Feil pris på klær

[klilleng]

Man er som selger ifølge avtaleloven forpliktet til å selge varen til den prisen som er oppgitt - MEN! Dersom feilprisingen er så alvorlig at kunde skjønner eller burde skjønt at prisen er feil (slik som trådstarter her) - så kan forhandler når som helst kansellere avtalen (les: nekte å selge) varen til den oppgitte pris.

Dette er avtalelovens ord om saken - og de ER korrekte.

7334338[/snapback]

Hvor i avtaleloven står dette hen?

 

Markedsføringsloven, ja.

Riktig hjemmel er alfa og omega i jusen, og husk også lex specialis vs. lex posterior.

Eventuelt hvor i markedsføringsloven står dette hen?

[Iudex]

Eventuelt hvor i markedsføringsloven står dette hen?

 

Det står ikke svart på hvitt der for å si det slik, men det er § 3a som er lagt til grunn for denne praksisen.

 

Påbudet etter denne paragraf gjelder forøvrig skriftlig informasjon på stedet der varer og tjenester frembys for salg, og gjelder dermed ikke all markedsføring.

 

Med hjemmel i denne lovparagrafen er det man sier at man kan kreve å få en vare til den prisen varen er merket. Dette gitt visse forutsetninger selvsagt.

 

Nå uttaler jeg meg her på bakgrunn av første innlegg i tråden og ikke etter alle hvisom atte, dersom atte innlegg som har kommet i ettertid.

 

Man kan gjerne si det i dette tilfellet er sånn "dersom du ikke følger loven, kan jeg" opplegg

Endret 22. november 2006 av Iudex

[ZenCo]

Det var jo en nettside som solgte massasjestoler til en verdi av 11000 ,-.

 

Men på nettbutikken var det skrevet 1100, og de som bestilte, fikk jo stolene for den prisen. Så det var 25 stoler rett i dass... :!:

[Alastor]

Man er som selger ifølge avtaleloven forpliktet til å selge varen til den prisen som er oppgitt - MEN! Dersom feilprisingen er så alvorlig at kunde skjønner eller burde skjønt at prisen er feil (slik som trådstarter her) - så kan forhandler når som helst kansellere avtalen (les: nekte å selge) varen til den oppgitte pris.

Dette er avtalelovens ord om saken - og de ER korrekte.

7334338[/snapback]

Hvor i avtaleloven står dette hen?

 

Markedsføringsloven, ja.

Riktig hjemmel er alfa og omega i jusen, og husk også lex specialis vs. lex posterior.

Eventuelt hvor i markedsføringsloven står dette hen?

7334969[/snapback]

Fra avtaleloven (Husk at et salg, en ordrebekreftelse, kvittering osv er en viljeserklæring):

 

§ 32. Den, der har avgit en viljeserklæring, som ved feilskrift eller anden lignende feiltagelse fra hans side har faat et andet indhold end tilsigtet, er ikke bundet ved erklæringens indhold, hvis den, til hvem erklæringen er avgit, indsaa eller burde indse, at der forelaa en feiltagelse.

 

Denne paragrafen skulle jeg da mene være ang dette her?

 

Kan selvfølgelig være jeg tar helt feil..er bare hva noen her på forumet har fortalt meg før i andre lignende diskusjoner.

[Roberto]

Denne paragrafen skulle jeg da mene være ang dette her?

Det er her jeg sikter til lex specialis prinsippet.

[Alastor]

Denne paragrafen skulle jeg da mene være ang dette her?

Det er her jeg sikter til lex specialis prinsippet.

7365905[/snapback]

Og det sier meg ingenting, for jeg har aldri studert juss . Så om du kan forklare dette, så skal jeg kommentere.

 

EDIT: Nevermind - NÅ skjønner jeg hva du mente. Jeg roter selvfølgelig.

 

Markedsføringsloven sier at selger plikter å selge til angitt pris.

 

Avtaleloven gir selger rett til å gå fra avtalen dersom det var snakk om åpenbar feilprising.

 

Da blir det riktig, ikkesant?

 

/Trøtt

[Plomma2]

Lex specialis vil si at spesiell lov går forran generell lov.

Altså at en lov som tar for seg et tema utveier en lov som kanskje bare indirekte nevner det temaet.

 

For å sitere Et Kongerike for en Lama

.. Trodde jeg da, i alle fall.

[Alastor]

Nå må dere bare si ifra om jeg skal stoppe..for jeg prater om ting jeg egentlig ikke har god greie på (selvstudent..).

 

Men et salg = en avtale. Avtaleloven burde dermed være en spesiell lov ang salg.

 

Markedsføringsloven også. Dermed stiller de likt? Markedsføringsloven sier ingenting om feilprising, det gjør avtaleloven.

[Plomma2]

Dersom en avtale ikke kan avgjøres ut fra avtalen, så skal den fylles inn med deklatorisk lovgivning på området.

Jeg vil mene at det, i dette tilfellet, blir avtl. §32.

Endret 26. november 2006 av Plomma2

[Isbilen]

Spørsmål: SELV OM noe slikt ikke faller inn under det avtaleloven sier - kan ikke strengt tatt en privat bedrift nekte hvem som helst å handle der etter eget forgodtbefinnende, så lenge det ikke er rasistisk/kjønnsdiskriminende? Slik at hvis en kunde skulle finne en feilpriset vare, kan de med loven i hånd si "vi selger den ikke til deg, sett den tilbake og la oss sette på ny prislapp"?

[Plomma2]

Spørsmål: SELV OM noe slikt ikke faller inn under det avtaleloven sier - kan ikke strengt tatt en privat bedrift nekte hvem som helst å handle der etter eget forgodtbefinnende, så lenge det ikke er rasistisk/kjønnsdiskriminende? Slik at hvis en kunde skulle finne en feilpriset vare, kan de med loven i hånd si "vi selger den ikke til deg, sett den tilbake og la oss sette på ny prislapp"?

7366073[/snapback]

Nei.

Etter en tolkning av straffelovens §349a (tatt litt ut fra hukommelsen) har du plikt til å selge til alle så når du tilbyr varer til allmenheten. Kontraheringsplikt.

 

Hvis en jøde kommer inn i min butikk, så kan ikke jeg nekte å selge noe til han og så unnskylde meg med senere at jeg ikke liker han som person og at det ikke har noe med at han er jøde å gjøre.

[Isbilen]

Jøder, og andre minoriteter ville selvsagt gått fri for alt slikt, da de kan påberope seg rasismeparagrafen hver gang de føler seg motarbeidet. Nok om det.

Finner ikke den paragrafen du snakker om, sikker på at det er straffeloven? Søker etter "kontraheringsplikt" og finner niks.

 

EDIT: Hvis det kommer en kunde i min butikk og er uforskammet, kan jeg jo be ham gå sin vei selv om han ikke har gjort noe direkte straffbart?

Endret 26. november 2006 av Isbilen

[Plomma2]

http://lovdata.no/all/tl-19020522-010-040.html#349a

[Alastor]

Mao kan vi nekte ALLE å handle i butikken vår, så lenge vi har et saklig grunnlag for det (personen er beruset, oppfører seg som en brødgjøk, osv).

 

Er jo slike man nekter å handle... Ikke homofile eller jøder.

[Isbilen]

Det der handler jo om rasisme. En hypotetisk situasjon: Jeg har en butikk. Så kommer min argeste ungdomsfiende inn. Jeg har ikke blitt noe mer fan av ham med årene, og han er like frekk og ufordragelig som alltid. Jeg bestemmer meg for å være kjip. Har jeg ikke lov til å nekte ham å handle?

[Plomma2]

Det der handler jo om rasisme. En hypotetisk situasjon: Jeg har en butikk. Så kommer min argeste ungdomsfiende inn. Jeg har ikke blitt noe mer fan av ham med årene, og han er like frekk og ufordragelig som alltid. Jeg bestemmer meg for å være kjip. Har jeg ikke lov til å nekte ham å handle?

7366184[/snapback]

Som sagt, så er ikke alle de prinsipper vi har i Norge direkte skrevet ned.

Ta f.eks formfrihet i NL 5-1-1 eller avtalefrihet i NL 5-1-2.

Begge disse prinsippene beror på en tolkning av den loven.

 

På samme måte er prinsippet om kontraheringsplikt tolket frem av strl. §349a.

 

Edit:

Forhåpentligvis kommer Robbiedeluxe, som jo har kommet en del lenger i jusstudiet enn det jeg har, innom for å klargjøre det hele skikkelig.

Endret 26. november 2006 av Plomma2

[Nagel]

Man er som selger ifølge avtaleloven forpliktet til å selge varen til den prisen som er oppgitt - MEN! Dersom feilprisingen er så alvorlig at kunde skjønner eller burde skjønt at prisen er feil (slik som trådstarter her) - så kan forhandler når som helst kansellere avtalen (les: nekte å selge) varen til den oppgitte pris.

Dette er avtalelovens ord om saken - og de ER korrekte.

7334338[/snapback]

Hvor i avtaleloven står dette hen?

 

Markedsføringsloven, ja.

Riktig hjemmel er alfa og omega i jusen, og husk også lex specialis vs. lex posterior.

Eventuelt hvor i markedsføringsloven står dette hen?

7334969[/snapback]

Fra avtaleloven (Husk at et salg, en ordrebekreftelse, kvittering osv er en viljeserklæring):

 

§ 32. Den, der har avgit en viljeserklæring, som ved feilskrift eller anden lignende feiltagelse fra hans side har faat et andet indhold end tilsigtet, er ikke bundet ved erklæringens indhold, hvis den, til hvem erklæringen er avgit, indsaa eller burde indse, at der forelaa en feiltagelse.

 

Denne paragrafen skulle jeg da mene være ang dette her?

 

Kan selvfølgelig være jeg tar helt feil..er bare hva noen her på forumet har fortalt meg før i andre lignende diskusjoner.

7365833[/snapback]

 

Etter mitt syn har Alastor rett. Markedsføringsloven § 3a har et annet formål og regulerer noe annet. Formålet er at forbruker lett skal kunne finne prisen på en vare og sammenligne varene til ulike selgere, typisk når du ser i butikkene at kilopris er oppgitt i tillegg til prisen for hver enhet.

 

Det er bare tull å snakke om lex specialis eller lex posterior uten å vise at det foreligger en kollisjon mellom rettskildene. Hvis man ser litt på hensynene bak, oppdager man at det ville gitt en utrolig dårlig regel dersom en kjøper som har utvist SKYLD (ond tro), skal få kjøpe en vare som er feilpriset.

[Isbilen]

Hva betyr lex specialis og posterior?

[Iudex]

Hva betyr lex specialis og posterior?

7383067[/snapback]

 

Lex specialis er en tolkningsregel som går ut på at det er en formodning for at spesielle rettsregler går forran generelle regler. Dette fordi man anser den spesielle regelen som et unntak fra den generelle, også når den generelle er nyest.

 

Dette prinsippet er særlig aktuelt når det er motstrid mellom to regler gitt av samme organ som for eksempel to formelle lover eller to forskrifter gitt av samme departement. Prinsippet anvendes sammen med andre tolkningsmomenter som blant annet lex posterior.

 

Lex posterior prinsippet går ut på at yngre rettsregler går forran eldre regler av samme rang hvir det er motstrid mellom reglene.

 

Lex posterior prinsippet har liten praktisk betydning i forhold til moderne lovgivning, fordi man her normalt oppdager og rydder opp i mulig motstrid. Men det kan fortsatt ha en viss betydning i forhold til forskrifter gitt av samme departement.

Endret 29. november 2006 av Iudex

[KVTL]

Man kan velge selv hvem man vil handle til siden man har privat eiendomsrett, slik at eier eller den som opptrer for eier (eller leier) kan nekte personer adgang til butikken. Hvis man gjør dette for å hindre å selge feilpriste varer, så ville det nok blitt dårlig business etter hvert.

 

Når det gjelder det å feilprisevaren selv skaper selvsagt dette ikke rett til å få varen til den prisen siden man da har ahndlet i ond tro, jfr. rettsprakis.

 

Når det gjelder avtaleloven så tror jeg neppe den ville bli satt til side pga. markedsføringsloven § 3a. Dette fordi den paragrafen handler om prisopplysning, ikke om når det er inngått en avtale.