet og dro med seg en avis.

"pling" "you are now at terminal G sir, hav a nice day sir" sa rullebåndet med ikke alt for troverdig menneskelig stemme.

 

Rommet hadde fire dører. Et gutt og et jente toalett, ugtgangen og inngangen til terminalen. Han gikk bort å satte seg på en av benkene langs en av de hvite veggene.

Endret 26. november 2006 av Liquid Crystal

[SpecialForce]

Han tenkte hardt:

Hvor er jeg, hvorfor er jeg her og hva er mitt formål her på denne hvite benken i terminal "G"?

Svaret kom da en annen person ved navn Morgan satte seg ned på benken:

[After Dark]

Morgan Dahl satt bare noen meter unna Arne Gullvåg. Som etterretningsoffiser i Danmark hadde han lang erfaring med å møte personer uten å vekke oppsikt. Han ville helst unngå at noen skulle legge merke til at han forlot terminalen sammen med Arne Gullvåg. Morgan var født i Danmark, men med norsk far og dansk mor hadde han lært både norsk og dansk flytende. Med en brennende interesse for politikk, militæret og staten forøvrig samt et ønske om å tjene sitt land hadde han aldri angret på valg av kariere.

Han sente Arne Gullvåg et diskre blikk og sa "Hvet du hvor mye klokken er"? Arne Gullvåg visste at dette var stikkordet for at mannen han skulle møte var kommet. Men han hadde regnet med at det skulle være en engelskmann og ble straks misstenksom. Burde han svare "Beklager, klokken min er ødelagt" som avtalt? Da skulle kontaktpersonen etter planen reise seg å gå mens Gullvåg selv ble sittende noen minutter før han fulgte etter til utgang 7 og de dro sammen til møtet. Han tenkte seg lynfort om. Hva burde han gjøre?

 

Samtidig som Arne Gullvåg lurte på hva han skulle svare til Morgan Dahl ankom en person ved navn Oliver Dunn bygningen. Han visste ikke hvor han skulle gå, men de siste 30 årene av hans 53 år lange liv hadde han brukt på å spionere på og oppspore folk. De han fikk tak i endte opp med en kule i hodet. Mens han tok noen drag av en cigar og så seg rundt spant tankene hans rundt i hodet. Han måtte finne general Arne Gullvåg før noen andre gjorde det. Deretter måtte han drepe ham i all stilhet. "Greit nok" sa han lavt til seg selv. Han hadde lang erfaring bak seg og alt han trengte å gjøre var å smugle med seg pistolen med lyddemper, finne Arne Gullvåg og skyte ham. "En smal sak" mumlet Oliver Dunn før han kastet cigaren, pustet dypt ut og startet letingen etter Arne Gullvåg.

I innerlommen hadde han pistolen og jaktinnstinktet hans var medfødt akkurat som drapsinnstinktet. Det var over 15 år siden han hadde sluttet å holde telling på ofrene sine. "Hvor mange det enn måtte være, det blir et nytt i dag" mumlet han for seg selv.