Middelklasse som betaler mer i skatt enn rikinger?

[Evleos]

Holder på å skrive en oppgave i logikk/filosofi, hvor emnet er progressiv skatt vs flat skatt.

 

Mener å ha lest en artikkel som viste at folk som hadde rundt 600 000 i lønn, betalte samlet mindre skatt enn folk som tjente noen milioner. De kom seg unna skatten, ved å få det i diverse utbytte - Men jeg har ikke forklaringen helt klart for meg.

 

Noen som vet hvilken artikkel jeg sikter til? Har søkt litt rundt, uten hell. Det er håpløst å komme med slike påstander i dette faget, uten konkrete kilder.

 

På forhånd takk.

[^fmj]

Du må huske på at det akkurat har blitt innført nye regler for skatt på aksjer og utbytte: link

[HeltNils]

Er man rik nok kan man flytte rundt på pengene, og ta ut fortjenesten på en måte som minimerer skattetrykket. I tillegg kommer vanligvis inntektene som finansinntekter, og da er skatten pga. internasjonal konkurranse mellom landene allerede flat på 28%. Den får også de fleste redusert ved å trikse og mikse med inntekter og utgifter. Jeg mener derfor det er naivt å tro at flat skatt vil gjøre ting mer rettferdig.

Endret 20. november 2006 av HeltNils

[Evleos]

Takk for innblikk og meningsytringer

[cybirg]

Innblikkene og meningsytringene berører knapt overflaten av et komplekst skattesystem. Det er riktig at de virkelig rike (inntekt og formue 10 mill++) betaler mindre skatt enn middelklassen (ca 500 000 - 2 mill) på grunn av at de har ressurser, stordriftsfordeler og risikohåndteringsevne til å gjøre tilpasninger til skattesystemet.

 

Arbeidsinntekter har de senere år blitt beskattet marginalt med over 50%.

 

Før skattereformen var det et smutthull i beskatningen av aksjeselskap/aksjonærer som gjorde det mulig å tilpasse seg slik at arbeidsinntekter ble beskattet med kun 28%. I stedet for å ta ut en høy lønn fra selskapet, ble "lønnen" utbetalt som utbytte. Følgende måte har flere journalister i NRK, næringsdrivende, leger, advokater, m.fl. benyttet seg av for å minimere skatten.

 

Smutthullet bestod i at overskudd i norske aksjeselskaper, der aktive aksjonærer eide under 66,67% av aksjekapitalen, ble beskattet med kun 28%, og at overskudd etter skatt som ble delt ut som aksjeutbytte var skattefritt for norske aksjonærer.

 

Ved å kanalisere arbeidsinntekter via et aksjeselskap med passive aksjonærer og ta ut overskuddet etter skatt som skattefritt aksjeutbytte kunne man altså redusere marginalskatten på arbeidsinntekter til 28%. ”Vasking” av arbeidsinntekter via et ikke-børsnotert aksjeselskap har derfor vært meget utbredt i Norge.

 

Et annet virkemiddel (kun for å fremstå som nullskatteyter), har vært å tatt opp lån slik at fradraget på 28% av rentekostnader overstiger lønnsinntekten, samtidig som lånet reduserer formuen til 0. Dermed slipper man skatt på lønnsinntekt og formuesskatt. Dette er imidlertid ikke isolert sett lønnsomt fordi rentekostnadene er høyere enn skattebesparelsen man får som følge av fradraget for rentekostnader. Likevel er det slik mange fremstår som nullskatteytere.

 

Modeller for "vasking" av arbeidsinntekter via et ikke-børsnotert aksjeselskap(ikke mulig med den nye Skatteloven)

 

• Passive aksjonærer tas inn på eiersiden i et aksjeselskap, slik at overskudd beskattes med 28%. Inntekt tas i hovedsak ut som skattefritt aksjeutbytte. Passive aksjonærer er typisk kamerater, ektefeller, barn osv.

 

• Overgang fra enmannsforetak (selvstendig næringsdrivende) til aksjeselskap med passive aksjonærer, slik at overskudd beskattes med 28%. Inntekt tas i hovedsak ut som skattefritt aksjeutbytte.

 

• Overgang fra arbeidstaker til kontraktør. Kontraktørvirksomheten er organisert som et aksjeselskap med passive aksjonærer, slik at overskudd beskattes med 28%. Inntekt tas i hovedsak ut som skattefritt aksjeutbytte.

 

"Sannsynligvis ble i 2004 15-20 milliarder kroner i arbeidsinntekter unndratt fra bruttobeskatning (toppskatt, trygdeavgift) ved å kanalisere arbeidsinntektene via et ikke-børsnotert aksjeselskap. Provenytap 3-4 milliarder kroner."

 

Hensikten med skattereformen er å komme den omfattende ”vaskingen” av arbeidsinntekter til livs. Dette skjer ved innføring av den såkalte aksjonærmodellen. Likevel er det fortsatt smutthull i lovgivningen som gjør at store midler ikke blir beskattet. Jeg kan vise tilpasninger til den nye Skatteloven, men dette er et emne stort nok til å skrive masteroppgave om. Faktum har vært at skattelovgivningen har vært så kompleks at politikere har hatt problemer med å forstå de virkning og rekkevidde av lovgivningen.

 

Tilpasninger til aksjonærmodellen i forkant av skattereformen:

 

Innføring av utbyttebeskatning, har vært bebudet i lengre tid. Mange selskaper og aksjonærer har derfor over de siste årene tilpasset seg den forestående skattereformen.

 

En vanlig tilpasning i typiske familieselskaper har vært å utbetale maksimale aksjeutbytter. Aksjeutbyttene har dernest vært skutt inn som lån eller aksjekapital i selskapet. Man har derved ikke tappet selskapet for kapital.

Siktemålet ved denne type disposisjoner har vært å maksimere muligheten for å ta ut midler fra selskapet i fremtiden uten at dette utløser skatt.

 

Denne metoden har så å si alle rike i Norge brukt, blant annet Warner-brødrene. En artikkel i DN tidligere i år omtalte denne metoden og noen av de som hadde brukt den, uten at jeg kan huske når det var.

Endret 23. november 2006 av cybirg